Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 1.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for omtanke ❤️ Dessverre ble det ikke snakk om måneder en gang ?Tidi fikk sovne inn onsdag 13 mars ? Hun virket noe bedre på søndag og mandag etter at hun hadde fått supplerende medisin

Blondie har blitt 14 år! Hipp hipp hurra!

Tidi var tiltenkt å ha et kull hos oppdretter nå i vinter. Men før hun eventuelt skulle parres, så skulle hun ta ultralyd av hjertet da det er dukket opp en del unge kelpier med hjertefeil. På vei til

Posted Images

Skrevet

Takk for omtanke ❤️

Det går veldig opp og ned for min del. Noen dager er gode og jeg klarer å tenke på tiden vi hadde sammen som fantastisk, og at jeg er heldig som fikk ha henne, selv den korte tiden. Andre dager er det skikkelig tungt og jeg føler enda på at hun er der ute et sted, og at jeg bare venter på å få henne tilbake igjen ?

Det hele hadde nok også vært litt lettere hvis Blondie var frisk, men hun ble plutselig syk omtrent samtidig som Tidi. Hun begynte å drikke og tisse mye, samtidig som hun begynte å spise mindre, så jeg tenkte nyresvikt med en gang. Tur til dyrelegen viste derimot at det heldigvis bare var urinveisinfeksjon, og hun fikk antibiotika og ble bedre. Men matlysten var fremdeles ikke på plass. Jeg tenkte hun kanskje var lei seg pga Tidi, at hun forstod at hun var syk. Da Tidi ble avlivet tenkte jeg fremdeles at Blondie kanskje savnet henne og derfor ikke spiste. Men det ble bare verre med tiden, og tilslutt spiste hun nesten ingenting, så jeg drog en ny tur til veterinæren. Blondie er ganske redd veterinæren etter en vond opplevelse, så det er vanskelig å finne ut hva som er galt når hun hyler og spreller for alt. Men de mente hun hadde vondt i ryggen pga prolapsen igjen. Jeg fikk beskjed at om ting ikke ble bedre med smertelindring kunne jeg komme tilbake for å ta en blodprøve. Men hun er jo gammel, så jeg kunne ta en seniorsjekk hvis jeg ville det. Ja, det ville jeg. Blodprøvene viste forhøyede nyreverdier. Ikke nyresvikt, men tegn på at nyrene ikke fungerer som de skal. Ikke så unormalt for en gammel hund. Vi fikk anbefalt å begynne på nyrefor, noe jeg egentlig var litt skeptisk til etter en skrekkhistorie min mor har fortalt om sin gamle hund som gikk på nyrefor og det gjorde ingen nytte, tvert i mot. Men jeg tenkte vi kunne prøve. Etter noen dager med smertebehandling så jeg Blondie stod å knasket på noe på kjøkkenet. Jeg skjønte først ikke hva det var, før jeg kom på at det hadde lagt en rå pastaskrue på gulvet tidligere på dagen. Siden hun spiste den tenkte jeg at hun nok ville ha annen mat også, så jeg prøvde å gi henne nyreforet. Hun spiste det som bare det! Matlysten har bare blitt bedre og bedre siden, og nyreforet er ingen problem for henne ☺️ Så da fortsetter vi med det så lenge det fungerer for henne. Men godbiter skal hun få spise akkurat hva hun vil. Hun er en gammel dame, og hun har uansett ikke all verdens år igjen. Da har jeg ikke lyst til å gi henne "kjipe" godbiter de siste årene, bare for at hun skal få 1 år eller 2 mer. Her stemmer vi får kvalitet over kvantitet.

Her er en video av Blondie som trener rallylydighet for litt siden.

 

  • Like 9
Skrevet

Jeg kjenner også på at det går opp og ned... det har gått fint en liten stund nå, jeg har klart å fokusere på å glede meg til valpen kommer og å tenke at jeg var heldig som fikk den tiden jeg fikk med Aska. Men i går var alt trist igjen, jeg følte de samme følelsene som jeg hadde de to første ukene var tilbake, jeg tenkte gjennom alt på ny og gråt masse... kanskje fordi jeg var med på hundetrening dagen før og liksom ble satt litt tilbake... det føltes liksom som at hun lå i bilen og ventet... og jeg tenkte på at hun hadde nailet det vi gjorde på treningen. Jeg føler meg liksom fortsatt som en godkjent hundefører med godkjent redningshund, men jeg er jo ikke det lengre. 

Så tenkte jeg på ny gjennom alt som har skjedd... hørte på de samme sangene som jeg hørte på da.. måtte stoppe bilen på vei hjem fra jobb for å gråte. Måtte gråte videre under dynen hjemme med halsbåndet hennes i hånden og urnen nedenfor sengen.. det er så innmari urettferdig. Nå er det snart 3 måneder siden jeg mistet henne og egentlig føles det fortsatt akkurat like forferdelig. Den dagen er virkelig den verste dagen i mitt liv. 

  • Sad 3
Skrevet (endret)
2 hours ago, Sofie & Aska said:

Jeg kjenner også på at det går opp og ned... det har gått fint en liten stund nå, jeg har klart å fokusere på å glede meg til valpen kommer og å tenke at jeg var heldig som fikk den tiden jeg fikk med Aska. Men i går var alt trist igjen, jeg følte de samme følelsene som jeg hadde de to første ukene var tilbake, jeg tenkte gjennom alt på ny og gråt masse... kanskje fordi jeg var med på hundetrening dagen før og liksom ble satt litt tilbake... det føltes liksom som at hun lå i bilen og ventet... og jeg tenkte på at hun hadde nailet det vi gjorde på treningen. Jeg føler meg liksom fortsatt som en godkjent hundefører med godkjent redningshund, men jeg er jo ikke det lengre. 

Så tenkte jeg på ny gjennom alt som har skjedd... hørte på de samme sangene som jeg hørte på da.. måtte stoppe bilen på vei hjem fra jobb for å gråte. Måtte gråte videre under dynen hjemme med halsbåndet hennes i hånden og urnen nedenfor sengen.. det er så innmari urettferdig. Nå er det snart 3 måneder siden jeg mistet henne og egentlig føles det fortsatt akkurat like forferdelig. Den dagen er virkelig den verste dagen i mitt liv. 

Ånei, så trist ? Det er nok en prosess, og det er nok ikke så enkelt som at det bare vil gå en vei å bli lettere etterhvert. Det går nok opp og ned og det er sikkert helt vanlig. Håper det snart går bedre for deg igjen ❤️ Forhåpentligvis hjelper det litt når du får valpen i hus. Jeg så nettopp en video av en valp og tenkte at jeg en dag helt klart kan glede meg over en ny valp, som ikke er Tidi. Jeg vil jo bli glad i den og, samtidig som jeg alltid vil savne og huske Tidi for den perfekte hunden hun var ❤️

Jeg har egentlig benektet det hele i noen dager nå. Ikke klart å se på bilder av henne eller noe. Men i dag kom fakturaen for avlivningen i posten. Der stod det svart på hvitt. Da var det ikke mulig å nekte for det lenger ? Hun er faktisk borte, for alltid.

Endret av MegaMarie
  • Sad 2
  • 3 weeks later...
Skrevet

Blondie har sluttet på de sterkeste smertestillende og går nå bare på milde smertestillende. Matlysten er litt opp og ned. Hun har ofte lite matlyst på morgenen, men hun spiser alltid middagen sin. Vi har prøvd å trappe opp turer veldig gradvis, men det ble plutselig en litt lang tur på henne en dag. Jeg hadde med ryggsekk så hun skulle få sitte oppi etter at vi hadde gått så langt som jeg hadde tenkt hun skulle å gå, men hun nektet å sitte oppi sekken. Jeg har fått henne til å sitte i sekk hjemme og før på lange turer, men denne gangen nektet hun. Så da fikk hun gå. Det gikk heldigvis veldig fint :)  Det var en veldig flat tur, så den var nok ikke så krevende.

På torsdag drog vi og trente litt rally-lydighet. Jeg var spent på hvordan hun ville være utendørs på trening, da hun forrige gang vi var ute å trente var helt uinteressert i å være med meg, noe som gjorde at jeg ble litt frustret og irritert, og da ville hun jo ihvertfall ikke være med meg. Men denne gangen var hun skikkelig med :D Hun hadde noen tidspunkt hvor hun falt litt ut, men jeg klarte å holde meg positiv, ventet henne stort sett ut og roste mye når hun tok opp kontakten med meg igjen. 

En liten film fra treningen :)

 

  • Like 6
Skrevet
On 4/20/2019 at 4:57 PM, sidnajse said:

Så herlig video! Alderen er iallfall ingen hindring på treningsfronten, går jo så det suser:)

Ja, noen ganger ser jeg ingen tegn til alderen hennes. Som i videoen under!

Skulle ikke tro denne hunden fyller 14 år om litt over en måned :D

Det er like mye sprett i henne som da hun var 1 år gammel. God kvalitet på denne sprettballen ?

Blondie er utrolig glad om dagen. Hun sover enda mye og spiser sjeldent frokost. Men når hun først er våken, så er hun veldig glad ☺️ Middagen spiser hun alltid opp, så jeg prøver å gi henne litt ekstra da. Kanskje hun bare foretrekker et måltid nå om dagen.

  • Like 5
  • Haha 1
Skrevet (endret)

Savnet etter Tidi er fremdeles stort. Jeg benektert nok veldig ofte at det har skjedd for at jeg bare skal klare å komme meg gjennom dagen uten å gråte. Men så kommer det dager hvor du ikke kan benekte det lenger. Som da jeg var på dugnad med hundeklubben forleden dag og folk gjerne spør hva som har skjedd og hvordan det går med en. Eller som denne helgen, hvor jeg egentlig hadde planlagt å dra til Ålesund på agilitykonkurranse med Tidi ?

Svaret på obduksjonen kom for noen uker siden. Hun hadde høyst sannsynlig en betennelse på hjertet som foresaket hjertesvikten. Betennelsen kan ha kommet av en eller anne type infeksjon, f.eks kennelhoste, lungebetennelse eller en infeksjon i et sår eller lignende. Jeg har lenge gått rundt med en skyldsfølelse for det som skjedde. Hvorfor oppdaget jeg ikke at hun hadde en infeksjon? Hva hvis jeg hadde oppdaget infeksjonen? Hadde jeg hatt henne i dag da? Det har vært kjempe tungt å gå rundt med slike tanker. Jeg leser en bok nå om dagen som heter "Farväl till en vän - Om sorgen efter en hund". Der stod det at det er veldig vanlig å ha skyldsfølelse når man mister en hund veldig brått. Det hjalp litt på å lese det.

Noen dager er gode hvor jeg kan tenke på henne og bare bli glad og ikke trist. For en fantastisk hund! Så mange har fortalt meg siden hun gikk bort at hun var en utrolig hund. Jeg er helt enig. Snillere hund har jeg aldri truffet før. Det fantes ikke vondt i henne. Drømmehunden ❤️

 

Endret av MegaMarie
  • Like 2
  • Sad 5
Skrevet
5 timer siden, MegaMarie skrev:

Savnet etter Tidi er fremdeles stort. Jeg benektert nok veldig ofte at det har skjedd for at jeg bare skal klare å komme meg gjennom dagen uten å gråte. Men så kommer det dager hvor du ikke kan benekte det lenger. Som da jeg var på dugnad med hundeklubben forleden dag og folk gjerne spør hva som har skjedd og hvordan det går med en. Eller som denne helgen, hvor jeg egentlig hadde planlagt å dra til Ålesund på agilitykonkurranse med Tidi ?

Svaret på obduksjonen kom for noen uker siden. Hun hadde høyst sannsynlig en betennelse på hjertet som foresaket hjertesvikten. Betennelsen kan ha kommet av en eller anne type infeksjon, f.eks kennelhoste, lungebetennelse eller en infeksjon i et sår eller lignende. Jeg har lenge gått rundt med en skyldsfølelse for det som skjedde. Hvorfor oppdaget jeg ikke at hun hadde en infeksjon? Hva hvis jeg hadde oppdaget infeksjonen? Hadde jeg hatt henne i dag da? Det har vært kjempe tungt å gå rundt med slike tanker. Jeg leser en bok nå om dagen som heter "Farväl till en vän - Om sorgen efter en hund". Der stod det at det er veldig vanlig å ha skyldsfølelse når man mister en hund veldig brått. Det hjalp litt på å lese det.

Noen dager er gode hvor jeg kan tenke på henne og bare bli glad og ikke trist. For en fantastisk hund! Så mange har fortalt meg siden hun gikk bort at hun var en utrolig hund. Jeg er helt enig. Snillere hund har jeg aldri truffet før. Det fantes ikke vondt i henne. Drømmehunden ❤️

 

Kjenner meg igjen ?❤️

  • Sad 1
Skrevet

I helgen har jeg og Blondie startet rally-konkurranse. Været var ikke akkurat med oss med kalde temperaturer, regn og sludd. Ikke de mest ypperlige forholdene for Blondie å gå konkurranse. Vi var heldige med opplett akkurat i det vi skulle gå begge dagene da. 

Jeg filmet ikke på lørdagen pga været. Det angrer jeg på nå da. Vi fikk 2 repetisjoner. Den første fordi hun satt seg i det vi skulle rygge. Den andre fordi hun plutselig satt seg ved høyre siden min når jeg skulle ha henne til å gå rundt meg på plass. Og da mener jeg hun satt seg ikke inn på plass på feil side, hun satt feil vei ved høyre side ? En litt irriterende feil, for det er jo egentlig en vært enkel øvelse. Men hun falt ut rett før. Den kostet oss en 1 premie, for på lørdagen endte vi opp med 177 poeng, 3 premie og 6 plass. Ellers fikk vi et par dobbeltkommandoer og noe avstand. Jeg er fornøyd med Blondie med tanke på omstendighetene, men litt surt at den lille rundten kostet oss så mye. 

I dag hadde jeg egentlig en litt bedre følelse i ringen med henne. Det ble dessverre to repetisjoner i dag igjen. Først på gå 1 steg, stå, der satt hun seg. Deretter på en sitt, 180 grader, hvor hun plutselig gikk bak ryggen min. Jeg tabbet meg også ut på en dekk under marsj, som jeg trodde plutselig var en stopp og dekk ?  På snurren var hun ikke helt med, så vi fikk noen store trekk fordi den ble gjort i ro og ikke under marsj. Ellers fikk vi en del trekk for dobbelkommando og avstand igjen. Endte på 157 poeng, 3 premie og 6 plass i dag igjen. 

Totalt sett ganske fornøyd med henne i helgen med tanke på omstendighetene. Jeg håper på bedre vær neste gang og at hun er mer med. 

 

 

  • Like 6
  • 1 month later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

I dag skulle Tidi ha fylt 6 år, men så gammel fikk hun aldri bli ? Det er nå 4 måneder siden jeg avlivet henne. Det går lettere selv om savnet fremdeles er veldig stort og skyldsfølelsen enda er der. Jeg prøver å tenke på at hun hadde et fint liv og at hun ikke led noe, men jeg klarer ikke å gi slipp på følelsen av at hun hadde sikkert ønsket å leve et lenger liv hvis hun hadde kunnet. Det gjør vondt at en så snill og god hund måtte dra så urettferdig tidlig. Men ja, ellers går det lettere og jeg tenker mer og mer tilbake på tiden med henne som en fin tid, og jeg blir ikke alltid trist av tanken. Jeg vil aldri glemme henne ❤️

13754398_10154261319035610_2614165039533

 

  • Like 11
  • Sad 4
  • 3 months later...
Skrevet

I går startet jeg og Blondie klasse 3 rallylydighet igjen. Gårdsdagen var ment som en test på om det egentlig er vits å fortsette å konkurrere. Forrige konkurranse var hun ikke helt med og misforstod mye. Hun både ser og hører litt dårlig på sine eldre dager, så det er ikke alltid så lett. 

Blondie gjorde en kjempe jobb :D Jeg er utrolig fornøyd! Hun var kjempe gøy å jobbe med. Dessverre fikk hun en vanndråpe i hode og tok seg en liten runde på banen pga det. Jeg var veldig usikker på hvordan det ville bli bedømt, så jeg endte med å ikke ta opp øvelsen igjen. Det ble da en disk. Men vi prøver å få 1 premie, og det hadde ikke gått uansett om jeg tok den på nytt, så det var ikke så surt å diske da. Jeg er kjempe fornøyd med henne ellers :D Så det blir flere konkurranser fremover!

 

Min største bekymring med tanke på at hun ser og hører dårlig var innkallingen, men det var jo null problem! :D

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...