Innkalling

[Aina&Kaizer]

Hunden min er snart 10 måneder, og i det siste har han blitt en kløpper på innkalling. Han kommer i turbofart uansett forstyrrelser, enten han er langt langt unna eller han er på vei i full fart mot en annen hund kommer han med en gang jeg roper. Men, når han står med nesa begravd i en spennende lukt i grøfta er han liksom døv.. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan jo ikke "fjerne" lukten, og siden han kommer så fort ellers kan det vel ikke være forsterkningen som ikke er bra nok? Det vel ikke akkurat kjempenødvendig at han kommer når han står og lukter på noe, så jeg KAN jo leve med det, men.. Noen som har noen tips?

[akela]

Hunden din begynner å bli voksen, og med alderen kommer da sterkere vilje - og drifter av både det ene og det andre slaget. En våknende kjønnsdrift, såvel som trangen til å "finne ut" hvem de andre hundene er, eller finne ut av verden, er det som du og forsterkeren din "har å kjempe mot". Og noen hunder kan, hvis de får sjansen til å utvikle det, rene "transen" som de går inn i når det gjelder lukter.

Så ja, faktisk ER ikke forsterkeren din sterk NOK - til at hunden din ønsker å slutte å sniffe i seg deilig tispelukt for eksempel... eller til at han klarer å rive seg løs. Jeg vet ikke hvordan du trener, men han skal jo ALDRI mislykkes på innkalling - han skal ikke lære at det nærmest er teknisk mulig å ikke komme når du roper. Har han "lært" at han kan stå og sniffe litt lenger, så er det også læring som du så må avlære. Om han overhører deg eller bare ikke er på samme kanal, spiller mindre rolle.

Du må bare ta det helt ned igjen... og bruke slike luktsituasjoner til å trene aktivt, at du har ham i bånd/under kontroll, og så jobber med å lære ham at det ER best å komme til deg - og så kan belønningen i blant faktisk være at han får gå tilbake og lukte videre.

Gjorde det med en valp her, som oppdaget hestepærer en gang for alle og så fine og ferske de var. Da stod jeg ved siden av hunden, slapp en godbit - en pølsebit - ned rett ved siden av noen ganger, og ja, da valgte hunden å slippe hestepæren og spise godbiten og så tilbake til hestepæren. Så økte jeg litt på, slik at pølsen falt lenger unna, så han måtte forlate godsakene litt. Da begynner hunden å forvente mer pølse, og så jobber man ut fra det - er obs på retning etc. Jeg har tro på det, da velger hunden selv og får en forventning også i "hestepæresituasjoner" til at JEG kan tenkes å ha noe bedre på lur, og så får du ikke en hund som sniker seg avgårde for å "få med seg alt" før du rekker bort.

For å si det slik: Jeg hadde trent, fordi innkalling bør være så maksimal du bare kan. Kanskje om et halvt år eller et år har han ikke like lyst til å snu og komme tilbake til deg når han ser andre hunder heller, så det gjelder ikke å tenke "bra nok" nå; fremdeles har du "lightutgaven" av en ung herremann

[ipadda]

Min gjør også det.

Men jeg har egentli aldri brydd meg, for jeg befinner meg mitt i svarteste skauen når jeg har ham løs..

[Oscar ll]

Vi har litt av samme problem. Min hund er også en smule opptatt av tispelukt...

[Bananen]

Gjør deg selv mye kulere?

[Symra&Pippin]

Gjør deg selv mye kulere?

Kulere enn tispetisseflekk?!

[Bananen]

Ja? Eller få en løpetispe til å tisse på deg.