Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal jeg finne linje og oppdretter?


Diamondheart

Recommended Posts

Jeg skal kjøpe min første egne hund om kanskje et år, kanskje to år, men jeg har alt plukka ut endel raser.

Det jeg trenger hjelp til da, når jeg har finni min rase, hva da? :P

Jeg har ikke bil og lappen, kan ikke kjøre rundt med buss eller tog, har ingen som kan kjøre meg steder, hvordan finner jeg hvilke linjer jeg liker og hvilken oppdretter jeg liker best? Sånn det er i grunn på den ene rasen jeg har sett meg ut, liker jeg ingen av oppdretterne, men jeg har da bare møtt de på mail og telefon. Håper jo på at dette hadde endret seg hvis jeg hadde møtt de personlig da. Den andre tingen er også at jeg har en del angst, så jeg er litt redd for å møte nye personer, klarer egentlig ikke å få frem MIN person og blir en annen person en det jeg er. Ikke missforstå da, jeg er fremdeles hyggelig, men er mest redd for at en oppdretter bare vil se personen jeg blir og ikke personen jeg er og velger å ikke selge meg valp på grunn av det. Så lurer jeg på hvordan dere velger hvilken linje dere skal ha hundene deres fra? Vil ha en utstillingshund. Hvordan finner dere ut av sykdommene til familien? Jeg har også telefonskrekk, så det er ikke enkelt å bare ringe en oppdretter eller klubb og spørre etter navn eller nummer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Søk litt rundt på nettet og send mail til raseklubben. (om rasen har en)

Om du vil møte de personlig så kan du dra på en utstilling i nærheten av deg, da får du sett hundene som stilles og snakket med oppdrettere. Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er aldri helt enkelt å finne riktig oppdretter, og her er det jo helt klart faktorer som gjør det enda vanskeligere - men neppe umulig. Kanskje kan det være en god idé å prøve å danne seg et bilde av diverse oppdrettere ut fra hjemmesidene deres først, så ta kontakt med noen av dem på mail, og får du en god kontakt med dem sånn, kan du kanskje nevne at du sliter med litt angst. Den oppdretteren du burde være på utkikk etter, bør jo ha forståelse for det?

Da blir det kanskje lettere å ta kontakt per telefon etter hvert?

Når det gjelder sykdommer osv., kommer det vel litt an på rase. På noen raser testes det jo for en del sykdommer, og da må man kunne be om dokumentasjon på det hos foreldredyrene osv. Til en viss grad vil det vel uansett handle om at man får tillit til en oppdretter, og må stole på de h*n sier.

Kanskje kan du surfe litt rundt etter sonen-medlemmer med rasen du er interessert i, og PMe dem?

Lykke til, åkkesom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gurimalla jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt.. Jeg var så utrolig heldig å finne min oppdretter - faktisk til begge mine hunder (den ene er ikke født ennå) - i min "landsdel"

Min første hund er en blandingshund, og henne fant jeg på finn.no. Oppdretteren bodde i min by, og det var bare 15min. kjøring med bil for å komme oss dit. Jeg var bombesikker på at vi ikke kom til å få en av valpene hennes (-det kom av angst og utrolig dårlig selvbilde på den tiden) men når vi kom dit ble vi tatt kjempe godt imot! Jeg ble nesten litt paff! Oppdretteren fortalte at hun hadde hatt maaaange interesserte innom på besøk som var interessert, men hun hadde ikke på følelsen at hun hadde funnet den riktige til den siste jenta ennå. De fleste som hadde vært innom hadde ikke virket oppriktig interessert i hund, og når hun hadde sluppet ut alle hundene sine (5 hunder + 3 valper) så hadde mange nærmest rygget unna. Dette var noe hun gjorde med viten og vilje for å se hvordan besøket reagerte på flere hunder på en gang. Når hun gjorde dette når vi kom, så ble vi overfalt av fire papilloner og en Aussie unghund. Samboeren min klødde på hundene mens jeg koste og lekte forsiktig med de små som kom bort til meg med lekene sine. Oppdretteren sa hun fikk en veldig god følelse på at vi ville være gode hundeeiere, og det hele endte med at vi hentet hjem lille Emma en uke senere - og betalte oppdretter 1,5 uker senere når vi fikk lønningen på konto.

Nå for tiden ser de fleste oppdrettere positivt på mailkontakt så lenge mailene virker som de kommer fra fornuftige mennesker som ikke bare vil ha hund "fordi de er søte" eller noe lignende. Med Emmas oppdretter så ble den første kontakten faktisk SMS siden vi bodde i samme by. Vi avtalte å besøke henne via SMS, også fikk vi møtes ansikt til ansikt. Velger du å skrive mail, så skriv en utfyllende mail om deg selv, hvorfor du ønsker deg akkurat den rasen og hvorfor du kanskje ønsker å vite mer om oppdrettet til den eventuelle oppdretteren, hvordan du bor, hvordan jobbsituasjonen din er, om du har dyr fra førav og om du har unger.. Sånne ting. Og, har du tenkt å bruke hunden din til noe, så fortell hva - og hva du ønsker og forventer deg fra din valp. Fortell hvilken erfaring du har med hund og hundehold, og hvor mye tid du har tenkt å bruke på hunden din.

Oppdretter nr. 2, som er oppdretter til min neste hund som ennå ikke er født, fant jeg frem til via nettet. Hun har hjemmeside, og har planlagt kullet hun skal ha i vår lenge - og vi har hatt mailkontakt i 8mnd nå i tillegg til at jeg har møtt henne og tispa hennes når de har vært her i byen 2 ganger. Nå står jeg nesten øverst på valpelista hennes, og vil få velge min valp sammen med oppdretter! :P Jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

For min del, så er det værre å snakke i telefon med fremmede mennesker enn det er å møte dem ansikt til ansikt. Jeg har til tider sterk angst, men etter jeg fikk meg hund har anfallene blitt sjeldnere og sjeldnere! Jeg har fått en viss kontroll over angsten, den har ikke lengre 100% kontroll over meg - og det tror jeg Emma har mye av skylden for!

Når det gjelder å finne sunne linjer og riktige kull... Spør folk du finner som har rasen du ønsker deg, spør om alt du lurer på! Kontakt oppdrettere du kanskje ikke tenker på å få valp fra men som du syns virker som fornuftige mennesker med peiling, og spør dem! GODE oppdrettere er ærlige og skjuler ikke "skavankene" innen oppdrettet sitt, men forteller gjerne og forklarer så godt de kan. Unngåelse av spørsmål ang. helse burde man løpe bort fra, hvis de ikke er villig til å fortelle noe om linjene de avler på så kan de a) ikke ha særlig peiling og da kan det gå galt, b) vite at de avler på noe de egentlig ikke burde men bryr seg ikke pga de har for mye penger i hodet eller lignende.

EDIT: Og for å finne linjene/oppdretterne du liker, så er du nesten nødt til å gjøre veldig god research selv - eller bestille tog/flybillett for å ta et besøk. Det må man jo ofte når man skal hente valp uansett. De fleste oppdrettere vil ikke selge valp til noen de ikke har møtt eller snakket en god del med heller! NSB har minipris billetter, og Norwegian har billige flybilletter hvis man bestiller i god tid! Det koster penger å få seg hund, det er sikkert og visst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...