Gå til innhold
Hundesonen.no

Demping og jokking


C.J

Recommended Posts

Flat-tispen min på 2 år kan finne på å jokke på meg av og til. Dette skjer helst hvis det er helt stille i huset mens jeg gjør lekser, eller holder på med et eller annet. Får hun sjansen (hvis jeg f.eks sitter på gulvet eller bøyer meg ned) så hopper hun på meg. Mistenker at dette kan være pga. kjedsomhet eller lite tur/hjernestimuli. For det skjer oftest når jeg er travelt opptatt med lekser og andre ting og ikke har tid til å gå særlig lange turer og omtrent ingen hjernestimuli. Hva er årsåken? Stress pga. lite mosjon? Kjedsomhet? Hva bør jeg gjøre når hun holder på slik?

Også en litt annen ting. Når hun bjeffer (veldig vaktsom og bjeffer for hver minste lyd utenfor) sier jeg strengt "NEI!". Jeg roper ikke, men sier det bestemt. Da slikker hun seg en gang rundt munnen, men begynner så å bjeffe igjen. Jeg gjentar meg selv og hun demper. Men likevel fortsetter hun? Hunder demper jo i situasjoner de ikke helt liker, så hvorfor fortsetter hun å bjeffe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her tenker jeg at det med jokkingen kan ha noe med lite respekt? han selv en flatt gutt på 9 mnd og han gjør det med min far for han rett og slett ikke har respekt. han aldri gjort det med meg då jeg viser hvor grensene går. og hunder(spesiellt hannhunder) jokker på andre hunder for og dominere(hvise hvem som eg sjef) så her hadde nokk jeg vert streng for jeg mener dette er IKKE akseptabelt. ser også på min lille tibbjente hvis vi leker med en stor bamse om gjerne er større en henne og vi dytter litt bort henne med bamsen og så legger bamsen ned på gulvet ijen så jokker hun på den for da må hun vise igjen: HALLO her er jeg sjef liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok antatt at det var pga stress, særlig når du beskriver situasjonene hun rir i.

Tinka pleide å ri veldig mye før, dette viste seg å være pga eggstokkcyster og dermed hormonforstyrrelser, og det var ekstra kraftig i perioder i/rundt løpetid. Etter at hun ble kastrert har hun sluttet helt med å ri.

Anyway, det jeg gjorde når hun red på meg, var rett og slett å ta henne ned, holde henne fast (ikke fysisk vondt, jeg bare fikk henne til å sitte mens jeg holdt lett i henne og strøk henne på brystet) og "tvang" henne til å roe seg ned. Time-out med fullstendig fjerning fra meg (et par minutter på et annet rom eller bundet fast i et tre) var også veldig effektivt for å roe henne ned. All form for fysisk og verbal straff gjorde alt vondt verre, hun giret seg bare mer opp av det og ble enda heftigere i jokkinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det du beskriver virker hun stresset og frustrert. Da blir det jokking og bjeffing i lufta osv. Jeg ville bare skjøvet henne rolig ned uten å se på henne, prøvd å avlede og etter en liten pause (så det ikke blir omvendt kjeding...) gått en rolig tur med henne. 25-30 min i rolig gange (enda roligere hvis hun stresser) og ikke løs.

Det beste når hun bjeffer er å overse henne, evt avlede henne hvis hun henger seg opp. Kjefting kan gjøre henne mer stresset eller at hun tror dere er litt enige i at det skal bjeffes :icon_cry: Litt kjedelig :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund kan dempe meg hvis jeg straffer henne for noe konkret (slikk rundt munnen, gjesping) , men hun kan alikevel fortsette adferden. Det syns jeg er litt rart iblandt, men det hele kan vel ligge i at hunden ikke forstå hva det er man kjefter for. Man må få det akkurat i rett øyeblikk.

Ang jokking ville jeg avledet hunden straks, og så stimulert hunden mer, slik at den blir roligerer inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund kan dempe meg hvis jeg straffer henne for noe konkret (slikk rundt munnen, gjesping) , men hun kan alikevel fortsette adferden. Det syns jeg er litt rart iblandt, men det hele kan vel ligge i at hunden ikke forstå hva det er man kjefter for. Man må få det akkurat i rett øyeblikk.

Ang jokking ville jeg avledet hunden straks, og så stimulert hunden mer, slik at den blir roligerer inne.

Signerer denne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat-tispen min på 2 år kan finne på å jokke på meg av og til. Dette skjer helst hvis det er helt stille i huset mens jeg gjør lekser, eller holder på med et eller annet. Får hun sjansen (hvis jeg f.eks sitter på gulvet eller bøyer meg ned) så hopper hun på meg. Mistenker at dette kan være pga. kjedsomhet eller lite tur/hjernestimuli. For det skjer oftest når jeg er travelt opptatt med lekser og andre ting og ikke har tid til å gå særlig lange turer og omtrent ingen hjernestimuli. Hva er årsåken? Stress pga. lite mosjon? Kjedsomhet? Hva bør jeg gjøre når hun holder på slik?

Også en litt annen ting. Når hun bjeffer (veldig vaktsom og bjeffer for hver minste lyd utenfor) sier jeg strengt "NEI!". Jeg roper ikke, men sier det bestemt. Da slikker hun seg en gang rundt munnen, men begynner så å bjeffe igjen. Jeg gjentar meg selv og hun demper. Men likevel fortsetter hun? Hunder demper jo i situasjoner de ikke helt liker, så hvorfor fortsetter hun å bjeffe?

Jeg kjenner meg igjen i både bjeffingen og hoppingen der ! Får heller aldri fred til å gjøre lekser, men da gir jeg den bare tyggebein :blink: Hihi !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...