Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene spiser jord


QUEST

Recommended Posts

Skrevet

I alle år har mine hunder spist jord, uansett hvilke hunder jeg har hatt og det har heller ikke hatt noen sammenheng med hvilket for jeg har brukt.

Det er slett ikke alle typer jord som spises, fortrinnsvis ved/ under bartrær og der det vokser lyng. Av det kunnne man jo være fristet til å tro at jorden er rimelig sur. (jeg har aldri fått analysert jorden de spiser men det kunne ha vært interessant)

Når vi er ute på tur, så kan de stoppe på en plass og grave ett lite hull i bakken og derfra spises jorden med god apettitt og nytelse kan det se ut som. Dette skjer omtrent hver eneste gang vi er på tur, hvis vi går på en plass der det vokser bartrær/lyng. Jord fra plener spises aldri og det vises heller ingen interesse for jord som er bevokst av ulike typer andre vekster og/ eller løvtrær.

Som sagt så har alle mine hunder gjordt det og opp gjennom alle år, uansett hva jeg har foret på, og jeg har prøvd forskjellige typer for opp igjennom årene+at hundene alltid får diverse rester i tillegg.

Noen andre med samme erfaring og eventuellt forklaring på dette?

Skrevet

Det her skulle jeg likt å vite noe om og, har et lignende problem på særlig yngstemann her. Hun spiser plenjord da, helst. Graver hull og godter seg skikkelig om hun får lov. Her i sommer da vi oppholdt oss mye i hagen, spiste hun så mye jord at det var nesten rein jord som kom ut igjen.

Er ikke helt sikker på eksakt hva med jorda her hun liker, og det er vel ikke så mye spesielt med den annet enn at den er leirholdig. Vi har og "problemer" med at den blir mer og mer mosegrodd (jeg ser ikke helt at det skal være et problem, mosen er jo grønn, trenger ikke å klippes og er bedre å gå barbeint på, men huseierene vil visst ha plen de.. *flir*)

Eldstemann spiser jord hun og, men ikke i samme mengder og med samme nytelse som datteren, og siden de begge fores med samme for - yngstemann i større mengder - så antar jeg at det hverken er mangel på noe eller sult som gjør at hun tyr til sånt?

Skrevet

Hunden min spiser også jord. Men det er akkurat det samme hvilken jord som går ned på henne.. Det er spesielt når vi går tur i regnvær og jorden er bløt på skogsstiene, at hun spiser den. Spiser hun mye kommer alt opp igjen - som ren jord, og like mye som om et menneske skulle ha spydd. Jeg har hørt at de regulerer magen ved å spise jord, på samme måte som med gress - men så har jeg også hørt at gress ikke virker regulerende men at de spiser det av en annen grunn. Så jeg har virkelig ingen anelse.

Skrevet

Kan hende det er visse næringsstoffer som finnes i fruktbar jord som de muligens har en mangel på. HUndene mine gresser hver gang vi er ute. Kan umulig skyldes dårlig mage eller noe sånt, da hadde vi merket det på avføringen. Men det er vel samme fenomenes som at kyr kan spise kadaver dersom det er noen stoffer eller mineraler de ikke har fått nok av. Vet ikke jeg. :unsure:

Skrevet

Dette med gress, ja. Begge mine leker kuer, særlig på våren når det akkurat har begynt å spire og gro igjen. Tror ikke det har noe med regulering av magen å gjøre, jeg tror de spiser gress bare fordi det er godt..?

Om det skulle vært noe de mangler, så må det isåfall være en "tispegreie" som gjør at de mangler noe, ingen av mine hannhunder har spist jord (i det hele tatt) eller gress i sånne mengder som disse to gjør - og alle har blitt foret med RC.

Skrevet

Emma stopper opp i skogen og tygger på gress-strå. Hun har veeeldig sjeldent problemer med magen, tror jeg kan telle alle "diarene" hennes på èn hånd.. Tror bare gresset er godt å tygge på, kanskje smaker det spennende også. :blink:

Hvordan reagerer hunder på jord i magen da? Kommer det ut den vanlige veien? :poke: Dalmisen spiser sand han, og brekker seg som et uvær etterpå..

Skrevet

Mine spiser ikke jord, men begge spiser ofte gress. Uavhengig av om de er dårlige i magen (noe de mer eller mindre aldri er), så gomler de gress som gale kuer. Kanskje de har misforstått, med tanke på at de er brune og hvite lik som kyr...

Skrevet
Hvordan reagerer hunder på jord i magen da? Kommer det ut den vanlige veien? :blink: Dalmisen spiser sand han, og brekker seg som et uvær etterpå..

Jorden kommer ut den vanlige veien ja, og det spises heller ikke slike mengder, at det er synlig i avføringen.

Skrevet

Alle mine hunder har hatt lignende diller, og det er særlig, såvidt jeg husker, et sted alle har vært begeistret for - litt myrlendt terreng nær et vann, der en viktig del i tillegg til bading er graving og spising... ikke egentlig av jorden, men "noe" i den som jeg aldri helt skjønner hva er. For de graver liksom målrettet!

Men også ute på tur i parken hender det enkelte steder at det skal graves og spises - da ser det ut som det bare er jord. Frognerparken og hundesletta der er særlig en favoritt, det fatter jeg ikke, for der er det jo hundetiss overalt og mine er jo vanligvis litt estetisk anlagt...

Når det gjelder grønt, så kan det være litt gress - men storfavoritten er alm! Som har litt "hårete" blader, som tygges med stor entusiasme fra de først springer frem på våren til de er blitt gule. Dette blir ikke kastet opp heller. Dette har samtlige av hundene mine gjort! Kanskje lærer de av hverandre?

Skrevet
Jorden kommer ut den vanlige veien ja, og det spises heller ikke slike mengder, at det er synlig i avføringen.

Er ikke på alle hunder at jorden kommer ut den vanlige veien - min kaster det opp, som sagt før. Men det har vel med mengden jord hunden inntar, om jorden kommer ut foran eller bak. Uansett noe dritt, bokstavelig talt!

Skrevet

Mine har aldri spist jord før, men de gresser som gale kuer om de får sjansen.

Lange strå eller bare vanlig plengress, samma for dem. De koser seg godt på hytta hvor vi har stor plen, nesten så jeg begynner å lure på om de tar etter sauene som går utenfor gjerdet :blink:

Litt rart er det, for min eldste pleide ikke å gjøre dette før, på over 3år har jeg aldri sett han spise plengress, kun slike lange strå, han må ha lært det hos lillemann.

Skrevet

Symra spiser jord. Jeg hopper høyt hver gang jeg ser at hun står og nøvler, hun har nemlig en pervers interesse for kattebæsj også ... Hun spiser spesielt jord fra mellom steinhellene på gårdsplassen, river opp gresset og spiser jorda under.

(Hun er i det hele tatt mye mer grisete enn Pippin, han har aldri spist rare ting, tvert imot presser han leppene sammen hvis jeg prøver å gi han noe han ikke har smakt før! :blink: )

Skrevet

Jeg hadde nettopp en forelesning som gikk på dette med å spise jord (i alle fall deler av forelesningen handlet om det). Etter å ha sett på kosthold og innhold av næringsstoffer, i forhold til når de spiste jord (både msk og dyr), så fant de ut at de spiste jord når de hadde spist noe annet (husker selvsagt ikke stoffet). Skal ikke si det var "gift", men jorden gjorde dette stoffet nøytralisert eller mulig å fordøye eller noe i den duren. Dette er altså det som står i min etologibok (tar biologi). Men det er jo rart om alle hundene spiser jord uavhengig av kosthold.. Tulla spiser også jord innimellom. Røtter har hun spist en gang også (noen hunder er fæle til å spise røtter), og gresser gjør hun til stadighet.

Skrevet

Hmm så merkelig. Det må jo være noe slags mineraler etc i jorda.. Vet jo at andre typer dyr spiser jord pga dette, men det er ikke i store mengder. Min hund har aldri spist jord. Men gress spiser hun hver gang hun får sjangsen. Skikkelig drøvtygger. Men hun har aldri kastet opp etterpå..

Skrevet
Jeg hadde nettopp en forelesning som gikk på dette med å spise jord (i alle fall deler av forelesningen handlet om det). Etter å ha sett på kosthold og innhold av næringsstoffer, i forhold til når de spiste jord (både msk og dyr), så fant de ut at de spiste jord når de hadde spist noe annet (husker selvsagt ikke stoffet). Skal ikke si det var "gift", men jorden gjorde dette stoffet nøytralisert eller mulig å fordøye eller noe i den duren. Dette er altså det som står i min etologibok (tar biologi). Men det er jo rart om alle hundene spiser jord uavhengig av kosthold..

Interessant Huldra! Du skulle vel aldri ha en link eller henvisning til hvor jeg kan lese mer utfyllende om dette? :blink:

Skrevet
Interessant Huldra! Du skulle vel aldri ha en link eller henvisning til hvor jeg kan lese mer utfyllende om dette? :blink:

Tja.. Jeg har en bok som heter Animal Behavior, av John Alcock (kan sikkert lånes et sted, jeg har 8. utgave). Side 225 har et kapittel/avsnitt som heter "Why do humans consume Alchohol, Spices and Dirt?" Det står også endel om hvorfor dyr spiser jord, og sånn veldig fritt oversatt til norsk, sånn i grove trekk:

  • spiser oftest leireaktig jord (gjelder både dyr og msk)
  • ingen næringsverdi
  • teori: avgiftende i forhold til noen matvarer, og gjør derfor disse matvarene mer næringsrik (siden de tross alt kan spises)
  • vanlig å spise jord i deler av verden (msk)
  • forgive me for not translating this: ..."these cultures have in common is a reliance on bitter tanchin-rich acorns or bitter alkaloid-laden varietes of potatoes".. Jorden binder disse stoffene til seg, og gjør maten fordøyelig/ufarlig. (Jeg aner ikke hvilke stoffer dette er.)
  • Når dyr spiser disse matvarene, spiser de også jord/leire
  • andre teorier: for papegøyer: for å "secure gravel for their gizzards", eller få nok mineraler som ellers mangler i kosten. For elefanter: nøytraliserer potensielt giftige planter Apekatter: samme som msk

Dette er sikkert ikke så veldig forståelig, men det er heller ikke boken.. :) Søkte litt på google scholar, og der kan du sikkert finne noe gøy å lese. :poke: Virket som om en teori var at man kunne spise jord for å forbedre immunforsvaret bla. Eat Dirt Boken min: Animal Behavior

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...