Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil ha en Super Tiny Teacup Pomeranian


juliesf

Recommended Posts

Da vi skulle ha Pippin surfet vi på nettet, fant en oppdretter som vi syntes hadde fine hunder. Et annet sted fant vi en som anbefalte denne oppdretteren varmt fordi hun var hjelpsom og seriøs. Da det viste seg at hun hadde en valp til salgs akkurat da, bestemte vi oss. Før dette hadde vi brukt lang tid på rasevalg. Vi hadde nybegynnerflaks og fikk en flott hund fra en oppdretter som har satt helse og gemytt øverst på lista si i over tjue år.

Neste gang ønsket vi oss en beardis, da kontaktet vi raseklubben, altså SusanneL, og fikk masse nyttig info om oppdrettere m.m. Dette synes jeg nå i etterkant var den riktige måten å gjøre det på.

Hallo :rolleyes: emm , jeg er helt sikkert på rasen jeg skal ha , men åssen finner jeg oppdrettere som har denne rasen ?? :S .. vanskelig :D

Rasen er :Super Tinytea cup Pomeranian åsså kalt : Pocket pomeranian eller Micro Pomeranian .. , Men jeg vet jo ikke hvordan jeg skal finne noen som har det ?! :P Noen tips ? Kjenninger som har det ?

Mvh. Julie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Og HVORFOR vil du ha en "mini" pomerian? En normal pomerian veier ikke mange kiloene. "mini" pommer er neppe godkjent som rase og regnes derfor som blandingshunder. Uansett tror jeg du antagelig måtte ha dratt til USA for å få deg en sånn mini-pomme. Er vel der de ble "oppfunnet" ...

og igjen- hvorfor mini-pomme? Hvorfor MÅ du ha en hund som er så liten som mulig?? Hunder er dyr, skal gå på sine egne bein og skal behandles som hunder, ikke leker eller dukker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg vil ha en mini pomme er fordii at jeg kal kunne få tatt ho med meg på forskjellige ting , sånn at ikke ho må bli hjemme fordi ho er for stor for å være med :D , Å mini pommer kan gå de også :P .. Å jeg bare elsker den raser , å små hunder ! <33

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hø ? , jeg støtter vell aldri ødleggelse av raser ? :S ..

Alt jeg vil ha er en pocket pom .. :S ..

Å de finnes jo , å det ødlegger ikke det ordentlige pomeranian rasen :S .... !

Er i alle fall ikke det jeg vill .. Da har du nok misforstått meg ! ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om den rasen er godkjent .. å jeg skal ha min første egen hund , å vil gjerne gå for en bitte liten en ! .. å synes de vanlige pommene blir for store når det finnes nesten akkurat like , bare i en mindre størrelse .. "/...

Sellom de vanlige også er nydelige da :P ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har forstått det så finnes det Tiny teacup Yorkshire Terrier, Tiny teacup Chihuhua og Tiny teacup av alle små raser også.

Det at de kalles Tiny teacup er at de er mindre enn den valige rasestandaren, det kan komme 1 valp i et kull som er mindre enn de andre og da får denne Tinycup tittelen over seg og dermed er litt dyrere enn de andre siden den er ikke så fult utviklet i størrelse som sine søsken.

Så det er ingen egen rase, men en helt vanlig Pomerian.

Håper virkelig ikke du klarer å overtale foreldrene dine til å kjøpe en egen hund til deg da kriteriene dine for valg av hund er at den er bitteliten så du kan ta den med overalt siden du er mye ute sammen med venniner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om den rasen er godkjent .. å jeg skal ha min første egen hund , å vil gjerne gå for en bitte liten en ! .. å synes de vanlige pommene blir for store når det finnes nesten akkurat like , bare i en mindre størrelse .. "/...

Sellom de vanlige også er nydelige da :P ...

Tineyminibitteknøtte-pomeranian er ikke en godkjent rase. Å avle på ikke-godkjente raser som minipommer (!), er i mine øyne langt i fra seriøst. Altså ved å kjøpe en slik "hund" støtter du useriøs avl. Hvis du vil ha en liten hund, hvorfor ikke gå for chihuahua i så fall? Og egentlig skjønner jeg ikke poenget med å ha hund når det viktigste kreteriet er at den skal få plass i lommen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
hadde vært greit å møtt en full voksen pom , Men jeg har fortsatt lyst på den andre rasen , den er lettere å få med seg , etter som at jeg er mye med veninner ( jeg er bare 13 år ) :P ..

Slik jeg har forstått det så vil du ha en knøttliten hund bare fordi du kan ha den med til veninner?

Dette har ingen ting med godeste Paris Hilton å gjøre?

Vurder igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil i alle fall ikke putte den i lomma !! å jeg er ingen fan av Paris Hilton ! :S

Dere kjenner meg ikke ! , jeg elsker hunder over alt ! Vær gang noe skjer , er hunden min der for meg , men problemet er at han er litt for stor , åsså er han gammel , så snart mister jeg han !! :'( .. !!

Jeg vil bare ha en liten hund som jeg må passe på å elske over alt ! , skjønner ikke hvorfor dette er så galt ?! ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil i alle fall ikke putte den i lomma ! å jeg er ingen fan av Paris Hilton ! :S

Dere kjenner meg ikke ! , jeg elsker hunder over alt ! Vær gang noe skjer , er hunden min der for meg , men problemet er at han er litt for stor , åsså er han gammel , så snart mister jeg han ! :'( .. !

Jeg vil bare ha en liten hund som jeg må passe på å elske over alt ! , skjønner ikke hvorfor dette er så galt ?! ....

Bare lurer, hvor er det du kan ha med deg en minipomme, hvor du ikke kan ha med en vanlig pomme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare ha en liten hund som jeg må passe på å elske over alt ! , skjønner ikke hvorfor dette er så galt ?! ....

Fordi vi på sonen ser ikke på hunder som leketøy, kosebamse eller en erstattning for foreldre som ikke tar seg nok av barna sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er du bare 13 år og en mini pomme er nok fryktelig dyrt...kanskje du bør vente litt det tar tid å finne den rette hund oppdretter å ikke minst spare penger...å om noe år så skal du på vgs og da er det ikke sikkert det passer for deg å ha hund...

smør deg med tolmodighet å vent litt for å se hvordan ting blir fremover

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at hundene som kalles "tiny" eller "teacup" er så små, er at de har dårlig helse. Mange av dem er så små fordi de har problemer med leveren. Folk som avler på slike hunder, gjør det enten pga uvitenhet eller for å tjene penger (eller begge deler).

Hvis du ønsker deg en sunn og frisk hund velger du heller en hund med normal størrelse i forhold til rasestandarden! En normalt stor pomme er ikke større enn at du kan ha den med deg overalt. Hvis du skal skaffe deg pomme, bør du (eller helst dine foreldre) ta kontakt med raseklubben: http://www.nmhk.net/pomeranian.html. De kan sikkert hjelpe deg med å finne en seriøs oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mange forskjellige steder , etter det jeg har hørt :S .. hør her dere som misforstår meg !:

Alt jeg vil ha er en liten hund , som faktisk trenger meg , å elsker meg ! , jeg er ikke for noe som helst ! , å ville alldri ha funnet på å putte hunden min i veske eller lomme ! , det ville dere vist om dere kjente meg !!, men det gjør dere ikke ! , så det er ikke vitsen å tro at jeg vil hunden min noe vondt , å alt jeg tenker på er at den skal passe oppi lomma mi !! , Jeg elsker hunder over alt , men vil ha en som alltid er liten , for jeg liker små hunder bedre enn store hunder ! , å jeg vil ikke ha noe chihuahua for jeg vil beholde det nydelige pomeranian utseende til min mini pomme !! så vær så grei å ikke døm meg for ting dere tror om meg ! "/ .. !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syntes man skal ta alder i betrakning når man svarer her...

Og kanskje heller forklare hvorfor man ikke bare bør skaffe seg en slik hund/rase..

Da jeg var 10 - 11 år så trodde jeg virkelig på at jeg kunne skaffe meg en hest og ha i garasjen, det var ganske logisk enkelt i mine øyne at det gikk helt fint.. jeg tenkte vel ikke over at det faktisk var 6 andre biler man delte tak med i garasjen( rekkehus garasje) og at det ville simpelt hen ikke bli gode og hygeniske forhold til hesten. Og ikke minst jeg tenkte verken over kostnader eller hvor mye stell og tid det faktisk ville ta. FØR noen satte seg ned og forklarte meg skikkelig en hel masse...

Det jeg mener er at når man er barn( og jeg betrakter en 13åring som) så har man mange ideer og tanker og drømmer, og noen ganger må man få forklart hvorfor og kosekvensene ved en handling eller drømm man vil sette ut til live..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...