Gå til innhold
Hundesonen.no

Torill Malmer/Are Thoresen


Mud

Recommended Posts

Skrevet

FANTASTISK!!

Men jeg må jo si at realisten i meg stanger hodet hardt i veggen og sier at dette er fullstendig idiotisk. Sånt noe går bare ikke an! Egentlig så vil jeg ikke tro på deg... (og heller ikke det som skjedde med egen hund).

Men så er det fakta da; slik var det før, og sånn er det nå. Hva som har skjedd mellom der??? Var det ikke 10 minutter du skrev? Vi brukte 30 min da. Men likevel...Jeg vil vite!! og få det vitenskapelig forklart!! Ting må jo henge på greip, "Make sense" på godt norsk. I min verden finnes ikke mirakel-menn / -kvinner. Men fy søren så glad jeg er for at de finnes!

Gammer`n her i huset hilser til Loke og sier at han kan glede seg til en helt ny tilværelse. Stå på og tiss på alle trær du ser; verden er til for å erobres!

  • 3 weeks later...
  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg synes det er fascinerende at så mange har gode resultater med Thoresen. Kan se ut som bikkja her havner der etter hvert...

Har sendt deg en PM Loke, vet ikke om du har sett den?

Skrevet

Nå har vi kommet hjem fra Thoresen. Han var enig med meg i at Loke var mye løsere og ledigere i bevegelsene, men at det fortsatt var noe muskulært ved brystkassen hans. Han fortsatte jobben med pannen til Loke og klemte litt i front og i bakparten før Loke fikk en nål i en labb som han måtte stå med i ti minutter. Det var ikke den helt store forskjellen å se med en gang denne gangen selvfølgelig, Loke var jo allerede i bedre form enn han har vært på lenge, sannsynligvis siden jeg fikk han. Jeg skal komme tilbake hvis kløen ikke gir seg (sannsynligvis en reaskjon på flere års låsninger som løser seg ut) eller han brått skulle bli dårlig igjen, men sannsynligvis var dette siste behandling..

Hadde jeg dratt dit med en gang jeg fikk dyret hadde jeg sannsynligvis spart et titallstusen kroner og ikke minst over 20 behandlingstimer :glare:

Skrevet
Har vært hos Are Thoresen sjøl med Gubbelille, uten at det utrettet noen mirakler på noen måte. Han fikk se røntgenbildet av hoftene/bekkenet han og, konstaterte at det var forkalkninger i bekkenet han og, vrikket og vridde og kjente litt og satte ei nål i ene bakbeinet.. Bikkja var i grei nok form han når vi dro derfra, men det var et tilbakevendende problem (selvsagt, han hadde jo fortsatt forkalkninger i hoftene), og resten av behandlingene hans tok vi hos et par som var elever hos han (jeg har nevnt de for deg før).

- Bare for å balansere dette "mirakelmann"-greiene, han er ikke så veldig mye mer enn en god veterinær han heller :P

OT, men for meg og sikkert mange andre er han en mirakelmann. Han fikk ned en testikkel på hunden min da han var 10 måneder, og nå er den store svulsten han hadde på snuten på vei til å bli helt borte. Med 4 nåler.

Skrevet

Og mirakelman er han for tenk ^_^ Så vidt jeg kan bedømme er Loke nå 100% frisk og rask..ser tilmed ut som om kløen har gitt seg på rekordtid. Han er vill og gal som en valp og løper hele tiden som en tulling på tur. Han har alltid hatt mye energi på tur liksom, men nytt av dagen er at hele kroppen hans følger med og han har full kontroll. Før har bakbeina alltid hengt litt etter og ikke blitt løftet skikkelig slik som dere ser på bildene her:

20070419_0380.jpg

20070414_0347.jpg

Det har jo gått opp og ned tidligere også, men han har aldri virket 100% bra slik som han gjør nå ^_^

Jeg driter i hva fornuften min sier, det jeg ser på hunden sier meg at det Are Thoresen gjør - hva enn han gjør - faktisk virker!

Skrevet

Gøy å høre at flere og flere får øyenene opp for denne geniale mannen:) Det kan ikke forklares med ord hvor flink han er, det må bare oppleves (med en syk hund).

Kjenner til temmelig mange som har vært hos han når ingen andre har kunnet gjort noe mer med deres hunder og tusenlappene flyr ut av vinduet månde etter månde. Etter 5min finner han ut hva, hvorfor og hvordan og etter gjennomsnitt 2 behandlinger hos han er alle friske og raske igjen. Og etter det angrer alle på at de ikke dro dit før og at den lange reiseveien var en teit utsettelses-unnskyldning. Kan desverre selv også skrive under på den lista:)

Skrevet

Spesiellt hva var det deilig å få svar på... Ikke bare fordi det er frustrerende å ikke få en diagnose, men også fordi det falt på plass så mange andre brikker av puslespillet Loke. Det ga meg en bekreftelse på at det kraftige forsvaret han kommer med hvis jeg oppfører meg truende når han er stresset faktisk har en årsak i negativ erfaring. Jeg har jo ant det hele tiden, det har vært noe der som ikke passer helt til resten av personligheten hans (han er jo rene Ghandi av natur), det er liksom ikke helt Loke å begynne å glefse villt rundt seg og opptre aggresivt. Jeg har jo sett på hunden at det er redsel og jobbet deretter, men greit å vite at det er en årsak liksom. Selv om det selvfølgelig er trist å vite at noen har slått han såpass hardt.

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Guest Belgerpia
Skrevet
Selv om det selvfølgelig er trist å vite at noen har slått han såpass hardt.

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Først og fremst, jeg er glad Loke er bra - bare så det er sagt......

Jeg vil imidlert sterkt ta avstand fra utsagnet om at han har blitt slått. Dette vet du ingenting om, det er rene skjære antagelser og direkte ufint å gå ut å direkte si at han har blitt slått. Det kan være 100 grunner til skaden, bilulykke, fall, løpt på ting osv. - og det kan være helt andre grunner til at han reagerer med å bli rabiat når han blir korrigert.

Det kan være nok at han en eller to ganger har blitt behandlet urettferdig liksom - ikke helt unormalt - og at dette bare har eskalert fordi han har erfart at å svare har fungert (relativt normalt for pubertale hunder) . Eller rett og slett at korrigering - eller det å måtte forholde seg til eiers meninger om ting når man er hyperstressa blir litt i overkant av hva hunden kan takle - eller at den i stress-setting faktisk er så låst på det den holder på med at den ikke "ønsker" å bli avbrutt.

Ingenting av dette behøver å bety at hunden har blitt slått - jeg har selv hatt en groen som reagerte på akkurat samme måte når jeg forsøkte å få kontroll på henne ved passering av hus der det bodde hunder - og hun ble aldri slått........

Nei - man skal være veldig forsiktig med å anta ting når man ikke vet noe med 100% sikkerhet - hva man mener inni seg er en ting, men på ett forum gå ut å si at tidligere eier slo - uten at man vet - det synes jeg er drøyt. Beklager.

Skrevet
Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Dette var veldig hyggelig å lese. Glad på Loke's vegne. Tenk hvilket himmelrike for både hund og eier endelig å kunne frese avgårde uten vondt'er :rolleyes:

Been there, done that...

Lykke til videre.

P.S. Noen som leste artikkel i Se & Hør for et par uker siden om saluki Fanta som ble frisk av kjevekreft? Og hvem behandlet henne tro? Jo, Are Thoresen :P Fastveterinæren var helt overveldet, han hadde gitt henne noen få mnd igjen å leve da hun var valp. Nå er hun 1 1/2 år.

Skrevet

Er helt rørt nå jeg, sitter med tårer i øynene :P Er så glad på både deg og selvsagt Lokes vegne! Kjempe flott dere fant ut av det og at Loke slipper å ha smerter mer :P!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...