Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortid/fremtid innen hund


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Hvilke resultater har du oppnådd med hunden? (trening, konkurranser, samarbeid osv)

Hva vil du si du husker best av det du har oppnådd?

Hva ønsker du oppnå med fremtidige hunder/hunden ?

Hva ønsker du selv å oppnå når det gjelder hund? (snakker om instruktørutdannelser, bli flinkere til å gå tur etc.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resultatmessig har jeg ikke oppnådd noe med Tinka - som er min nåværende og første hund. Men jeg har oppnådd en hund som egentlig kan gå løs hvor som helst, og som er veldig harmonisk i oppførselen sin (om det er sånn hun er eller om det er pga meg tør jeg ikke å spekulere i). Også har jeg klart å få en hund som stoler på meg og som syns det er kult å være sammen med meg, for å si det enkelt og menneskeliggjørende.

Med Tinka ønsker jeg å konkurrere i LP1 og bruks D (spor). Antageligvis blir det ikke noe mer fordi Tinka mest sannsynlig blir boende hjemme når jeg flytter ut om nesten to år.

Men i framtida - med andre hunder - har jeg lyst til å konkurrere og prestere i bruks og lydighet. Litt utstillingsresultater hadde vært kult å briefe med om jeg noen gang får meg en litt mer utstillingsvennlig hund enn Tinka.

Selv har jeg lyst til å bli en dyktig hundetrener som får til å legge opp treninga slik at den passer både hunden og meg selv bra, samtidig som vi har god framgang og etterhvert kan vise til litt resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke resultater har du oppnådd med hunden? (trening, konkurranser, samarbeid osv)

Hva vil du si du husker best av det du har oppnådd?

Tja.. jeg synes jeg oppnår noe når jeg får ros/skryt av instruktører. Aller størst var det nok da jeg var på kurs med Lennart Wetterholm. Men å sniktitte i spesialsøks-loggboken til treneren min, hvor han skrev kommentarer ang treningsteknikk hos fører, og lese "Borghild: toppers!", det var også en skikkelig flott opplevelse. Sånn resultatmessig så kan jeg ikke skryte så mye.. men jeg er strålende fornøyd med å ha fått tre av fire mulige napp i AG hopp, og to av fire mulige napp i AG. Samarbeidet med Tulla er stort sett fint, og av treningsting vi har oppnådd der, kan jeg skryte av å ha en oppmerksom hund og en veldig god innkalling. Det jeg liker best er ikke å vinne en AG konkurranse, men å få positiv oppmerksomhet på mine trenerferdigheter.

Hva ønsker du oppnå med fremtidige hunder/hunden ?

Hva ønsker du selv å oppnå når det gjelder hund? (snakker om instruktørutdannelser, bli flinkere til å gå tur etc.)

Jeg ønsker å komme så langt som jeg har mulighet til i AG med Tulla. Med spesialsøk har jeg ingen mål, bortsett fra å bli bedre. :) Ellers har jeg jo mange delmål (haha!), men jeg jobber mot å få en knallbra passering av andre hunder, enda bedre kontakt og innkalling, osv. Mine personlige mål for meg selv holder jeg hemmelig, men jeg er nok litt mer ambisiøs på akkurat det punktet. :)

(Og takk for at du ikke spurte om hva vi er misfornøyd med..!) :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resultatene med Loke ser ikke særlig imponerende ut på papiret. Joda, han har blitt Nuch men vi har ikke prestert noe liksom.

Resultatene i RL er formidable etter min mening. Jeg må stadig minne meg selv på hvilken hund jeg fikk inn døra for litt over to år siden og når jeg ser den hunden jeg har nå blir jeg så stolt av han at jeg får nesten tårer i øynene. (ok, det hender jeg faktisk får litt tårer i øyekroken når jeg ser han jobbe til tross for at det er vanskelig for han :) )Vi har jobbet beinhardt begge to, aller mest han! Jeg tør knapt tenke på hvor mange treningstimer vi har bak oss til sammen nå, men han er verdt hvert sekund.

Ting andre tar for gitt som å kunne ligge i ro å slappe av på komando har virkelig vært beintøft for Loke! Konsetrere seg i vanskelige miljøer har virket helt uoppnåelig i 1 1/2 år, nå begynner vi å planlegge debut. :)

Den dagen debuten kommer driter jeg i poeng så lenge gutten min virkelig prøver. Prøver han og er på nett hele programmet igjennom kommer jeg til å være 100 ganger mer lykkelig og stolt over skjønnheten min enn noen andre noensinne har vært over hunden sin. Et opprykk til kl 2 vil når den tiden kommer (for den kommer! Om enn ikke på første forsøk. Vi GIR oss **** ikke nå!*ler*) er jeg sikker på vil føles som en større seier for oss enn en NM seier vil være for enkelte andre.

Sånn sett er jeg takknemlig for alle "problemene" og bagasjen han hadde med seg, jeg har lært utrolig mye av han og sammen - igjennom blodslit og frustrasjoner - har vi blitt et ekte samkjørt team som forstår og kjenner hverandre på godt og vondt.

Høres veldig pompøst ut dette, men jeg tror de som har hatt utfordringer "litt utenom det vanlige" med sin hund og jobbet seg sakte igjennom dem - steg for steg, uten å få noe gratis - kjenner seg igjen :)

Målet for meg selv ligger nært oppunder målet for Loke. Jeg har ikke noe ønske om å bli verdensmester i noe liksom, men jeg ønsker å konkurere i bruks og LP. Både med Loke og fremtidige hunder. Mest fordi jeg elsker å trene hund og jeg elsker det sosiale i bruks og Lp trening. Konkurere er vel mest et mål jeg liker å ha for å ha noe å strekke meg i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke resultater har du oppnådd med hunden? (trening, konkurranser, samarbeid osv)

Hva vil du si du husker best av det du har oppnådd?

Fra å ha en hund som travet på innkalling uansett hvor mye jeg kastet ball eller løp i fra henne, har jeg nå en hund sm elsker å gjøre ting sammen med meg, og alt skal gjøres fort!

LP klasse 1: var her ganske lenge... Vi debuterte når Amira var 14 mnd juni 2005, fikk opprykk, meldt holdt på til og med november 2005 (altså et halvt år).

LP klasse2: Vi debutere i NKK Bø i februar 2006, gikk til 194 poeng. Dette var eneste gang i klasse 2.

LP klasse3: I debuten fikk vi ikke opprykk pga en null, men i forsøk nr 2, kom vi oss til klasse i i mars/april 2006.

LP elite: Vi debutere egentlig under NM kvalik, men jeg taklet ikke presset jeg ga på meg selv, og trakk meg etter noen få øvelser her. Vi konkurerte lite, men fikk championatet under NKK Bø 2007 (altså 1 år siden vi kun hadde konkurert i klasse1, og skulle debutere i klasse 2).

Hva ønsker du oppnå med fremtidige hunder/hunden ?

Hva ønsker du selv å oppnå når det gjelder hund? (snakker om instruktørutdannelser, bli flinkere til å gå tur etc.)

Jeg ønsker å få jevnt bedre resultater i elite (gjerne slik at jeg som oftest ligger på rundt 280 poeng), og å klare å nå noen toppunkter (oppi over 300 poeng). På denne måten burde også sjansen for å bli tatt ut på landslaget være der.

Jeg selv må bli flinkere til å roe meg ned å ta tiden til hjelp ved problemer, og på den måten kunne stabilisere hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lisa er første hunden jeg stiller på jaktprøve, har frem til nå stilt 3 ganger og fått tre 1.premier i min klasse. Det jeg egentlig er mest stolt over å ha oppnådd er å få henne mer kontrollert og lydig i jaktsituasjon. At jeg kan dirigere henne til riktig dummy uten at det koker i hodet på henne, at hun kan sitte rolig på post, at hun er blitt så flink til å konsentrere seg og bruke nesa riktig. Jeg kommer til å trene fremover med mål om å få en helt lydløs hund (ikke pipe når hun er presset) og trene masse på allerede innlærte signaler: stopp, gå til høyre, gå til venstre, lenger ut, søk akkurat der osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...