Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal jeg finne linje og oppdretter?


Diamondheart

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal kjøpe min første egne hund om kanskje et år, kanskje to år, men jeg har alt plukka ut endel raser.

Det jeg trenger hjelp til da, når jeg har finni min rase, hva da? :P

Jeg har ikke bil og lappen, kan ikke kjøre rundt med buss eller tog, har ingen som kan kjøre meg steder, hvordan finner jeg hvilke linjer jeg liker og hvilken oppdretter jeg liker best? Sånn det er i grunn på den ene rasen jeg har sett meg ut, liker jeg ingen av oppdretterne, men jeg har da bare møtt de på mail og telefon. Håper jo på at dette hadde endret seg hvis jeg hadde møtt de personlig da. Den andre tingen er også at jeg har en del angst, så jeg er litt redd for å møte nye personer, klarer egentlig ikke å få frem MIN person og blir en annen person en det jeg er. Ikke missforstå da, jeg er fremdeles hyggelig, men er mest redd for at en oppdretter bare vil se personen jeg blir og ikke personen jeg er og velger å ikke selge meg valp på grunn av det. Så lurer jeg på hvordan dere velger hvilken linje dere skal ha hundene deres fra? Vil ha en utstillingshund. Hvordan finner dere ut av sykdommene til familien? Jeg har også telefonskrekk, så det er ikke enkelt å bare ringe en oppdretter eller klubb og spørre etter navn eller nummer. :P

Guest Christine
Skrevet

Søk litt rundt på nettet og send mail til raseklubben. (om rasen har en)

Om du vil møte de personlig så kan du dra på en utstilling i nærheten av deg, da får du sett hundene som stilles og snakket med oppdrettere. Lykke til :P

Skrevet

Det er aldri helt enkelt å finne riktig oppdretter, og her er det jo helt klart faktorer som gjør det enda vanskeligere - men neppe umulig. Kanskje kan det være en god idé å prøve å danne seg et bilde av diverse oppdrettere ut fra hjemmesidene deres først, så ta kontakt med noen av dem på mail, og får du en god kontakt med dem sånn, kan du kanskje nevne at du sliter med litt angst. Den oppdretteren du burde være på utkikk etter, bør jo ha forståelse for det?

Da blir det kanskje lettere å ta kontakt per telefon etter hvert?

Når det gjelder sykdommer osv., kommer det vel litt an på rase. På noen raser testes det jo for en del sykdommer, og da må man kunne be om dokumentasjon på det hos foreldredyrene osv. Til en viss grad vil det vel uansett handle om at man får tillit til en oppdretter, og må stole på de h*n sier.

Kanskje kan du surfe litt rundt etter sonen-medlemmer med rasen du er interessert i, og PMe dem?

Lykke til, åkkesom!

Skrevet

Gurimalla jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt.. Jeg var så utrolig heldig å finne min oppdretter - faktisk til begge mine hunder (den ene er ikke født ennå) - i min "landsdel"

Min første hund er en blandingshund, og henne fant jeg på finn.no. Oppdretteren bodde i min by, og det var bare 15min. kjøring med bil for å komme oss dit. Jeg var bombesikker på at vi ikke kom til å få en av valpene hennes (-det kom av angst og utrolig dårlig selvbilde på den tiden) men når vi kom dit ble vi tatt kjempe godt imot! Jeg ble nesten litt paff! Oppdretteren fortalte at hun hadde hatt maaaange interesserte innom på besøk som var interessert, men hun hadde ikke på følelsen at hun hadde funnet den riktige til den siste jenta ennå. De fleste som hadde vært innom hadde ikke virket oppriktig interessert i hund, og når hun hadde sluppet ut alle hundene sine (5 hunder + 3 valper) så hadde mange nærmest rygget unna. Dette var noe hun gjorde med viten og vilje for å se hvordan besøket reagerte på flere hunder på en gang. Når hun gjorde dette når vi kom, så ble vi overfalt av fire papilloner og en Aussie unghund. Samboeren min klødde på hundene mens jeg koste og lekte forsiktig med de små som kom bort til meg med lekene sine. Oppdretteren sa hun fikk en veldig god følelse på at vi ville være gode hundeeiere, og det hele endte med at vi hentet hjem lille Emma en uke senere - og betalte oppdretter 1,5 uker senere når vi fikk lønningen på konto.

Nå for tiden ser de fleste oppdrettere positivt på mailkontakt så lenge mailene virker som de kommer fra fornuftige mennesker som ikke bare vil ha hund "fordi de er søte" eller noe lignende. Med Emmas oppdretter så ble den første kontakten faktisk SMS siden vi bodde i samme by. Vi avtalte å besøke henne via SMS, også fikk vi møtes ansikt til ansikt. Velger du å skrive mail, så skriv en utfyllende mail om deg selv, hvorfor du ønsker deg akkurat den rasen og hvorfor du kanskje ønsker å vite mer om oppdrettet til den eventuelle oppdretteren, hvordan du bor, hvordan jobbsituasjonen din er, om du har dyr fra førav og om du har unger.. Sånne ting. Og, har du tenkt å bruke hunden din til noe, så fortell hva - og hva du ønsker og forventer deg fra din valp. Fortell hvilken erfaring du har med hund og hundehold, og hvor mye tid du har tenkt å bruke på hunden din.

Oppdretter nr. 2, som er oppdretter til min neste hund som ennå ikke er født, fant jeg frem til via nettet. Hun har hjemmeside, og har planlagt kullet hun skal ha i vår lenge - og vi har hatt mailkontakt i 8mnd nå i tillegg til at jeg har møtt henne og tispa hennes når de har vært her i byen 2 ganger. Nå står jeg nesten øverst på valpelista hennes, og vil få velge min valp sammen med oppdretter! :P Jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

For min del, så er det værre å snakke i telefon med fremmede mennesker enn det er å møte dem ansikt til ansikt. Jeg har til tider sterk angst, men etter jeg fikk meg hund har anfallene blitt sjeldnere og sjeldnere! Jeg har fått en viss kontroll over angsten, den har ikke lengre 100% kontroll over meg - og det tror jeg Emma har mye av skylden for!

Når det gjelder å finne sunne linjer og riktige kull... Spør folk du finner som har rasen du ønsker deg, spør om alt du lurer på! Kontakt oppdrettere du kanskje ikke tenker på å få valp fra men som du syns virker som fornuftige mennesker med peiling, og spør dem! GODE oppdrettere er ærlige og skjuler ikke "skavankene" innen oppdrettet sitt, men forteller gjerne og forklarer så godt de kan. Unngåelse av spørsmål ang. helse burde man løpe bort fra, hvis de ikke er villig til å fortelle noe om linjene de avler på så kan de a) ikke ha særlig peiling og da kan det gå galt, b) vite at de avler på noe de egentlig ikke burde men bryr seg ikke pga de har for mye penger i hodet eller lignende.

EDIT: Og for å finne linjene/oppdretterne du liker, så er du nesten nødt til å gjøre veldig god research selv - eller bestille tog/flybillett for å ta et besøk. Det må man jo ofte når man skal hente valp uansett. De fleste oppdrettere vil ikke selge valp til noen de ikke har møtt eller snakket en god del med heller! NSB har minipris billetter, og Norwegian har billige flybilletter hvis man bestiller i god tid! Det koster penger å få seg hund, det er sikkert og visst..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...