Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt aller første kull


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hvordan var det å få sitt aller første kull?

- Hva var det som gjorde at du ønsket å få et valpekull på hunden?

- Hva gjorde du for å forberede deg godt nok? Leste du bøker, snakket med erfarne folk? annet?

- Hvordan gikk du fram for å finne en passelig hannhund?

- Generellt hvordan opplevde du det hele? Var du engstelig, var det mye stress og jobb, eller gikk alt bedre enn du hadde trodd?

- Hva var den største utfordringen?

- Hvordan opplevde du det å skulle gi valpene nytt hjem? Var det greit eller vanskelig?

- Har du fått, eller ønsker du å få flere kull etter dette?

- Andre gode tips/råd til folk som ønsker eller planlegger sitt aller første valpekull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan var det å få sitt aller første kull?

- Hva var det som gjorde at du ønsket å få et valpekull på hunden?

Det var vel mange grunner.. Jeg hadde en OK tispe som oppfylte raseklubbens avlskriterier, og ønsket generelt å starte med oppdrett, da det hadde interessert meg lenge. Rådførte med med mer erfarne oppdrettere før jeg planla mer.

- Hva gjorde du for å forberede deg godt nok? Leste du bøker, snakket med erfarne folk? annet?

Jeg leste de bøkene jeg har hatt i hus i "alle år", dvs. fra vi fikk vår første sheltie i '95. Jeg har også kikket endel i NKK's kompendie "Avl, genetikk og oppdrett", og lest rasestandarden ørtogførti ganger. Pluss at jeg som nevnt hadde et par erfarne oppdrettere i ryggen.

- Hvordan gikk du fram for å finne en passelig hannhund?

Jeg var på dette tidspunktet ikke så etablert i miljøet, etter 3 år uten hund for så å bo på et helt ukjent sted da tispa mi var valp/unghund. Startet søket på nett, og tok kontakt med noen jeg husket godt og visste hadde mange gode hanner. Fortalte om meg og mitt, om tispa og hennes mangler; hun er liten, har kort nakke og framskutt skulder, samt runde øyne. Først og fremst skulle hannen utfylle henne her. Det var også pluss med god pelskvalitet, da tispa har litt myk og tendenser til bølgete pels. Også skulle han gjerne være tricolour, eller kunne gi det. Enda et kriterie er at det ikke skulle finnes kjente PRA-bærere innenfor 5 ledd på stamtavlen, da tispa har en i 5. ledd.

Vi endte med en tricolour hannhund som selv er 39 cm., med veldig god nakke, øyne, pels og farge. Han var mye brukt, men hadde gitt avkom med det jeg ønsket å forbedre, så han ble det endelige valget. Vi hadde 5 stk. til vurdering, og sto igjen med 3 før jeg reiste på besøk dit og fikk kjenne litt på dem. Angrer ikke et sekund på valget jeg tok.

Når jeg idag velger hannhund går jeg også på tispas svakheter og prøver å utfylle dem. Nytt siden sist kull er at jeg i tillegg vil ha en hannhund som er fri for HD så langt det lar seg gjøre. Det er vanskelig i rasen vår da det ikke er krav om røntging, men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Ellers skal både hannhund og tispe være fri på øynene (ihvertfall på PRA, og evt. CRD skal ikke dobles).

- Generellt hvordan opplevde du det hele? Var du engstelig, var det mye stress og jobb, eller gikk alt bedre enn du hadde trodd?

Jeg var aldri engstelig egentlig. Det var litt jobb i etterkant med en valp som ikke var enkel å få i mat. Senere fikk han hjernehinnebetennelse, og han hadde sannsynligvis medfødt vannhode, og det var nok der alle problemene kom fra. Selve fødselen gikk fullstendig knirkefritt og var over på 1 1/2 time fra vannet gikk til siste valp var ute.

- Hva var den største utfordringen?

Å ta avgjørelsen om å gjøre slutt på et 6 uker gammelt liv (ikke vanskelig, men en tung avgjørelse var det)

- Hvordan opplevde du det å skulle gi valpene nytt hjem? Var det greit eller vanskelig?

Det var liten etterspørsel der vi bodde da, men jeg fikk flere napp på østlandet, og tok med valpen nedover da jeg skulle på besøk hjemme. Fikk da besøk av noen interesserte og han fikk seg et fint hjem. Nå bor vi sentralt på østlandet pluss at jeg er mye mer inne i oppdrettermiljøet enn for 2 1/2 år siden, så jeg har allerede flere interesserte før neste kull.

- Har du fått, eller ønsker du å få flere kull etter dette?

Planlegger i skrivende stund kull nr. 2, egen tråd om kullet ligger her.

- Andre gode tips/råd til folk som ønsker eller planlegger sitt aller første valpekull?

Det viktigste er å vite hva man vil med oppdrettet sitt. Har man et langsiktig mål? Ønsker man å fremme og forbedre rasen? Klart man kanha ett og to kull "bare for kos", så lenge det er snakk om friske foreldredyr som utfyller hverandre fysisk og mentalt, og ikke minst oppfyller minimum raseklubbens avlskriterier. Mitt viktigste tips er uansett å ha rasens fremme og ikke minst rasestandarden som de store holdepunktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fått kull enda, men er i planleggingen av mitt første kull... Så svarer likavel jeg...

- Hva var det som gjorde at du ønsket å få et valpekull på hunden?

Hun er en meget pen hund (utstillingssammenheng), utrolig hengiven, og lærevillig. Sterk og rask, meget arbeidsom. Våken og utrykksfull.. Hun er ikke sjekket for patella lux eller øyelyst, men det vil hun bli før eventuell parring.

- Hva gjorde du for å forberede deg godt nok? Leste du bøker, snakket med erfarne folk? annet?

Jeg er fremdeles i forbredingsmodus, leser bøker, leser på internett, snakker med erfarne folk, har god kontakt med oppdretter og hun hjelper meg masse.

- Hvordan gikk du fram for å finne en passelig hannhund?

Først av alt ville jeg ha en hund fri for arvelige sykdomer, men dette tenker jeg egentlig på som en selvfølge. Ville ha en hund som utfylte de mindre bra sidene til min hund, altså den skulle ha; Gjevn farge, små ører, ikke blandt de største. Så også etter en hund som var mild i gemyttet, gjerne mildere enn DP generelt, siden min kan være litt krass mot noen hunder. Jeg ville også ha en lettlært hund. Jeg satt hele tiden med en hannhund i tankene, dette var ene hannen til oppdretteren, og jeg spurte henne hvilken hannhund hun trodde ville passe til min hnd, og da nevnte hun han, uten at jeg hadde sakt noe på forhånd.. Derfor bestemte jeg meg da for denne hannen. Så valper blir det mest sannsynlig til sommeren, om min hund er fri for patella lux og øyensykdommer..

- Generellt hvordan opplevde du det hele? Var du engstelig, var det mye stress og jobb, eller gikk alt bedre enn du hadde trodd?

Jeg kommer til å ha min søster boende hjemme hos meg under fødselen, hun er veterinær, så jeg tror og håper det kommer til å gå bra!

- Hvordan opplevde du det å skulle gi valpene nytt hjem? Var det greit eller vanskelig?

Jeg ser for meg at det kommer til å bli vanskelig, vil helst selge til noen som er interresert i noe form for hundesport. Jeg vet at om det kommer en black and tan tispe kommer jeg til å ha store vanskeligheter til å selge henne..

- Har du fått, eller ønsker du å få flere kull etter dette?

Ja, har søkt om kennelnavn nå.. Mange kull blir det nok ikke, men kanskje 1 året, eller annenhvert år.

- Andre gode tips/råd til folk som ønsker eller planlegger sitt aller første valpekull?

Ha god kontakt med oppdretter. Spør masse, les masse, og lær masse i forkant av kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan var det å få sitt aller første kull?

- Hva var det som gjorde at du ønsket å få et valpekull på hunden?

Jeg hadde en OK tispe som oppfylte raseklubbens avlskriterier, og ønsket generelt å starte med oppdrett, da det hadde interessert meg lenge. Rådførte med med med tispas oppdrettere før jeg planla mer. (samme som Caroline)

- Hva gjorde du for å forberede deg godt nok?

Leste du bøker, snakket med erfarne folk? annet?

Jeg leste det jeg hadde av litteratur, og snakket med mange oppdrettere. Tispas oppdretter var vel i og for seg "med-oppdretter" og var til stor hjelp. Jeg var kun 16 år, ognår jeg ser tilbake på det hadde jeg altfor lite kunnskap til å sette igang med oppdrett så tidlig. Heldigvis hadde jeg erfarne oppdrettere i ryggen.

- Hvordan gikk du fram for å finne en passelig hannhund?

Det var det helt og holdent tispas oppdretter som ordnet- Det ble frossensperm fra en amerikansk hannhund.

- Generellt hvordan opplevde du det hele? Var du engstelig, var det mye stress og jobb, eller gikk alt bedre enn du hadde trodd?

Jeg var nok mest spent. På dag 59 (altså et par dager før forventet termin) skulle mamma på et møte om kvelden, men shira regelrett stoppet henne, og dro henne tilbake inn døra. 15 min senere gikk vannet, og etter en time var første valp født. Valp to strevde hun veldig med- han var stor og dødfødt. Resten av fødselen gikk vedlig greit. Det ble en r/v gutt og 3 r/v jenter.

- Hvordan opplevde du det å skulle gi valpene nytt hjem? Var det greit eller vanskelig?

Tispas oppdretter (I sverige) tok en valp, og hannhundens oppdretter i Amerika fikk to valper til sine bekjente. (Hvorav tispa var den første norskoppdrettde basenjien som ble AM. Ch. Hun er nå også Can og Int. Champion samt agility champion)

Det var bare en lita jente som ble igjen i norge: Nemlig TonjeM sin Amy.

- Har du fått, eller ønsker du å få flere kull etter dette?

Har mitt 5. kull nå, og har en langsiktig plan som strekker seg over flere år og mange generasjoner.

- Andre gode tips/råd til folk som ønsker eller planlegger sitt aller første valpekull?

Støtter Caroline her også :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan var det å få sitt aller første kull?

Det var både spennende og litt nervepirrende.

- Hva var det som gjorde at du ønsket å få et valpekull på hunden?

Hun var allerede parret da vi overtok henne.

- Hva gjorde du for å forberede deg godt nok? Leste du bøker, snakket med erfarne folk? annet?

Snakket mye med erfarne folk og leste en del på nettet.

- Hvordan gikk du fram for å finne en passelig hannhund?

Det var oppdretteren som fant hannhund.

- Generellt hvordan opplevde du det hele? Var du engstelig, var det mye stress og jobb, eller gikk alt bedre enn du hadde trodd?

Nei, det var ikke mye stress men en del jobb var det jo. Men det må man bare regne med.

- Hva var den største utfordringen?

For vår del så ble den største utfordringen å klare å berge livet til alle 7 valpene fordi moren ble syk. Då valpene var ca 1 uke så fikk hun jurbettennelse og kolbrann i den eine patten og klarte ikke å gi dei nok mat sjøl. Så da gikk vi på skift og matet alle 7 annenkvar time døgnet rundt. Dei varså små da at vi brukte sprøyte for å få i dei mat, dei ville ikkje ta flaske. Etter ca to uker klarte dei det og alt ble mye lettere. Må jo legge til at alle overlevde.

- Hvordan opplevde du det å skulle gi valpene nytt hjem? Var det greit eller vanskelig?

Vi leverte hele kullet til oppdretter så han tok den jobben. Men det var litt godt må eg seie. Man blir på en måte "metta" når valpene er vel 8 uker, vi hadde dei på stua nesten hele dagen og kvelden, og ettersom valpene vokste så økte både lydnivået og lukten betraktelig.

- Har du fått, eller ønsker du å få flere kull etter dette?

Ja vi skal ha nytt kull på henne neste høst.

- Andre gode tips/råd til folk som ønsker eller planlegger sitt aller første valpekull?

Det jeg tror er viktig er å ha i bakhodet at det ikke alltid går helt som det blir beskrevet og fortalt. Det kan fort dukke opp uforutsatte ting sånn som det gjorde med oss, og da er det greit å ha "ett støtteapparat" klart. Eg hadde bla scarlet her på sonen, og kan ikke få rost henne nok for det! I tillegg hadde eg to vetrinærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennede hvis du skal ha kull på Hera! Hun må jo oppfylle avlskriteriene?Så vidt jeg har forstått har hun fått fått bra kritikk og premiering på utstilling, er røntget fri og har i tilegg gått en meget pen FA? :cry:

Dette blir spennende! (hvis det er planen altså, og jeg ikke trekker forhastede konklusjoner *ler*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennede hvis du skal ha kull på Hera! Hun må jo oppfylle avlskriteriene?Så vidt jeg har forstått har hun fått fått bra kritikk og premiering på utstilling, er røntget fri og har i tilegg gått en meget pen FA? :cry:

Dette blir spennende! (hvis det er planen altså, og jeg ikke trekker forhastede konklusjoner *ler*)

Trodde hun hadde seperasjonsangst jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Nei, Skal ikke ha kull på Hera, selv om det frister til tider! :P:P Ja hun stiller alle kravene til dobermannklubben, bortsett fra at vi ikke har øyelyst henne.

Hun har mer et seperasjonsproblem, enn angst, men det har bedret seg mye med årene, selv om hun ikke er helt god. Om dette er pga gener, eller pga pregning og oppdragelse, vet jeg ikke. Men har aldri hatt noen mål med å få valper på den første hunden vår uansett. (og hun begynner jo å bli ganske voksen nå også)

Uansett, så har vi lyst på en ny tispe som vi ønsker å sette kull på, hvis tispa er god nok. At vi jobber målbevist mot det målet med et kull og tester hunden ut og alt sånnt. Men dette blir ikke med det første, men jeg benytter tiden på å lese litt om dette. :cry: Er veldig spennende å høre om erfaringene til folk. Mye kan skje med tiden, men det ihvertfall det vi har lyst til i skrivende stund. *sånn, avsløre mine hemmelige planer *knis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du planlegger ny hund, med formål å kanskje kunne avle, så tenkte jeg bare å legge til at du ikke "bare" skal finne en god tispe - men du må også finne en god tispe som dessuten har en god stamtavle; altså en hund av dels velprøvde linjer, som ikke er for tett avlet, men heller ikke er ren utkrysning, så du får en viss forutsigbarhet i det du skal jobbe ut fra.

Husker fra vårt første kull. Vi hadde en veldig god, veldig solid og sunn tispe, og spurte om hjelp til å finne hannhund. Det vi da opplevde, var at vi ble anbefalt å bruke en "spennende engelsk import" til en stor oppdretter i nabolandet, som hadde strålende linjer, var elegant og stilig. Vel, vi ble de første og siste som brukte ham - han gav ikke gode valper breddemessig (en stjerne, fire halvdårlige), var ikke så god selv til tross for avstamningen, vi følte vel ikke helt at det var riktig, men tenkte "å så spennende".

Men for oss, som kanskje bare skulle ha et kull eller to, så betød dette kullet "mer" for oss - enn for de drevne oppdretterne, som lot oss nærmest bedrive "testparring" siden de hadde de samme linjene som oss. Skulle jeg gitt råd til en som meg nå, så ville jeg kanskje gått for noe "sikrere". Men vi lærte, valgte en litt mindre "spennende" hannhund neste gang, endel prøvd i Sverige med gode resultater på ulike tisper, men lite brukt i Norge, og fikk et kanonkull både eksteriørt og mentalt :P

Jeg ville sagt at man går forsiktig frem først, samarbeider med en oppdretter man er "enig" med, får råd som man også selv forsøker å vurdere, og tar det derfra og bygger det opp. Har man et slikt samarbeid, kan det dessuten være lettere å få solgt valper til rette mennesker - en oppdretter med et godt rykte, som har tiltro også til deg, kan være god drahjelp når man selv er relativt ukjent og kanskje sende valpekjøpere til deg hvis han eller hun selv ikke har "konkurrerende" kull.

Å velge "stamtispe" er utrolig viktig, så det er en spennende jakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. :P Jeg jeg syns jo det er litt skummelt å skal bevege seg inn i jungelen av stamtavler , hunder, avl, gener, læringen om drektighet og oppfostring osv. For det er jo ikke bare bare. Man vil jo ha en bra tispe og når man endelig har funnet tispa, så skal hunden testes ut og sjekkes og det er jo ingen garanti det heller. Og så skal hannen også letes opp. Og så ønsker man jo det beste for tispa under drektigheten, at fødselen går bra, at valpene vokser opp og er friske, god nok sosialisering, gode valpekjøpere osv osv. :P

Derfor syns jeg det er greit å forberede seg endel år i forveien. Å få et kull er ikke noen impulshandling. Men spennende blir det nok garantert! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tråd! Hadde tenkt å lage en helt lignende før jeg oppdaget at du hadde en. Helt supert!

Er kjempemoro å lese om andres erfaringer med det første kullet. Dersom Tia oppfyller de ønskene jeg har, så skal hun muligens brukes i avl, men jeg syns det er skummelt - det er et stort ansvar og blir avhengig av å ha noen erfarne som kan hjelpe meg, og kan være tilstede under fødselen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...