Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er vitsen med livet?


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Ja, hva er egentlig vitsen med livet? Man blir født, så lever man, så dør man.. Noen får barn i mellomtiden, og så er det meninga at barna, skal få barn, og dem skal få barn... ja, dere skjønner teininga. Man tilretterlegger liksom for kommende generasjon hele tiden... Jeg sitter her og undrer på alt mulig. (Er sikkert det mørke været som gjør meg så deppa)..

Det er liksom det man gjør ja.. Man bygger opp landet, hjelper andre osv, for at kommene generasjon skal få det godt. Men uansett hva man gjør, så blir man aldri fornøyd. Det irriterer meg. Man har alltid lyst på noe mer... Jeg tenker, jeg har lyst på nye klær, klippe meg, nytt kamera, en til hund, penger, mobil, jakke, hundebøker, symaskin osv.. Men når jeg får det, så finner jeg alltid noe nytt som jeg ønsker meg. Blir liksom aldri tilfreds...

Hvorfor kan jeg bare ikke bli fornøyd med det jeg har?

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg tror, at om man skal bli fornøyd med det man har, så må man ha møtt noen som ikke har noe som helst..

Det er min tanke..

Meningen med livet er å overleve. Rett og slett. (om jeg skal se på det fra dyrenes syn) Føre sine egne gener videre.

Skrevet

Tenker innmari mye på det.

Jeg tenker at man får ta det som det kommer .

Jeg tror at meningen med livet er å få barn .

Rett og slett reprodusere seg sjælv.

Men til man ikke kan få barn,hva er meningen med livet da?

Dyrene sine ?

Familien?

Skrevet

Men hva er egentlig vitsen... Og lage flere mennesker som kan forsette og ødellege jorda? Eller visst man tenker at jorda varer ikke evigt den heller... Så hvorfor fører man menneskeslekta videre?

Skrevet

Meningen med livet... oppleve en vakker soloppgang, kjenne hvor herlig det er å lange ut over vidda med en superhappy hund ved siden av seg, oppleve vennskap og kjærlighet, og kjenne at man klarer å reise seg etter en nedtur. Lære, leve, nyte og bry seg om hverandre. Være snill og glede seg over de små tingene i verden. Gråte og rase over urettferdighet. Le og glede seg over de fine tingene. En fin sang. En fin film. God mat og drikke. Være modig når det trengs, og være ydmyk når det trengs.

Guest Maritus
Skrevet

Er det ikke det man kaller ett filosofisk spørsmål, noe man aldri finner ett helt klart svar på.. Man kan jo tenke seg frem til en teori da ^_^ Jeg tenker kanskje at alle lever, for og nå opp til ett mål, når man har klart det målet så, ja, da er det liksom ikke mer... Nei, ikke vet jeg.

Det er bare en tanke som ploppet inn.

Skrevet

Tanken på hvor bra jeg egentlig har det får meg til å slutte å filosofere over mitt eget liv og heller bruke tid og krefter på andre..

41_1.jpg

(Men iblandt kommer mørke over meg også)

Skrevet

En slik tråd var jo akkurat hva jeg trengte. Jeg har ennå ikke funnet svar på hva jeg vil bli, hva jeg vil i fremtiden, også skal jeg gruble på hva meningen med livet er i tillegg.

Skrevet
Det er ikke rart folk er deppa...

Var den til meg?

En slik tråd var jo akkurat hva jeg trengte. Jeg har ennå ikke funnet svar på hva jeg vil bli, hva jeg vil i fremtiden, også skal jeg gruble på hva meningen med livet er i tillegg.

Ingen tvinger deg til å gruble over det.

Guest Christine
Skrevet

Den var generelt til folk som faktisk sitter å tenker på sånt.

Skrevet
Wohohoho!

*Ødelegge tråden ved å hoppe og danse og spre glede til folk*

*Fnis* Søta

Guest Christine
Skrevet
Wohohoho!

*Ødelegge tråden ved å hoppe og danse og spre glede til folk*

Gledesspredere er akuratt det vi trenger :)

Skrevet
Må det være en mening med alt?

Jeg lurer også på det.

Man blir født. Og så gjør man det beste utav de mulighetene man har. Og dem er det trillioner av. Livet er faktisk sprengfullt av muligheter! Jeg tror det er normalt å være litt "betenkt" når man er ung og kanskje ikke ser hvor utrolig mangfoldig livet er. Tenk å dø da. DET er deprimerende det! Jeg synes livet er helt utrolig herlig jeg. Ikke at det hele tiden føles så fantastisk sånn i øyeblikket, men det er liksom så RIKT! (Utslitt måte å si det på men jeg finner ikke på noe bedre). Snart er det jul og så blir det snart vår og da skal jeg på nesten tjue utstillinger med Symra og jobbe masse i hagen min så den blir kjempefin og huset skal gjøres ferdig og vi skal ut på fjorden med båten og jeg skal bade i fjæra og dra på fjelltur og drikke vin på byen med gode venner etc. etc. banana etc.

Skrevet

Meningen med livet? Fylle det med gode opplevelser, være nysgjerrig og utforskende, utvikle seg, bety noe for andre, gjøre det mulig for andre å utvikle seg, dø gammel full av erfaring og mett av dage...

Skrevet

Men for meg er det vel egentlig meningen kun å gjøre så andre har det bra. Være den personen alle kan stole på, stille opp for dem som trenger det osv osv. :) Fordi jeg vet så godt hvordan det er å ikke ha en slik person.

Skrevet

Helt ærlig?

Vi lever for å dø, alt i mellom fødsel og død kan være en bonus, men livet i seg selv ser jeg ikke noe poeng med. Nå kommer min kyniske og pessimistiske side på banen :)

Skrevet
En slik tråd var jo akkurat hva jeg trengte. Jeg har ennå ikke funnet svar på hva jeg vil bli, hva jeg vil i fremtiden, også skal jeg gruble på hva meningen med livet er i tillegg.

Hmm.. Okei, jeg vet jeg tenker FOR MYE... Savner den tïden der jeg ikke tenkte over ting, bare gjorde det som passa meg. Den tida hvor jeg var sånn hallveis "lykkelig". Det eneste jeg gjør for tiden er å tenke. Hva skal jeg bli? Aner ikke.. Så vil jeg bo alene, men så vil jeg ikke det heller.. Blir så ensomt men i tilegg så er jeg vell en slags enstøing :unsure: Alt er så forvirrende.

Fines det liv på andre planter. Jeg tror det i et annet solsystem.

Eller tenkt dere at de fargene man ser, egentlig ikke er di fargene som gjenstandene er. De er egentlig alle de motsatte fargene. :) .. Graset er egentlig rødt, blått osv.. Fordi lyset sender videre grønnfargen inn i øyet vårt, så vi oppfatter den.. Så er graset den fargen vi SER eller er graset den fargen som sitter igjen på planten.. De fleste ville nok sakt at planten bare er grønn.. Men da blir det som å døme en bok på omslaget eller..? Lyset lurer oss.

Off.. Nei, nå må jeg stoppe her altså..

...

Skrevet

Jeg tenker også veldig mye på dette.... og har ikke funnet noe godt svar... men når jeg leser det Aya og Pippen&Symra skriver, så blir jeg glad.

Meningen med livet... oppleve en vakker soloppgang, kjenne hvor herlig det er å lange ut over vidda med en superhappy hund ved siden av seg, oppleve vennskap og kjærlighet, og kjenne at man klarer å reise seg etter en nedtur. Lære, leve, nyte og bry seg om hverandre. Være snill og glede seg over de små tingene i verden. Gråte og rase over urettferdighet. Le og glede seg over de fine tingene. En fin sang. En fin film. God mat og drikke. Være modig når det trengs, og være ydmyk når det trengs.

Jeg lurer også på det.

Man blir født. Og så gjør man det beste utav de mulighetene man har. Og dem er det trillioner av. Livet er faktisk sprengfullt av muligheter! Jeg tror det er normalt å være litt "betenkt" når man er ung og kanskje ikke ser hvor utrolig mangfoldig livet er. Tenk å dø da. DET er deprimerende det! Jeg synes livet er helt utrolig herlig jeg. Ikke at det hele tiden føles så fantastisk sånn i øyeblikket, men det er liksom så RIKT! (Utslitt måte å si det på men jeg finner ikke på noe bedre). Snart er det jul og så blir det snart vår og da skal jeg på nesten tjue utstillinger med Symra og jobbe masse i hagen min så den blir kjempefin og huset skal gjøres ferdig og vi skal ut på fjorden med båten og jeg skal bade i fjæra og dra på fjelltur og drikke vin på byen med gode venner etc. etc. banana etc.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...