Gå til innhold
Hundesonen.no

Torill Malmer/Are Thoresen


Mud

Recommended Posts

FANTASTISK!!

Men jeg må jo si at realisten i meg stanger hodet hardt i veggen og sier at dette er fullstendig idiotisk. Sånt noe går bare ikke an! Egentlig så vil jeg ikke tro på deg... (og heller ikke det som skjedde med egen hund).

Men så er det fakta da; slik var det før, og sånn er det nå. Hva som har skjedd mellom der??? Var det ikke 10 minutter du skrev? Vi brukte 30 min da. Men likevel...Jeg vil vite!! og få det vitenskapelig forklart!! Ting må jo henge på greip, "Make sense" på godt norsk. I min verden finnes ikke mirakel-menn / -kvinner. Men fy søren så glad jeg er for at de finnes!

Gammer`n her i huset hilser til Loke og sier at han kan glede seg til en helt ny tilværelse. Stå på og tiss på alle trær du ser; verden er til for å erobres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Nå har vi kommet hjem fra Thoresen. Han var enig med meg i at Loke var mye løsere og ledigere i bevegelsene, men at det fortsatt var noe muskulært ved brystkassen hans. Han fortsatte jobben med pannen til Loke og klemte litt i front og i bakparten før Loke fikk en nål i en labb som han måtte stå med i ti minutter. Det var ikke den helt store forskjellen å se med en gang denne gangen selvfølgelig, Loke var jo allerede i bedre form enn han har vært på lenge, sannsynligvis siden jeg fikk han. Jeg skal komme tilbake hvis kløen ikke gir seg (sannsynligvis en reaskjon på flere års låsninger som løser seg ut) eller han brått skulle bli dårlig igjen, men sannsynligvis var dette siste behandling..

Hadde jeg dratt dit med en gang jeg fikk dyret hadde jeg sannsynligvis spart et titallstusen kroner og ikke minst over 20 behandlingstimer :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos Are Thoresen sjøl med Gubbelille, uten at det utrettet noen mirakler på noen måte. Han fikk se røntgenbildet av hoftene/bekkenet han og, konstaterte at det var forkalkninger i bekkenet han og, vrikket og vridde og kjente litt og satte ei nål i ene bakbeinet.. Bikkja var i grei nok form han når vi dro derfra, men det var et tilbakevendende problem (selvsagt, han hadde jo fortsatt forkalkninger i hoftene), og resten av behandlingene hans tok vi hos et par som var elever hos han (jeg har nevnt de for deg før).

- Bare for å balansere dette "mirakelmann"-greiene, han er ikke så veldig mye mer enn en god veterinær han heller :P

OT, men for meg og sikkert mange andre er han en mirakelmann. Han fikk ned en testikkel på hunden min da han var 10 måneder, og nå er den store svulsten han hadde på snuten på vei til å bli helt borte. Med 4 nåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mirakelman er han for tenk ^_^ Så vidt jeg kan bedømme er Loke nå 100% frisk og rask..ser tilmed ut som om kløen har gitt seg på rekordtid. Han er vill og gal som en valp og løper hele tiden som en tulling på tur. Han har alltid hatt mye energi på tur liksom, men nytt av dagen er at hele kroppen hans følger med og han har full kontroll. Før har bakbeina alltid hengt litt etter og ikke blitt løftet skikkelig slik som dere ser på bildene her:

20070419_0380.jpg

20070414_0347.jpg

Det har jo gått opp og ned tidligere også, men han har aldri virket 100% bra slik som han gjør nå ^_^

Jeg driter i hva fornuften min sier, det jeg ser på hunden sier meg at det Are Thoresen gjør - hva enn han gjør - faktisk virker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy å høre at flere og flere får øyenene opp for denne geniale mannen:) Det kan ikke forklares med ord hvor flink han er, det må bare oppleves (med en syk hund).

Kjenner til temmelig mange som har vært hos han når ingen andre har kunnet gjort noe mer med deres hunder og tusenlappene flyr ut av vinduet månde etter månde. Etter 5min finner han ut hva, hvorfor og hvordan og etter gjennomsnitt 2 behandlinger hos han er alle friske og raske igjen. Og etter det angrer alle på at de ikke dro dit før og at den lange reiseveien var en teit utsettelses-unnskyldning. Kan desverre selv også skrive under på den lista:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesiellt hva var det deilig å få svar på... Ikke bare fordi det er frustrerende å ikke få en diagnose, men også fordi det falt på plass så mange andre brikker av puslespillet Loke. Det ga meg en bekreftelse på at det kraftige forsvaret han kommer med hvis jeg oppfører meg truende når han er stresset faktisk har en årsak i negativ erfaring. Jeg har jo ant det hele tiden, det har vært noe der som ikke passer helt til resten av personligheten hans (han er jo rene Ghandi av natur), det er liksom ikke helt Loke å begynne å glefse villt rundt seg og opptre aggresivt. Jeg har jo sett på hunden at det er redsel og jobbet deretter, men greit å vite at det er en årsak liksom. Selv om det selvfølgelig er trist å vite at noen har slått han såpass hardt.

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Selv om det selvfølgelig er trist å vite at noen har slått han såpass hardt.

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Først og fremst, jeg er glad Loke er bra - bare så det er sagt......

Jeg vil imidlert sterkt ta avstand fra utsagnet om at han har blitt slått. Dette vet du ingenting om, det er rene skjære antagelser og direkte ufint å gå ut å direkte si at han har blitt slått. Det kan være 100 grunner til skaden, bilulykke, fall, løpt på ting osv. - og det kan være helt andre grunner til at han reagerer med å bli rabiat når han blir korrigert.

Det kan være nok at han en eller to ganger har blitt behandlet urettferdig liksom - ikke helt unormalt - og at dette bare har eskalert fordi han har erfart at å svare har fungert (relativt normalt for pubertale hunder) . Eller rett og slett at korrigering - eller det å måtte forholde seg til eiers meninger om ting når man er hyperstressa blir litt i overkant av hva hunden kan takle - eller at den i stress-setting faktisk er så låst på det den holder på med at den ikke "ønsker" å bli avbrutt.

Ingenting av dette behøver å bety at hunden har blitt slått - jeg har selv hatt en groen som reagerte på akkurat samme måte når jeg forsøkte å få kontroll på henne ved passering av hus der det bodde hunder - og hun ble aldri slått........

Nei - man skal være veldig forsiktig med å anta ting når man ikke vet noe med 100% sikkerhet - hva man mener inni seg er en ting, men på ett forum gå ut å si at tidligere eier slo - uten at man vet - det synes jeg er drøyt. Beklager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ingenting som stopper oss unntagen kulda :blink:

Dette var veldig hyggelig å lese. Glad på Loke's vegne. Tenk hvilket himmelrike for både hund og eier endelig å kunne frese avgårde uten vondt'er :rolleyes:

Been there, done that...

Lykke til videre.

P.S. Noen som leste artikkel i Se & Hør for et par uker siden om saluki Fanta som ble frisk av kjevekreft? Og hvem behandlet henne tro? Jo, Are Thoresen :P Fastveterinæren var helt overveldet, han hadde gitt henne noen få mnd igjen å leve da hun var valp. Nå er hun 1 1/2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...