Gå til innhold
Hundesonen.no

Demping og jokking


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Flat-tispen min på 2 år kan finne på å jokke på meg av og til. Dette skjer helst hvis det er helt stille i huset mens jeg gjør lekser, eller holder på med et eller annet. Får hun sjansen (hvis jeg f.eks sitter på gulvet eller bøyer meg ned) så hopper hun på meg. Mistenker at dette kan være pga. kjedsomhet eller lite tur/hjernestimuli. For det skjer oftest når jeg er travelt opptatt med lekser og andre ting og ikke har tid til å gå særlig lange turer og omtrent ingen hjernestimuli. Hva er årsåken? Stress pga. lite mosjon? Kjedsomhet? Hva bør jeg gjøre når hun holder på slik?

Også en litt annen ting. Når hun bjeffer (veldig vaktsom og bjeffer for hver minste lyd utenfor) sier jeg strengt "NEI!". Jeg roper ikke, men sier det bestemt. Da slikker hun seg en gang rundt munnen, men begynner så å bjeffe igjen. Jeg gjentar meg selv og hun demper. Men likevel fortsetter hun? Hunder demper jo i situasjoner de ikke helt liker, så hvorfor fortsetter hun å bjeffe?

Skrevet

her tenker jeg at det med jokkingen kan ha noe med lite respekt? han selv en flatt gutt på 9 mnd og han gjør det med min far for han rett og slett ikke har respekt. han aldri gjort det med meg då jeg viser hvor grensene går. og hunder(spesiellt hannhunder) jokker på andre hunder for og dominere(hvise hvem som eg sjef) så her hadde nokk jeg vert streng for jeg mener dette er IKKE akseptabelt. ser også på min lille tibbjente hvis vi leker med en stor bamse om gjerne er større en henne og vi dytter litt bort henne med bamsen og så legger bamsen ned på gulvet ijen så jokker hun på den for da må hun vise igjen: HALLO her er jeg sjef liksom.

Skrevet

Jeg ville nok antatt at det var pga stress, særlig når du beskriver situasjonene hun rir i.

Tinka pleide å ri veldig mye før, dette viste seg å være pga eggstokkcyster og dermed hormonforstyrrelser, og det var ekstra kraftig i perioder i/rundt løpetid. Etter at hun ble kastrert har hun sluttet helt med å ri.

Anyway, det jeg gjorde når hun red på meg, var rett og slett å ta henne ned, holde henne fast (ikke fysisk vondt, jeg bare fikk henne til å sitte mens jeg holdt lett i henne og strøk henne på brystet) og "tvang" henne til å roe seg ned. Time-out med fullstendig fjerning fra meg (et par minutter på et annet rom eller bundet fast i et tre) var også veldig effektivt for å roe henne ned. All form for fysisk og verbal straff gjorde alt vondt verre, hun giret seg bare mer opp av det og ble enda heftigere i jokkinga.

Skrevet

På det du beskriver virker hun stresset og frustrert. Da blir det jokking og bjeffing i lufta osv. Jeg ville bare skjøvet henne rolig ned uten å se på henne, prøvd å avlede og etter en liten pause (så det ikke blir omvendt kjeding...) gått en rolig tur med henne. 25-30 min i rolig gange (enda roligere hvis hun stresser) og ikke løs.

Det beste når hun bjeffer er å overse henne, evt avlede henne hvis hun henger seg opp. Kjefting kan gjøre henne mer stresset eller at hun tror dere er litt enige i at det skal bjeffes :icon_cry: Litt kjedelig :glare:

Skrevet

Min hund kan dempe meg hvis jeg straffer henne for noe konkret (slikk rundt munnen, gjesping) , men hun kan alikevel fortsette adferden. Det syns jeg er litt rart iblandt, men det hele kan vel ligge i at hunden ikke forstå hva det er man kjefter for. Man må få det akkurat i rett øyeblikk.

Ang jokking ville jeg avledet hunden straks, og så stimulert hunden mer, slik at den blir roligerer inne.

Skrevet
Min hund kan dempe meg hvis jeg straffer henne for noe konkret (slikk rundt munnen, gjesping) , men hun kan alikevel fortsette adferden. Det syns jeg er litt rart iblandt, men det hele kan vel ligge i at hunden ikke forstå hva det er man kjefter for. Man må få det akkurat i rett øyeblikk.

Ang jokking ville jeg avledet hunden straks, og så stimulert hunden mer, slik at den blir roligerer inne.

Signerer denne!

Skrevet
Flat-tispen min på 2 år kan finne på å jokke på meg av og til. Dette skjer helst hvis det er helt stille i huset mens jeg gjør lekser, eller holder på med et eller annet. Får hun sjansen (hvis jeg f.eks sitter på gulvet eller bøyer meg ned) så hopper hun på meg. Mistenker at dette kan være pga. kjedsomhet eller lite tur/hjernestimuli. For det skjer oftest når jeg er travelt opptatt med lekser og andre ting og ikke har tid til å gå særlig lange turer og omtrent ingen hjernestimuli. Hva er årsåken? Stress pga. lite mosjon? Kjedsomhet? Hva bør jeg gjøre når hun holder på slik?

Også en litt annen ting. Når hun bjeffer (veldig vaktsom og bjeffer for hver minste lyd utenfor) sier jeg strengt "NEI!". Jeg roper ikke, men sier det bestemt. Da slikker hun seg en gang rundt munnen, men begynner så å bjeffe igjen. Jeg gjentar meg selv og hun demper. Men likevel fortsetter hun? Hunder demper jo i situasjoner de ikke helt liker, så hvorfor fortsetter hun å bjeffe?

Jeg kjenner meg igjen i både bjeffingen og hoppingen der ! Får heller aldri fred til å gjøre lekser, men da gir jeg den bare tyggebein :blink: Hihi !

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...