Gå til innhold
Hundesonen.no

Karakterer :S


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet
Når jeg sier "stort sett alle" så mener jeg ikke de med vansker. Og blir man overlatt til seg selv; vel da får man prøve å skaffe seg hjelp på egenhånd (nei, snakker fremdeles ikke om dem som har skrivevansker/konsentrasjonsvansker/muskelproblemer/ADHD/depresjoner og slikt).

Jeg hadde en mattelærer som dreit i om folk hang med, det eneste han skulle var å komme gjennom pensum. Og det medførte at mange i klassen min begynte å få strykkarakterer. Meg selv deriblant. Har alltid slitt med matte og det ble bare enda verre med en lærer som ikke gikk sakte frem eller hjalp til noe ekstra. Så da fikk jeg mye god hjelp av tanta mi, og jeg måtte pugge HARDT! Var helt kjørt i hodet og pendlet opp og ned til Hamar mange, mange helger for å i det hele tatt ha et håp om å klare å stå i matte. Resultatet? 5 på muntlig eksamen :P Mens to stk av dem som sleit på samme måte som meg og ikke hadde jobbet med det...strøyk igjen. Så det ER faktisk mulig, med mindre man har sånne sykdommer og erklæringer fra legen som Vipsen snakker om.

Jeg er enig med ida i det hun sier, det er veldig viktig. Jeg fikk kanskje ikke det beste snittet i verden jeg heller, men jeg hadde et mål og jobbet hardt mot det (og greide det).

Høres ut som vår mattelærer det der .... Gud, hvor jeg hater ham :) . ... Vi hadde en sånn knallgod på US og nå så må jeg komme med han der.. Føler at det kommer til å bli MANGE helger med pugging bare for å få en 4 viss jeg er heldig. Fikk 3 på sist prøve ;)

Guest Christine
Skrevet
Mamman og lærern i meg har så lyst til å si at det dere gjør nå er invisteringen i fremtiden deres! Det er så dumt hvis dere sløver bort mulighetene deres nå, for så å sitte i kassa på Rimi og angre resten av livet. Stå på, gjør deres beste. Gode lesevaner er viktigere enn gode karakterer. Når dere en gang skal studere er det ingen bønn. Da må dere jobbe hardt, ellers stryker dere.

Jeg har vært flink!

Nå har jeg fortalt lærerne om hvor mye jeg sliter fortiden, så nå får jeg sikkert en masse hjelp til å takle ting...

Skrevet
Føler at det kommer til å bli MANGE helger med pugging bare for å få en 4 viss jeg er heldig. Fikk 3 på sist prøve :)

Er det ikke verdt det, når du kanskje kan klare en sterk firer eller kanskje til og med femmer? 3 er jo et godt utgangspunkt, da må du jo ha klart å få med deg NOE :icon_fun: Kanskje du har en god venn som er flink og du kan alliere deg med, eller en tante/onkel som kan assistere et par timer i helgen? Matte er vanskelig på egenhånd dersom man ikke forstår alt selv..

Skrevet

Jeg er en av de som aldri har hatt noe problemer på skolen. Jeg har ligget med dårlige karakterer i matte og naturfag, fordi det er de to fagene som er vanskeligere for meg enn de andre- men hadde jeg jobbet hadde det ikke vært noe problem å iallefall gå opp to karakterer. Jeg "seilte gjennom" vgs uten noe særlig annen jobbing enn litt skippertakslesing før eksamen, uten å bry meg spesielt mye om karakterene. Gikk ut med et snitt på 4,1... Neste år må jeg gå på privatgymnas for å ta opp igjen vgs-fag og forbedre snittet, og jeg gremmes virkelig når jeg tenker på at dersom jeg bare hadde giddet å lese LITT, så kunne jeg fint hatt et mye høyere snitt. Jeg var lat, og betaler for det nå- både i tid og penger. Kjipt! Prøv å finn motivasjonen et eller annet sted til å virkelig gjøre deres beste på vgs, det er kjedelig å vite at man har kastet bort mulighetene sine sånn som jeg.

Skrevet

Går 1 året medier og kommunikasjon. Veldig slappe av år egentlig. Fått ganske gode karakterer, bortsett fra en 3 i engelsken. Men tar det ikke så tungt med tanke på at resten av klassen fikk det samme, eller dårligere :P Og at vi er klassen med høyest snitt på skolen. ( Laveste som kom inn hadde vel 4,7, resten 5 tror jeg)

I 10.klasse jobba jeg veldig bra for å få gode resultater, jeg satte meg mål for alle fag og skulle ha minst 5 i snitt. Jeg Fikk mindre enn jeg håpa på i noen fag med ente opp med 5 i snitt.

Så er enig i det Iw sier. Man må legge mye innsats i skolen for å få resultater, dete r kjiipt å ikke komme inn på den linja man ønsker :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...