Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hunder


miss mini blue dior

Recommended Posts

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Det blir litt merkelig å synse sånn om overvektige hunder..

Det er no sånn at de fleste overvektige hunder er det pga forholdet mellom mat og morsjon er feil.. For mye mat og for lite tur i forhold til hvor mye mat de får..

Ingen har godt av å være overvektig, ikke mennesker og ikke hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempeflott med overvektige hunder! Hundene har mindre energi, orker ikke like mye, og dermed er det mindre sjanse for problematferd. Dessuten betyr det ofte at hunden er veldig bortskjemt, og det betyr at den lever et godt liv. Eierne føler seg også bedre når de slipper å synes synd på hunden siden de ikke trenger å bekymre seg for at den er sulten. Det er også pent å se på en hund som er velfødd, da er den godt tatt vare på og har eiere som bryr seg om den. Og når de peser ser det ut som de smiler, og det synes jeg er dritsøtt!

Nei, jeg kan ikke se noen negative aspekter med overvektige hunder. Tykke hunder lever kanskje litt kortere, men fy så godt lde har det mens de lever!

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med denne diskusjonen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempeflott med overvektige hunder! Hundene har mindre energi, orker ikke like mye, og dermed er det mindre sjanse for problematferd. Dessuten betyr det ofte at hunden er veldig bortskjemt, og det betyr at den lever et godt liv. Eierne føler seg også bedre når de slipper å synes synd på hunden siden de ikke trenger å bekymre seg for at den er sulten. Det er også pent å se på en hund som er velfødd, da er det godt tatt vare på og har eiere som bryr seg om den. Og når de peser ser det ut som de smiler, og det synes jeg er dritsøtt!

Nei, jeg kan ikke se noen negative aspekter med overvektige hunder. Tykke hunder lever kanskje litt kortere, men fy så godt lde har det mens de lever!

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med denne diskusjonen...?

er ikke dette ett disksjons forum?

høres andre synspunkter og kan diskuter div ting.

synes verken overvektige mennesker eller hunder har godt av og ha den byrden over seg.(mennskene kan takke seg selv for det er selvpåforskynt, hunden tenker ikke som mennesker. de bare eter og eter)

bryr du deg om en hund, stapper vel man ikke fjeften full av mat.

vil du ikke at hunden din skal leve ett langt rik liv..

trening er alfa o mega. får en lykkelig hund om man er mye ute i skog og mark

kjærlighet og mat går ikke hånd i hånd.. dessverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
synes verken overvektige mennesker eller hunder har godt av og ha den byrden over seg.(mennskene kan takke seg selv for det er selvpåforskynt, hunden tenker ikke som mennesker. de bare eter og eter)
Tullpreik. Mange, kanskje de langt fleste overvektige mennesker kan være disponert for overvekt f eks p g a stoffskiftesykdommer. Å hevde at de "kan takke seg selv" er direkte respektløst.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempeflott med overvektige hunder! Hundene har mindre energi, orker ikke like mye, og dermed er det mindre sjanse for problematferd. Dessuten betyr det ofte at hunden er veldig bortskjemt, og det betyr at den lever et godt liv. Eierne føler seg også bedre når de slipper å synes synd på hunden siden de ikke trenger å bekymre seg for at den er sulten. Det er også pent å se på en hund som er velfødd, da er den godt tatt vare på og har eiere som bryr seg om den. Og når de peser ser det ut som de smiler, og det synes jeg er dritsøtt!

Nei, jeg kan ikke se noen negative aspekter med overvektige hunder. Tykke hunder lever kanskje litt kortere, men fy så godt lde har det mens de lever!

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med denne diskusjonen...?

Der har jeg nu ikke samme mening som du, jeg har selv haft en overvæktig omplasseringshund, og jeg vil nu sige at bare fordi hunden er overvæktig, så betyder det ikke at hunden har et godt liv og kærlige ejere, denne hund jeg fik havde været banket af sine ejere, så ikke skyggen af hundemad, kun madrester som den måtte slås om med en anden hund, ude på en gårdsplads der var belagt med smågrus.

Maden blev smidt ud over gårdspladsen, og de slap så 2 hunde derud for at spise.

Så nej man kan ikke sige at en hund har det godt fordi den er overvægtig, og den derved har kærlige hundejere.

Mange hundejere der har overvægtige hunde, mener det godt for deres hunde men de glemmer helt at de får fedt rundt om hjertet, skelettet er ikke bygget til det, større risiko for sukkersyge osv.

Man kan sagtens være en kærlig og god hundejer og forkæle dem med diverse ting, uden at man behøver at overfodre sin hund, og gøre den en bjørnetjeneste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er ikke dette ett disksjons forum?

høres andre synspunkter og kan diskuter div ting.

synes verken overvektige mennesker eller hunder har godt av og ha den byrden over seg.(mennskene kan takke seg selv for det er selvpåforskynt, hunden tenker ikke som mennesker. de bare eter og eter)

bryr du deg om en hund, stapper vel man ikke fjeften full av mat.

vil du ikke at hunden din skal leve ett langt rik liv..

kjærlighet og mat går ikke hånd i hånd.. dessverre..

Tror kanskje du bør være LITT forsiktig med hva du sier her nå .. Kjenner jeg blir både lei meg og sint over uttalelsen din ! At enkelte mennesker er overvektig ER faktisk ikke alltid selvforskyldt ! Må du jaggu sjekke fakta før du åpner kjeften .. Mange har kraftig benbygning, det kan komme pga sykdom .. depresjoner.. Det kan være MANGE grunner til at et menneske er overvektig ! Og det er ikke alltid at det er selvforskyldt nei ! Jaggu ! :P:P

Overvektige hunder er ikke alltid like fint og flott og blablabla .. Noen overvektige hunder er det synd på .. Mens andre faktisk har det ganske bra selvom di har noen kg extra !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempeflott med overvektige hunder

Hva er flott med overvektige hunder?

Hundene har mindre energi, orker ikke like mye, og dermed er det mindre sjanse for problematferd. Dessuten betyr det ofte at hunden er veldig bortskjemt, og det betyr at den lever et godt liv.

Selv om den er bortskjemt lever den ikke nødvendigvis et godt liv, hva om all denne maten er ekstra snaks, goteri og div som er usunt for hunder? Ærlig talt, om du overforer hunden din for å minske problemadferd har du et problem du som EIER burde gjøre noe med, problemadferd skal trenes på, ikke fores vekk.

Eierne føler seg også bedre når de slipper å synes synd på hunden siden de ikke trenger å bekymre seg for at den er sulten. Det er også pent å se på en hund som er velfødd, da er den godt tatt vare på og har eiere som bryr seg om den. Og når de peser ser det ut som de smiler, og det synes jeg er dritsøtt!

Hva har det å si om eier føler seg bedre? Det er hundens beste det burde fokuseres på, er det ikke?

Jeg vil heller si at en overvektig hund ikke blir tatt godt vare på, den får for mye mat og for lite mosjon. Det kan også være en sykdom( som stoffskifteproblemer..osv) Men dette kan som regel medisineres..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere først skulle bli enige om hva dere mener med overvektige hunder?

Min mening er hunder med flere kilo for mye. 5 kilo og oppover tenker jeg.

Men det kommer mye ann på størrelsen til hunden, alder og hvert enkelt tilfele. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overvektige hunder er lite pent, og det viser at eieren ikke gir hunden det den trenger og mater for mye. Og selvfølgelig kan det være skade og sykdom, men de fleste er nok skyld i det selv. Det er forskjell på en hund med 2-3 kg for mye, kontra en som har 10-20 kg overvekt!

Har sett maaange overvektige hunder, og jeg syns synd på dem allesammen (uansett hvilken grunn det måtte være). Det værste er at mange eiere ikke ser overvekten selv. <_< Ei jeg kjenner matet hunden med wienerbrød, kake og bolller når hun skulle være "snill". Uff det er fælt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mening er hunder med flere kilo for mye. 5 kilo og oppover tenker jeg.

Men det kommer mye ann på størrelsen til hunden, alder og hvert enkelt tilfele. :P

sant det, men ser jo fort om hunden har noen eksta kg uansett åssen rase det er.

er jo overhodet ikke bra får den stakkars krebaten :rolleyes:

Overvektige hunder er lite pent, og det viser at eieren ikke gir hunden det den trenger og mater for mye. Og selvfølgelig kan det være skade og sykdom, men de fleste er nok skyld i det selv. Det er forskjell på en hund med 2-3 kg for mye, kontra en som har 10-20 kg overvekt!

Har sett maaange overvektige hunder, og jeg syns synd på dem allesammen (uansett hvilken grunn det måtte være). Det værste er at mange eiere ikke ser overvekten selv. <_< Ei jeg kjenner matet hunden med wienerbrød, kake og bolller når hun skulle være "snill". Uff det er fælt.

Er ikke mye snill og gi hunden det ene og det andre nei..

selvom eier mener det godt, blir utfallet farlig etterhvet.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folkens... Har dere hørt om ironi? :P

Her er min hund:

1313035444_1d98436141.jpg

Overvekt er svært skadelig, og går utover både hundens mentale og fysiske helse. Men mindre hunden går på medisiner, har en sykdom som gjør at den er overvektig, evt andre årsaker som jeg ikke kommer på i farta, er det for meg en utilgivelig ting å la hunden sin bli/forbli feit.

MissMini:

Jo, dette er et diskusjonsforum. Men jeg kan ikke tro at noen her inne vil forsvare overvekt hos hund, liksom?

En diskusjon med bare "jeg er enig"-innlegg er jo ingen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mening er hunder med flere kilo for mye. 5 kilo og oppover tenker jeg.

Men det kommer mye ann på størrelsen til hunden, alder og hvert enkelt tilfele. :P

Whoa! Om min hund, som faktisk er stor på rundt 65 i mankehøyde, hadde hatt 4 kilo ekstra fett på kroppen hadde han definitivt vært skadelig overvektig! 4-5 kilo er MYE!

PS: Takk for komplimenter på Töddel'n. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg tok ironien.

Med mindre dyret har sykdomsrelatert overvekt, så er det selvsagt en uting med overvektige dyr, hunder, katter, kaniner eller hva det nå skal være. Gamle ISen min slet vi litt med vekten på slutten, men det viste seg jo da plutselig at han var alvorlig syk. Mindre mat og mer mosjon pleier å være kuren :P

Det er da ikke mulig å synes at det er helt topp med overvektige hunder, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Folkens... Har dere hørt om ironi? :lol:

Å søren, Mari, var det ironiii :lol:

Vel, ingen hunder har vel godt av altfor mange kilos overvekt, men jeg tenker nå litt på Tukkebertafeita til fru Hvermannsen på hjørnet, jeg da. Du vet den bikkja som er litt "for rund og god" og som "bare" får lufteturen rundt kvartalet hver morgen og kveld sammen med sin noe tilårskomne eier. Tjukkeberta har vel neppe sett noe annet enn gatene rundt kvartalet der hun bor for fru Hvermannsen har jo litt dårlige bein og er lite mobil, og tjukka får kanske et leveår eller to færre enn det hun kunne fått, men om Tukkebærtafeita har et så usigelig vondere liv av den grunn er jeg jammen ikke sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whoa! Om min hund, som faktisk er stor på rundt 65 i mankehøyde, hadde hatt 4 kilo ekstra fett på kroppen hadde han definitivt vært skadelig overvektig! 4-5 kilo er MYE!

PS: Takk for komplimenter på Töddel'n. :lol:

Ja det er det, tok kanskje litt i;)

Derfor jeg sa det kom litt ann på størrelsen. Har sett hunder med noen kilo for mye som tar skade av det,

og andre som ikke tar like mye skade..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier kun EN ting om trådstarter her jeg... vil definere hun som troll som hun har blitt definert som i tidligere debatter...

Er her kun for å lage uhygge og teit stemning.

Jeg kan ikke annet enn å le av deg jeg...

ere mulig at man kan være så blåst at man kan si at overvekt er selvforskyldt?

:lol: :lol: :D

er jo så respektløst mot oss stakarser som har ett problem ( kan kun snakke for meg selv som har det problemet. JA jeg er ikke tynn, og kommer heller aldri til å bli det, har nå i senere tid fått vite at det er at kroppen min ikke klare å...)

Nei ser faktisk ikke poenget i å forklare det for deg, for du er så bastant i dine uttalelser i denne tråden at du kan prøve å finne ut av det selv

Men tenk litt før du åpner kjeften din, er ikke alle det preller av på sånn som på meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folkens... Har dere hørt om ironi? :lol:

Her er min hund:

1313035444_1d98436141.jpg

Overvekt er svært skadelig, og går utover både hundens mentale og fysiske helse. Men mindre hunden går på medisiner, har en sykdom som gjør at den er overvektig, evt andre årsaker som jeg ikke kommer på i farta, er det for meg en utilgivelig ting å la hunden sin bli/forbli feit.

MissMini:

Jo, dette er et diskusjonsforum. Men jeg kan ikke tro at noen her inne vil forsvare overvekt hos hund, liksom?

En diskusjon med bare "jeg er enig"-innlegg er jo ingen diskusjon.

Håper ikke at noen vil forsvare overvekt hos hunder, har sakt meg ening i innlegg som har samme synspunkter som meg..

ser ikke noe galt i det. hadde det vært mange som hadde skrevet inn ting jeg ikke er enig i hadde jeg så klart sakt noe annet og det ville blitt en diskusjon på det.

er ikke en kverulant liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere først skulle bli enige om hva dere mener med overvektige hunder?

Ok. Dette mener jeg er en slank og sunn hund, en hund som er feitere enn dette bør slankes:

For det første kan man ikke se på en hund å avgjøre om hunden er slank nok. Det kan gi indikasjoner, som når midjen er tydelig definert ovenfra, men hunder og raser er så forskjellige. Det beror helt på kroppsbygning, pels og hudtype.

En hund av min rase skal ha definert opptrukket buk for å være slank nok, og man bør de antydningen til de bakerste ribbena når hunden står helt avslappet. Men på en St.Bernhard ville en slik hund være skadelig utmagret.

Min hund har ganske tynn hud og kort pels, og et ganske brått kryss (tror jeg det heter), så jeg ser hoftebena på ham når han er i grei form. Og jeg kan også se antydningen av ryggvirvler. På en annen hund ville dette vært altfor tynt, men om hofteben, ribben og ryggvirvler forsvinner på min må jeg ta meg selv litt i nakkeskinnet.

Jeg mener at man må kjenne på bikkja for å merke om den er overvektig eller ei. Man skal lett kjenne alle ribbena, og hoftekulene ved å kjenne lett på sidene og ryggen. Jeg mener også at buken skal være opptrukket, iallefall de fleste tilfeller. Blandingshunden til bestisen har hengete hud fra naturen, så han skal ikke være såpass tynn at han har opptrukket buk. Men på ham bør man se antydningen av ryggvirvler. Definert midje bør de fleste hunder ha. Slik at man ser en markant innsving fra brystkassa.

Jeg liker heller ikke å se fettpølser nederst på magen til tisper som sitter. Har de blitt brukt i avl er det selvsagt en annen sak.

Er hunden tykkere enn som så, har den nok best av å gå ned et hakk eller to. I min mening selvsagt.

Jeg feiter heller ikke opp hunden på vinteren. Min er slik som på bildet året rundt. Og selv i ti speik har han ikke hatt behov for dekken. Selv med sin korte pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier kun EN ting om trådstarter her jeg... vil definere hun som troll som hun har blitt definert som i tidligere debatter...

Er her kun for å lage uhygge og teit stemning.

Jeg kan ikke annet enn å le av deg jeg...

ere mulig at man kan være så blåst at man kan si at overvekt er selvforskyldt?

:lol: :lol: :D

er jo så respektløst mot oss stakarser som har ett problem ( kan kun snakke for meg selv som har det problemet. JA jeg er ikke tynn, og kommer heller aldri til å bli det, har nå i senere tid fått vite at det er at kroppen min ikke klare å...)

Nei ser faktisk ikke poenget i å forklare det for deg, for du er så bastant i dine uttalelser i denne tråden at du kan prøve å finne ut av det selv

Men tenk litt før du åpner kjeften din, er ikke alle det preller av på sånn som på meg..

man velger selv og spise og være lite i bevegelse. det er lat skap.

har man stor beinbygging trenger man ikke veie over 100kg for det.

eller stoffskifteploblemer, deprimerte.. .

alt kan gjøres noe med. spise sunt og trene

eller er det feil??

kroppen er ikke lagd for og bære all verden..

vekten er noe du styrer ikke kurerer...

rart at det er så mange pasienter hos psykologer om det ikke har noe nytte.. man blir ikke kvitt deprisjoner på 123, men over lengre tid blir man det om man gir slipp på det som har forusjaket deprisjonene.. og viss man apogtil har litt stor kropp vil det den også kurers.. når selvbildet blir bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, Mari! Min BC er perfekt når man kan kjenne de bakerste ribbeina, hoftebeina og antydningen av rygghvirvler. De forreste ribbeina skal være som på en slank hest- du kan kjenne de, men ikke se de. Buken skal være opptrukket. Viktig å holde hunden slank, det er unødvendig mye belastning på skjelett og muskler dersom hunden er feit. Det er selvsagt heller ikke bra for hjertet eller resten av kroppen heller. Når det gjelder mennesker så er det jo riktig som PO sier; febme er svært ofte grunnet sykdom, det er arvelig betinget, og man har jo forskjellig kroppsform. MEN- alle mennesker, uansett fysisk bakgrunn, bør spise sunt og mosjonere. En svært slank person kan være like usunn og ha et like uheldig kosthold som en kraftig person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier kun EN ting om trådstarter her jeg... vil definere hun som troll som hun har blitt definert som i tidligere debatter...

Er her kun for å lage uhygge og teit stemning.

Jeg kan ikke annet enn å le av deg jeg...

ere mulig at man kan være så blåst at man kan si at overvekt er selvforskyldt?

:lol: :lol: :D

er jo så respektløst mot oss stakarser som har ett problem ( kan kun snakke for meg selv som har det problemet. JA jeg er ikke tynn, og kommer heller aldri til å bli det, har nå i senere tid fått vite at det er at kroppen min ikke klare å...)

Nei ser faktisk ikke poenget i å forklare det for deg, for du er så bastant i dine uttalelser i denne tråden at du kan prøve å finne ut av det selv

Men tenk litt før du åpner kjeften din, er ikke alle det preller av på sånn som på meg..

Hva skyldes fedme?

Fedme utvikles spesielt hos personer med en sterk arvelig disposisjon for fedme, men fedme utvikles kun når bestemte miljøfaktorer er til stede. Det er spesielt fet kost, et uregelmessig måltidsmønster og mangel på daglig fysisk aktivitet som bidrar til at arvelig belastning resulterer i fedmeutvikling. Mange mennesker tror at når en sykdom er arvelig, så er den uunngåelig. Dette stemmer ikke. Hvis dagens fete nordmenn vokste opp i Kina med rikelig fettfattig føde og hardt daglig arbeid, ville svært få bli overvektige. Det er altså levevilkårene som bestemmer om genene kommer til uttrykk. Når forekomsten av fedme i etterkrigsårene er femdoblet, skyldes det ikke at genene har endret seg, men at levevilkårene er drastisk endret.

Utover arv, kost og fysisk aktivitet er det også tenkelig at andre ennå ukjente faktorer kan spille en rolle.

Når er fedme farlig?

Ved et BMI større enn 25 er det grunn til å legge om livsstilen og slanke seg, spesielt hvis man har bukfedme (epleform). Midje-omkretsen kan anvendes til å vurdere om man har epleform. Menn med en midjeomkrets større enn 94 cm og kvinner med en midjeomkrets over 80 cm, bør ikke øke vekten ytterligere. En øket risiko for følgesykdommer er tilstede ved en midjeomkrets over 102 cm hos menn og over 88 cm hos kvinner. . Hvis BMI er større enn 30, er det under alle omstendigheter påkrevet å slanke seg.

Hvordan behandles fedme?

Et vekttap på 5 - 10 kg har hos pasienter med fedme en markant positiv virkning på risikofaktorer for hjertekarsykdommer som for eksempel blodtrykk og kolesterol, men også på eventuelle følgesykdommer. Ved hjelp av en erfaren klinisk ernæringsfysiolog kan et vekttap på 5 - 10 kg oppnås hos mer enn 90 prosent av personene ved alminnelig diett på for eksempel 5 MJ (megajoule) per døgn basert på kaloritelling, eller ved omlegging til ubegrenset inntak av fettfattig kost.

Etter vekttapet er grundig veiledning i innkjøp og tilberedning av mat med en fettenergi-prosent på 20 - 25 prosent av avgjørende betydning for ikke å legge på seg. Samtidig er det viktig at det i hverdagen er noe fysisk aktivitet. For pasienter med fedme som ikke oppnår et tilfredsstillende vekttap på diett, kan medisinsk eller kirurgisk behandling komme på tale.

så trening er sunt på mennesker og dyr.

alle kan bli kvitt fedme :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, hvis leif Oscar hadde veid fem kilo for mye hadde han vært nøyaktig dobbelt så stor som han burde være, og det hadde vært ganske ekstremt!

Fra spøk til alvor- det absolutt verste (og desverre hyppigste) som skjer med en dachshund er overvekt. En dvergdachs skal helst ikke veie mer enn fem kilo, og bare en kilo ekstra gjør at den lange ryggen blir ekstremt utsatt, og de korte bena vil før eller siden ikke kunne bære kroppen godt på grunn av kneskader.

Det skjer så fort også! Det er det skumle med det, at hunden plutselig veier litt for mye om man ikke er på vakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...