Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetodene, for og imot, hvorfor?


Wheaten terrier

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg er Nordenstam tilhenger, men i en mer positiv retning enn det som står i de gamle bøkene hans. Jeg er ikke redd for å ta hunden i nakken og irettesette den, men jeg foretrekker å la hunden tilby atferder selv i innlæring i sitt, dekk, stå osv. Jeg dytter ikke hunden ned i sitt, men roser hunden masse når hun gjør det selv og setter på en kommando og håndsignal ettehvert som hun skjønner det. Jeg liker ikke Turid Rugaas, og jeg synes boka til Karen Pryor (Ikke skyt hunden) var dårlig. Jeg tvang meg selv til å lese gjennom hele, men var uenig i det meste eller synes det var ulogisk eller rett og slett "teit". Hunder er ikke laget av glass, man kan ta i dem og man kan snakke til dem. Når hunden min prøver å stjele noe fra bordet, så får hun så øra flagrer EN gang, og så skjer det ikke igjen. Jeg ville aldri latt hunden gå ned selv og SÅ belønne, synes det høres helt idiotisk ut at lederen skal stå og se på at en undersått i flokken spiser maten hans. Og som alpha i flokken griper jeg inn, og river vekk hunden og forsvinner like fort som jeg dukket opp. Og i neste sekund er vi like gode venner igjen... Det finnes noe av klikker-bøkene jeg er enig i: hunder er tvers i gjennom egoistiske. De gjør ikke ting for å glede deg, men for å få ros etterpå eller for å unngå at du blir morsk i stemmen og ubehagelig å være sammen med. Altså enten for å oppnå en gode, eller unngå et ubehag. Også er jeg enig i at en hund som kun får skryt vil være mye mer frempå i treningen og tilbyr seg mange flere atferder, mens en nordenstam hund vil som regel bare sitte der og vente på kommando.

Så alt i alt er jeg Nordenstam-tilhenger, jeg vil at hunden skal være opptatt av meg og ikke godbiten. Jeg vil ha full kontakt med hunden, og da må jeg gjøre det som trengs for at hunden skal synes det er gøy å være sammen med meg og være litt klovn. Og hardt arbeid gir god lønn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå lager jeg et emne der folk kan skrive om treningsmetodene, begrunne hvorfor de driver med det og hvorfor ikke, ikke bare,

"Klikker er ikke en bra treningsmetode, fordi man bare klikker hele tiden"

Blir for dumt! (Ps. bare et eksempel :D )

Prøv også og unngå sånn som:

"Jeg liker klikker/Nordenstam best, for det er den beste treningsmetoden"

Så, værsågod :D

Jeg trener mine hunder med kontakt. Det vil si at jeg til og begynne med bruker mye godbiter, som jeg siden erstatter med min blideste stemme. På den måten får jeg en hund som går lydighet med glede. Jeg hever ikke stemmen, men bruker kjappe og konsise kommandoer hvis jeg ikke er fornøyd med oppmerksomheten til hunden. Jeg bruker denne måten for rett og slett få en glad, fornøyd og lydig hund. Det negative med denne treningen er at det tar lengre tid enn andre treningsmetoder, men man får en mye gladere hund på denne måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen Trening mener jeg har litt med størrelsen på hunden å gjøre, + hva den skal brukes til..

Buster som er 40kg hund tåler å få et klip eller en smekk om han skulle gjøre noe..

Foreksempel å klipe i "buken" mellom framføttene, når han hopper opp på folk, noe vi bare trengte å gjøre en gang, har aldrig gjort det igjen..

Alt handler om respekt, og gjensidig respekt...

Jeg tror på å ta i hunden en gang det har vært nok for buster, neste gang er det nok å si nei, før situasjon oppstår... (snakk om å hoppe, ta av bordet å lignende.)

Men lydighet som gå fot å sitt å ligg å på plass osv. er munter trening med gobit innimellom å positive ord best. (På buster.)

Enig i at mange hundebøker beskriver hunden som en glassfigur, å at man aldrig skal ta i hunden... Så en bok hvor Strupehalsband sto oppført som torturredskap, å måtte ikke brukes under noen omstendighe osv..

Men enig i det meste som står her, tror de fleste her ca enige med hverandre, bare heller mere mot en side å uttrykker seg den veien...

(ikke lest no nordenstam, men linken ser bra ut, å teoriene, men hvor bra d funker i praxis, å hvor enkelt det er å mestre aner jeg ikke.. (skaffe bok)..

Elisabeth komme med innvenninger om noe du er uenig i om buster.??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen Trening mener jeg har litt med størrelsen på hunden å gjøre, + hva den skal brukes til..

Buster som er 40kg hund tåler å få et klip eller en smekk om han skulle gjøre noe..

Foreksempel å klipe i "buken" mellom framføttene, når han hopper opp på folk, noe vi bare trengte å gjøre en gang, har aldrig gjort det igjen..

Alt handler om respekt, og gjensidig respekt...

Jeg tror på å ta i hunden en gang det har vært nok for buster, neste gang er det nok å si nei, før situasjon oppstår... (snakk om å hoppe, ta av bordet å lignende.)

Men lydighet som gå fot å sitt å ligg å på plass osv. er munter trening med gobit innimellom å positive ord best. (På buster.)

Enig i at mange hundebøker beskriver hunden som en glassfigur, å at man aldrig skal ta i hunden... Så en bok hvor Strupehalsband sto oppført som torturredskap, å måtte ikke brukes under noen omstendighe osv..

Men enig i det meste som står her, tror de fleste her ca enige med hverandre, bare heller mere mot en side å uttrykker seg den veien...

(ikke lest no nordenstam, men linken ser bra ut, å teoriene, men hvor bra d funker i praxis, å hvor enkelt det er å mestre aner jeg ikke.. (skaffe bok)..

Elisabeth komme med innvenninger om noe du er uenig i om buster.??

:D Min Newfoundlender var 70 kg, men jeg trengte aldri å knipe ham i ørene eller i brystet. Selv var jeg 49 kg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...