Gå til innhold
Hundesonen.no

Torill Malmer/Are Thoresen


Mud

Recommended Posts

Skrevet

FANTASTISK!!

Men jeg må jo si at realisten i meg stanger hodet hardt i veggen og sier at dette er fullstendig idiotisk. Sånt noe går bare ikke an! Egentlig så vil jeg ikke tro på deg... (og heller ikke det som skjedde med egen hund).

Men så er det fakta da; slik var det før, og sånn er det nå. Hva som har skjedd mellom der??? Var det ikke 10 minutter du skrev? Vi brukte 30 min da. Men likevel...Jeg vil vite!! og få det vitenskapelig forklart!! Ting må jo henge på greip, "Make sense" på godt norsk. I min verden finnes ikke mirakel-menn / -kvinner. Men fy søren så glad jeg er for at de finnes!

Gammer`n her i huset hilser til Loke og sier at han kan glede seg til en helt ny tilværelse. Stå på og tiss på alle trær du ser; verden er til for å erobres!

  • 3 weeks later...
  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg synes det er fascinerende at så mange har gode resultater med Thoresen. Kan se ut som bikkja her havner der etter hvert...

Har sendt deg en PM Loke, vet ikke om du har sett den?

Skrevet

Nå har vi kommet hjem fra Thoresen. Han var enig med meg i at Loke var mye løsere og ledigere i bevegelsene, men at det fortsatt var noe muskulært ved brystkassen hans. Han fortsatte jobben med pannen til Loke og klemte litt i front og i bakparten før Loke fikk en nål i en labb som han måtte stå med i ti minutter. Det var ikke den helt store forskjellen å se med en gang denne gangen selvfølgelig, Loke var jo allerede i bedre form enn han har vært på lenge, sannsynligvis siden jeg fikk han. Jeg skal komme tilbake hvis kløen ikke gir seg (sannsynligvis en reaskjon på flere års låsninger som løser seg ut) eller han brått skulle bli dårlig igjen, men sannsynligvis var dette siste behandling..

Hadde jeg dratt dit med en gang jeg fikk dyret hadde jeg sannsynligvis spart et titallstusen kroner og ikke minst over 20 behandlingstimer :glare:

Skrevet
Har vært hos Are Thoresen sjøl med Gubbelille, uten at det utrettet noen mirakler på noen måte. Han fikk se røntgenbildet av hoftene/bekkenet han og, konstaterte at det var forkalkninger i bekkenet han og, vrikket og vridde og kjente litt og satte ei nål i ene bakbeinet.. Bikkja var i grei nok form han når vi dro derfra, men det var et tilbakevendende problem (selvsagt, han hadde jo fortsatt forkalkninger i hoftene), og resten av behandlingene hans tok vi hos et par som var elever hos han (jeg har nevnt de for deg før).

- Bare for å balansere dette "mirakelmann"-greiene, han er ikke så veldig mye mer enn en god veterinær han heller :P

OT, men for meg og sikkert mange andre er han en mirakelmann. Han fikk ned en testikkel på hunden min da han var 10 måneder, og nå er den store svulsten han hadde på snuten på vei til å bli helt borte. Med 4 nåler.

Skrevet

Og mirakelman er han for tenk ^_^ Så vidt jeg kan bedømme er Loke nå 100% frisk og rask..ser tilmed ut som om kløen har gitt seg på rekordtid. Han er vill og gal som en valp og løper hele tiden som en tulling på tur. Han har alltid hatt mye energi på tur liksom, men nytt av dagen er at hele kroppen hans følger med og han har full kontroll. Før har bakbeina alltid hengt litt etter og ikke blitt løftet skikkelig slik som dere ser på bildene her:

20070419_0380.jpg

20070414_0347.jpg

Det har jo gått opp og ned tidligere også, men han har aldri virket 100% bra slik som han gjør nå ^_^

Jeg driter i hva fornuften min sier, det jeg ser på hunden sier meg at det Are Thoresen gjør - hva enn han gjør - faktisk virker!

Skrevet

Gøy å høre at flere og flere får øyenene opp for denne geniale mannen:) Det kan ikke forklares med ord hvor flink han er, det må bare oppleves (med en syk hund).

Kjenner til temmelig mange som har vært hos han når ingen andre har kunnet gjort noe mer med deres hunder og tusenlappene flyr ut av vinduet månde etter månde. Etter 5min finner han ut hva, hvorfor og hvordan og etter gjennomsnitt 2 behandlinger hos han er alle friske og raske igjen. Og etter det angrer alle på at de ikke dro dit før og at den lange reiseveien var en teit utsettelses-unnskyldning. Kan desverre selv også skrive under på den lista:)

Skrevet

Spesiellt hva var det deilig å få svar på... Ikke bare fordi det er frustrerende å ikke få en diagnose, men også fordi det falt på plass så mange andre brikker av puslespillet Loke. Det ga meg en bekreftelse på at det kraftige forsvaret han kommer med hvis jeg oppfører meg truende når han er stresset faktisk har en årsak i negativ erfaring. Jeg har jo ant det hele tiden, det har vært noe der som ikke passer helt til resten av personligheten hans (han er jo rene Ghandi av natur), det er liksom ikke helt Loke å begynne å glefse villt rundt seg og opptre aggresivt. Jeg har jo sett på hunden at det er redsel og jobbet deretter, men greit å vite at det er en årsak liksom. Selv om det selvfølgelig er trist å vite at noen har slått han såpass hardt.

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Guest Belgerpia
Skrevet
Selv om det selvfølgelig er trist å vite at noen har slått han såpass hardt.

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Først og fremst, jeg er glad Loke er bra - bare så det er sagt......

Jeg vil imidlert sterkt ta avstand fra utsagnet om at han har blitt slått. Dette vet du ingenting om, det er rene skjære antagelser og direkte ufint å gå ut å direkte si at han har blitt slått. Det kan være 100 grunner til skaden, bilulykke, fall, løpt på ting osv. - og det kan være helt andre grunner til at han reagerer med å bli rabiat når han blir korrigert.

Det kan være nok at han en eller to ganger har blitt behandlet urettferdig liksom - ikke helt unormalt - og at dette bare har eskalert fordi han har erfart at å svare har fungert (relativt normalt for pubertale hunder) . Eller rett og slett at korrigering - eller det å måtte forholde seg til eiers meninger om ting når man er hyperstressa blir litt i overkant av hva hunden kan takle - eller at den i stress-setting faktisk er så låst på det den holder på med at den ikke "ønsker" å bli avbrutt.

Ingenting av dette behøver å bety at hunden har blitt slått - jeg har selv hatt en groen som reagerte på akkurat samme måte når jeg forsøkte å få kontroll på henne ved passering av hus der det bodde hunder - og hun ble aldri slått........

Nei - man skal være veldig forsiktig med å anta ting når man ikke vet noe med 100% sikkerhet - hva man mener inni seg er en ting, men på ett forum gå ut å si at tidligere eier slo - uten at man vet - det synes jeg er drøyt. Beklager.

Skrevet
Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Dette var veldig hyggelig å lese. Glad på Loke's vegne. Tenk hvilket himmelrike for både hund og eier endelig å kunne frese avgårde uten vondt'er :rolleyes:

Been there, done that...

Lykke til videre.

P.S. Noen som leste artikkel i Se & Hør for et par uker siden om saluki Fanta som ble frisk av kjevekreft? Og hvem behandlet henne tro? Jo, Are Thoresen :P Fastveterinæren var helt overveldet, han hadde gitt henne noen få mnd igjen å leve da hun var valp. Nå er hun 1 1/2 år.

Skrevet

Er helt rørt nå jeg, sitter med tårer i øynene :P Er så glad på både deg og selvsagt Lokes vegne! Kjempe flott dere fant ut av det og at Loke slipper å ha smerter mer :P!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...