Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetodene, for og imot, hvorfor?


Wheaten terrier

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg er Nordenstam tilhenger, men i en mer positiv retning enn det som står i de gamle bøkene hans. Jeg er ikke redd for å ta hunden i nakken og irettesette den, men jeg foretrekker å la hunden tilby atferder selv i innlæring i sitt, dekk, stå osv. Jeg dytter ikke hunden ned i sitt, men roser hunden masse når hun gjør det selv og setter på en kommando og håndsignal ettehvert som hun skjønner det. Jeg liker ikke Turid Rugaas, og jeg synes boka til Karen Pryor (Ikke skyt hunden) var dårlig. Jeg tvang meg selv til å lese gjennom hele, men var uenig i det meste eller synes det var ulogisk eller rett og slett "teit". Hunder er ikke laget av glass, man kan ta i dem og man kan snakke til dem. Når hunden min prøver å stjele noe fra bordet, så får hun så øra flagrer EN gang, og så skjer det ikke igjen. Jeg ville aldri latt hunden gå ned selv og SÅ belønne, synes det høres helt idiotisk ut at lederen skal stå og se på at en undersått i flokken spiser maten hans. Og som alpha i flokken griper jeg inn, og river vekk hunden og forsvinner like fort som jeg dukket opp. Og i neste sekund er vi like gode venner igjen... Det finnes noe av klikker-bøkene jeg er enig i: hunder er tvers i gjennom egoistiske. De gjør ikke ting for å glede deg, men for å få ros etterpå eller for å unngå at du blir morsk i stemmen og ubehagelig å være sammen med. Altså enten for å oppnå en gode, eller unngå et ubehag. Også er jeg enig i at en hund som kun får skryt vil være mye mer frempå i treningen og tilbyr seg mange flere atferder, mens en nordenstam hund vil som regel bare sitte der og vente på kommando.

Så alt i alt er jeg Nordenstam-tilhenger, jeg vil at hunden skal være opptatt av meg og ikke godbiten. Jeg vil ha full kontakt med hunden, og da må jeg gjøre det som trengs for at hunden skal synes det er gøy å være sammen med meg og være litt klovn. Og hardt arbeid gir god lønn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå lager jeg et emne der folk kan skrive om treningsmetodene, begrunne hvorfor de driver med det og hvorfor ikke, ikke bare,

"Klikker er ikke en bra treningsmetode, fordi man bare klikker hele tiden"

Blir for dumt! (Ps. bare et eksempel :D )

Prøv også og unngå sånn som:

"Jeg liker klikker/Nordenstam best, for det er den beste treningsmetoden"

Så, værsågod :D

Jeg trener mine hunder med kontakt. Det vil si at jeg til og begynne med bruker mye godbiter, som jeg siden erstatter med min blideste stemme. På den måten får jeg en hund som går lydighet med glede. Jeg hever ikke stemmen, men bruker kjappe og konsise kommandoer hvis jeg ikke er fornøyd med oppmerksomheten til hunden. Jeg bruker denne måten for rett og slett få en glad, fornøyd og lydig hund. Det negative med denne treningen er at det tar lengre tid enn andre treningsmetoder, men man får en mye gladere hund på denne måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen Trening mener jeg har litt med størrelsen på hunden å gjøre, + hva den skal brukes til..

Buster som er 40kg hund tåler å få et klip eller en smekk om han skulle gjøre noe..

Foreksempel å klipe i "buken" mellom framføttene, når han hopper opp på folk, noe vi bare trengte å gjøre en gang, har aldrig gjort det igjen..

Alt handler om respekt, og gjensidig respekt...

Jeg tror på å ta i hunden en gang det har vært nok for buster, neste gang er det nok å si nei, før situasjon oppstår... (snakk om å hoppe, ta av bordet å lignende.)

Men lydighet som gå fot å sitt å ligg å på plass osv. er munter trening med gobit innimellom å positive ord best. (På buster.)

Enig i at mange hundebøker beskriver hunden som en glassfigur, å at man aldrig skal ta i hunden... Så en bok hvor Strupehalsband sto oppført som torturredskap, å måtte ikke brukes under noen omstendighe osv..

Men enig i det meste som står her, tror de fleste her ca enige med hverandre, bare heller mere mot en side å uttrykker seg den veien...

(ikke lest no nordenstam, men linken ser bra ut, å teoriene, men hvor bra d funker i praxis, å hvor enkelt det er å mestre aner jeg ikke.. (skaffe bok)..

Elisabeth komme med innvenninger om noe du er uenig i om buster.??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen Trening mener jeg har litt med størrelsen på hunden å gjøre, + hva den skal brukes til..

Buster som er 40kg hund tåler å få et klip eller en smekk om han skulle gjøre noe..

Foreksempel å klipe i "buken" mellom framføttene, når han hopper opp på folk, noe vi bare trengte å gjøre en gang, har aldrig gjort det igjen..

Alt handler om respekt, og gjensidig respekt...

Jeg tror på å ta i hunden en gang det har vært nok for buster, neste gang er det nok å si nei, før situasjon oppstår... (snakk om å hoppe, ta av bordet å lignende.)

Men lydighet som gå fot å sitt å ligg å på plass osv. er munter trening med gobit innimellom å positive ord best. (På buster.)

Enig i at mange hundebøker beskriver hunden som en glassfigur, å at man aldrig skal ta i hunden... Så en bok hvor Strupehalsband sto oppført som torturredskap, å måtte ikke brukes under noen omstendighe osv..

Men enig i det meste som står her, tror de fleste her ca enige med hverandre, bare heller mere mot en side å uttrykker seg den veien...

(ikke lest no nordenstam, men linken ser bra ut, å teoriene, men hvor bra d funker i praxis, å hvor enkelt det er å mestre aner jeg ikke.. (skaffe bok)..

Elisabeth komme med innvenninger om noe du er uenig i om buster.??

:D Min Newfoundlender var 70 kg, men jeg trengte aldri å knipe ham i ørene eller i brystet. Selv var jeg 49 kg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...