Gå til innhold
Hundesonen.no

Rått svinekjøtt til hund?


Renate A

Recommended Posts

Jeg har noen ganger prøvd å gi hundene rått svinekjøtt, og det førte til ubehagelige ettervirkninger..Det vil si, mye vasking inne. <_<

Andre typer rått kjøtt har de ikke reagert på.

Her er det motsatt - rått svinekjøtt har aldri vært noe problem overhode så dette er nok like individuelt som alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste årene har vi tidlig på sommeren skaffa et par gris-unger som går ute og spiser seg fete noen måneder. Da blir de slakta og vi får igjen kjøttet. Dette er helt super og veldig populær hundemat (og menneskemat) her i huset. Bruker mye svinekjøtt som godbiter i trening også. Ingen av hundene her har fått magetrøbbel av det. :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste årene har vi tidlig på sommeren skaffa et par gris-unger som går ute og spiser seg fete noen måneder. Da blir de slakta og vi får igjen kjøttet. Dette er helt super og veldig populær hundemat (og menneskemat) her i huset. Bruker mye svinekjøtt som godbiter i trening også. Ingen av hundene her har fått magetrøbbel av det. :icon_fun:

Disse grisungene, blir de foret "økologisk" eller bruker dere vanlig svinefor? Det er jo selvfølgelig en mulighet for at det har vært tilfeldig men etter to-tre forsøk med rått svinekjøtt, hadde jeg ikke lyst å prøve mer..Jeg er ikke SÅ begeistret for å vaske opp blaut avføring inne.. <_< Hundene mine er ellers vant til variert kost og selv godt "mørnet" kjøtt har stort sett gått bra, så jeg er ikke tilbøyelig til å tro at reaksjonen kom av "følsomme" mager.

Men gir du svinekjøtter rått eller koker du det før du gir det til hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse grisungene, blir de foret "økologisk" eller bruker dere vanlig svinefor? Det er jo selvfølgelig en mulighet for at det har vært tilfeldig men etter to-tre forsøk med rått svinekjøtt, hadde jeg ikke lyst å prøve mer..Jeg er ikke SÅ begeistret for å vaske opp blaut avføring inne.. <_< Hundene mine er ellers vant til variert kost og selv godt "mørnet" kjøtt har stort sett gått bra, så jeg er ikke tilbøyelig til å tro at reaksjonen kom av "følsomme" mager.

Men gir du svinekjøtter rått eller koker du det før du gir det til hundene?

Vi er så heldige å få brød og grønsaker fra en butikk i nærheten flere dager i uka. Maten er fullt spiselig, men ikke fint nok til å selges i butikken (eks brødene må være dagsferske, frukt og grønt skal ikke ha en eneste flekk), så grisene får alt fra brød til wienerbrød , kiwi og salat :rolleyes: De får ikke svinefor som i pellets.

Hundene får alltid kjøttet rått, enten rett fra fryser'n eller tint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går alt mulig rått ned, det eneste de har reagert på er litt for mye rå svineknoke - det ble nok for mye vanskelig fett for dem.

Her blir koteletter og annet kjøtt renset før det stekes, og jeg er litt romslig slik at det blir litt kjøtt på det også, og bein, fett og kjøtt går ned i hundemagen uten at jeg har merket noe negativt.

I tillegg fant jeg ut at rå kylling fordøyes tregt (ihvertfall av min hund), men det ble OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strimlet svinekjøtt som man får kjøpt på butikken, men som har gått ut på dato for en dag eller tre siden, er mulig å få gratis på noen butikker. Da bruker jeg det som godbiter til Tulla, og hun reagerer ikke på det. Men hun er jo vant til å få V&H, og det er vel sikkert noe grisekjøtt i det også tenker jeg. Eller avskjær av noe slag. Jeg gir ikke røkt svinekjøtt, da det er veldig salt. Familiedeig (som inneholder svin i tillegg til ku), har hun også fått som godis, og heller ikke av det har jeg merket noe magetrøbbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun tenker sikkert på trikiner, det er svært lite sannsynlig at hunden skal få i seg det her i Norge. Se f.eks.:

http://www.helsenytt.no/artikler/raa_mat.htm

Ja var de trikiner greiene hun tenkte på.

Har jo gitt Chicka svinekjøtt før og hun har ikke reagert på det før.

Men igår da vi skulle handle og jeg sa at jeg skulle kjøpe et par råe koteletter til Chicka så sa hun at det burde jeg ikke gjøre pga trikinene, da burde jeg iallefall koke eller steke kjøttet og det gidder jeg ikke, hele gleden til hunden er jo å få det rått.

Takk for masse svar :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trikiner i svinekjøtt behøver du ikke å engstes for. Mellomgulvet til griser blir tatt prøve av etter slakting, så trikiner er ingen fare for butikkkjøpt svin lenger. Er 13 år siden det ble oppdaget trikiner i norsk svin.

Enig med Jaktlabrador; det er ikke trikiner i norsk mat.

Hadde det vært det så hadde det ikke vært lovlig å selge - hverken til mennesker eller dyr. Så dama som sa dette til deg er feilinformert.

Takk dere, da kan Chicka kose seg med svin fremover, blir bare så usikker når jeg hører noen si det, vil jo ikke gjøre noe feil heller med Chicka :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...