Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å bo på bygda?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

De postive er at alt er mer avslappet.. Spesiellt når du er hundeier:P Jeg har fri natur rundt meg og slipper stort sett å tenke på slikt som bånd, hundeposer,hundemøter etc.. Det vrimler av vakre turområder her og alt i alt er det rene idyllen. Det negative er at man MÅ ha bil.. I hvertfall her jeg bor. Uten bil får man seg ikke på jobb, til vetrinær etc.. I tilegg så er det klønete når man liker en fest i ny og ne slik som jeg gjør, man er nemlig avhengig av å få overnatting til seg selv OG bikkja. Sjeldent noe problem har man en grei hund slik som jeg har men allikevel... I det store og det hele trives jeg faktisk best på bygda selv om jeg er oppvokst i byen og kan virke som et typisk by menneske. Man velger liksom bort takeaway og kebab til fordel for full frihet i hverdagen :D En annen positiv ting er at nettet er lynkjapt på bøgda i forhold til i byen da det ikke er så mange om beinet *flir*

Skrevet

Jeg er oppvokst i Norges største bydel i Norges nest største by, selv om vi hadde ganske bra turmuligheter, så er det enorme forskjeller. Kollektivtrafikken er utrolig dårlig, så en tur til byn blir altså en dagstur. Man møter på mindre mennesker på tur (i hvertfall vi), men flere ville dyr. Det er et herlig sted å ha hund siden de kan løpe mye løs og turmulighetene er jo bare fantastiske. Det er som Loke sier mye mer avslappende på bydga enn i storbyen. Men jeg savner bedre dekning både på mobil og tv;)

Skrevet

Jeg har vokst opp midt i Oslo, men har tilbrakt de to siste årene i mindre sentrale strøk. Først et år i alta og så et år i østerdalen. Tilgang til natur er nok det mest positive. Man har den lett tilgjengelig og det er gjerne større aksept for litt ukontrollerte hunder og frie hunder på "bygda" enn i byen, etter min erfaring. Ting går saktere, det er mindre krav og press slik jeg har opplevd det. Man kan være seg selv uten å måtte nå opp til 10 ulike sosiale roller på en gang. Det synes jeg er herlig.

Igjen så kan vel bygda bli vel rolig, det kan være lite som skjer og man må i større grad ta tak i ting selv for å få noe å gjøre.

Nå er jo jeg ingen "bygdeekspert" med mine 2 år, men det var iallefall litt om opplevelsene. Jeg tror alle mennesker har godt av å teste ut begge deler. Man lærer blant annet litt om hvordan verden faktisk er. Bønder er ikke bare tomskaller som røyker og drikker karsk, og byfolk er ikke baer oppblåste skapfylliker som snifferkokain og leter etter nyeste mobil eller mote... (sånn for å sette det litt på spissen)

Skrevet

Jeg har bodd på bygda i ca to år, en liten sørlandsby utenfor Kristiansand. Turmulighetene er fantastiske, man kan gå tur rett utenfor stuedøra og det er liten fare for å møte masse folk. Hundene kan gå mye mer løse, det er mer aksept for hunder som ikke oppfører seg som NM-vinnere i lydighet. Du har mye mer plass å boltre deg på, det er deilig. I Lyngdal, der jeg bodde, tok det ca tjue minutter å gå inn til sentrum. Liten, søvning sørlandsby, men noen klesbutikker, en haug frisører (sikkert to frisører pr innbygger omtrent) og matbutikker. Sånn sett var det jo ikke på landet, men så var det liksom det allikevel:p Jeg vet ikke helt om Sørlandet, langs havet, egentlig kan regnes som bygda på samme måte, for over alt er det veldig kort vei til byer. Sånn sett bor man mer isolert flere steder på indre østlandet. Vi brukte ca en time til nærmeste litt større by (kr.sand). Jeg trives veldig godt på bygda, men liker spesielt godt det at man kan bo usjenert og midt i skogen, samtidig som det er kort vei til by. Gården til Mannen ligger for eksempel midt i tjukkeste granskogen, typisk Østlandsskog, men det tar en halvtime å kjøre til Kr.Sand. Sånt er deilig. Det negative er jo at det er mindre miljø, mindre rom for å skille seg ut, og jeg føler det er flere normer og regler (nå bodde jeg midt i bibelbeltet da). Men om man trives med bygdemiljøet så er det kjempekoselig, jeg savner stedet hver dag:)

Skrevet

Jeg vokste opp på landet og stortrivdes med det! Lite trafikk, nydelig tur muligheter både med hund og hest, og rolig og stille område. Der jeg bodde var det forholdsvis gode bussforbindelser, men så fort vi ble gamle nok fikk hele gjengen seg mopeder og "råna" rundt på dem om vi skulle noe.

Eneste grunnen til at jeg flytta til by'n var at jeg begynte på skole et stykke unna og tok den første hybelen jeg fant. Nå skulle jeg gjerne flytta ut på landet igjen, men er ikke noe til leie rundt her.. :glare:

Skrevet

Jeg flyttet fra byen til landet da jeg ble konfirmert, altså fra 45000 innbyggere til ei bygd med rundt 50.. Familien hadde hytte der, så vi var der hver ferie så det var ikke en ukjent plass, og vi flytta inn på hytta vår og bodde i den et par års tid mens de bygde den ut. Da var det brønnvann, ut på utedo, liten plass, gå langt utti skogen for å finne en lite plass hvor det var dekning til mobilen, ingen gatelys og mørkt som i en sekk. Nærmeste butikk var en halvtime med bil, og når jeg dro på skolen tok det 1 time med skolebuss hver vei.

Men jeg stortrivdes. Det var mine beste år. Jeg hadde venner der fra før og jeg hadde masse flere fritidssysler enn i byen. Jeg opplevde det å bo på landet som et flott liv. Men det passer IKKE for alle. Absolutt ikke. Å være isolert i naturen på den måten, uten gatelys, smale veier, langt mellom husene og veier som ikke alltid ble brøytet i tide om vinteren, kan slite på en hver. I den værste mørketiden kunne det være tøft.

jeg mener at for å klare å bo på landet bør man ha familie og kjente i nærheten. og man må ha noe man trives med å gjøre. Man mister så mye ting man er vandt til som butikker, kino, cafe, nært å komme til alt man vil osv. Det er mye som mange byder sliter med, og som bør bli bedre, men jeg er så glad i naturens fred at jeg ønsker å flytte tilbake til landet. helt klart. Jeg elsker naturen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...