Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er vitsen med livet?


siljestokka

Recommended Posts

Ja, hva er egentlig vitsen med livet? Man blir født, så lever man, så dør man.. Noen får barn i mellomtiden, og så er det meninga at barna, skal få barn, og dem skal få barn... ja, dere skjønner teininga. Man tilretterlegger liksom for kommende generasjon hele tiden... Jeg sitter her og undrer på alt mulig. (Er sikkert det mørke været som gjør meg så deppa)..

Det er liksom det man gjør ja.. Man bygger opp landet, hjelper andre osv, for at kommene generasjon skal få det godt. Men uansett hva man gjør, så blir man aldri fornøyd. Det irriterer meg. Man har alltid lyst på noe mer... Jeg tenker, jeg har lyst på nye klær, klippe meg, nytt kamera, en til hund, penger, mobil, jakke, hundebøker, symaskin osv.. Men når jeg får det, så finner jeg alltid noe nytt som jeg ønsker meg. Blir liksom aldri tilfreds...

Hvorfor kan jeg bare ikke bli fornøyd med det jeg har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror, at om man skal bli fornøyd med det man har, så må man ha møtt noen som ikke har noe som helst..

Det er min tanke..

Meningen med livet er å overleve. Rett og slett. (om jeg skal se på det fra dyrenes syn) Føre sine egne gener videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med livet... oppleve en vakker soloppgang, kjenne hvor herlig det er å lange ut over vidda med en superhappy hund ved siden av seg, oppleve vennskap og kjærlighet, og kjenne at man klarer å reise seg etter en nedtur. Lære, leve, nyte og bry seg om hverandre. Være snill og glede seg over de små tingene i verden. Gråte og rase over urettferdighet. Le og glede seg over de fine tingene. En fin sang. En fin film. God mat og drikke. Være modig når det trengs, og være ydmyk når det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Er det ikke det man kaller ett filosofisk spørsmål, noe man aldri finner ett helt klart svar på.. Man kan jo tenke seg frem til en teori da ^_^ Jeg tenker kanskje at alle lever, for og nå opp til ett mål, når man har klart det målet så, ja, da er det liksom ikke mer... Nei, ikke vet jeg.

Det er bare en tanke som ploppet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken på hvor bra jeg egentlig har det får meg til å slutte å filosofere over mitt eget liv og heller bruke tid og krefter på andre..

41_1.jpg

(Men iblandt kommer mørke over meg også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke rart folk er deppa...

Var den til meg?

En slik tråd var jo akkurat hva jeg trengte. Jeg har ennå ikke funnet svar på hva jeg vil bli, hva jeg vil i fremtiden, også skal jeg gruble på hva meningen med livet er i tillegg.

Ingen tvinger deg til å gruble over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må det være en mening med alt?

Jeg lurer også på det.

Man blir født. Og så gjør man det beste utav de mulighetene man har. Og dem er det trillioner av. Livet er faktisk sprengfullt av muligheter! Jeg tror det er normalt å være litt "betenkt" når man er ung og kanskje ikke ser hvor utrolig mangfoldig livet er. Tenk å dø da. DET er deprimerende det! Jeg synes livet er helt utrolig herlig jeg. Ikke at det hele tiden føles så fantastisk sånn i øyeblikket, men det er liksom så RIKT! (Utslitt måte å si det på men jeg finner ikke på noe bedre). Snart er det jul og så blir det snart vår og da skal jeg på nesten tjue utstillinger med Symra og jobbe masse i hagen min så den blir kjempefin og huset skal gjøres ferdig og vi skal ut på fjorden med båten og jeg skal bade i fjæra og dra på fjelltur og drikke vin på byen med gode venner etc. etc. banana etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik tråd var jo akkurat hva jeg trengte. Jeg har ennå ikke funnet svar på hva jeg vil bli, hva jeg vil i fremtiden, også skal jeg gruble på hva meningen med livet er i tillegg.

Hmm.. Okei, jeg vet jeg tenker FOR MYE... Savner den tïden der jeg ikke tenkte over ting, bare gjorde det som passa meg. Den tida hvor jeg var sånn hallveis "lykkelig". Det eneste jeg gjør for tiden er å tenke. Hva skal jeg bli? Aner ikke.. Så vil jeg bo alene, men så vil jeg ikke det heller.. Blir så ensomt men i tilegg så er jeg vell en slags enstøing :unsure: Alt er så forvirrende.

Fines det liv på andre planter. Jeg tror det i et annet solsystem.

Eller tenkt dere at de fargene man ser, egentlig ikke er di fargene som gjenstandene er. De er egentlig alle de motsatte fargene. :) .. Graset er egentlig rødt, blått osv.. Fordi lyset sender videre grønnfargen inn i øyet vårt, så vi oppfatter den.. Så er graset den fargen vi SER eller er graset den fargen som sitter igjen på planten.. De fleste ville nok sakt at planten bare er grønn.. Men da blir det som å døme en bok på omslaget eller..? Lyset lurer oss.

Off.. Nei, nå må jeg stoppe her altså..

...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også veldig mye på dette.... og har ikke funnet noe godt svar... men når jeg leser det Aya og Pippen&Symra skriver, så blir jeg glad.

Meningen med livet... oppleve en vakker soloppgang, kjenne hvor herlig det er å lange ut over vidda med en superhappy hund ved siden av seg, oppleve vennskap og kjærlighet, og kjenne at man klarer å reise seg etter en nedtur. Lære, leve, nyte og bry seg om hverandre. Være snill og glede seg over de små tingene i verden. Gråte og rase over urettferdighet. Le og glede seg over de fine tingene. En fin sang. En fin film. God mat og drikke. Være modig når det trengs, og være ydmyk når det trengs.

Jeg lurer også på det.

Man blir født. Og så gjør man det beste utav de mulighetene man har. Og dem er det trillioner av. Livet er faktisk sprengfullt av muligheter! Jeg tror det er normalt å være litt "betenkt" når man er ung og kanskje ikke ser hvor utrolig mangfoldig livet er. Tenk å dø da. DET er deprimerende det! Jeg synes livet er helt utrolig herlig jeg. Ikke at det hele tiden føles så fantastisk sånn i øyeblikket, men det er liksom så RIKT! (Utslitt måte å si det på men jeg finner ikke på noe bedre). Snart er det jul og så blir det snart vår og da skal jeg på nesten tjue utstillinger med Symra og jobbe masse i hagen min så den blir kjempefin og huset skal gjøres ferdig og vi skal ut på fjorden med båten og jeg skal bade i fjæra og dra på fjelltur og drikke vin på byen med gode venner etc. etc. banana etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...