Gå til innhold
Hundesonen.no

Bare en liten fråga..


Marianne

Recommended Posts

Skrevet

Lurer på en ting.. Dere som ikke tror på lederskap, hva mener dere om dette og hva tror dere dette gjør med en hund og forholdet til sin eier:

Jeg har en venninne som har en hund som er av den stae og litt egene typen. Når de er ute på tur og kommer til et veikryss så har hun tenkt å gå en vei men hunden vil gå den andre veien. De står da å "snakker" litt om det også går de bestandig den veien hunden vil...

Det hører med til historien at hun har ingen kontroll på hunden, hører aldri på henne, men når jeg er "barnevakt" så har jeg full kontroll og hunden reagere på det minste vink fra meg, når mamma'n ikke er tilstede...

Bare litt artig å høre hva dere mener! :)

Skrevet

Tror ikke noen klarer å svare :P

Jeg tror på lederskap, og jeg ser situasjonen du snakker om som helt naturlig :)

Skrevet
Tror ikke noen klarer å svare :P  

Jeg tror på lederskap, og jeg ser situasjonen du snakker om som helt naturlig :)

Hva mener du, helt naturlig....?

Skrevet

Nå har jo jeg litt tåkete meninger for tiden men :)

Altså.. dersom hunden ikke ser opp til henne, hun er helten/leder/til å stole på, så selvfølgelig vil hunden heller gå en annen vei, kanskje den veien var morsommere, enn den veien mennesket ville gå.

Wesminster eller Benedicte, eller kanskje Lilleariel har sikkert noe bra å si. Men altså.. Man kan jo være forbilde/leder for hunden selv om man ikke har en definert rangstige med den. At man bare er trygg i alle situasjoner, ikke tviler og går forran som et godt eksempel. Men det betyr jo ikke at man skal ta hunden bare for at den skal følge deg i redsel for å bli tatt dersom den går andre veien..

Skrevet

Altså... Om eier'ne gir etter for alt hunden "ber" om, er det vel ikke så snodig om hunden gjør som den selv vil? Det trengs jo klare grenser for alle hunder?

Skrevet
Altså... Om eier'ne gir etter for alt hunden "ber" om, er det vel ikke så snodig om hunden gjør som den selv vil? Det trengs jo klare grenser for alle hunder?

Jeg er veldig enig med deg, jeg hadde bare lyst å høre hva folk som ikke tror på lederskap mener om dette! :)

Skrevet

At hunden hører på deg, men ikke på eieren sin har vel mest sannsynlig noe å gjøre med at du har en god nok positiv forsterker mens eieren ikke har det, eller så bruker du positiv straff mer og mer konsekvent enn det eieren gjør. Men dette har ingenting med lederskap å gjøre.

Om hunden alltid får viljen sin hos eieren sin, men nesten aldri hos deg så er det klart hunden utnytter det. Hunder er ikke dumme dyr, og om de får lov til å bestemme hva som skal skje så gjør de det. Det har ingenting med lederskap å gjøre, det er rett og slett så utspekulert en hund er.

Skrevet

da jeg gikk på turer med laika familiens første hund brukte jeg faktisk av og til og stoppe i kryss /vei skille og spørre laika hvilken vei hun ville gå :oops: den veien hun valgt tok jeg .

men jeg tror nå hun skjønte at jeg bestemte fordi når vi kom til kryss og slikt så måtte hun stopp og sitt og vent til det ble klart for oss og krysse veien.

men så tror jeg på lederskap da. man kan ikke gi hunden helt fri tøyler heller

Skrevet
At hunden hører på deg, men ikke på eieren sin har vel mest sannsynlig noe å gjøre med at du har en god nok positiv forsterker mens eieren ikke har det, eller så bruker du positiv straff mer og mer konsekvent enn det eieren gjør. Men dette har ingenting med lederskap å gjøre.  

Om hunden alltid får viljen sin hos eieren sin, men nesten aldri hos deg så er det klart hunden utnytter det. Hunder er ikke dumme dyr, og om de får lov til å bestemme hva som skal skje så gjør de det. Det har ingenting med lederskap å gjøre, det er rett og slett så utspekulert en hund er.

Ja, men kan du svare på spørsmålet mitt....? Hva gjør dette med forholdet hund/eier...? (At hunden bestandig får viljen sin...)

Skrevet

Hva det gjør med forholdet til hund og eier?

Hunden vet at den kan utnytte eieren, den får det den vil uten konsekvenser, eller så får den ikke noe godt utav det at den gjør sånn som eieren vil. Eieren blir lei av hunden - det hadde i alle fall jeg blitt.

Hunder er egoistiske, og gjør det som lønner seg, og det den har lyst til. Om hunden vil gå den ene veien, så gjør den det fordi den vet at det ikke spiller noen rolle for eieren, og da kan hunden likeså godt gjøre som den vil selv.

Forholdet mellom hunden og eieren vil nok ikke akkurat være på topp. Eieren vil nok miste respekt og tillit til hunden (det ville i alle fall jeg gjort), og dermed mister hunden respekt og tillit til eieren. Men hunden er ikke noe høyere opp på en eller annen rangstige bare fordi hund og eier ikke har tillit og respekt for hverandre.

Jeg stoler på Tinka, og jeg respekterer henne. Det samme gjør nok hun med meg. Ikke fordi jeg tar henne når hun rir og er stressa, og heller ikke fordi jeg tar henne når hun stjeler mat. For det gjør jeg ikke heller. Tinka gjør det som lønner seg, og for hunden til venninna di lønner det seg ikke å gjøre som eieren sier, for eieren har tydeligvis ikke god nok forsterker eller "fæl nok" straff.

Hva som skjer med forholdet mellom hund og eier, det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, men jeg prøvde i alle fall litt. Om det er mer du lurer på så er det bare å spørre, så skal jeg prøve så godt jeg kan å svare. :wink:

Skrevet
Lurer på en ting.. Dere som ikke tror på lederskap, hva mener dere om dette og hva tror dere dette gjør med en hund og forholdet til sin eier:

Jeg har en venninne som har en hund som er av den stae og litt egene typen. Når de er ute på tur og kommer til et veikryss så har hun tenkt å gå en vei men hunden vil gå den andre veien. De står da å "snakker" litt om det også går de bestandig den veien hunden vil...  

Det hører med til historien at hun har ingen kontroll på hunden, hører aldri på henne, men når jeg er "barnevakt" så har jeg full kontroll og hunden reagere på det minste vink fra meg, når mamma'n ikke er tilstede...

Bare litt artig å høre hva dere mener! :)

Det jeg ikke helt skjønner er hva dette har med lederskap eller ikke å gjøre. Hun har jo tydeligvis ikke en psykologisk tilnærming til hunden sin. Hun lar alltid hunden få viljen sin, selvfølgelig hører den ikke på henne. Jeg forstår bare ikke hva det har med lederskap eller ikke å gjøre? Hvorfor skulle hun høre på eieren sin, hvis hun hverken får positiv forsterking for å gjøre det, eller negativ forsterking/positiv straff for å ikke gjøre det? Det er jo helt åpenbart at hun har lært hunden sin til å ikke bry seg om henne.

Skrevet
Hva det gjør med forholdet til hund og eier?  

Hunden vet at den kan utnytte eieren, den får det den vil uten konsekvenser, eller så får den ikke noe godt utav det at den gjør sånn som eieren vil. Eieren blir lei av hunden - det hadde i alle fall jeg blitt.

Hunder er egoistiske, og gjør det som lønner seg, og det den har lyst til. Om hunden vil gå den ene veien, så gjør den det fordi den vet at det ikke spiller noen rolle for eieren, og da kan hunden likeså godt gjøre som den vil selv.

Forholdet mellom hunden og eieren vil nok ikke akkurat være på topp. Eieren vil nok miste respekt og tillit til hunden (det ville i alle fall jeg gjort), og dermed mister hunden respekt og tillit til eieren. Men hunden er ikke noe høyere opp på en eller annen rangstige bare fordi hund og eier ikke har tillit og respekt for hverandre.  

Jeg stoler på Tinka, og jeg respekterer henne. Det samme gjør nok hun med meg. Ikke fordi jeg tar henne når hun rir og er stressa, og heller ikke fordi jeg tar henne når hun stjeler mat. For det gjør jeg ikke heller. Tinka gjør det som lønner seg, og for hunden til venninna di lønner det seg ikke å gjøre som eieren sier, for eieren har tydeligvis ikke god nok forsterker eller "fæl nok" straff.  

Hva som skjer med forholdet mellom hund og eier, det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, men jeg prøvde i alle fall litt. Om det er mer du lurer på så er det bare å spørre, så skal jeg prøve så godt jeg kan å svare.  :wink:

åkæi..

At hunden er litt lei av eieren, det er tydelig, ihvertfall når hun maser hull i hodet på han, men eier er ikke lei av han.. Hun sier at hun ikke gidder å trene han, for hun har ikke den interessen. Jeg har prøvd å gi henne noen tips men da blir hun bare sur, så det har jeg gitt opp...

Hun elsker den hunden over alt på denne jord og gjør alt for han. Bare han piper litt så spretter hun opp og gir han alt han vil ha, vi snakker om MINST 3 timer tur hver dag.

Samtidig så sier hun at hun skulle ønske at han var litt mer lik Tequila (som gjør det hun får beskjed om 99,99% av gangene :wink: ) når hun har ropt på han i 5 min og han ikke gidder å lette på et øre en gang. Hun blir litt irritert noen ganger, men det er ikke noen konsekvens i noe av det hun gjør.. Er det rart han er som han er sammen med henne..

Skrevet

Det jeg ikke helt skjønner er hva dette har med lederskap eller ikke å gjøre. Hun har jo tydeligvis ikke en psykologisk tilnærming til hunden sin. Hun lar alltid hunden få viljen sin, selvfølgelig hører den ikke på henne. Jeg forstår bare ikke hva det har med lederskap eller ikke å gjøre? Hvorfor skulle hun høre på eieren sin, hvis hun hverken får positiv forsterking for å gjøre det, eller negativ forsterking/positiv straff for å ikke gjøre det? Det er jo helt åpenbart at hun har lært hunden sin til å ikke bry seg om henne.

Jeg mener jo at dette har med lederskap å gjøre fordi en god leder, leder alltid veien og forteller resten av flokken hvor de skal gå og hva som skal skje..

Han har jo lært seg at så lenge han maser så får han som han vil, så jeg skjønner han jo forsåvidt godt da... :wink:

Når jeg ser på de to så er det ingen tvil om hvem som er sjefen i det forholdet, det er hunden! Hun gjør alt han ønsker og han gidder skjelden å gjøre som hun ønsker.. Han kommer aldri bort til henne for å få kos, han venter til hun er kosesyk og henter han, men han vil skjelden kose med henne. Når jeg har han så hender det ofte at han kommer å legger seg på fanget mitt eller inntil meg i sofaen.

Han ser på meg som en leder og det er helt artig å se, for han forandrer adferd m en gang mamma'n ikke er her. Han er lydig og han vet at det lønner seg å høre på meg.. Gjør han ikke det så får han en korregering og selvfølgelig er det "julaften" når han gjør ting riktig. Det er også skjeldent at han maser på meg...

Jeg er ikke ute etter å starte en diskusjen om lederskap finnes eller ikke, den syns jeg vi har hatt mange nok ganger... :wink: :roll: Men jeg syns det er litt gøy å høre hva dere som ikke tror på lederskap mener om sånne ting! :P

Skrevet

Jeg mener jo at dette har med lederskap å gjøre fordi en god leder, leder alltid veien og forteller resten av flokken hvor de skal gå og hva som skal skje..

Han har jo lært seg at så lenge han maser så får han som han vil, så jeg skjønner han jo forsåvidt godt da... :wink:

Når jeg ser på de to så er det ingen tvil om hvem som er sjefen i det forholdet, det er hunden! Hun gjør alt han ønsker og han gidder skjelden å gjøre som hun ønsker.. Han kommer aldri bort til henne for å få kos, han venter til hun er kosesyk og henter han, men han vil skjelden kose med henne. Når jeg har han så hender det ofte at han kommer å legger seg på fanget mitt eller inntil meg i sofaen.

Han ser på meg som en leder og det er helt artig å se, for han forandrer adferd m en gang mamma'n ikke er her. Han er lydig og han vet at det lønner seg å høre på meg.. Gjør han ikke det så får han en korregering og selvfølgelig er det "julaften" når han gjør ting riktig. Det er også skjeldent at han maser på meg...

Jeg er ikke ute etter å starte en diskusjen om lederskap finnes eller ikke, den syns jeg vi har hatt mange nok ganger... :wink: :roll: Men jeg syns det er litt gøy å høre hva dere som ikke tror på lederskap mener om sånne ting! :P

Ja, men jeg forstår fortsatt ikke hva det har med lederskap å gjøre, hehe.. Det handler jo bare om måten hun behandler hunden på, uavhengig av om man kaller det lederskap eller ikke. Jeg skjønner visst ikke helt hva det er du spør om, tror jeg.

For meg er det helt utrolig at folk kan oppføre seg på den måten der, og derfor er det veldig vanskelig for meg å sette meg inn i den situasjonen.

Dessuten så tror jo jeg på lederskap, selv om jeg klikker-trener, så jeg er vel uansett ikke den rette til å svare :P Jeg mener at forholdet mellom meg og hunden skal være som et aksjeselskap hvor jeg har 51% av aksjene, og hunden har 49%. Altså vi tar hensyn til hverandre, og prøver å bli enige om ting på en måte som gjør at begge blir fornøyde. Men i bunn og grunn er det jeg som bestemmer.

Skrevet

Ja, men jeg forstår fortsatt ikke hva det har med lederskap å gjøre, hehe.. Det handler jo bare om måten hun behandler hunden på, uavhengig av om man kaller det lederskap eller ikke. Jeg skjønner visst ikke helt hva det er du spør om, tror jeg.

For meg er det helt utrolig at folk kan oppføre seg på den måten der, og derfor er det veldig vanskelig for meg å sette meg inn i den situasjonen.

Dessuten så tror jo jeg på lederskap, selv om jeg klikker-trener, så jeg er vel uansett ikke den rette til å svare :P Jeg mener at forholdet mellom meg og hunden skal være som et aksjeselskap hvor jeg har 51% av aksjene, og hunden har 49%. Altså vi tar hensyn til hverandre, og prøver å bli enige om ting på en måte som gjør at begge blir fornøyde. Men i bunn og grunn er det jeg som bestemmer.

Hehe, i denne situasjonen som jeg snakker om her så mener jeg, som jeg skrev over, at en leder bestemmer veien.. Altså mennesket, ikke hunden.. I et "sundt" eier/hund-forhold da...

Men dette er bare et lite eksempel, det er hundrevis å ta av.. Han har den fulle kontrollen over eieren sin. Jeg tenker i mitt stille sinn at det der kommer til å gå galt en dag, hvis hun ikke ser hva som egentlig skjer..

Når vi er ute å går tur så hender det at jeg tar en kjapp liten treningsøkt med Tequila, hun er ganske imponert over det Tequila kan, men er altfor stolt til å kunne spørre om råd.. Jeg har prøvd som sagt men har gitt fullstendig opp.... Er egentlig litt bekymret for jeg er redd for at han "en vakker dag" kommer til å gå på henne fordi han ikke får det som han vil fort nok... Huff får virkelig håpe det ikke skjer....!! :P

Skrevet

Nå må jeg bare spørre....-hvem av de her inne er det som IKKE tror på lederskap?

av alle de diskusjonene jeg har tråklet meg igjennom her inne, så har jeg ikke sett noen skrive at de ikke tror på lederskap på sin hund....-det som derimot er forskjellen, er HVORDAN de har lederskap på hunden sin..

Skrevet

Hehe, i denne situasjonen som jeg snakker om her så mener jeg, som jeg skrev over, at en leder bestemmer veien.. Altså mennesket, ikke hunden.. I et "sundt" eier/hund-forhold da...

Men dette er bare et lite eksempel, det er hundrevis å ta av.. Han har den fulle kontrollen over eieren sin. Jeg tenker i mitt stille sinn at det der kommer til å gå galt en dag, hvis hun ikke ser hva som egentlig skjer..

Når vi er ute å går tur så hender det at jeg tar en kjapp liten treningsøkt med Tequila, hun er ganske imponert over det Tequila kan, men er altfor stolt til å kunne spørre om råd.. Jeg har prøvd som sagt men har gitt fullstendig opp.... Er egentlig litt bekymret for jeg er redd for at han "en vakker dag" kommer til å gå på henne fordi han ikke får det som han vil fort nok... Huff får virkelig håpe det ikke skjer....!! :P

Det er vel ingen grunn for hunden til å ta henne? Hvis hun ikke er ulydig da.. Men det virker da som om hunden har trent henne godt nok til at hun vet hva hun har lov til og ikke :P

Skrevet
Nå må jeg bare spørre....-hvem av de her inne er det som IKKE tror på lederskap?

av alle de diskusjonene jeg har tråklet meg igjennom her inne, så har jeg ikke sett noen skrive at de ikke tror på lederskap på sin hund....-det som derimot er forskjellen, er HVORDAN de har lederskap på hunden sin..

Helt enig :)

Jeg tror ikke wesminster og Kristina tror på lederskap, hva nå enn det skal bety.

Skrevet

Det er vel ingen grunn for hunden til å ta henne? Hvis hun ikke er ulydig da.. Men det virker da som om hunden har trent henne godt nok til at hun vet hva hun har lov til og ikke :P

Hehehe, bra skrevet!!! :wink: Får virkelig håpe at du har rett!! :P

Skrevet

Der ser du forresten litt av det angående lederskap. Man trenger ikke være redd for å "bli tatt" hvis man ikke bruker positiv straff. Det er jo det samme begge veier. Og når du er redd for det, på venninna di sin vegne, fordi der er det hunden som trener mennesket, så kan du jo tenke deg hvordan hunden har det, når den blir trent på samme måte. Så kan man velge hva man foretrekker.

Skrevet
Lederskap er alt :)

Har fått m meg at du mener det! :wink: Men hva hadde du gjort i en sånn situasjon, nå mener jeg som en venninne og ikke som instruktør, uten å tråkke henne på tærne liksom..

Skrevet
Nå må jeg bare spørre....-hvem av de her inne er det som IKKE tror på lederskap?

av alle de diskusjonene jeg har tråklet meg igjennom her inne, så har jeg ikke sett noen skrive at de ikke tror på lederskap på sin hund....-det som derimot er forskjellen, er HVORDAN de har lederskap på hunden sin..

Jeg tror ikke på lederskap mellom hund og eier. Jeg mener at hunden gjør noe enten for å oppnå en fordel (mat/leke/løpe bort til løpsk tispe eller katt osv) eller for å unngå en ulempe (bli kløpet i øret/rykk i båndet/ubehag på andre måter). Stress kan også virke inn på hva hunden gjør. Hunden gjør ikke en dritt for å få deg til å føle deg glad, men mange eiere tror det fordi hunden tar i mot ros som "pausefyll" for å utsette tiden til den kan få ubehag neste gang.

Hund og eier har selvsagt et forhold, men det er basert på tillit og gjensidig respekt. Hunden min er avhengig av meg for å komme seg ut og få mat selvsagt, men det er ikke sånn at en hund gjør noe fordi eieren er lenger opp/ned på en eller annen rangstige (som forresten ikke finnes i ulveflokker heller).

Skrevet

Har fått m meg at du mener det! :wink: Men hva hadde du gjort i en sånn situasjon, nå mener jeg som en venninne og ikke som instruktør, uten å tråkke henne på tærne liksom..

er litt ør... hvor er eksemplet? så skal jeg svare vettu :P

Skrevet

Jeg tror ikke på lederskap mellom hund og eier. Jeg mener at hunden gjør noe enten for å oppnå en fordel (mat/leke/løpe bort til løpsk tispe eller katt osv) eller for å unngå en ulempe (bli kløpet i øret/rykk i båndet/ubehag på andre måter). Stress kan også virke inn på hva hunden gjør. Hunden gjør ikke en dritt for å få deg til å føle deg glad, men mange eiere tror det fordi hunden tar i mot ros som "pausefyll" for å utsette tiden til den kan få ubehag neste gang.

Hund og eier har selvsagt et forhold, men det er basert på tillit og gjensidig respekt. Hunden min er avhengig av meg for å komme seg ut og få mat selvsagt, men det er ikke sånn at en hund gjør noe fordi eieren er lenger opp/ned på en eller annen rangstige (som forresten ikke finnes i ulveflokker heller).

ja, vi har fått med oss din fantasi. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...