Gå til innhold
Hundesonen.no

För til Kastrert/ sterilisert hund er nå kommet


Guest Jonna

Recommended Posts

Noe som også interesserer meg, er hvorfor det skal være nødvendig med ulike for til f.eks. disse tre rasene..Yorkshireterrier, shih tzu og chihuahua... :icon_clapping: Hvilke monumentale forskjeller er det i fordøyelsen til disse? Kanskje på tide at Rc utvikler et eget for til naive og lettlurte hundeeiere også... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det er drøyt, men nå har jeg sittet i tre dager på et ernæringsseminar for hund - IKKE fra RC. Mange spurte om dette og svaret fra ernæringseksperten (som har master på ernæring for hund i tillegg til utdannet veterinær) er:

Enkelte raser utvikler sykdommer lettere enn andre. Det vet man jo.

I fôret kan man forandre sammensettingen for å kompensere for den genetiske svakheten enkelte raser har. Logisk.

Schäfere er disponert for allergier og andre sykdommer - derav eget fôr til den rasen for å minske risikoen.

Små hunder har større risiko for munnsykdommer og tannstein. Derav bla bla bla

Steriliserte/kastrerte hunder har lettere for å legge på seg UANSETT mosjon/mengde i tillegg til risiko for urinveisproblematikk - derav et fôr tilpasset det.

Mynder har risiko for magedreining, derav et fôr som kanskje sveller annerledes (aner ikke om det finnes, men).

Labradorer har sikkert noen rasetypiske sykdommer i tillegg til et stor matbehov.

Boxere har vel en del øyesykdom.

Det vil ikke si at hundene er garantert å slippe unna disse sykdommene/plagene ved å bruke spesialfôr, men for noen fungerer det veldig bra. Det er heller ikke sagt at hundene vil leve betydelig lengre, men noen vil kanskje det.

Sum summarum; det KAN være et nyttig fôr for enkelte, men ikke alle. Og det viktigste; bruk det fôret som passer hunden. Å være helt lukket for muligheten over at noen kan ha utbytte av slike fôr er litt for tynt. Derfor har jeg bestemt meg for (selv om jeg er svært skeptisk) å være åpen for muligheten og forsøke et fôr for kastrerte hunder. Hvis det KAN hjelpe min hund, så er det DET som teller - ikke hva fôrprodusenten tjener på det. På samme måte som at hvis det Lightfôret jeg bruker fra Eukanuba hadde fungert 100%, så hadde jeg holdt meg til det. Men det gjør det ikke, og da må man forsøke andre løsninger. Kanskje må jeg bøye meg i støvet, kanskje ikke. Er det verdt et forsøk hvis man ikke har funnet et perfekt fôr enda? Ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det er drøyt, men nå har jeg sittet i tre dager på et ernæringsseminar for hund - IKKE fra RC. Mange spurte om dette og svaret fra ernæringseksperten (som har master på ernæring for hund i tillegg til utdannet veterinær) er:

Hvor ble seminaret holdt og i regi av hvem? Og hvem er denne ernæringseksperten? Vedkommende har sikkert publisert noen artikler som kan være interessante å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte raser utvikler sykdommer lettere enn andre. Det vet man jo.

I fôret kan man forandre sammensettingen for å kompensere for den genetiske svakheten enkelte raser har. Logisk.

Schäfere er disponert for allergier og andre sykdommer - derav eget fôr til den rasen for å minske risikoen.

Små hunder har større risiko for munnsykdommer og tannstein. Derav bla bla bla

Steriliserte/kastrerte hunder har lettere for å legge på seg UANSETT mosjon/mengde i tillegg til risiko for urinveisproblematikk - derav et fôr tilpasset det.

Mynder har risiko for magedreining, derav et fôr som kanskje sveller annerledes (aner ikke om det finnes, men).

Labradorer har sikkert noen rasetypiske sykdommer i tillegg til et stor matbehov.

Boxere har vel en del øyesykdom.

Når man vet at dyrefor er en milliardindustri, så må jeg si at det forundrer meg at det er BARE Royal Canin*s forutviklere, som har kommet fram til at det behøves SÅ mange ulike typer for.. Som sagt før, jeg vil gjerne se holdbare argumenter for at f.eks. chihuahua, yorkshireterrier og shih tzu, trenger ulike typer for.. :blink:

En annen ting, litt på siden kanskje, hvis det virkelig står så dårlig til med mange hunderaser at de trenger spesialfor for å "overleve", er det ikke da på tide å rope varsko, istedenfor å være avhengig å fore de på spesiellt for for at de skal ha en sånn noenlunde helse og levealder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man vet at dyrefor er en milliardindustri, så må jeg si at det forundrer meg at det er BARE Royal Canin*s forutviklere, som har kommet fram til at det behøves SÅ mange ulike typer for.. Som sagt før, jeg vil gjerne se holdbare argumenter for at f.eks. chihuahua, yorkshireterrier og shih tzu, trenger ulike typer for.. :blink:

En annen ting, litt på siden kanskje, hvis det virkelig står så dårlig til med mange hunderaser at de trenger spesialfor for å "overleve", er det ikke da på tide å rope varsko, istedenfor å være avhengig å fore de på spesiellt for for at de skal ha en sånn noenlunde helse og levealder?

Jeg vet ikke hvilke rasegenetiske defekter som følger de rasene du nevner, bortsett fra tannmangel på Yorkshirene. Meld deg på et ernæringskurs eller forhør deg med noen som kan det, så får du sikkert argumenter både for og imot.

Hvem har sagt at de ikke "overlever"? Mange "overlever" på husmannskost også, men de færreste hundefolk som er mer enn gjennomsnittlig interessert i hund fôrer kun på rester etter dagens middag. At det ropes varsko for enkelte raser er gammelt nytt - f.eks schäfer, grand danois etc.

Men nå skal ikke jeg være den som står i front for de ulike fôrtypene da jeg selv ikke er spesielt fan, men jeg har fått et litt mer åpent syn på ting etter å ha satt meg inn i det. Selv om til dels ernæringseksperter er skeptiske, så får folk få velge selv hva de vil fôre med så fremt hundene ikke lider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ble seminaret holdt og i regi av hvem? Og hvem er denne ernæringseksperten? Vedkommende har sikkert publisert noen artikler som kan være interessante å lese.

Det svarer jeg ikke på, for jeg har valgt en anonym tilværelse her på sonen. ;)Men det er et ledd i et ettårs-langt kurs. Vedkommende har sikkert publisert noe, men i denne sammenhengen er ikke det interessant da personen bare svarte på et tilfeldig spørsmål fra salen, og de ulike fôrtypene var IKKE fokuset eller en stor del av seminaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man vet at dyrefor er en milliardindustri, så må jeg si at det forundrer meg at det er BARE Royal Canin*s forutviklere, som har kommet fram til at det behøves SÅ mange ulike typer for.. Som sagt før, jeg vil gjerne se holdbare argumenter for at f.eks. chihuahua, yorkshireterrier og shih tzu, trenger ulike typer for.. :blink:

Det er ikke bare RC som har dette. Også Eukanuba har dette (og om jeg husker feil så er også Proplan er på vei med dette.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det er drøyt, men nå har jeg sittet i tre dager på et ernæringsseminar for hund - IKKE fra RC. Mange spurte om dette og svaret fra ernæringseksperten (som har master på ernæring for hund i tillegg til utdannet veterinær) er:

Enkelte raser utvikler sykdommer lettere enn andre. Det vet man jo.

I fôret kan man forandre sammensettingen for å kompensere for den genetiske svakheten enkelte raser har. Logisk.

Schäfere er disponert for allergier og andre sykdommer - derav eget fôr til den rasen for å minske risikoen.

Små hunder har større risiko for munnsykdommer og tannstein. Derav bla bla bla

Steriliserte/kastrerte hunder har lettere for å legge på seg UANSETT mosjon/mengde i tillegg til risiko for urinveisproblematikk - derav et fôr tilpasset det.

Mynder har risiko for magedreining, derav et fôr som kanskje sveller annerledes (aner ikke om det finnes, men).

Labradorer har sikkert noen rasetypiske sykdommer i tillegg til et stor matbehov.

Boxere har vel en del øyesykdom.

Det vil ikke si at hundene er garantert å slippe unna disse sykdommene/plagene ved å bruke spesialfôr, men for noen fungerer det veldig bra. Det er heller ikke sagt at hundene vil leve betydelig lengre, men noen vil kanskje det.

Hvis enkelte raser er så genetisk svake at de må ha spesialfôr, så synes jeg massivt synd på de rasene!

Jeg blir også bekymret for hva slags kvalitet de "vanlige" hundefôrene har, hvis raser med allergier, munnsykdommer, tannstein, vektproblemer, osv, heller bør bruke "rasefôr" enn de "vanlige" fôrtypene fra samme produsent. Betyr det at f.eks. det ordinære RC-fôret for mellomstore hunder vil føre til helseproblemer som spesialfôrene er laget for å motvirke? Hvis spesialfôr fra RC er så veldig bra mot f.eks. allergi, hvorfor er ikke alle fôr fra RC like bra mot det? Allergi er jo tross alt et problem hos mange raser.

En annen ting, er at tørrfôrprodusentene driver og lover medisinsk effekt av fôrene. Det er fullstendig ulovlig å markedsføre matvarer/dyrefôr på den måten. Hvis et fôr har medisinsk effekt, så skal det selges som behandlingsfôr (altså foreskrevet av veterinær til hunder som har spesifikke helseproblemer), ikke som forebyggende eller generelt fôr for alle hunder.

Tenk om Frionor gikk ut og markedsførte ferdigmiddag for mennesker, og påsto at dette virket forebyggende på hjerte- og kar-lidelser, eller at det motvirket diabetes. Det kom ikke til å gå mange dagene før de hadde Mattilsynet og Forbrukerombudet på nakken. Men det er tydeligvis ikke så viktig i praksis når det gjelder dyrefôr, selv om reglene er de samme.

Jo mer jeg leser halleluja-markedsføringen til tørrfôrprodusentene, desto lykkeligere er jeg over at jeg fôrer rått. :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det svarer jeg ikke på, for jeg har valgt en anonym tilværelse her på sonen. ;)Men det er et ledd i et ettårs-langt kurs. Vedkommende har sikkert publisert noe, men i denne sammenhengen er ikke det interessant da personen bare svarte på et tilfeldig spørsmål fra salen, og de ulike fôrtypene var IKKE fokuset eller en stor del av seminaret.

Veldig merkelig at det refereres til publiserte artikler, eksperter, og kurs både her og på Canis' forum, og så viser det seg at man ikke vil gå ut med nærmere opplysninger om dette?? Dette er andre gangen på en uke! Waschera? Er det sånne hemmelige eksperter dere viser til? :ph34r:

Jeg er også anonym på forumet, men jeg ville da *aldri* være redd for å "avsløre" evt eksperter, artikler mm i en debatt. Hvis man ikke vil offentliggjøre kilder man viser til kan man like godt la være å komme med slik info. :blink:

Det hadde faktisk vært svært interessant å se hva en ekspert i hundeernæring har å si om sitt spesialfelt. Jeg tipper vedkommende ikke ville hatt noen problemer med at andre fikk lese h*ns erfaringer på området...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvilke rasegenetiske defekter som følger de rasene du nevner, bortsett fra tannmangel på Yorkshirene. Meld deg på et ernæringskurs eller forhør deg med noen som kan det, så får du sikkert argumenter både for og imot.
Det er slett ikke bare Yorkshireterriere som er disponert for tannmangel/dårlige tenner..Så hvis det er "kriteriet" for eget for, så har RC oversett flere potensielle inntjeningsmuligheter... :blink: Rent bortsett fra å følge med på hva som skrives om for og ernæring, både på nettet og i diverse blader, så bruker jeg også min sunne fornuft..og den sier meg at man slett ikke ukritisk skal svelge alt som "ernæringseksperter" kjøpt og betalt av diverse forprodusenter, kommer med... :closedeyes:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere glemmer hele poenget her! Det er forbrukerene som skriker etter disse rasefôrene.. Fôrprodusentene utvikler stadig nye fôrtyper etter forbrukerenes ønsker. For produsentene hadde det vært en klar fordel med minst mulig forskjellig produksjon. Men, det er markedskreftene som styrer dette. Selvfølgelig er veldig mye av dette ren gimmick, men veldig mye av denne trenden har spredd seg fra andre markeder. Skal en fortsatt virke som en stor seriøs fôrprodusent så må en dessverre følge med på hva markedet vil ha. Foreløpig er dette så nytt i landet at de hittil ikke har noen store markedsandeler, men tro meg.. det vil komme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere glemmer hele poenget her! Det er forbrukerene som skriker etter disse rasefôrene.. Fôrprodusentene utvikler stadig nye fôrtyper etter forbrukerenes ønsker. For produsentene hadde det vært en klar fordel med minst mulig forskjellig produksjon. Men, det er markedskreftene som styrer dette. Selvfølgelig er veldig mye av dette ren gimmick, men veldig mye av denne trenden har spredd seg fra andre markeder. Skal en fortsatt virke som en stor seriøs fôrprodusent så må en dessverre følge med på hva markedet vil ha. Foreløpig er dette så nytt i landet at de hittil ikke har noen store markedsandeler, men tro meg.. det vil komme..

Det er mulig at noen oppfatter ørten forskjellige rasefor som seriøst..På meg i alle fall, virker det helt motsatt. Er det forresten sikkert at det er forbrukerne som "skriker" etter dette, det er ikke slik at det er produsentene som skaper "behovet"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at noen oppfatter ørten forskjellige rasefor som seriøst..På meg i alle fall, virker det helt motsatt. Er det forresten sikkert at det er forbrukerne som "skriker" etter dette, det er ikke slik at det er produsentene som skaper "behovet"?

Helt enig! Det er greit nok å ha en viss mengde forskjellige fôr, men når det begynner å bli forskjell på hva en agilityhund, og en brukshund trenger, da tror jeg det er gått for langt. At det er en generell trend i markedet ellers, at varer skal være så spesialiserte og individ-tilpasset (eks tannbørster) er en ting, men trenger vi virkelig den ekstreme formen av tilpasning når det gjelder hunder? :blink:

Argumentet med at tørrfôr har gitt hunder flest et lengre liv enn hva som var vanlig før, er ikke holdbart, sånn til opplysning (skriver til folk generelt nå). Tørrfôr ble introdusert ca samtidig som det ble vanlig å vaksinere hunder, ha de mer inne, og et generelt mer bevisst forhold til dyr. I tillegg ble ikke hunder lenger avlivet pga manglende bruksegenskaper, men kunne bli holdt som selskapsdyr, uten noen form for spesiell funksjon. Alt dette har bidratt til at hunder har økt gjennomsnittslevealder, og det blir helt feil å påstå, helt uten bevis, at dette skyldes kun tørrfôr.

Når det gjelder eksperter, så har jeg gått HUS900 (Innføring i hundefag), hvor Førsteamanuensis Ulla-Britt Bøe hadde ernæringsforelesninger. Hun har lignende meninger som professor ved veterinærhøgskolen; Åshild Kroghdahl. Det de skriver og forteller er meget interessant lesing, og merkelig ofte går det på tvers av hva fôrprodusenter påstår..

...

Og der er du igjen, ja..! :rolleyes: Fremdeles like Eukanuba-frelst? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at noen oppfatter ørten forskjellige rasefor som seriøst..På meg i alle fall, virker det helt motsatt. Er det forresten sikkert at det er forbrukerne som "skriker" etter dette, det er ikke slik at det er produsentene som skaper "behovet"?

Det er godt mulig at produsentene i første omgang skaper et behov. Når behovet først er der så må også de andre følge etter. Nettopp dette ser vi nå. Først ute var RC, så kommer de andre etter..

Vi skal også huske at det finnes ca. 400 000 registrerte hunder i dette landet. La oss anta (ren gjetting) at dette dreier seg om ca. 300 000 eiere. Av alle disse 300 000, så er det bare noen ytterst få som er så oppegående og så opptatt av föring, som de som er registrerte som brukere på dette forumet. De aller fleste aner ikke hva som finnes i den sekken de kjøper, og det er de som er den virkelige kundemassen. Ta f.eks bruken av V & H. Bruken av dette fôret tror jeg er i overvekt av de impliserte her. Sett alle hundeeiere under ett, så er bruken minimal.

Og til Huldra: Mulig du husker dårlig, men det var kun i den aller siste perioden jeg brukte Eucanuba. Nå er jeg uten hund, og tror jeg blir det en liten stund fremover. Min belger fikk 14 gode år utelukkende på tørrfôr, selvfølgelig spedd på med litt rått snacks når tilgangen var der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...