Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene spiser jord


QUEST

Recommended Posts

I alle år har mine hunder spist jord, uansett hvilke hunder jeg har hatt og det har heller ikke hatt noen sammenheng med hvilket for jeg har brukt.

Det er slett ikke alle typer jord som spises, fortrinnsvis ved/ under bartrær og der det vokser lyng. Av det kunnne man jo være fristet til å tro at jorden er rimelig sur. (jeg har aldri fått analysert jorden de spiser men det kunne ha vært interessant)

Når vi er ute på tur, så kan de stoppe på en plass og grave ett lite hull i bakken og derfra spises jorden med god apettitt og nytelse kan det se ut som. Dette skjer omtrent hver eneste gang vi er på tur, hvis vi går på en plass der det vokser bartrær/lyng. Jord fra plener spises aldri og det vises heller ingen interesse for jord som er bevokst av ulike typer andre vekster og/ eller løvtrær.

Som sagt så har alle mine hunder gjordt det og opp gjennom alle år, uansett hva jeg har foret på, og jeg har prøvd forskjellige typer for opp igjennom årene+at hundene alltid får diverse rester i tillegg.

Noen andre med samme erfaring og eventuellt forklaring på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her skulle jeg likt å vite noe om og, har et lignende problem på særlig yngstemann her. Hun spiser plenjord da, helst. Graver hull og godter seg skikkelig om hun får lov. Her i sommer da vi oppholdt oss mye i hagen, spiste hun så mye jord at det var nesten rein jord som kom ut igjen.

Er ikke helt sikker på eksakt hva med jorda her hun liker, og det er vel ikke så mye spesielt med den annet enn at den er leirholdig. Vi har og "problemer" med at den blir mer og mer mosegrodd (jeg ser ikke helt at det skal være et problem, mosen er jo grønn, trenger ikke å klippes og er bedre å gå barbeint på, men huseierene vil visst ha plen de.. *flir*)

Eldstemann spiser jord hun og, men ikke i samme mengder og med samme nytelse som datteren, og siden de begge fores med samme for - yngstemann i større mengder - så antar jeg at det hverken er mangel på noe eller sult som gjør at hun tyr til sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min spiser også jord. Men det er akkurat det samme hvilken jord som går ned på henne.. Det er spesielt når vi går tur i regnvær og jorden er bløt på skogsstiene, at hun spiser den. Spiser hun mye kommer alt opp igjen - som ren jord, og like mye som om et menneske skulle ha spydd. Jeg har hørt at de regulerer magen ved å spise jord, på samme måte som med gress - men så har jeg også hørt at gress ikke virker regulerende men at de spiser det av en annen grunn. Så jeg har virkelig ingen anelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende det er visse næringsstoffer som finnes i fruktbar jord som de muligens har en mangel på. HUndene mine gresser hver gang vi er ute. Kan umulig skyldes dårlig mage eller noe sånt, da hadde vi merket det på avføringen. Men det er vel samme fenomenes som at kyr kan spise kadaver dersom det er noen stoffer eller mineraler de ikke har fått nok av. Vet ikke jeg. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med gress, ja. Begge mine leker kuer, særlig på våren når det akkurat har begynt å spire og gro igjen. Tror ikke det har noe med regulering av magen å gjøre, jeg tror de spiser gress bare fordi det er godt..?

Om det skulle vært noe de mangler, så må det isåfall være en "tispegreie" som gjør at de mangler noe, ingen av mine hannhunder har spist jord (i det hele tatt) eller gress i sånne mengder som disse to gjør - og alle har blitt foret med RC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma stopper opp i skogen og tygger på gress-strå. Hun har veeeldig sjeldent problemer med magen, tror jeg kan telle alle "diarene" hennes på èn hånd.. Tror bare gresset er godt å tygge på, kanskje smaker det spennende også. :blink:

Hvordan reagerer hunder på jord i magen da? Kommer det ut den vanlige veien? :poke: Dalmisen spiser sand han, og brekker seg som et uvær etterpå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine spiser ikke jord, men begge spiser ofte gress. Uavhengig av om de er dårlige i magen (noe de mer eller mindre aldri er), så gomler de gress som gale kuer. Kanskje de har misforstått, med tanke på at de er brune og hvite lik som kyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har hatt lignende diller, og det er særlig, såvidt jeg husker, et sted alle har vært begeistret for - litt myrlendt terreng nær et vann, der en viktig del i tillegg til bading er graving og spising... ikke egentlig av jorden, men "noe" i den som jeg aldri helt skjønner hva er. For de graver liksom målrettet!

Men også ute på tur i parken hender det enkelte steder at det skal graves og spises - da ser det ut som det bare er jord. Frognerparken og hundesletta der er særlig en favoritt, det fatter jeg ikke, for der er det jo hundetiss overalt og mine er jo vanligvis litt estetisk anlagt...

Når det gjelder grønt, så kan det være litt gress - men storfavoritten er alm! Som har litt "hårete" blader, som tygges med stor entusiasme fra de først springer frem på våren til de er blitt gule. Dette blir ikke kastet opp heller. Dette har samtlige av hundene mine gjort! Kanskje lærer de av hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jorden kommer ut den vanlige veien ja, og det spises heller ikke slike mengder, at det er synlig i avføringen.

Er ikke på alle hunder at jorden kommer ut den vanlige veien - min kaster det opp, som sagt før. Men det har vel med mengden jord hunden inntar, om jorden kommer ut foran eller bak. Uansett noe dritt, bokstavelig talt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har aldri spist jord før, men de gresser som gale kuer om de får sjansen.

Lange strå eller bare vanlig plengress, samma for dem. De koser seg godt på hytta hvor vi har stor plen, nesten så jeg begynner å lure på om de tar etter sauene som går utenfor gjerdet :blink:

Litt rart er det, for min eldste pleide ikke å gjøre dette før, på over 3år har jeg aldri sett han spise plengress, kun slike lange strå, han må ha lært det hos lillemann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra spiser jord. Jeg hopper høyt hver gang jeg ser at hun står og nøvler, hun har nemlig en pervers interesse for kattebæsj også ... Hun spiser spesielt jord fra mellom steinhellene på gårdsplassen, river opp gresset og spiser jorda under.

(Hun er i det hele tatt mye mer grisete enn Pippin, han har aldri spist rare ting, tvert imot presser han leppene sammen hvis jeg prøver å gi han noe han ikke har smakt før! :blink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nettopp en forelesning som gikk på dette med å spise jord (i alle fall deler av forelesningen handlet om det). Etter å ha sett på kosthold og innhold av næringsstoffer, i forhold til når de spiste jord (både msk og dyr), så fant de ut at de spiste jord når de hadde spist noe annet (husker selvsagt ikke stoffet). Skal ikke si det var "gift", men jorden gjorde dette stoffet nøytralisert eller mulig å fordøye eller noe i den duren. Dette er altså det som står i min etologibok (tar biologi). Men det er jo rart om alle hundene spiser jord uavhengig av kosthold.. Tulla spiser også jord innimellom. Røtter har hun spist en gang også (noen hunder er fæle til å spise røtter), og gresser gjør hun til stadighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nettopp en forelesning som gikk på dette med å spise jord (i alle fall deler av forelesningen handlet om det). Etter å ha sett på kosthold og innhold av næringsstoffer, i forhold til når de spiste jord (både msk og dyr), så fant de ut at de spiste jord når de hadde spist noe annet (husker selvsagt ikke stoffet). Skal ikke si det var "gift", men jorden gjorde dette stoffet nøytralisert eller mulig å fordøye eller noe i den duren. Dette er altså det som står i min etologibok (tar biologi). Men det er jo rart om alle hundene spiser jord uavhengig av kosthold..

Interessant Huldra! Du skulle vel aldri ha en link eller henvisning til hvor jeg kan lese mer utfyllende om dette? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant Huldra! Du skulle vel aldri ha en link eller henvisning til hvor jeg kan lese mer utfyllende om dette? :blink:

Tja.. Jeg har en bok som heter Animal Behavior, av John Alcock (kan sikkert lånes et sted, jeg har 8. utgave). Side 225 har et kapittel/avsnitt som heter "Why do humans consume Alchohol, Spices and Dirt?" Det står også endel om hvorfor dyr spiser jord, og sånn veldig fritt oversatt til norsk, sånn i grove trekk:

  • spiser oftest leireaktig jord (gjelder både dyr og msk)
  • ingen næringsverdi
  • teori: avgiftende i forhold til noen matvarer, og gjør derfor disse matvarene mer næringsrik (siden de tross alt kan spises)
  • vanlig å spise jord i deler av verden (msk)
  • forgive me for not translating this: ..."these cultures have in common is a reliance on bitter tanchin-rich acorns or bitter alkaloid-laden varietes of potatoes".. Jorden binder disse stoffene til seg, og gjør maten fordøyelig/ufarlig. (Jeg aner ikke hvilke stoffer dette er.)
  • Når dyr spiser disse matvarene, spiser de også jord/leire
  • andre teorier: for papegøyer: for å "secure gravel for their gizzards", eller få nok mineraler som ellers mangler i kosten. For elefanter: nøytraliserer potensielt giftige planter Apekatter: samme som msk

Dette er sikkert ikke så veldig forståelig, men det er heller ikke boken.. :) Søkte litt på google scholar, og der kan du sikkert finne noe gøy å lese. :poke: Virket som om en teori var at man kunne spise jord for å forbedre immunforsvaret bla. Eat Dirt Boken min: Animal Behavior

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...