Gå til innhold
Hundesonen.no

Din erfaring


MariaN

Recommended Posts

Siden kan man spörre seg om oppdretteren er spesielt seriös om denne er klar over hvordan TS hund er i dag og da denne er villig til å selge en valp som vil bli preget av en "uoppdragen unghund".

Om jeg satt i oppdretterstolen så ville jeg sagt nei både på grunn av den tidligere hundens aldrer og på grunn av dens usikkerhet bla mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Hei, MariaN.

Nå har jeg lest igjennom 2 av sidene med innlegg...

Som de fleste her sier, er den "perfekte" aldersforskjell mellom to hunder opp mot 2 år.

Men...... Nå er det jo engang slik, at uansett hva andre sier at en "bør" gjøre, så er det til sjuende og sist en selv som bestemmer. :P Og takk o Gud for det! :P

For, da min eldste gutt var litt over året, bestemte jeg meg for å ta en hannhund på fôr.

Denne hunden var en import, og skulle ikke komme før om noen måneder etter. Dvs at når den hadde kommet, ville han ha vært rundt 6 måneder, og min hadde da vært 1,5 - 2 år.

Denne kom dessverre ikke, av andre gunner.

MEN, siden jeg var innstilt på det, bestilte jeg meg en valp fra utlandet selv, og den hentet vi da han var 8 uker. Min eldste var da 1 år og 8 mnd.

Oppdretteren jeg bestilte fra opprinnelig, der gikk tispen tom, og det ble da valp fra søsteren til denne hunden.

Så fikk jeg se på nett at den første oppdretteren hadde fått et annet kull, dagen etter min valp ble født, og en hund skulle på fôr.

Jeg tok da kontakt og viste min interesse for denne hunden som da var nesten 4 mnd. Denne oppdretteren visste at jeg hadde en valp på akkurat samme alder, pluss en unghund. Hun så ikke noe problem i dette.

Så da reiste jeg avgårde og hentet hund nummer tre.

Den eldste er født i begynnelsen av august 2004, og de to yngste er født med en dags mellomron i midten av februar 2006.

I tillegg til dette tok jeg til meg en omplasseringstispe i høst, ved en alder på 5,5 år.

Hun er "sjefen" over mine hanner, iallefall tror hun at hun er det....... :)

Hun har sklidd rett inn her, og alt er bare fryd og gammen mellom alle de fire hundene. :D

Men det er JEG SOM BESTEMMER!

Og jeg må bare få lov å si; selv om de aller fleste jeg har snakket med IKKE ville anbefale dette, så har det gått over all forventning! Kanskje jeg skal innskyte at alle tre er hannhunder? :P

Det ble trippelt opp med ALT!

Lufting, trening, alene-tid, kos osv.

Men det ble selvfølgelig også trippelt opp av gleder og moro og kos! :P

MEN.... Selvfølgelig er det ikke mulig å gi flere hunder like mye som du kan om du har bare 1 hund.

Men i mitt tillfelle er jeg VELDIG godt fornøyd med å ha tre så tette. :D

Jeg både trener og konkurrerer med alle tre i offisiell lydighet og skal debutere i bruks til våren.

Det som er viktig å tenke på om en har flere hunder, er at de MÅ ha tid ALENE sammen med deg!!!!!

Detter er VELDIG VIKTIG!!!!!!!

For om du ikke gjør dette, er sannsynligheten STOR for at den yngste ikke klarer å takle ting uten den største til stede.

Og det er ikke noe fint syn, skal jeg si deg!

Jeg har sett det med to belgere, men eierne klarte ikke helt å gjøre så mye med det. Hvorfor, er helt annen sak......

Så mitt råd til deg, Maria, må være; Har du lyst, har du lov, har du vett, lar du vær. ;)

Iallefall til neste år en gang.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til...

To tisper i hus er noe som jeg selv ALDRI kommer til å ha...

To tisper som er i tottene til hverandre er det værste en kan komme ut for.

All ære til de som har det!

To hanner derimot, er det litt annerledes med.

Javisst, de kan buldre mot hverandre, og slåss litt, men det er på langt nær så alvorlig som med tispene.

Dette har jeg både erfart selv, og via venner som har to tisper sammen.

To hanner = JA

To tisper = Nei

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar musketerer ;)

Det blir ikke hund nå til jul. Rett og slett fordi vi må prioritere andre ting først (nyli flyttet, og trener masse nytt).

Men vi får tygge på det i noen mnd ;) Så kommer det kanskje en liten knert til vår/sommer/.

Vet noen om et BRA kull som planlegges da, send meg mer enn gjerne en post ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele poenget med ditt innlegg, tre musketerer, kan jo kanskje kokes ned til ditt uforbeholdne "det er jeg som bestemmer"... og det er kanskje verdt å merke seg.

Klarer man ikke å "bestemme" over én ung hund, som ennå ikke har våknet ordentlig som hannhund, så klarer man iallfall ikke to. Og med bestemme så snakker jeg om kontroll i alskens ulike situasjoner.

En annen ting er dette med tisper, der våre erfaringer er helt motsatt - vi snakker om mange tisper som har bodd sammen, fra to til fire av gangen uten problemer, og vi snakker om et "hundeliv" i flere tiår.. De i familien som har hatt flere hannhunder, er de som har hatt de "verste" oppgjørene - der det har blitt et hull eller to. Og det er flere ulike raser det er snakk om. Dessuten er det vanskeligere å "sette sammen" ulike familiemedlemmers hannhunder enn det har vært når det bare har vært tisper; husker en gang på landet der vi hadde 7-8 tisper som bodde i 4 ulike hushold gående løs og rundt hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med akela der. I tillegg vil jeg driste meg til å påstå at det kommer litt an på rase også. Det er ikke alle raser hvor to hannhunder går like bra sammen som to tisper. Men får man først problemer med to tisper under samme tak, så er visstnok prognosen for å rette opp dette, mye dårligere enn for to hannhunder som ryker i tottene på hverandre. (Men MariaN skal vel i utgangspunktet ha en hund av hvert kjønn?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belger på 10 mnd er en valp... Loke har nå blitt det jeg kaller unghund liksom, og han er 3 år.. (nå er han riktignok ikke fryktelig moden selv for belger å være ;) )

Jeg ville ha vært svært skeptisk til å ta inn en valp til en hund som uttagerer mot andre hunder i en alder av 10mnd, det er faktisk ikke normalt. Loke har nå de siste månedene begynt å "tøffe seg litt"mot enkelte andre hanner, dvs legge hodet over nakken på den andre hannhunden og prøve å være kar. Frem til nå har han aldri yppet mot hverken tisper eller hannhunder og så vidt jeg har hørt andre erfart er det normalen blandt belgere.

Jeg for min del ville faktisk ikke vurdert å bruke en hund som viser så tidlige tegn på hundeaggresjon i avl en gang jeg,med mindre det er en traume som har gjort den slik, jeg ser ingen grunn til at ikke det skal være like arvelig som mange andre atferdsproblemer. Det er slitsomt å ha en hund som ikke går overens med andre hunder, da foretrekker jeg faktisk skuddredsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med både Belgerpia, Loke, Akela, Huldra og alle de andre som fraråder deg å kjøpe en hund til på nåværende tidspunkt.

Ut i fra det du skriver så ser det ut som du har en del ting å ta tak i med den hunden du allerede har. Utagering mot andre hannhunder i en alder av 10 mnd er etter min erfaring (det jeg har sett) uvanlig hos belgere. Generelt er utagering uvanlig hos belgere. Dette bør du ta tak i!

Jeg ser forresten at du har startet en annen tråd her inne på forumet der du forteller at Diesel er syk, at han skjelver i bakparten og stresser. Jeg bet meg merke i at du skriver at på vei til veterinæren, i byen, stresset han enda mer enn vanlig og ville ikke ta i mot godbit. Dette får meg til å lure på om du kanskje bør miljøtrene hunden din enda mer (når han blir frisk), siden han også stresser til vanlig? Er han utrygg når det skjer mye rundt ham? Isåfall er dette er noe som en liten valp vil merke og i verste fall ta etter.

Nå er jeg kanskje litt slem, men har du tenk på hvordan det kan være å ha en syk hund og en liten valp samtidig? Jeg håper selvfølgelig at Diesel blir frisk, men noen ganger er det lurt å tenke i gjennom hva som kan skje i verste fall.

God bedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med å få valp når jeg enda har en ung hund, men jeg har gått rundt og hatt lyst på valp siden frøkna her ble 8mnd gammel. Hun ble fort voksen, og er nå 1 år og 3mnd - og valpen har enda ikke kommet. Jeg har hatt forfeeeeeeerdelig lyst til tider, og jeg er helt sikker på at det hadde gått! MEN jeg er på en måte glad for at frøkna har blitt så gammel som hun har blitt nå før vi får en liten tass i huset. Hun har vokst utrolig mye fra hun var 8mnd og til nå, og nå ser jeg at hun virkelig er helt klar. Nå begynner det å bli en passende alder å få valp også, sånn etter boka, og jeg ser tydelig hvorfor det sies at det helst burde være 1,5-2 år imellom hver hund. Jeg, som også planlegger å få en hund til av samme kjønn som den jeg har, gjør også enda lurere i å vente så lenge som mulig tror jeg. To tisper i ca. samme alder vil, pga "hundens lover" støte borti flere krangler seg imellom. Det samme vil to hanhunder i ca. samme alder.

Det er gruuuusomt å gå rundt å ha lyst på flere og ikke "få det" - men jeg ville kanskje trøstet meg med å låne og passe andres hunder og gjøre den man allerede har enda mer klar for å ta halve rollen for oppdragelsen for en ny valp. For det er jo nesten sånn det blir. Valpen blir, uansett hvordan man vrir og vender på det, å være veldig opptatt av den eldre hunden. Noen valper vil kanskje bli helt "fikserte" på helten sin. Har man da en hund man veit at spiller på lag med deg og som man har god kontroll på, så kan man oppdra den nye krokodillebabyen SAMMEN! Man må ikke kjempe mot to spinnville hunder som har sååååååå lyst til å ha drakamp med skoen din, strømpebuksa di eller lignende. For det er vel også en kjent teori at unge hunder ofte blir mer kreative sammen :lol: Finner den ene på noe ramperi så henger den andre seg på.

Jeg har brukt ventetiden på å snakke med en million oppdrettere, skrive meg opp og av valpelister, lese stamtavler, snakke med folk som kan rasen og på siden av det så har jeg brukt kanskje enda mer tid på hunden jeg har fra førav. Tenkt igjennom hva jeg vil at hun skal "være" når vi får en valp, og prøvd å streve etter det. Gått turer og kost oss, og tenkt på alt slitet som vil komme :rolleyes: Også har jeg passet andres hunder, tatt en omplasseringshund i hus og vært krisehjem for han i en måned og lært utrolig mye av det også. Tja... Det jeg vil si at det er ikke alltid så forferdelig ille å vente litt! Ofte kan det være verdt det tror jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valp når den andre hunden min var 10 måneder gammel og det var slitsomt i starten i og med at en Labbis er stor og en Cairn valp er ja liten. Jeg måtte passe på at Mia rett og slett ikke skadet Banditt fordi hun var jo ung og leken og han tålte rett og slett ikke mye, men dette var kun de første to månedene så vokste han seg stor nok til å leke med henne uten at jeg måtte passe på.

Sånn ellers så har det gått rimelig knirkefritt, begge to er omgjenglige og noen ekte godinger.

Jeg tror de har mye glede i hverandre, kanskje litt for mye tider. Jeg merker at spesielt Banditt er litt småavhengig av Mia og han har lett for å sture om han er borte fra henne.

Jeg tror hva slags ambisjoner du har med hundeholdet ditt teller litt.. Jeg har mine kun som kosehunder, hadde jeg derimot skulle trent dem opp i en eller annen hundesport så tror det hadde blitt litt for slitsomt med to så tett i alder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger også sakte men sikkert hund nr 2. Har hatt to hunder så og si kontinuerlig de siste åra frem til nå. Har samme taktikk som Anniken, knøttis skal bli slik hun skal være før hund nr 2 kommer i hus. Snuppa her blir 1 år i begynnelsen av januar og er et hormontroll uten like nå. Det må stabilisere seg og er et par småting jeg vil ha i boks før hund nr to kommer. I svake øyeblikk, der jeg mest av alt savner en stor hund å gå tur med (sammen med knøtt) så vandrer tankene over på en stor voksen, ferdig, omplasseringshund. Men jeg vet jo at det er ikke egentlig det jeg vil ha, så da får jeg bare vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...