Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdannelse til hundetrener o.l


Vilma

Recommended Posts

Første punkt er kanskje å finne ut hvilken treningsmetode du er interessert i å praktisere. Så når du har bestemt deg for dette kan du gå videre å titte på utdannelser. Oslo hundeskole, Canis, Nordenstam og Din Beste Venn er bare noen av de mange hundeskolene du har mulighet til å ta instruktørutdannelsen hos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første punkt er kanskje å finne ut hvilken treningsmetode du er interessert i å praktisere. Så når du har bestemt deg for dette kan du gå videre å titte på utdannelser. Oslo hundeskole, Canis, Nordenstam og Din Beste Venn er bare noen av de mange hundeskolene du har mulighet til å ta instruktørutdannelsen hos.

For ikke å glemme NKK.. :yawn:

Og Fjellanger i Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke her for å legge drømmene dine i grus , men tenkte bare å si at utdanner man seg til hundeinstruktør så er det faktisk eierene(mennesker) man jobber mest med. Man skal tilrettelegge slik at eier klarer å trene hunden sin og at hund og eier får et godt samarbeid og at begge trives i livet sammen. Så det blir på en måte individuell tilrettelegging for både hund og eier.

Ser også at du ikke har hund for øyeblikket og det er selvfølgelig ikke noe krav alle steder, men veldig mange hundeinstruktør utdannelser krever at man har en hund som man skal vise fremgang med i en del utdelte oppgaver og gå opp til eksamen med. Men har man en hund man f.eks kan låne av noen venner eller familie så er jo det en mulighet.

Ellers som bcrex skriver så er det lurt å tenke gjennom hva slags treningsmetoder man selv tror på og bruker og velger hundeskole utifra det. Det er litt vansklelig å "selge" treningsmetodene til kursdeltagere (hundeiere) hvis man ikke tror på de selv:)

Lykke til.

Det er en jobb hvertfall jeg gleder meg til å gå til hver dag:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er vel ytterst sjelden at man er så heldig å få jobbe med hundetrening på heltid? Man bør vel ha noe i tillegg (som kan være hva som helst, også hunderelatert). Personlig ville jeg aldri ha gått til en instruktør som ikke har egen hund, eller som ikke har litt å vise til innen egen hund. Når det gjelder det sistnevnte, kan det være så mangt; fra å ha trent opp en LP champion, til å ha trent redningshunder eller at man har andre dokumenterte ting. Personlig syns jeg også det er negativt om en trener har en problemhund, selv om det kan være mange årsaker til det. Det blir litt annerledes om trener har fått en omplasseringshund som er problemhund og nå holder på å rehabilitere den. Men erfaring med å trene, får man ikke ved å ta et instruktørkurs, det får man mellom kursene, og før og etter kurset. For meg blir treners hund en slags "mal" eller "mål" for hva jeg potensielt kan klare med min hund under denne trenerens veiledning. Litt sært, siden hunder er forskjellige, men dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo undulat da, går jo ann å øve seg på den til jeg evnt. får meg hund. Blir jo det samme som en fuglehund, er det ikke derfor det kalles fuglehund, fordi de er litt like sånn i gemytt og personlighet?

Fra spøk til revolver da.

Jeg skal skaffe meg hund, er på evig jakt så og si. Så det er bare midlertidig at jeg er hundeløs.

Jeg har enda ikke en helt klar oppfatning på hvilke treningsmetoder jeg tror på og ikke. Men et sted må man starte, og jeg vet bare ikke hvor. Jeg skal titte på nevnte hundeskoler, og søke litt rundt. Jeg skjønner jo at man også må jobbe med eierne, men det er ikke noe problem, snarere tvert imot. Jeg er flink med mennesker.

Jeg er på en måte helt i begynnelsen av å prøve å finne ut hva jeg har lyst til her i livet, og min lidenskap er hunder, så hvorfor ikke jobbe med noe jeg elsker. Kunne godt tenke meg å jobbe på en kennel frem til sommeren, eller noe annet hunderelatert. Bor i københavn nå, og kikker på mulighetene. Men det er en annen historie.

Sånn sett leter jeg etter hva som helst som har med hunder å gjøre, det trenger ikke nødvendigvis å være en instruktør-utdannelse, selv om jeg og har lyst til det. Som sagt, så vet jeg bare ikke helt hvor jeg skal starte, vet bare at jeg har lyst til å arbeide med dyr, hunder.

Takk for svar folkens, jeg skal titte på mulighetene:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der minner meg litt om hestejenter, som bare "vil jobbe med hest". Men det blir man ikke fet av... og entusiasmen minker kanskje litt med årene, dersom man ikke kan opparbeide seg noe av "verdi" selv - enten det er eget hundepensjonat, egen hundeskole etc.

For det er mange om beinet, og mange som er villig til å jobbe for knapper og glansbilder for eksempel for hundeskolene. Og det er MYE arbeid, mye repetisjon, og sikkert mye frustrasjon også - når folk stadig går i de samme fellene.

Jeg tror det lureste er å finne seg noe hunderelatert, for eksempel innen stell/omsorg etc (dyrepleier, hundemassør, akupunktur, andre "helseyrker" der man kan vie seg å jobbe med dyr er noe av det jeg kommer på, er sikkert mer), eller andre ting som du får en reell kompetanse på. Det hjelper ikke noe med ørten hundekurs hvis du ikke får uttelling for det i lommeboken; skal man leve av noe, så bør man slippe å måtte gå med avisen i tillegg. Man kan utdanne seg til atferdskonsulent på utenlandske universiteter, eller ta etologi her - men likevel må man sette det inn i en sammenheng.

Og så er det faktisk et stort poeng å ha reell erfaring å vise til, en solid praksis med både egne og andres hunder. Ikke minst fordi det er så mange om beinet, som virkelig ER dyktige og har masse erfaring - som du vil komme til å "konkurrere" med i endel hunderelaterte sysler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ved at DKK(Dansk Kennel Klub) de vælger selv ud hvilke de vil uddanne som trænere, ud fra deres træningshold, de personer som har mest erfaring/forståelse over for hunde og træning.

Min veninde er en af de udvalgte hos DKK efter at have hundehold i 20 år og både udstillet, handlet hunde, LP, ipo og avlet.

men ellers er der flere private hundeskoler der uddannner, men det er betaling af egen lomme for skolen, og der uddanner man sig som hundeterapeut og træner i et.

En af mine andre venner har uddannet sig via dette private kursus, hvor han også lånte min gamle omplasserings hund til trænings sessionerne under uddannelsen.

Men det kommer jo an på om du vil uddanne dig i DK eller her i Norge.

Edit: Må også huske på, at i Danmark er det at være hundetræner/instruktør, mere eller mindre på frivillig basis, da man næsten tjener ingenting, da DKK har sat priserne på hundetræning til 800dkr pr kursus, der varer 8-12 uger med 1½ times træning pr uge, så private trænere holder sig på samme prisneveau. Og priserne bliver holdt så lave for at få uddannet hundejere og deres hunde, så folk vedbliver med at have så godt forhold til hundeejere og deres hunde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela, meget mulig at jeg høres ut som en "hestejente". Men det er jeg da altså ikke, iallefall ikke på den måten jeg regner med at du mener det. Jeg er genuint intressert i hunder, og hundeadferd. Det er meget mulig at jeg er litt naiv, og tror noe er lettere enn det egentlig er. Ikke at jeg trenger å forklare meg for noen, men jeg mener at har man et interessefelt og noe man liker, så skal man, så langt det er mulig prøve å utdanne seg /arbejde innenfor det feltet. Og det at jeg ikke vet hvor jeg skal starte, er en ærlig sak, det er jo derfor jeg spør. Det skader iallefall ikke å undersøke litt rundt.

Men du har helt sikkert rett i at det kan være lurt å utdanne seg innenfor helsesektoren, og det er også noe jeg vurderer, jeg skal iallefall søke på dyrepleier til neste år. Så kan jeg evnt. ta videre kurs etter det.

Einstein&Charlie, jeg har sett litt på noen private skoler her i danmark, eller det kan kanskje ikke kalles skoler for det er vel strengt tatt enmansforetak så vidt jeg har forstått. Men de var desverre for langt vekk fra københavn, der jeg bor.

Jeg vet ikke hvilket land jeg kommer til å befinne meg i til neste år, like stor sjanse for norge som danmark. Frem til sommeren trenger jeg å finne en jobb, og nå høres jeg vel sikkert ut som en hestejente ja, men jeg har veldig lyst til å bruke dette halvåret til å jobbe på en hundekennel/pensjonat. Men desverre virker det som det fleste av den art er private foretak, og det virker ikke som om noen ansetter.

Iallefall, foreløpig ser jeg bare på mulighetene, jeg har ikke bestemt meg for noen ting.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved ikke hvor langt du mener er for langt væk fra København, men jeg ved at den skole min ven gik på er i Charlottenlund/Klampenborg, og det er kun 10-15 minutter fra København centrum med tog, og jeg mener det er en af de mest anerkendte indefor privat skoling af hundetrænere/adfærdsterapeuter.

Mener at hun hedder Røpke, hende der driver den, men ikke lige hæng mig op på stavning af hendes navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo undulat da, går jo ann å øve seg på den til jeg evnt. får meg hund. Blir jo det samme som en fuglehund, er det ikke derfor det kalles fuglehund, fordi de er litt like sånn i gemytt og personlighet?

Fra spøk til revolver da.

Jeg skal skaffe meg hund, er på evig jakt så og si. Så det er bare midlertidig at jeg er hundeløs.

Jeg har enda ikke en helt klar oppfatning på hvilke treningsmetoder jeg tror på og ikke. Men et sted må man starte, og jeg vet bare ikke hvor. Jeg skal titte på nevnte hundeskoler, og søke litt rundt. Jeg skjønner jo at man også må jobbe med eierne, men det er ikke noe problem, snarere tvert imot. Jeg er flink med mennesker.

Jeg er på en måte helt i begynnelsen av å prøve å finne ut hva jeg har lyst til her i livet, og min lidenskap er hunder, så hvorfor ikke jobbe med noe jeg elsker. Kunne godt tenke meg å jobbe på en kennel frem til sommeren, eller noe annet hunderelatert. Bor i københavn nå, og kikker på mulighetene. Men det er en annen historie.

Sånn sett leter jeg etter hva som helst som har med hunder å gjøre, det trenger ikke nødvendigvis å være en instruktør-utdannelse, selv om jeg og har lyst til det. Som sagt, så vet jeg bare ikke helt hvor jeg skal starte, vet bare at jeg har lyst til å arbeide med dyr, hunder.

Takk for svar folkens, jeg skal titte på mulighetene:)

Det finnes forskjellige utdannelser hvor du kan spesialisere deg på hund. http://www.umb.no/ er et sted å kikke. Gode linker finner du her: http://www.manimal.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du tok dette med "hestejenter" i relativt verste mening... Det jeg mente, var at det kan være ganske "lett" å finne seg noe å gjøre i første omgang - jobbe med noe hunderelatert, som er gøy og givende. Men med mindre man ikke satser på en utdannelse/kompetanse som er en verdi i seg selv, eller bygger opp noe mer "eget" som blir lønnsomt, så er det ikke like givende etter noen år å slite og streve for en relativt mager lønn.

De jeg kjenner som har hatt greie tider i hestemiljøet, sier det ER slitsomt når du har holdt på en ti års tid, og kanskje hatt det såpass morsomt og givende underveis at de ikke HAR sørget for mer utdannelse - noe som gjør at de kan gå over til noe litt mindre strevsomt (og lønnsomt, i den grad at man faktisk kan leve av det som voksent menneske...) etter endel år. Man ser det vel litt på hundepensjonater også; er ikke så mye rundt slike steder men det ene jeg var innom nylig i jobbsammenheng, der var det en eier som gjorde det bra, en voksen høyre hånd og så atskillige yngre jenter. Folk som jobbet samme sted før, fortalte om denne satsingen på ungjenter som var billige i lønn, entusiastiske og ikke så masete om arbeidstid og denslags... selv om det er noen år siden.

Jeg vet ikke om noen kjenner til hva man KAN tjene - i forhold til innsats? Mange instruktører ulike steder har vel utdannet seg på fritiden, og praktiserer på fritiden fra andre jobber. Ser på noen hundeskoler, der det er endel utskifting blant instruktører - stadig nye, yngre krefter (ofte jenter) som kommer entusiastisk til og står på.

Så blir det jo også å sette seg ned og gjøre en "markedsundersøkelse", se hva man vil satse på, hvordan mulighetene er for å praktisere dette med normal lønnsomhet også i fremtiden, hvor mange det er om beinet, hva man selv har sine sterke sider på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finns vel knapt noen offentlig godkjente utdannelser om dette. Å kalle seg hundetrener eller instruktør er noe hvem som helst kan gjøre. De ulike hundeskoler som har en slik utdannelse er private og utdanner sine egne smale instruktører som er av liten verdi annet enn i den aktuelle hundekolen selv. Så egentlig utdanner de bare konkurrenter til egen virksomhet. De fleste som har og driver hundeskoler er selvutnevnte eksperter og forbausende mange av dem kjenner selv ikke til grunnleggende læringspsykologi. Det finns hederlige unntak og det er for å nevne ett par av dem; Fjellanger og Canis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har altid vert inntresert i dyr og planen var og bli dyrlege (der kan du jo spesialisere deg innenfor hund) men siden min mor jobber i ambulansen har hun mye kontakt med politie i byen. Vi hadde på besøk 2 politimenn som var her for å bare snakke med mamma og de kom med et veldig inntresangt forslag til hva jeg skulle gjøre:

3år allmenn men fordypning i gym (så du holder oppe formen litt iallfall til de fysiske kravnen)

politiskolen.

så kan du søke deg inn på politiets-hundepatrulie

en sikkert veldig spennende jobb, mye og lære, altid noe nytt. =) så det er mangen muligheter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem med at hundeskolene ikke viser frem læringsteorikunnskap så mye (vet om flere som har kunnskapen, men som ikke bruker den så mye i undervsiningen. De bruker heller metodikk). Det forenkler det hele for oss jordboere:P

NKK sin instruktørutdannelse er vel den mest "offisielle" kanskje? Ellers har du jo hundemassør ol innenfor det feltet (spør RenateA på forumet, hun kan litt om dette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem med at hundeskolene ikke viser frem læringsteorikunnskap så mye (vet om flere som har kunnskapen, men som ikke bruker den så mye i undervsiningen. De bruker heller metodikk). Det forenkler det hele for oss jordboere:P

NKK sin instruktørutdannelse er vel den mest "offisielle" kanskje? Ellers har du jo hundemassør ol innenfor det feltet (spør RenateA på forumet, hun kan litt om dette).

Hva er metodikk? :whistle:

Og apropos hundemassør, så skal du være kanonheldig om du får noe fast heltidsjobb med det! Eller jobb i det hele tatt.. Kjipt å måtte kombinere litt massering, litt instruktør, litt ditt og litt datt. Har selv hatt flere jobber før, og det er et slit å forholde seg til, og koordinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er metodikk? :P

Og apropos hundemassør, så skal du være kanonheldig om du får noe fast heltidsjobb med det! Eller jobb i det hele tatt.. Kjipt å måtte kombinere litt massering, litt instruktør, litt ditt og litt datt. Har selv hatt flere jobber før, og det er et slit å forholde seg til, og koordinere.

metodikk ble kanskje feil ord, men det jeg mente er at jeg priser meg lykkelig over de instruktørene som heller sier hva du skal gjøre og ikke snøvler seg bort i masse teorier og spjåk (sorry, vet det er grunnleggende og viktig med læringsteori. Men for en elev er det viktigere å lære hvordan en ting gjøres, ikke hvorfor den gjøres slik...)

Når det kommer til del 2 av innlegget ditt blir det forskjell på å ha to ulike jobber og det å lage seg en "komplett pakke" der man driver et foretak som tilbyr flere ulike produkter til sine kunder. Jeg vet om få foretak som bare tilbyr et produkt, da er det i såfall et formidabelt godt produkt. Og med dette mener jeg foretak=firma (eller i dette tilfellet wilmas jobb) produkt= det man tilbyr kunden (f.eks kurs, massasje, foredrag el.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

metodikk ble kanskje feil ord, men det jeg mente er at jeg priser meg lykkelig over de instruktørene som heller sier hva du skal gjøre og ikke snøvler seg bort i masse teorier og spjåk (sorry, vet det er grunnleggende og viktig med læringsteori. Men for en elev er det viktigere å lære hvordan en ting gjøres, ikke hvorfor den gjøres slik...)

Når det kommer til del 2 av innlegget ditt blir det forskjell på å ha to ulike jobber og det å lage seg en "komplett pakke" der man driver et foretak som tilbyr flere ulike produkter til sine kunder. Jeg vet om få foretak som bare tilbyr et produkt, da er det i såfall et formidabelt godt produkt. Og med dette mener jeg foretak=firma (eller i dette tilfellet wilmas jobb) produkt= det man tilbyr kunden (f.eks kurs, massasje, foredrag el.)

Andre del av innlegget mitt var ment generelt, ikke bare til deg, men ok. :P

Det jeg synes er negativt med å gå på kurs hos folk som praktiserer såkalt metodikk (for å bruke det ordet), er at man da får en slags "plan"; gjør sånn og sånn, så gjør hunden sånn og sånn. Eks: hold en godbit foran snuten til hunden, før den litt opp og bakover, så setter hunden seg, og da gir du godbiten. Vel og bra det, men hvorfor? Og hva om jeg vil lære hunden min andre ting når vi kommer hjem og er ferdige med kurset? Det jeg lærer på slike kurs, er faste maler for hvordan hunder (flest) kan lære seg diverse øvelser. Men jeg lærer IKKE hva som gjør at de lærer, eller HVORDAN man trener hund. Jeg blir ikke i stand til å lære hunden min andre ting enn det jeg har lært på kurset, fordi jeg ikke skjønner prinsippene, jeg vet bare oppskrifter på noen få øvelser. Skjønner du forskjellen? Personlig mener jeg slikt er veldig, veldig negativt; det gjør at man blir avhengig av kurs for å fortsette å trene hunden sin, man blir avhengig av at instruktøren skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, i stedet for at jeg lærer meg å tenke selv og skjønne hva jeg skal gjøre for å lære hunden nye ting som vi ikke har gått igjennom på kurset. For instruktørene sin del, så er det jo tipp-topp at folk er nødt å komme tilbake, at de ikke lærer å trene, men lærer øvelser. Men for hundeeieren så er ikke det like tipp-topp. Og det er veldig få instruktører som tenker på måten jeg gjør, for de vil selvsagt ha folk tilbake på kurs. Hvis alle hundeeiere lærte seg å trene hund på ett kurs (vel, så enkelt er det jo ikke, men for eksempelets skyld, og du skjønner hva jeg mener), så ville jo instruktører gå konkurs etter et halvt år.. :rolleyes: Flaks for meg at jeg har funnet meg en hundeklubb som fokuserer på EIERENS fremgang, og ikke HUNDENS. Han jeg går hos har som mål at vi skal kunne trene alene, uten å være avhengig av han. Og da snakker vi ikke om sitt og dekk og sånne enkle ting som enhver idiot klarer å lære en hund, men spesialsøk, som er et hakk mer komplisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får mange elever inn på mitt rådgiverkontor som har sterke interesser innenfor et eller annet område. Jeg bruker å si til dem at det slett ikke alltid er noen god ide å gjøre fritidsinteressen til yrke. Skaff deg en utdanning der du tar utgangspunkt i hva du er flink til, og så kan du dyrke hundeinteressen din på fritiden, gjerne hver dag om du vil.

For å forklare hva jeg mener: Jeg elsker å jobbe i hagen min, men jeg kunne aldri vært gartner. For å leve av denne interessen måtte jeg f.eks. ha dyrket tusenvis av julestjerner, det tror jeg ikke jeg ville ha trivdes med. Behovet for å tjene penger på det man gjør kan drepe en interesse som kan være veldig fin til fritidsbruk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Andre del av innlegget mitt var ment generelt, ikke bare til deg, men ok. :P

Det jeg synes er negativt med å gå på kurs hos folk som praktiserer såkalt metodikk (for å bruke det ordet), er at man da får en slags "plan"; gjør sånn og sånn, så gjør hunden sånn og sånn. Eks: hold en godbit foran snuten til hunden, før den litt opp og bakover, så setter hunden seg, og da gir du godbiten. Vel og bra det, men hvorfor? Og hva om jeg vil lære hunden min andre ting når vi kommer hjem og er ferdige med kurset? Det jeg lærer på slike kurs, er faste maler for hvordan hunder (flest) kan lære seg diverse øvelser. Men jeg lærer IKKE hva som gjør at de lærer, eller HVORDAN man trener hund. Jeg blir ikke i stand til å lære hunden min andre ting enn det jeg har lært på kurset, fordi jeg ikke skjønner prinsippene, jeg vet bare oppskrifter på noen få øvelser. Skjønner du forskjellen? Personlig mener jeg slikt er veldig, veldig negativt; det gjør at man blir avhengig av kurs for å fortsette å trene hunden sin, man blir avhengig av at instruktøren skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, i stedet for at jeg lærer meg å tenke selv og skjønne hva jeg skal gjøre for å lære hunden nye ting som vi ikke har gått igjennom på kurset. For instruktørene sin del, så er det jo tipp-topp at folk er nødt å komme tilbake, at de ikke lærer å trene, men lærer øvelser. Men for hundeeieren så er ikke det like tipp-topp. Og det er veldig få instruktører som tenker på måten jeg gjør, for de vil selvsagt ha folk tilbake på kurs. Hvis alle hundeeiere lærte seg å trene hund på ett kurs (vel, så enkelt er det jo ikke, men for eksempelets skyld, og du skjønner hva jeg mener), så ville jo instruktører gå konkurs etter et halvt år.. :rolleyes: Flaks for meg at jeg har funnet meg en hundeklubb som fokuserer på EIERENS fremgang, og ikke HUNDENS. Han jeg går hos har som mål at vi skal kunne trene alene, uten å være avhengig av han. Og da snakker vi ikke om sitt og dekk og sånne enkle ting som enhver idiot klarer å lære en hund, men spesialsøk, som er et hakk mer komplisert.

Og her sitter vi på vår høye hest og generaliserer over en lav sko.. Ironisk nok! Huldra, hvor mange forskjellige instruktører har du gått for? Er det sånn at alle de du har vært på kurs hos med alle dine hunder har hatt denne holdningen, bortsett fra den fantastiske spesialsøkshundinstruktøren? I så fall har du vært enten veldig uheldig eller så synser du en hel masse du egentlig ikke har belegg for. Som instruktør blir jeg mektig provosert og slike og lignende uttalelser.

Men hva vet vel jeg som lærer bort ting som enhver idiot kan lære hunden sin. Pussig forresten at jeg ikke har blitt arbeidsledig enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her sitter vi på vår høye hest og generaliserer over en lav sko.. Ironisk nok! Huldra, hvor mange forskjellige instruktører har du gått for? Er det sånn at alle de du har vært på kurs hos med alle dine hunder har hatt denne holdningen, bortsett fra den fantastiske spesialsøkshundinstruktøren? I så fall har du vært enten veldig uheldig eller så synser du en hel masse du egentlig ikke har belegg for. Som instruktør blir jeg mektig provosert og slike og lignende uttalelser.

Men hva vet vel jeg som lærer bort ting som enhver idiot kan lære hunden sin. Pussig forresten at jeg ikke har blitt arbeidsledig enda..

Jeg har vært hos flere instruktører som har lært bort hvordan man skal trene, men trakk frem spesialsøksinstruktøren min som et eksempel. Hvorfor du blir så hårsår derimot, skjønner jeg ikke? (Aner meg at du muligens lærer din elever såkalt "metodikk"..?) Jeg har ikke skrevet noe til/mot deg, men generelt. Jeg mener ikke at alle andre instruktører er idioter, men at alle "idioter" (les: alle mennesker) klarer å lære en hund å sitte. Man trenger ikke å gå på kurs for å få det til. Det man trenger å lære på kurs, er hvordan man skal trene, og hva som funker, og hvorfor. Jeg har opplevd å spurt instruktører om hvordan jeg evt skulle trene ditt og datt når jeg kom hjem, og fått det svaret at det måtte jeg lære på et annet kurs, eller så måtte jeg gjøre sånn og sånn. Men det fordrer jo at hunden følger boken, og det er det ikke alltid de gjør. Derfor er det fint å kunne litt teori, sånn at man kan tenke litt selv hvis det oppstår uventete situasjoner i treningen.

Jeg påstår ikke at man ikke kan lære hunder flest noe ved å følge en fast oppskrift for hvordan de forskjellige øvelsene skal trenes inn, men at det ikke er det jeg er ute etter å lære på et kurs. Og hva det har med generalisering og høye hester å gjøre, skjønner ikke jeg. Min mening er nettopp det; min mening. Om andre syns det er flott å måtte komme tilbake på kurs etter kurs, og de fremdeles ikke kan en døyt om å trene andre ting enn det som er gjennomgått på kurset, så er det flott for dem. Men sånn er ikke jeg, og det var det som var mitt poeng. Jeg har vel ikke skrevet noe i det forrige innlegget at det kunne tolkes som om jeg snakket for resten av verden?

Og for å svare på spørsmålet ditt om hvor mange instruktører jeg har gått for; så vet jeg ikke. Det er flere enn ti, men mindre enn 50. :P Hvor mange har du gått for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke å Quote alt ditt Huldra, håper det går greit:)

Skjønte poenget ditt (og svarte vel mest på det første innlegget fordi jeg hadde en mening, ikke fordi jeg følte meg personlig anklaget:P), men jeg har vært hos flere trenere jeg mener lærer bort metodikk som har gitt meg flere gode råd og tips for hjemmetreningen. Nå har jeg ikke vært hos super mange instruktører enda, men de jeg har vært hos har jeg fått god hjelp til hva vi kan jobbe videre med. Selv om læringsprinsipper og annet viss vass (ikke det at det er viss vass, men jeg har fått litt overdose på dette forumet bla til tider...) er viktig og grunnleggende for de som virkelig har stor interresse for hund og trening, så tror jeg veldig mange kan klare seg godt uten alt for mye kunnskap om disse. Så lenge man bare lærer metoder som fungerer, for en nybegynner blir vel iallefall det mye enklere og lettere. Så kan man heller gå dypere inn i det når man har blitt hektet og frelst...

Og har ikke de aller fleste instruktører et mål om at elevene skal gå ut av hverdagslydighetskurset med nok kunnskap til å kunne klare veien selv videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje man skal prøve å huske at folk flest er ikke interessert i hvordan og hvorfor og hvisomatte hundetrening når de melder på kurs - det er ihvertfall ikke min erfaring. De melder seg gjerne på for å få inn en viss grunnlydighet, og da trenger man ikke å vite så masse om læringsteori eller forskjellite metoder, de trenger egentlig bare å vite at om du gjør a med hunden din, så vil den gjøre b - og selv DET kan bli for avansert for herr Hvermansen og Fido.

Når det er sagt, så har jeg gått instruktørkurs for en av de større kommersielle hundeskolene, og vi hadde ganske mye om læringsteori og pedagogikk. Men, det er ikke HUND man trener når man er instruktør, det er EIER.. Det er kanskje fort gjort å glemme det og, for oss geekene som går sånne kurs uten å ha det minste lille snev av lyst til å være instruktør?

Syns forøvrig at denne nedlatende holdningen mot alle andre metoder enn klikkertrening, begynner å bli noe gammelt. At man ikke har Svartdalens store bok om læringsteori stående i bokhylla, betyr ikke at man aldri har hørt om positiv forsterker og de fire kriterierne og ulempene ved bruke av positiv straff (det er jo bare å søke her på forumet, så skulle man få nok treff til å kunne danne seg et bilde, om ikke noe annet?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...