Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling

Aina&Kaizer

Av Aina&Kaizer,
i Trening og adferd

Recommended Posts

Aina&Kaizer Collaborator

Aina&Kaizer

Skrevet
Skrevet

Hunden min er snart 10 måneder, og i det siste har han blitt en kløpper på innkalling. Han kommer i turbofart uansett forstyrrelser, enten han er langt langt unna eller han er på vei i full fart mot en annen hund kommer han med en gang jeg roper. Men, når han står med nesa begravd i en spennende lukt i grøfta er han liksom døv.. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan jo ikke "fjerne" lukten, og siden han kommer så fort ellers kan det vel ikke være forsterkningen som ikke er bra nok? Det vel ikke akkurat kjempenødvendig at han kommer når han står og lukter på noe, så jeg KAN jo leve med det, men.. Noen som har noen tips?

akela Contributor

akela

Skrevet
Skrevet

Hunden din begynner å bli voksen, og med alderen kommer da sterkere vilje - og drifter av både det ene og det andre slaget. En våknende kjønnsdrift, såvel som trangen til å "finne ut" hvem de andre hundene er, eller finne ut av verden, er det som du og forsterkeren din "har å kjempe mot". Og noen hunder kan, hvis de får sjansen til å utvikle det, rene "transen" som de går inn i når det gjelder lukter.

Så ja, faktisk ER ikke forsterkeren din sterk NOK - til at hunden din ønsker å slutte å sniffe i seg deilig tispelukt for eksempel... eller til at han klarer å rive seg løs. Jeg vet ikke hvordan du trener, men han skal jo ALDRI mislykkes på innkalling - han skal ikke lære at det nærmest er teknisk mulig å ikke komme når du roper. Har han "lært" at han kan stå og sniffe litt lenger, så er det også læring som du så må avlære. Om han overhører deg eller bare ikke er på samme kanal, spiller mindre rolle.

Du må bare ta det helt ned igjen... og bruke slike luktsituasjoner til å trene aktivt, at du har ham i bånd/under kontroll, og så jobber med å lære ham at det ER best å komme til deg - og så kan belønningen i blant faktisk være at han får gå tilbake og lukte videre.

Gjorde det med en valp her, som oppdaget hestepærer en gang for alle og så fine og ferske de var. Da stod jeg ved siden av hunden, slapp en godbit - en pølsebit - ned rett ved siden av noen ganger, og ja, da valgte hunden å slippe hestepæren og spise godbiten og så tilbake til hestepæren. Så økte jeg litt på, slik at pølsen falt lenger unna, så han måtte forlate godsakene litt. Da begynner hunden å forvente mer pølse, og så jobber man ut fra det - er obs på retning etc. Jeg har tro på det, da velger hunden selv og får en forventning også i "hestepæresituasjoner" til at JEG kan tenkes å ha noe bedre på lur, og så får du ikke en hund som sniker seg avgårde for å "få med seg alt" før du rekker bort.

For å si det slik: Jeg hadde trent, fordi innkalling bør være så maksimal du bare kan. Kanskje om et halvt år eller et år har han ikke like lyst til å snu og komme tilbake til deg når han ser andre hunder heller, så det gjelder ikke å tenke "bra nok" nå; fremdeles har du "lightutgaven" av en ung herremann :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Wilhelmina
      Tispe eller hannhund (liten rase)

      Av Wilhelmina · Skrevet

      Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • simira
      Tispe eller hannhund (liten rase)

      Av simira · Skrevet

      Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hufflepuff
      Tispe eller hannhund (liten rase)

      Av Hufflepuff · Skrevet

      Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Martine432
      Tidspunkter for foring av valp

      Av Martine432 · Skrevet

      Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • LØJ
      Valp og katter

      Av LØJ · Skrevet

      Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...