Gå til innhold
Hundesonen.no

Demping og jokking


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Flat-tispen min på 2 år kan finne på å jokke på meg av og til. Dette skjer helst hvis det er helt stille i huset mens jeg gjør lekser, eller holder på med et eller annet. Får hun sjansen (hvis jeg f.eks sitter på gulvet eller bøyer meg ned) så hopper hun på meg. Mistenker at dette kan være pga. kjedsomhet eller lite tur/hjernestimuli. For det skjer oftest når jeg er travelt opptatt med lekser og andre ting og ikke har tid til å gå særlig lange turer og omtrent ingen hjernestimuli. Hva er årsåken? Stress pga. lite mosjon? Kjedsomhet? Hva bør jeg gjøre når hun holder på slik?

Også en litt annen ting. Når hun bjeffer (veldig vaktsom og bjeffer for hver minste lyd utenfor) sier jeg strengt "NEI!". Jeg roper ikke, men sier det bestemt. Da slikker hun seg en gang rundt munnen, men begynner så å bjeffe igjen. Jeg gjentar meg selv og hun demper. Men likevel fortsetter hun? Hunder demper jo i situasjoner de ikke helt liker, så hvorfor fortsetter hun å bjeffe?

Skrevet

her tenker jeg at det med jokkingen kan ha noe med lite respekt? han selv en flatt gutt på 9 mnd og han gjør det med min far for han rett og slett ikke har respekt. han aldri gjort det med meg då jeg viser hvor grensene går. og hunder(spesiellt hannhunder) jokker på andre hunder for og dominere(hvise hvem som eg sjef) så her hadde nokk jeg vert streng for jeg mener dette er IKKE akseptabelt. ser også på min lille tibbjente hvis vi leker med en stor bamse om gjerne er større en henne og vi dytter litt bort henne med bamsen og så legger bamsen ned på gulvet ijen så jokker hun på den for da må hun vise igjen: HALLO her er jeg sjef liksom.

Skrevet

Jeg ville nok antatt at det var pga stress, særlig når du beskriver situasjonene hun rir i.

Tinka pleide å ri veldig mye før, dette viste seg å være pga eggstokkcyster og dermed hormonforstyrrelser, og det var ekstra kraftig i perioder i/rundt løpetid. Etter at hun ble kastrert har hun sluttet helt med å ri.

Anyway, det jeg gjorde når hun red på meg, var rett og slett å ta henne ned, holde henne fast (ikke fysisk vondt, jeg bare fikk henne til å sitte mens jeg holdt lett i henne og strøk henne på brystet) og "tvang" henne til å roe seg ned. Time-out med fullstendig fjerning fra meg (et par minutter på et annet rom eller bundet fast i et tre) var også veldig effektivt for å roe henne ned. All form for fysisk og verbal straff gjorde alt vondt verre, hun giret seg bare mer opp av det og ble enda heftigere i jokkinga.

Skrevet

På det du beskriver virker hun stresset og frustrert. Da blir det jokking og bjeffing i lufta osv. Jeg ville bare skjøvet henne rolig ned uten å se på henne, prøvd å avlede og etter en liten pause (så det ikke blir omvendt kjeding...) gått en rolig tur med henne. 25-30 min i rolig gange (enda roligere hvis hun stresser) og ikke løs.

Det beste når hun bjeffer er å overse henne, evt avlede henne hvis hun henger seg opp. Kjefting kan gjøre henne mer stresset eller at hun tror dere er litt enige i at det skal bjeffes :icon_cry: Litt kjedelig :glare:

Skrevet

Min hund kan dempe meg hvis jeg straffer henne for noe konkret (slikk rundt munnen, gjesping) , men hun kan alikevel fortsette adferden. Det syns jeg er litt rart iblandt, men det hele kan vel ligge i at hunden ikke forstå hva det er man kjefter for. Man må få det akkurat i rett øyeblikk.

Ang jokking ville jeg avledet hunden straks, og så stimulert hunden mer, slik at den blir roligerer inne.

Skrevet
Min hund kan dempe meg hvis jeg straffer henne for noe konkret (slikk rundt munnen, gjesping) , men hun kan alikevel fortsette adferden. Det syns jeg er litt rart iblandt, men det hele kan vel ligge i at hunden ikke forstå hva det er man kjefter for. Man må få det akkurat i rett øyeblikk.

Ang jokking ville jeg avledet hunden straks, og så stimulert hunden mer, slik at den blir roligerer inne.

Signerer denne!

Skrevet
Flat-tispen min på 2 år kan finne på å jokke på meg av og til. Dette skjer helst hvis det er helt stille i huset mens jeg gjør lekser, eller holder på med et eller annet. Får hun sjansen (hvis jeg f.eks sitter på gulvet eller bøyer meg ned) så hopper hun på meg. Mistenker at dette kan være pga. kjedsomhet eller lite tur/hjernestimuli. For det skjer oftest når jeg er travelt opptatt med lekser og andre ting og ikke har tid til å gå særlig lange turer og omtrent ingen hjernestimuli. Hva er årsåken? Stress pga. lite mosjon? Kjedsomhet? Hva bør jeg gjøre når hun holder på slik?

Også en litt annen ting. Når hun bjeffer (veldig vaktsom og bjeffer for hver minste lyd utenfor) sier jeg strengt "NEI!". Jeg roper ikke, men sier det bestemt. Da slikker hun seg en gang rundt munnen, men begynner så å bjeffe igjen. Jeg gjentar meg selv og hun demper. Men likevel fortsetter hun? Hunder demper jo i situasjoner de ikke helt liker, så hvorfor fortsetter hun å bjeffe?

Jeg kjenner meg igjen i både bjeffingen og hoppingen der ! Får heller aldri fred til å gjøre lekser, men da gir jeg den bare tyggebein :blink: Hihi !

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...