Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan hun være parret?


mbakkevold

Recommended Posts

Skrevet

Utrolig pinlig å måtte stille et slikt spørsmål, sier mye om hvor fersk hundeeier jeg er, men syns allikevel jeg må ha svar på dette...

I går klarte Tina i et uoppmerksomt øyeblikk å komme seg løs, noe som resulterte i et forsvinningsnummer på 2-3 timer. Vil tro at dette er plenty av tid for en løpsk tispe å finne seg en frier, men tingen er at jeg er vanvittig usikker på dette med løpetid. :)

De siste ukene har hun drevet å slikket seg mye bak, og jeg syns hun er mer urolig inne, vil ut hele tiden. Det som gjør meg så usikker er at jeg ikke har sett en dråpe blod, noe jeg garantert hadde fått med meg ettersom hun bor inne, sover i seng med oss, osv. Kan det være at hun slikker i seg alt blodet selv? Eller kan hun ha løpetid uten blod? Eller har hun ikke løpetid i hele tatt? Mulig dette er helt opplagt for mange, men kjenner jeg får litt hetta med tanke på blandingsvalper ut på nyåret en gang... ;)

Skrevet

På blandingstispa mi så jeg aldri noe blod. Hun var ekstremt nøye på å vaske seg (og om ikke hun gjorde det gjorde den kastererte hannhunden min det :glare: ) Det eneste tegnet på løpetid var en ekstremt hoven vulva og mye slikking egentlig.

Hvordan ser hun ut der bak?

Skrevet

Det er variasjoner i blødningen og hovenheten til hunden.

En forholdsvis sikker måte å sjekke på er å ta bomullsdott og press den mot vulva. Hold den der en stund (1min bør være nok) så kan du se om det blir noe blod på den.

Evt om hun har en fast ligge plass hvor hun sover så legger du ett hvitt laken der. En og annen dråpe bør være mulig å "skvette" ut når hun sover.

Altenative er å rett og slett få en vet. til å uversøke henne om du er usikker.

Skrevet

Hun ser ut som før i grunn. Det vil si, jeg syns hun hovnet opp da hun var rundt 6-7 mnd (10 mnd nå), men hun er like hoven nå som da. Det har ikke vært noen endring de siste mnd for å si det sånn.

Det er variasjoner i blødningen og hovenheten til hunden.

En forholdsvis sikker måte å sjekke på er å ta bomullsdott og press den mot vulva. Hold den der en stund (1min bør være nok) så kan du se om det blir noe blod på den.

Evt om hun har en fast ligge plass hvor hun sover så legger du ett hvitt laken der. En og annen dråpe bør være mulig å "skvette" ut når hun sover.

Altenative er å rett og slett få en vet. til å uversøke henne om du er usikker.

Jeg har tatt den testen med bomull et par ganger, men uten resultat...

Dobbelpost mod. Einstein&Charlie

Skrevet

Hei,

Ja, hun kan ha løpetid - eller ikke.. Og hvis hun har løpetid, og dette tilfeldigvis er de dagene hun "står" i løpetiden (dvs de dagene hun kan/vil befruktes) så er det klart at hun har hatt mer enn god nok tid til å parre seg med både 1-2 eller 3 beilere. Men det er endel "hvis'atte, om'atte" her da - mye tilfeldigheter som skal klaffe.

Jo, en veterinær kan sjekke om tispen i det hele tatt har løpetid, og om hun da evt er i brunst ("står"). Men det enkle er ofte det beste - kjenner du noen med en hannhund i nærheten?

Gjerne en godt voksen hannhund som omgås med mange hunder - så eieren vet hvordan han er rundt løpetisper? F.eks. en avlshannhund, uansett rase?

Dette vil i alle fall kunne fortelle om tispen er i løpetid eller ikke - og hvis hun ikke er dèt, er det ingen fare for blandingsvalper i hvertfall.

Lykke til!

Susanne

Skrevet
Hei,

Ja, hun kan ha løpetid - eller ikke.. Og hvis hun har løpetid, og dette tilfeldigvis er de dagene hun "står" i løpetiden (dvs de dagene hun kan/vil befruktes) så er det klart at hun har hatt mer enn god nok tid til å parre seg med både 1-2 eller 3 beilere. Men det er endel "hvis'atte, om'atte" her da - mye tilfeldigheter som skal klaffe.

Jo, en veterinær kan sjekke om tispen i det hele tatt har løpetid, og om hun da evt er i brunst ("står"). Men det enkle er ofte det beste - kjenner du noen med en hannhund i nærheten?

Gjerne en godt voksen hannhund som omgås med mange hunder - så eieren vet hvordan han er rundt løpetisper? F.eks. en avlshannhund, uansett rase?

Dette vil i alle fall kunne fortelle om tispen er i løpetid eller ikke - og hvis hun ikke er dèt, er det ingen fare for blandingsvalper i hvertfall.

Lykke til!

Susanne

Takk for svar!

Treneren fra det forrige kurset jeg gikk på sa at hennes hannhund var en racer på å kjenne igjen løpetisper, så jeg tror jeg tar en telefon til henne! Er nok mye lettere enn å spore opp en veterinær på 2. juledag... ^_^

Skrevet

*ler* Vel, 3. juledag gir jo lett tilgang til veterinær, så da ville jeg nok tatt hunden under armen og fått henne ned dit for å sjekke henne. OG gi henne en p-sprøyte hvis hun faktisk er i brunst, to be on the safe side :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...