Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal jeg finne linje og oppdretter?


Diamondheart

Recommended Posts

Jeg skal kjøpe min første egne hund om kanskje et år, kanskje to år, men jeg har alt plukka ut endel raser.

Det jeg trenger hjelp til da, når jeg har finni min rase, hva da? :P

Jeg har ikke bil og lappen, kan ikke kjøre rundt med buss eller tog, har ingen som kan kjøre meg steder, hvordan finner jeg hvilke linjer jeg liker og hvilken oppdretter jeg liker best? Sånn det er i grunn på den ene rasen jeg har sett meg ut, liker jeg ingen av oppdretterne, men jeg har da bare møtt de på mail og telefon. Håper jo på at dette hadde endret seg hvis jeg hadde møtt de personlig da. Den andre tingen er også at jeg har en del angst, så jeg er litt redd for å møte nye personer, klarer egentlig ikke å få frem MIN person og blir en annen person en det jeg er. Ikke missforstå da, jeg er fremdeles hyggelig, men er mest redd for at en oppdretter bare vil se personen jeg blir og ikke personen jeg er og velger å ikke selge meg valp på grunn av det. Så lurer jeg på hvordan dere velger hvilken linje dere skal ha hundene deres fra? Vil ha en utstillingshund. Hvordan finner dere ut av sykdommene til familien? Jeg har også telefonskrekk, så det er ikke enkelt å bare ringe en oppdretter eller klubb og spørre etter navn eller nummer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Søk litt rundt på nettet og send mail til raseklubben. (om rasen har en)

Om du vil møte de personlig så kan du dra på en utstilling i nærheten av deg, da får du sett hundene som stilles og snakket med oppdrettere. Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er aldri helt enkelt å finne riktig oppdretter, og her er det jo helt klart faktorer som gjør det enda vanskeligere - men neppe umulig. Kanskje kan det være en god idé å prøve å danne seg et bilde av diverse oppdrettere ut fra hjemmesidene deres først, så ta kontakt med noen av dem på mail, og får du en god kontakt med dem sånn, kan du kanskje nevne at du sliter med litt angst. Den oppdretteren du burde være på utkikk etter, bør jo ha forståelse for det?

Da blir det kanskje lettere å ta kontakt per telefon etter hvert?

Når det gjelder sykdommer osv., kommer det vel litt an på rase. På noen raser testes det jo for en del sykdommer, og da må man kunne be om dokumentasjon på det hos foreldredyrene osv. Til en viss grad vil det vel uansett handle om at man får tillit til en oppdretter, og må stole på de h*n sier.

Kanskje kan du surfe litt rundt etter sonen-medlemmer med rasen du er interessert i, og PMe dem?

Lykke til, åkkesom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gurimalla jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt.. Jeg var så utrolig heldig å finne min oppdretter - faktisk til begge mine hunder (den ene er ikke født ennå) - i min "landsdel"

Min første hund er en blandingshund, og henne fant jeg på finn.no. Oppdretteren bodde i min by, og det var bare 15min. kjøring med bil for å komme oss dit. Jeg var bombesikker på at vi ikke kom til å få en av valpene hennes (-det kom av angst og utrolig dårlig selvbilde på den tiden) men når vi kom dit ble vi tatt kjempe godt imot! Jeg ble nesten litt paff! Oppdretteren fortalte at hun hadde hatt maaaange interesserte innom på besøk som var interessert, men hun hadde ikke på følelsen at hun hadde funnet den riktige til den siste jenta ennå. De fleste som hadde vært innom hadde ikke virket oppriktig interessert i hund, og når hun hadde sluppet ut alle hundene sine (5 hunder + 3 valper) så hadde mange nærmest rygget unna. Dette var noe hun gjorde med viten og vilje for å se hvordan besøket reagerte på flere hunder på en gang. Når hun gjorde dette når vi kom, så ble vi overfalt av fire papilloner og en Aussie unghund. Samboeren min klødde på hundene mens jeg koste og lekte forsiktig med de små som kom bort til meg med lekene sine. Oppdretteren sa hun fikk en veldig god følelse på at vi ville være gode hundeeiere, og det hele endte med at vi hentet hjem lille Emma en uke senere - og betalte oppdretter 1,5 uker senere når vi fikk lønningen på konto.

Nå for tiden ser de fleste oppdrettere positivt på mailkontakt så lenge mailene virker som de kommer fra fornuftige mennesker som ikke bare vil ha hund "fordi de er søte" eller noe lignende. Med Emmas oppdretter så ble den første kontakten faktisk SMS siden vi bodde i samme by. Vi avtalte å besøke henne via SMS, også fikk vi møtes ansikt til ansikt. Velger du å skrive mail, så skriv en utfyllende mail om deg selv, hvorfor du ønsker deg akkurat den rasen og hvorfor du kanskje ønsker å vite mer om oppdrettet til den eventuelle oppdretteren, hvordan du bor, hvordan jobbsituasjonen din er, om du har dyr fra førav og om du har unger.. Sånne ting. Og, har du tenkt å bruke hunden din til noe, så fortell hva - og hva du ønsker og forventer deg fra din valp. Fortell hvilken erfaring du har med hund og hundehold, og hvor mye tid du har tenkt å bruke på hunden din.

Oppdretter nr. 2, som er oppdretter til min neste hund som ennå ikke er født, fant jeg frem til via nettet. Hun har hjemmeside, og har planlagt kullet hun skal ha i vår lenge - og vi har hatt mailkontakt i 8mnd nå i tillegg til at jeg har møtt henne og tispa hennes når de har vært her i byen 2 ganger. Nå står jeg nesten øverst på valpelista hennes, og vil få velge min valp sammen med oppdretter! :P Jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

For min del, så er det værre å snakke i telefon med fremmede mennesker enn det er å møte dem ansikt til ansikt. Jeg har til tider sterk angst, men etter jeg fikk meg hund har anfallene blitt sjeldnere og sjeldnere! Jeg har fått en viss kontroll over angsten, den har ikke lengre 100% kontroll over meg - og det tror jeg Emma har mye av skylden for!

Når det gjelder å finne sunne linjer og riktige kull... Spør folk du finner som har rasen du ønsker deg, spør om alt du lurer på! Kontakt oppdrettere du kanskje ikke tenker på å få valp fra men som du syns virker som fornuftige mennesker med peiling, og spør dem! GODE oppdrettere er ærlige og skjuler ikke "skavankene" innen oppdrettet sitt, men forteller gjerne og forklarer så godt de kan. Unngåelse av spørsmål ang. helse burde man løpe bort fra, hvis de ikke er villig til å fortelle noe om linjene de avler på så kan de a) ikke ha særlig peiling og da kan det gå galt, b) vite at de avler på noe de egentlig ikke burde men bryr seg ikke pga de har for mye penger i hodet eller lignende.

EDIT: Og for å finne linjene/oppdretterne du liker, så er du nesten nødt til å gjøre veldig god research selv - eller bestille tog/flybillett for å ta et besøk. Det må man jo ofte når man skal hente valp uansett. De fleste oppdrettere vil ikke selge valp til noen de ikke har møtt eller snakket en god del med heller! NSB har minipris billetter, og Norwegian har billige flybilletter hvis man bestiller i god tid! Det koster penger å få seg hund, det er sikkert og visst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...