Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene spiser jord


QUEST

Recommended Posts

Skrevet

I alle år har mine hunder spist jord, uansett hvilke hunder jeg har hatt og det har heller ikke hatt noen sammenheng med hvilket for jeg har brukt.

Det er slett ikke alle typer jord som spises, fortrinnsvis ved/ under bartrær og der det vokser lyng. Av det kunnne man jo være fristet til å tro at jorden er rimelig sur. (jeg har aldri fått analysert jorden de spiser men det kunne ha vært interessant)

Når vi er ute på tur, så kan de stoppe på en plass og grave ett lite hull i bakken og derfra spises jorden med god apettitt og nytelse kan det se ut som. Dette skjer omtrent hver eneste gang vi er på tur, hvis vi går på en plass der det vokser bartrær/lyng. Jord fra plener spises aldri og det vises heller ingen interesse for jord som er bevokst av ulike typer andre vekster og/ eller løvtrær.

Som sagt så har alle mine hunder gjordt det og opp gjennom alle år, uansett hva jeg har foret på, og jeg har prøvd forskjellige typer for opp igjennom årene+at hundene alltid får diverse rester i tillegg.

Noen andre med samme erfaring og eventuellt forklaring på dette?

Skrevet

Det her skulle jeg likt å vite noe om og, har et lignende problem på særlig yngstemann her. Hun spiser plenjord da, helst. Graver hull og godter seg skikkelig om hun får lov. Her i sommer da vi oppholdt oss mye i hagen, spiste hun så mye jord at det var nesten rein jord som kom ut igjen.

Er ikke helt sikker på eksakt hva med jorda her hun liker, og det er vel ikke så mye spesielt med den annet enn at den er leirholdig. Vi har og "problemer" med at den blir mer og mer mosegrodd (jeg ser ikke helt at det skal være et problem, mosen er jo grønn, trenger ikke å klippes og er bedre å gå barbeint på, men huseierene vil visst ha plen de.. *flir*)

Eldstemann spiser jord hun og, men ikke i samme mengder og med samme nytelse som datteren, og siden de begge fores med samme for - yngstemann i større mengder - så antar jeg at det hverken er mangel på noe eller sult som gjør at hun tyr til sånt?

Skrevet

Hunden min spiser også jord. Men det er akkurat det samme hvilken jord som går ned på henne.. Det er spesielt når vi går tur i regnvær og jorden er bløt på skogsstiene, at hun spiser den. Spiser hun mye kommer alt opp igjen - som ren jord, og like mye som om et menneske skulle ha spydd. Jeg har hørt at de regulerer magen ved å spise jord, på samme måte som med gress - men så har jeg også hørt at gress ikke virker regulerende men at de spiser det av en annen grunn. Så jeg har virkelig ingen anelse.

Skrevet

Kan hende det er visse næringsstoffer som finnes i fruktbar jord som de muligens har en mangel på. HUndene mine gresser hver gang vi er ute. Kan umulig skyldes dårlig mage eller noe sånt, da hadde vi merket det på avføringen. Men det er vel samme fenomenes som at kyr kan spise kadaver dersom det er noen stoffer eller mineraler de ikke har fått nok av. Vet ikke jeg. :unsure:

Skrevet

Dette med gress, ja. Begge mine leker kuer, særlig på våren når det akkurat har begynt å spire og gro igjen. Tror ikke det har noe med regulering av magen å gjøre, jeg tror de spiser gress bare fordi det er godt..?

Om det skulle vært noe de mangler, så må det isåfall være en "tispegreie" som gjør at de mangler noe, ingen av mine hannhunder har spist jord (i det hele tatt) eller gress i sånne mengder som disse to gjør - og alle har blitt foret med RC.

Skrevet

Emma stopper opp i skogen og tygger på gress-strå. Hun har veeeldig sjeldent problemer med magen, tror jeg kan telle alle "diarene" hennes på èn hånd.. Tror bare gresset er godt å tygge på, kanskje smaker det spennende også. :blink:

Hvordan reagerer hunder på jord i magen da? Kommer det ut den vanlige veien? :poke: Dalmisen spiser sand han, og brekker seg som et uvær etterpå..

Skrevet

Mine spiser ikke jord, men begge spiser ofte gress. Uavhengig av om de er dårlige i magen (noe de mer eller mindre aldri er), så gomler de gress som gale kuer. Kanskje de har misforstått, med tanke på at de er brune og hvite lik som kyr...

Skrevet
Hvordan reagerer hunder på jord i magen da? Kommer det ut den vanlige veien? :blink: Dalmisen spiser sand han, og brekker seg som et uvær etterpå..

Jorden kommer ut den vanlige veien ja, og det spises heller ikke slike mengder, at det er synlig i avføringen.

Skrevet

Alle mine hunder har hatt lignende diller, og det er særlig, såvidt jeg husker, et sted alle har vært begeistret for - litt myrlendt terreng nær et vann, der en viktig del i tillegg til bading er graving og spising... ikke egentlig av jorden, men "noe" i den som jeg aldri helt skjønner hva er. For de graver liksom målrettet!

Men også ute på tur i parken hender det enkelte steder at det skal graves og spises - da ser det ut som det bare er jord. Frognerparken og hundesletta der er særlig en favoritt, det fatter jeg ikke, for der er det jo hundetiss overalt og mine er jo vanligvis litt estetisk anlagt...

Når det gjelder grønt, så kan det være litt gress - men storfavoritten er alm! Som har litt "hårete" blader, som tygges med stor entusiasme fra de først springer frem på våren til de er blitt gule. Dette blir ikke kastet opp heller. Dette har samtlige av hundene mine gjort! Kanskje lærer de av hverandre?

Skrevet
Jorden kommer ut den vanlige veien ja, og det spises heller ikke slike mengder, at det er synlig i avføringen.

Er ikke på alle hunder at jorden kommer ut den vanlige veien - min kaster det opp, som sagt før. Men det har vel med mengden jord hunden inntar, om jorden kommer ut foran eller bak. Uansett noe dritt, bokstavelig talt!

Skrevet

Mine har aldri spist jord før, men de gresser som gale kuer om de får sjansen.

Lange strå eller bare vanlig plengress, samma for dem. De koser seg godt på hytta hvor vi har stor plen, nesten så jeg begynner å lure på om de tar etter sauene som går utenfor gjerdet :blink:

Litt rart er det, for min eldste pleide ikke å gjøre dette før, på over 3år har jeg aldri sett han spise plengress, kun slike lange strå, han må ha lært det hos lillemann.

Skrevet

Symra spiser jord. Jeg hopper høyt hver gang jeg ser at hun står og nøvler, hun har nemlig en pervers interesse for kattebæsj også ... Hun spiser spesielt jord fra mellom steinhellene på gårdsplassen, river opp gresset og spiser jorda under.

(Hun er i det hele tatt mye mer grisete enn Pippin, han har aldri spist rare ting, tvert imot presser han leppene sammen hvis jeg prøver å gi han noe han ikke har smakt før! :blink: )

Skrevet

Jeg hadde nettopp en forelesning som gikk på dette med å spise jord (i alle fall deler av forelesningen handlet om det). Etter å ha sett på kosthold og innhold av næringsstoffer, i forhold til når de spiste jord (både msk og dyr), så fant de ut at de spiste jord når de hadde spist noe annet (husker selvsagt ikke stoffet). Skal ikke si det var "gift", men jorden gjorde dette stoffet nøytralisert eller mulig å fordøye eller noe i den duren. Dette er altså det som står i min etologibok (tar biologi). Men det er jo rart om alle hundene spiser jord uavhengig av kosthold.. Tulla spiser også jord innimellom. Røtter har hun spist en gang også (noen hunder er fæle til å spise røtter), og gresser gjør hun til stadighet.

Skrevet

Hmm så merkelig. Det må jo være noe slags mineraler etc i jorda.. Vet jo at andre typer dyr spiser jord pga dette, men det er ikke i store mengder. Min hund har aldri spist jord. Men gress spiser hun hver gang hun får sjangsen. Skikkelig drøvtygger. Men hun har aldri kastet opp etterpå..

Skrevet
Jeg hadde nettopp en forelesning som gikk på dette med å spise jord (i alle fall deler av forelesningen handlet om det). Etter å ha sett på kosthold og innhold av næringsstoffer, i forhold til når de spiste jord (både msk og dyr), så fant de ut at de spiste jord når de hadde spist noe annet (husker selvsagt ikke stoffet). Skal ikke si det var "gift", men jorden gjorde dette stoffet nøytralisert eller mulig å fordøye eller noe i den duren. Dette er altså det som står i min etologibok (tar biologi). Men det er jo rart om alle hundene spiser jord uavhengig av kosthold..

Interessant Huldra! Du skulle vel aldri ha en link eller henvisning til hvor jeg kan lese mer utfyllende om dette? :blink:

Skrevet
Interessant Huldra! Du skulle vel aldri ha en link eller henvisning til hvor jeg kan lese mer utfyllende om dette? :blink:

Tja.. Jeg har en bok som heter Animal Behavior, av John Alcock (kan sikkert lånes et sted, jeg har 8. utgave). Side 225 har et kapittel/avsnitt som heter "Why do humans consume Alchohol, Spices and Dirt?" Det står også endel om hvorfor dyr spiser jord, og sånn veldig fritt oversatt til norsk, sånn i grove trekk:

  • spiser oftest leireaktig jord (gjelder både dyr og msk)
  • ingen næringsverdi
  • teori: avgiftende i forhold til noen matvarer, og gjør derfor disse matvarene mer næringsrik (siden de tross alt kan spises)
  • vanlig å spise jord i deler av verden (msk)
  • forgive me for not translating this: ..."these cultures have in common is a reliance on bitter tanchin-rich acorns or bitter alkaloid-laden varietes of potatoes".. Jorden binder disse stoffene til seg, og gjør maten fordøyelig/ufarlig. (Jeg aner ikke hvilke stoffer dette er.)
  • Når dyr spiser disse matvarene, spiser de også jord/leire
  • andre teorier: for papegøyer: for å "secure gravel for their gizzards", eller få nok mineraler som ellers mangler i kosten. For elefanter: nøytraliserer potensielt giftige planter Apekatter: samme som msk

Dette er sikkert ikke så veldig forståelig, men det er heller ikke boken.. :) Søkte litt på google scholar, og der kan du sikkert finne noe gøy å lese. :poke: Virket som om en teori var at man kunne spise jord for å forbedre immunforsvaret bla. Eat Dirt Boken min: Animal Behavior

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...