Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær i Trondheim


Bastian...

Recommended Posts

Er det noen som har erfaringer, meninger og anbefalinger vedrørende forskjellige veterinærer i Trondheim?

Tusen takk for eventuelle svar! ^_^

Ellers bare for å undre litt; hva er kriteriene dere her inne legger til grunn når dere skal velge veterinær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker selv strinda smådyrklinikk på moholt, og er veldig godt fornøyd. Liten, koselig klinikk med meget flinke og behagelige ansatte.

De har vel gått konkurs? Strinda er i alle fall lagt ned, tror jeg.

Jeg bruker egentlig Trøndelag Dyreklinikk, rett og slett fordi det er nærmest, men ved neste vaksine kommer jeg til å gå over til Trondheim Dyrehospital (Tunga) fordi det er billigere, og jeg har et godt inntrykk av klinikken.

Bortsett fra at de er stivere i pris enn andre klinikker, er jeg fornøyd med Trøndelag Dyreklinikk. Tinka har gjennomgått to større operasjoner der, og personalet er dyktige og imøtekommende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har vel gått konkurs? Strinda er i alle fall lagt ned, tror jeg.

Jeg bruker egentlig Trøndelag Dyreklinikk, rett og slett fordi det er nærmest, men ved neste vaksine kommer jeg til å gå over til Trondheim Dyrehospital (Tunga) fordi det er billigere, og jeg har et godt inntrykk av klinikken.

Bortsett fra at de er stivere i pris enn andre klinikker, er jeg fornøyd med Trøndelag Dyreklinikk. Tinka har gjennomgått to større operasjoner der, og personalet er dyktige og imøtekommende.

Er du sikker på at Strinda smådyrklinikk er lagt ned? De er iallefall oppført i telefonkatalogen fremdeles og jeg synes det er litt rart om de er borte da men det finner en vel ut om man ringer dem: 73944022

Jeg har iallefall hørt mye bra om dem og ikke minst han Ingolf Hansen som jobber der, da spessielt når det gjelder jakthunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Strinda lagt ned?

Var der jo i starten av Desember, så i såfall så hendte det raskt! Ville tro de hadde sendt ut brev til kundene hvis det hadde hendt.

Vi bruker også Strinda, og vi er veldig fornøyde! Ekstra pluss i boka for at de har peiling på jakthunder.

Kort fortalt: Masse kunnskap, får svar på det vi lurer på, trivelige og hyggelige folk med mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sverger til Trondheim dyrehospital av erfaring.

Jeg var IKKE fornøyd med Byåsen dyreklinikk!

( Hadde katten min Bajas der for noen år siden, pga hårballer i "systemet" og ble oppringt fordi di fant kuler i han! Mente at noen hadde skutt på han!! Jeg ble livredd og sendte ut nabovarsel om at noen muligens brukte katter som mål når de trente med luftgevær.

Så tenkte jeg at det var innmari rart at jeg ikke hadde funnet noen sår på katten og at han hadde vært helt frisk hele tiden, burde han ikke være syk og skadet? Dagen etter ringte vetrinæren og sa at han ikke lengre kunne se kulene på røntgen...JAHA??? for en kødd, tenkte jeg da!)

Trøndelag dyreklinikk har jeg også brukt mye og har vært fornøyd.

En venninne av meg jobbet der, men sluttet fordi hun (og de andre som jobbet der) sa at de ble veldig dårlig behandlet..av sjefen. Men min venninne sier at vetrinæren (sjefen) er utrolig dyktig i jobben sin altså! Men jeg liker ikke sjefer som behandler de annsatte dårlig(!) så jeg sluttet å dra dit.

Men som sagt; jeg sverger til Trondheim dyrehospital. Har fått GOD hjelp der og servicen er det ingenting å si på! Så jeg anbefaler di på det sterkeste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Jeg har tidligere som sagt brukt Strinda (15 år siden dog), og nå mest Byåsen Dyreklinikk. Har aldri vært 100% fornøyd.

Så jeg vurderer å prøve noe nytt. Trondheim Dyrehospital eller Trøndelag Dyreklinikk muligens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker også Trondheim dyrehospital, og er kjempe fornøyd. God service, trivelige folk, god oppfølging og de kan jobben sin. I alle fall de jeg har gått til, Kristina Wavold og en mann som jeg for øyeblikket ikke husker hva heter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte stort sett Heimdal Dyreklinikk jeg, da vi bodde nordafor. Og var alltid fornøyd. Har ikke store kjennskapen til de andre desverre, bortsett fra en nødavlivning av valp på 6 uker hos Byåsen (var vakthavende etter stengetid) og en øyelysning + vaksine hos Trondheim Dyrehospital sin avdeling på Tiller. Fikk veldig god hjelp med den ovennevnte syke valpen hos Heimdal, veterinæren kom en time før han skulle for å hjelpe oss (valpen ble syk natt/tidlig morgen). Fikk null hjelp fra hun som var vakthavende fra Byåsen pr. telefon den natten ihvertfall, hun mente valpen hadde mageknip da jeg fortalte henne hvordan han oppførte seg. Det var hjernehinnebetennelse, og valpen levde et halvt døgn fra jeg snakket med henne på telefon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fryktelig :whistle:

Lurer på hvor vanlig det er at veterinærer gjør slike store feil?

De er jo bare mennesker, så noen er flinke, noen er råflinke og noen er dessverre ikke særlig dyktige...

Jeg har sluttet å høre på den innbygde respekten jeg av en eller annen grunn har hatt ifht leger og veterinærer, nå skal de etterspørres og dobbelsjekkes hele hurven. Skulle bare ønske jeg kunne finne ut hvem i Trondheim som er KNALLgod. Spesielt på bullehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også hørt mye bra om Heimdal. Har bare en erfaring derfra selv, da vi var der en lørdag kveld. Hunden ble avliva 1 1/1 døgn senere, men det hadde ingenting med Heimdal å gjøre. Den gangen var vi med en valp med nyresvikt. Vet. på Heimdal var veldig ærlig mot oss med tanke på hundens tilstand, noe jeg verdsetter hos en veterinær.

Husker at de mest aktive på hundeklubben her i dalen kjørte til Heimdal med hundene sine for noen år siden, var spesielt en vetrinær det ble skyrtt hemningsløst av. Nå har vi fått en meget god vetrinær her i dalen også, men en tid var det bare Heimdal som gjaldt.

Ellers har jeg vært hos Trøndelag dyreklinikk med ei avlivning. Dit drar jeg nok ikke igjen, den avlivinga ble håndtert på en, for meg, ufølsom måte. Lemper hund hit og dit. Fikk 5 min på å ta farvell, da kom de og maste på oss. De sto og venta med den sorte plastsekken i hånda. Et halvt år senere hos vår faste vetrinær opplever vi ei avliving så fin som den kan bli, med en engasjert og følsom vetrinær som lar oss bruke den tiden vi trenger og gjør sitt ytterste for at det skal bli en så fin opplevelse som en avliving kan bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...