Gå til innhold
Hundesonen.no

Det værste som kan skje?


Recommended Posts

Skrevet

Hjerteorm!!

Så et program om det på tv en gang. En innvollsorm, hvit og klissete og lang, som er ihjertet, og vokser og vokser slik at hjertet blir deformert og lite effektivt... tilslutt slutter det å virke!

HELDIGVIS fins det ikke slikt i Norge!!

Eller så syns jeg det er grusomtmed hunder som blir påkjørt, og ikke dør momentant, og må derfor fraktes til dyrlegei smerte hel**te, og så avlives... for en slutt på livet...

Skrevet

Tror det værste må være magedreining og Wobbler i mine øyne.. Snakk om panikk hvis hunden får magedreining! og så her som det ikke er dyrleger tilstedet så ofte. Uff.. for et senario.. Og wobbler.. stakkars hund!

Og HD er nok sikkert ikke så godt nei det heller.. Går rundt og har vondt av å bevege seg..

Ja at hunden blir pluselig skadet og knekker noe eller noe sånnt må være skrekkelig! Jeg håper jeg ikke får oppleve noe alvorlig ulykke med hunden..

Skrevet
Alt så kan gjør at bebien min får vondt.. *Grr*

er med på den!

en ting jeg er veldig redd for er på ferga når jeg skal hjem til mamma.. den er på ca 1 time og det er totalforbudt å ha me hunden opp. da tenker jeg ofte på: hva om vi grunnstøter o.l.. hva med hunden da... er vel ingen sjangs om å få hente hunden heller.. huff det syns jeg er skremmende...

Skrevet
Tror det værste må være magedreining og Wobbler i mine øyne.. Snakk om panikk hvis hunden får magedreining! og så her som det ikke er dyrleger tilstedet så ofte. Uff.. for et senario.. Og wobbler.. stakkars hund!  

Og HD er nok sikkert ikke så godt nei det heller.. Går rundt og har vondt av å bevege seg..

Ja at hunden blir pluselig skadet og knekker noe eller noe sånnt må være skrekkelig! Jeg håper jeg ikke får oppleve noe alvorlig ulykke med hunden..

Den siste Schäferen min hadde magedreining, hun holdt på å dø.. Kom til vetrinærhøyskolen og ble opperert m en gang, kirurgen hodt på å gi opp under operasjonen, men HELDIGVIS fortsatte han og hun klarte seg!!!! :P Han sydde fast magesekken hennes i bukhulen sånn at det ikke skulle skje igjen. Hun fikk 2 dilitasjoner (som det heter på fagspråket) oppblåsninger for oss normale dødlige.. :wink: Det samme skjer som i en dreining men magen dreier seg ikke, "bare" blåser seg opp.. Helt jævelig og smertefult for hunden.. :P Hun fikk begge 2 i løpet av samme uke.. En på søndag og en på onsdag.. Var HELT sikker på at jeg kom til å miste henne da, fy f... det var grusomt, men hun levde i ca 3/4 år etter det. Ikke noen tvil om at det tok på kroppen hennes, hun ble gammel etter det.. 10 1/2 år ble hun... Savner henne... :)

Så jeg tror det må være det mest grusome jeg har opplevd med hundesykdommer..

Nei huff, denne tråden var ganske negativ syns jeg.. Vil heller fokusere på alt det som gleder meg med hunden min jeg da... :P

Skrevet

Huff, det lyder ganske så skrækkeligt. Stakkels hund og stakkels dig.

Jeg ved ikke rigtig hvad det værste der kunne ske er.... bliver helt utilpas bare ved tanken, men hjerteorm måske, kender til nogen, der mistede deres hund fra den ene dag til anden p.g.a. det. Eller forgiftning kanske, hvor hunden har det rigtig vondt. Uff, bliver helt trist nu. :)

Skrevet
Tror det værste må være magedreining og Wobbler i mine øyne.. Snakk om panikk hvis hunden får magedreining! og så her som det ikke er dyrleger tilstedet så ofte. Uff.. for et senario.. Og wobbler.. stakkars hund!  

Og HD er nok sikkert ikke så godt nei det heller.. Går rundt og har vondt av å bevege seg..

Ja at hunden blir pluselig skadet og knekker noe eller noe sånnt må være skrekkelig! Jeg håper jeg ikke får oppleve noe alvorlig ulykke med hunden..

Hva er Wobbler?

Skrevet
Det værste ville nok vært rabies.... Det er en fæl, fæl sykdom!  :P

Ja, tenkte på det samme! Rabies må være en av de aller verste!!! :P

Hunden blir vel helt forandra, gjør ting det ellers ikke ville gjordt, og etter hvert dødd av sykdommen, pluss at den ville være en stor frae for andre både mennesker og dyr... *grøsse* :)

Skrevet

wobbler er (kort fortalt i stikkord) en nervesykdom (nerver i klem) som gjør at bla.hunden kan få problemer med å bevege seg orntilig. De kan virke "fulle" og sjangler omkring. Noen må også bæres ned trapper ol. Lammelser i bakpart og bakbein eller generellt lammelse. Har bare sett ille tilfeller av dette, og det så helt fælt ut. Finnes forskjellige grader av det da, og noen ser man det bare litt på hunden. Det er ikke mye man kan gjøre med dette hvis hunden har blitt rammet. andre må bare tilføye hvis det er noe. Fant ingen liker om dette.

Skrevet

er litt usikker, men det er store hurtigvoksende hunder som er utsatt. Dobermann og grand danoise er to raser som er "plaget" med dette. Det står under sykdommer i rasebeskrivelsen/standaren, om rasen din er utsatt for dette.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...