Gå til innhold
Hundesonen.no

Torill Malmer/Are Thoresen


Mud

Recommended Posts

FANTASTISK!!

Men jeg må jo si at realisten i meg stanger hodet hardt i veggen og sier at dette er fullstendig idiotisk. Sånt noe går bare ikke an! Egentlig så vil jeg ikke tro på deg... (og heller ikke det som skjedde med egen hund).

Men så er det fakta da; slik var det før, og sånn er det nå. Hva som har skjedd mellom der??? Var det ikke 10 minutter du skrev? Vi brukte 30 min da. Men likevel...Jeg vil vite!! og få det vitenskapelig forklart!! Ting må jo henge på greip, "Make sense" på godt norsk. I min verden finnes ikke mirakel-menn / -kvinner. Men fy søren så glad jeg er for at de finnes!

Gammer`n her i huset hilser til Loke og sier at han kan glede seg til en helt ny tilværelse. Stå på og tiss på alle trær du ser; verden er til for å erobres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Nå har vi kommet hjem fra Thoresen. Han var enig med meg i at Loke var mye løsere og ledigere i bevegelsene, men at det fortsatt var noe muskulært ved brystkassen hans. Han fortsatte jobben med pannen til Loke og klemte litt i front og i bakparten før Loke fikk en nål i en labb som han måtte stå med i ti minutter. Det var ikke den helt store forskjellen å se med en gang denne gangen selvfølgelig, Loke var jo allerede i bedre form enn han har vært på lenge, sannsynligvis siden jeg fikk han. Jeg skal komme tilbake hvis kløen ikke gir seg (sannsynligvis en reaskjon på flere års låsninger som løser seg ut) eller han brått skulle bli dårlig igjen, men sannsynligvis var dette siste behandling..

Hadde jeg dratt dit med en gang jeg fikk dyret hadde jeg sannsynligvis spart et titallstusen kroner og ikke minst over 20 behandlingstimer :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos Are Thoresen sjøl med Gubbelille, uten at det utrettet noen mirakler på noen måte. Han fikk se røntgenbildet av hoftene/bekkenet han og, konstaterte at det var forkalkninger i bekkenet han og, vrikket og vridde og kjente litt og satte ei nål i ene bakbeinet.. Bikkja var i grei nok form han når vi dro derfra, men det var et tilbakevendende problem (selvsagt, han hadde jo fortsatt forkalkninger i hoftene), og resten av behandlingene hans tok vi hos et par som var elever hos han (jeg har nevnt de for deg før).

- Bare for å balansere dette "mirakelmann"-greiene, han er ikke så veldig mye mer enn en god veterinær han heller :P

OT, men for meg og sikkert mange andre er han en mirakelmann. Han fikk ned en testikkel på hunden min da han var 10 måneder, og nå er den store svulsten han hadde på snuten på vei til å bli helt borte. Med 4 nåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mirakelman er han for tenk ^_^ Så vidt jeg kan bedømme er Loke nå 100% frisk og rask..ser tilmed ut som om kløen har gitt seg på rekordtid. Han er vill og gal som en valp og løper hele tiden som en tulling på tur. Han har alltid hatt mye energi på tur liksom, men nytt av dagen er at hele kroppen hans følger med og han har full kontroll. Før har bakbeina alltid hengt litt etter og ikke blitt løftet skikkelig slik som dere ser på bildene her:

20070419_0380.jpg

20070414_0347.jpg

Det har jo gått opp og ned tidligere også, men han har aldri virket 100% bra slik som han gjør nå ^_^

Jeg driter i hva fornuften min sier, det jeg ser på hunden sier meg at det Are Thoresen gjør - hva enn han gjør - faktisk virker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy å høre at flere og flere får øyenene opp for denne geniale mannen:) Det kan ikke forklares med ord hvor flink han er, det må bare oppleves (med en syk hund).

Kjenner til temmelig mange som har vært hos han når ingen andre har kunnet gjort noe mer med deres hunder og tusenlappene flyr ut av vinduet månde etter månde. Etter 5min finner han ut hva, hvorfor og hvordan og etter gjennomsnitt 2 behandlinger hos han er alle friske og raske igjen. Og etter det angrer alle på at de ikke dro dit før og at den lange reiseveien var en teit utsettelses-unnskyldning. Kan desverre selv også skrive under på den lista:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesiellt hva var det deilig å få svar på... Ikke bare fordi det er frustrerende å ikke få en diagnose, men også fordi det falt på plass så mange andre brikker av puslespillet Loke. Det ga meg en bekreftelse på at det kraftige forsvaret han kommer med hvis jeg oppfører meg truende når han er stresset faktisk har en årsak i negativ erfaring. Jeg har jo ant det hele tiden, det har vært noe der som ikke passer helt til resten av personligheten hans (han er jo rene Ghandi av natur), det er liksom ikke helt Loke å begynne å glefse villt rundt seg og opptre aggresivt. Jeg har jo sett på hunden at det er redsel og jobbet deretter, men greit å vite at det er en årsak liksom. Selv om det selvfølgelig er trist å vite at noen har slått han såpass hardt.

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Selv om det selvfølgelig er trist å vite at noen har slått han såpass hardt.

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Først og fremst, jeg er glad Loke er bra - bare så det er sagt......

Jeg vil imidlert sterkt ta avstand fra utsagnet om at han har blitt slått. Dette vet du ingenting om, det er rene skjære antagelser og direkte ufint å gå ut å direkte si at han har blitt slått. Det kan være 100 grunner til skaden, bilulykke, fall, løpt på ting osv. - og det kan være helt andre grunner til at han reagerer med å bli rabiat når han blir korrigert.

Det kan være nok at han en eller to ganger har blitt behandlet urettferdig liksom - ikke helt unormalt - og at dette bare har eskalert fordi han har erfart at å svare har fungert (relativt normalt for pubertale hunder) . Eller rett og slett at korrigering - eller det å måtte forholde seg til eiers meninger om ting når man er hyperstressa blir litt i overkant av hva hunden kan takle - eller at den i stress-setting faktisk er så låst på det den holder på med at den ikke "ønsker" å bli avbrutt.

Ingenting av dette behøver å bety at hunden har blitt slått - jeg har selv hatt en groen som reagerte på akkurat samme måte når jeg forsøkte å få kontroll på henne ved passering av hus der det bodde hunder - og hun ble aldri slått........

Nei - man skal være veldig forsiktig med å anta ting når man ikke vet noe med 100% sikkerhet - hva man mener inni seg er en ting, men på ett forum gå ut å si at tidligere eier slo - uten at man vet - det synes jeg er drøyt. Beklager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Dette var veldig hyggelig å lese. Glad på Loke's vegne. Tenk hvilket himmelrike for både hund og eier endelig å kunne frese avgårde uten vondt'er :rolleyes:

Been there, done that...

Lykke til videre.

P.S. Noen som leste artikkel i Se & Hør for et par uker siden om saluki Fanta som ble frisk av kjevekreft? Og hvem behandlet henne tro? Jo, Are Thoresen :P Fastveterinæren var helt overveldet, han hadde gitt henne noen få mnd igjen å leve da hun var valp. Nå er hun 1 1/2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...