Gå til innhold
Hundesonen.no

"Herregud"


Vala

Herregud, en poll  

58 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      15
    • Nei
      44


Recommended Posts

Hey! Du omgår jo sonens sladding jooo, *ler*

Yeah! When I'm good, I'm very good, when I'm bad, I'm better :yawn:

Joda, er med på at noen kristne vil reagere. Men at noen reagerer betyr ikke at det er banning.

Det at noen finner det blasfemisk å bruke dette i hytt og pine tilsier ikke at det er et banneord! Det tilsier bare at det ikke skal brukes i hytt og pine. Og når jeg først er på denne tanken, hvem skal da bestemme når det passer seg å ta det i bruk og hva som ikke er for ofte?? (og ikke si "han der oppe nå", da tror jeg at jeg slår :D)

Vel, det der er jo litt avhengig av miljøet man er i, sant? Jeg mener, det har jo akkurat stått i avisen om en engelsk lærer som ble kastet i fengsel fordi hun lot ungene i klassen hennes kalle bamsen for Mohammed - DET er visst å spotte profeten og sikkert derfor Allah..

Utgangspunktet for forståelsen for banning, var ikke den at man skulle komme til *******? Og hvis man maser på Gud, er det ensbetydende med at en kommer til *******?

Gud er en fyr det kan være vanskelig å forstå, bare for å ha sitert Di Derre :o

Men greia var vel at vår herre er en travel dame (finn fem feil med den setningen der? *ler*), og da skal man ikke rope på Gud for den minste lille bagatell.. La oss se for oss et tenkt scenario, liksom? Her henger Jesus på korset, han trenger sin Gud for styrke og forståelse og hele den pakka - SAMTIDIG dåner en fjortisjente i Betlehem sentrum over den nydelige kjortelen til venninna si og sier "Herregud! Så fiiiiiiiin", sant? Og i Jerusalem sier ei dame til mannen sin noe sånt som "Herregud hvor kørka du er når du oppfører deg sånn".. Her har du altså 3 stykker som påkaller Guds oppmerksomhet, og 2 av de er bare bagateller (Gud er neppe interessert i hverken mote eller hvor teite menn er?), mens Jesus, som hadde trengt hans fulle oppmerksomhet, må nøye seg med å vente på tur (sa han ikke noe sånt som "FAR, hvorfor har du forlatt meg?" eller noe?). Stakkars Jesus, liksom, han hadde jo en litt bedre grunn til å rope på sin Herre Gud (som forøvrig nok er den mer korrekte måten å uttrykke det på, men fordi at det ikke lenger er tabu å rope på sin Herre Gud stadig vekk, har vi blitt for late til å skrive det i to ord eller bruke stor bokstav).

- Hvorvidt man kommer til ******* av å rope på Gud for den minste lille filleting, er jeg dog litt usikker på. Jeg antar at det blir litt som Peter og Ulven (jeg har en egen Peter-variant i huset her, btw), det var jo ingen som trodde Peter når det faktisk KOM ulv, fordi han ropte det ut just for the fun of it.. Driver man og påkaller Guds oppmerksomhet hele tiden, blir h*n vel bare lei av at det faktisk aldri er noe, og da vil du kanskje ikke få hjelp den dagen det faktisk kunne ha vært behov for litt gudelig innblanding?

En skulle tro at jeg var personlig kristen, sant? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Å banne - ordbokens definisjon.

Jeg mener at herregud ikke er bannskap, men nordlendinger har visst ikke noe her i tråden og gjøre... Eller hur Huldra <_< :yawn:

Hihi, joda, bare å komme frem igjen fra gjemmestedene deres! ^_^ Ble litt kjedelig uten hardbarka nordlendinger her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud er helt vanlig i mitt dagligdagse prat. Banning er noe jeg unngår i nærheten av foreldrene mine, hvis det ikke er noe helt spesielt. Og noen vil vel kanskje si at man banner ved at jeg sier feks. ******/j ævla, noe som heller ikke er direkte banning i mine ører. Vet ikke om FARSKEN og HÆLSIKKE er betegnet som banning? :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Herregud er helt vanlig i mitt dagligdagse prat. Banning er noe jeg unngår i nærheten av foreldrene mine, hvis det ikke er noe helt spesielt. Og noen vil vel kanskje si at man banner ved at jeg sier feks. ******/j ævla, noe som heller ikke er direkte banning i mine ører. Vet ikke om FARSKEN og HÆLSIKKE er betegnet som banning? :yawn:

Alle dine eksempler er nok å definere som banning "her sørpå" i allefall.. Snakket med min kusine som er lærer og de gir anmerkning til elever som banner i timen, der er søren klype det eneste "kraftuttrykket" som er godkjent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj såpass ja.. Søren er ikke noe man hører her i nord og har aldri sagt det selv.

Fy søren! Hehe morsomt :yawn: Høres litt søtt ut.

Jovisst gjør det det, det er bare ikke noe man legger så merke til midt mellom alle faan og diverse andre uttrykk. Det brukes nok her i nord også, gjerne som en erstatning for andre uttrykk når man er omringet av de små uskyldige :D Brukes kanskje mer som "sørn altså" når man egentlig ville sagt "F*** altså". Du holder deg for lite i kretser der det er barn tror jeg!*ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Jeg blir antakelig inhabil i denne diskusjonen, da det er lite jeg reagerer på når det kommer til ord og uttrykk. Jeg er oppvokst på et sted hvor banning og virkelig stygge uttrykk var en gjenganger når jeg vokste opp, så det er godt mulig det er jeg som har blitt "herdet".

Uansett, til topic: jeg synes ikke "herregud" er et banneutrykk. Blasfemi kanskje, men for meg har det ingenting å si, rett og slett fordi jeg ikke er religiøs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jovisst gjør det det, det er bare ikke noe man legger så merke til midt mellom alle faan og diverse andre uttrykk. Det brukes nok her i nord også, gjerne som en erstatning for andre uttrykk når man er omringet av de små uskyldige :yawn: Brukes kanskje mer som "sørn altså" når man egentlig ville sagt "F*** altså". Du holder deg for lite i kretser der det er barn tror jeg!*ler*

Haha ja du sier noe. :D Jeg har vel kanskje hørt det en sjelden gang, men legger ikke merke til det. En sinna mann som roper SØREN ALTSÅ!! kontra: *Nordnorsk griseprat.* Det høres liksom mer alvorlig ut det siste :tongue:

Jeg lurer egentlig på hvorfor nordnorske banner mer og et "styggere" i språket enn de i sør? Hva kommer det av mon tro? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men greia var vel at vår herre er en travel dame (finn fem feil med den setningen der? *ler*), og da skal man ikke rope på Gud for den minste lille bagatell.. La oss se for oss et tenkt scenario, liksom? Her henger Jesus på korset, han trenger sin Gud for styrke og forståelse og hele den pakka - SAMTIDIG dåner en fjortisjente i Betlehem sentrum over den nydelige kjortelen til venninna si og sier "Herregud! Så fiiiiiiiin", sant? Og i Jerusalem sier ei dame til mannen sin noe sånt som "Herregud hvor kørka du er når du oppfører deg sånn".. Her har du altså 3 stykker som påkaller Guds oppmerksomhet, og 2 av de er bare bagateller (Gud er neppe interessert i hverken mote eller hvor teite menn er?), mens Jesus, som hadde trengt hans fulle oppmerksomhet, må nøye seg med å vente på tur (sa han ikke noe sånt som "FAR, hvorfor har du forlatt meg?" eller noe?). Stakkars Jesus, liksom, han hadde jo en litt bedre grunn til å rope på sin Herre Gud (som forøvrig nok er den mer korrekte måten å uttrykke det på, men fordi at det ikke lenger er tabu å rope på sin Herre Gud stadig vekk, har vi blitt for late til å skrive det i to ord eller bruke stor bokstav).

- Hvorvidt man kommer til ******* av å rope på Gud for den minste lille filleting, er jeg dog litt usikker på. Jeg antar at det blir litt som Peter og Ulven (jeg har en egen Peter-variant i huset her, btw), det var jo ingen som trodde Peter når det faktisk KOM ulv, fordi han ropte det ut just for the fun of it.. Driver man og påkaller Guds oppmerksomhet hele tiden, blir h*n vel bare lei av at det faktisk aldri er noe, og da vil du kanskje ikke få hjelp den dagen det faktisk kunne ha vært behov for litt gudelig innblanding?

Bare for å kverulere litt, hvordan vet man når man har god nok grunn til å si herregud da? Og hvis denne "Gud" ikke klarer å ta hånd om tre situasjoner på en gang er han vel ikke særlig allmektig..? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å kverulere litt, hvordan vet man når man har god nok grunn til å si herregud da? Og hvis denne "Gud" ikke klarer å ta hånd om tre situasjoner på en gang er han vel ikke særlig allmektig..? :P

Vel, nå var disse 3 eksemplene bare i midt-østen, så om du plusser på resten av verden, så blir det nok litt flere enn 3 hendvendelser om gangen, tror du ikke? :P

Om man lurer på om det er grunn nok til å si Herre Gud, så er det neppe det? Særlig ikke for en fin kjortel eller en kørka mann? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ****** et banneord da? Det er jo et ord som blir mer og mer vanlig som en av våre hverdagslige ord, som i dette tilfellet er for ordet veldig. "Det er så ****** dårlig gjort".. Hvor kommer egentlig ordet ****** fra? Det er ikke pent, men det er da ingen vi støter når vi sier det..

Når det gjelder herregud, vil jeg si at det også er et ord som har blitt mer og mer vanlig blant de hverdagslige ordene. Det har blitt ett uttrykk for frustrasjon, glede, overraskelse, forskrekkelse osv.. Det er jo rett og slett slik språket utvikler seg.. Før ble det sett på som ett banneord, men nå har det som flere har nevnt, gått ut på dato til å være et banneord.

Men allikevel kan jeg skjønne at kristne ikke synes det er noe pent, og at det kan oppleves som lite respektfullt, og derfor prøver jeg å bruke det mindre enn det jeg egentlig gjør, særlig fordi jeg kjenner en del kristne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er ****** et banneord, det kommer jo fra jævelen/djevelen/*****, liksom..

Som jeg nevnte lenger opp her, det at det er mindre tabu å bruke banneord i dag, det er færre som blir støtt av at man banner - men det er vel banneord allikevel, er det ikke? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 2ne, det er en vesentlig forskjell mellom "herregud" og "*****" eller "******"! Det er det jeg mener. Det spiller som sagt ingen rolle at det er blitt mer vanlig og den frekventerte bruken av det tilsier at det ikke lengre er et banneord.

Jeg mener at "herregud" i utgangspunktet aldri har vært et banneord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ****** et banneord da? Det er jo et ord som blir mer og mer vanlig som en av våre hverdagslige ord, som i dette tilfellet er for ordet veldig. "Det er så ****** dårlig gjort".. Hvor kommer egentlig ordet ****** fra? Det er ikke pent, men det er da ingen vi støter når vi sier det..

Når det gjelder herregud, vil jeg si at det også er et ord som har blitt mer og mer vanlig blant de hverdagslige ordene. Det har blitt ett uttrykk for frustrasjon, glede, overraskelse, forskrekkelse osv.. Det er jo rett og slett slik språket utvikler seg.. Før ble det sett på som ett banneord, men nå har det som flere har nevnt, gått ut på dato til å være et banneord.

Men allikevel kan jeg skjønne at kristne ikke synes det er noe pent, og at det kan oppleves som lite respektfullt, og derfor prøver jeg å bruke det mindre enn det jeg egentlig gjør, særlig fordi jeg kjenner en del kristne..

Hvis man kun bruker et ord for å uttrykke alle følelsene sine, så er man lite oppfinnsom i/bevisst på språket sitt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud har alltid vært et banneord. Du Vala, burde kanskje gjøre litt forskning på området siden du er så interessert. Hvorfor er du så opptatt av å frata ordet dets status som banneord - som det alltid har hatt?

Jeg forstår ikke helt poenget med diskusjonen, jeg.

Les dette http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraakny...igioes_banning/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud har alltid vært et banneord. Du Vala, burde kanskje gjøre litt forskning på området siden du er så interessert. Hvorfor er du så opptatt av å frata ordet dets status som banneord - som det alltid har hatt?

Jeg forstår ikke helt poenget med diskusjonen, jeg.

Les dette http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraakny...igioes_banning/

Ser man det ja, her er det noen som har skrevet om ordet også? Det er jo fint hvis du alltid har visst om ordet tilhører banning og kan se årsaken til dette helt av deg selv. Jeg kan imidlertid ikke se noen grunn til at det kan defineres som banning, derav spørsmålet. Det som interesserer meg er å få et svar på tanker jeg har gjort meg, ikke å frata noe en status som det ene eller andre.

Det ser videre ut til at det er tydeligvis definisjonen av "banning" jeg egentlig behøver å forstå. For iflg den språkforskeren så er kategorien banneord bare en ansamling av ord som støter, det være seg ord som henspeiler seg til kjønnsorgan, rase, religion o.l. (tabubelagte ord). De førstenevnte kategoriene faller ikke helt naturlig inn under banning etter min forståelse. Slike ord ser jeg på som "stygge ord". Det som er banneord er for meg, er utelukkende negative ord som går på religion (som faan, *******, ****** osv osv).

Og hva som er poenget med diskusjonen? Vel, i første rekke har den gitt meg noen interessante tilbakemeldinger og i andre rekke, så viser den at det ikke er så selvfølgelig for alle at det å si "herregud", er det samme som å banne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 2ne, det er en vesentlig forskjell mellom "herregud" og "*****" eller "******"! Det er det jeg mener. Det spiller som sagt ingen rolle at det er blitt mer vanlig og den frekventerte bruken av det tilsier at det ikke lengre er et banneord.

Jeg mener at "herregud" i utgangspunktet aldri har vært et banneord.

Herregud blir/er/var et banneord når man bruker det i en heller blasfemisk sammenheng, og blasfemi ble tatt litt mer alvorlig før i tiden :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud blir/er/var et banneord når man bruker det i en heller blasfemisk sammenheng, og blasfemi ble tatt litt mer alvorlig før i tiden :wink:

Vi har vel knapt noe som prester vil kvalifisere til blasfemi lengre(bortsett fra Märthas uttalelser om at hun snakker med engler:P). Verden har blitt mer myk sånn sett.

Men jeg tror egentlig, at mitt "problem" er at jeg ikke skjønner definisjonen av ordet "banning" (se innlegg over). Hvis "banning" er det som jeg nå (kanskje) forstår det som, så er det ganske så mange ord som tilhører denne kategorien :P Og egentlig, medfører dette at det hele mister sin virkning.

Tror jeg skal flytte til Nord Norge jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vel knapt noe som prester vil kvalifisere til blasfemi lengre(bortsett fra Märthas uttalelser om at hun snakker med engler:P). Verden har blitt mer myk sånn sett.

Men jeg tror egentlig, at mitt "problem" er at jeg ikke skjønner definisjonen av ordet "banning" (se innlegg over). Hvis "banning" er det som jeg nå (kanskje) forstår det som, så er det ganske så mange ord som tilhører denne kategorien :P Og egentlig, medfører dette at det hele mister sin virkning.

Tror jeg skal flytte til Nord Norge jeg..

Tja.. Eneste problemet med å banne i enhver setning (dvs å bruke faan, herregud og ******), er jo at man stadig må bli mer saftig og fantasifull når man virkelig vil banne, syns jeg. Tenk så mye enklere det ville vært om man syns at søren klype var et kraftuttrykk liksom, da får du plutselig et mye større register når du virkelig vil banne! Å flytte til Nord-Norge hjelper jo ikke stort, der må de jo komme med lange foredrag med stygge ord for at man skal få med seg at det bannes.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser man det ja, her er det noen som har skrevet om ordet også? Det er jo fint hvis du alltid har visst om ordet tilhører banning og kan se årsaken til dette helt av deg selv. Jeg kan imidlertid ikke se noen grunn til at det kan defineres som banning, derav spørsmålet. Det som interesserer meg er å få et svar på tanker jeg har gjort meg, ikke å frata noe en status som det ene eller andre.

Det ser videre ut til at det er tydeligvis definisjonen av "banning" jeg egentlig behøver å forstå. For iflg den språkforskeren så er kategorien banneord bare en ansamling av ord som støter, det være seg ord som henspeiler seg til kjønnsorgan, rase, religion o.l. (tabubelagte ord). De førstenevnte kategoriene faller ikke helt naturlig inn under banning etter min forståelse. Slike ord ser jeg på som "stygge ord". Det som er banneord er for meg, er utelukkende negative ord som går på religion (som faan, *******, ****** osv osv).

Og hva som er poenget med diskusjonen? Vel, i første rekke har den gitt meg noen interessante tilbakemeldinger og i andre rekke, så viser den at det ikke er så selvfølgelig for alle at det å si "herregud", er det samme som å banne.

Og herregud går IKKE på religion, men det gjør *******?? :icon_redface: Nei, nå må du gi deg! :angry:

****** stammer forresten fra jæevelen/djevelen som 2ne skrev. Faan stammer fra Fanden, som er samme sak som *****/djeleven. ******* er plassen han bor (haha), og så har du herregud - motparten til fanden. Hvordan går det an å si at de tre første handler om religion, mens herregud ikke har noe med saken å gjøre? Det hadde vel blitt lite religion om vi bare hadde hatt *****, vel? Hvorfor må banneord være negative? Er **** negativt (et veldig vanlig banneord i engelsktalende land)? Er bloody negativt, eller går det på religion? For meg er det bare beskrivende, men i rett setting blir det banning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Det ser videre ut til at det er tydeligvis definisjonen av "banning" jeg egentlig behøver å forstå. For iflg den språkforskeren så er kategorien banneord bare en ansamling av ord som støter, det være seg ord som henspeiler seg til kjønnsorgan, rase, religion o.l. (tabubelagte ord). De førstenevnte kategoriene faller ikke helt naturlig inn under banning etter min forståelse. Slike ord ser jeg på som "stygge ord". Det som er banneord er for meg, er utelukkende negative ord som går på religion (som faan, *******, ****** osv osv).

*klippet*

Og herregud går IKKE på religion, men det gjør *******?? ;) Nei, nå må du gi deg! :angry:

****** stammer forresten fra jæevelen/djevelen som 2ne skrev. Faan stammer fra Fanden, som er samme sak som *****/djeleven. ******* er plassen han bor (haha), og så har du herregud - motparten til fanden. Hvordan går det an å si at de tre første handler om religion, mens herregud ikke har noe med saken å gjøre? Det hadde vel blitt lite religion om vi bare hadde hatt *****, vel? Hvorfor må banneord være negative? Er **** negativt (et veldig vanlig banneord i engelsktalende land)? Er bloody negativt, eller går det på religion? For meg er det bare beskrivende, men i rett setting blir det banning.

Hehe, men snille Huldra da (knis.. kanskje en selvmotsigende setning, men dog :P), jeg skriver da ikke at "herregud" ikke går på religion, men at "herregud" ikke regnes som "et utelukkende negativt ord" av meg. Det er to vidt forskjellige ting det :P

Nå aner jeg ikke hva det engelsktalende ordet du sa var (sonen modererer).. f u c k kanskje? I så tilfelle, så oppfatter jeg det på lik linje med andre kjønnslige ord, som av noen, oppfattes som "stygge ord". At dette tydeligvis tilhører bannegruppen er jeg ikke helt enig i, men som denne linken Sola (?) la inn, så tilhører dette banneordene da det kommer fra gruppen tabubelagte ord (igjen jeg er uenig.. hvis alt noen har mislikt en eller annen gang skal defineres som banning, så vil betydningen av definisjonen bli på lik linje som "virus".... som er en peeen samlegruppe for ting legene ikke heeeelt finner ut av til tider :P).

Men når dette er sagt, så var det ikke tabubelagte kjønnslige ord vi egentlig diskuterte, men ordet "herregud", som av meg oppfattes særs lite negativt i motsetning til "fa-en", "*****", "*******" osv osv.

Men det er jo meg da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man kun bruker et ord for å uttrykke alle følelsene sine, så er man lite oppfinnsom i/bevisst på språket sitt

Nå mente jeg ikke at man sier det hver eneste gang man blir forskrekket, overrasket, frustrert osv, men at det har lett for å ploppe ut av folk.. Men så klart, det er sant det du sier, at hvis man bruker herregud hver gang man skal uttrykke følelsene sine, så er man ikke noe særlig besvisst på språket sitt.. desverre..

Jeg er enig i at både herregud og ****** er ord som bør regnes som banneord, fordi det kan støte folk. Men språkmessig, slik språket utvikler seg, tror jeg det har blitt mer hverdagslige ord som mange ikke reagerer på lenger.. Spørsmålet da blir kanskje om de er en positiv eller negativ ting(pent er det i hvert fall ikke, selv om det er veldig lett å bruke de ordene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...