Gå til innhold
Hundesonen.no

Om lampeskjermer


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har ett spørsmål jeg, etter at jeg gang på gang på gang ser folk som går TUR med hundene sine MED lampeskjem på hodet, eller tar bilde av dyret (altså, tydelig at skjermen er på når også eier er tilstede).

Hva er det for en greie?

Hvorfor tar man ikke skjermen av den stakkars hunden sålenge den er under oppsyn?

Jeg synes oppriktig synd på hunder som aldri får pause fra skjermen, det er jo ingen grunn til å ha den på sålenge man er sammen med hunden, det er jo når den er alene og man ikke kan forhindre sleiking osv. at skjermen er kjekk å ha..

Noen som har en vettug forklaring på det?

Helt alvorlig - folk er iherdige burmotstandere, men skjermen skal liksom ikke av??

Skrevet

Enig med du. Ser ingen vits i å ha på skjerm sålenge man er tilstede og kan passe på hunden. Jeg har også sett hunder gå tur med skjerm på,og det skjønner jeg ikke noe av :)

Da whippsetutt måtte sy,fikk jeg beskjed av dyrlegen om å ta på en skjerm eller t-skjorte( stingene var på ryggen) dersom han skulle vise interesse for såret, HVIS jeg var borte eller ikke kunne passe på.

Lurer på hva veterinæren sier til de som har skjermen på hele tiden..

Skrevet

Hehe, så teit. Da vi fikk skjerm etter operasjon tok jeg den bare på om jeg måtte - det vil si om jeg ikke kunne ha henne under oppsyn. Stakkars hunden som måtte gå der med den ekle skjermen, var det jeg tenkte.

Skrevet

Noen tar det dyrelegen sier litt mer alvorlig enn andre :) Eller kanskje heller misforstår hele greia :)

Hunden min ble bare kjempe lei seg hver gang hun fikk på skjermen så hun hadde den kun når jeg ikke kunne følge med på hun. MEn har du sett folk som bruker dem når de går tur med bikkjene sine? haha,det er det dummeste :)

Guest Gråtass
Skrevet

Fordi i det øyeblikket folk trår innenfor dørstokken hos veterinæren så glemmer man og tenke selv. En annen ting som oftest opptrer i denne situasjonen er også at ørene går fullstendig ut av funksjon og virker ikke før man sitter i bilen på vei hjem igjen og lurer på "hva var det egentlig vet'en mente?!"..

Merkelig at denne observasjonen har gått deg hus forbi BP, du pleier jo å få med deg slike fenomener.. *flir*

Skrevet

Trodde folk tok av skjermen når hunden var under oppsyn jeg, for meg så var det helt naturlig å ta av Mike skjermen når jeg hadde han under oppsyn. Han måtte ha skjerm i 3,5 uke etter den kastereringen, og han hatet virkelig den skjermen, han tittet oppover hele tiden og datt bakover, han nektet i det hele å gå rundt med den. Og han måtte så og si være under oppsyn hele tiden etter operasjonen, så han hadde skjermen på om natta og når jeg dusjet og ikke kunne se han...

Trodde det var helt naturlig å tenke sånn når hunden må ha skjerm jeg, noe jeg ikke har fått med meg ja :rolleyes:

Skrevet

*Skrattler* Ja, det med skjerm på tur har jeg sett også og det var noe av det snåleste jeg har sett. Virkelig tidig. Skjønner ikke hvorfor den er på jeg heller. Er enig med de andre her, skjermen skal på når hunden ikke er under oppsyn... :)

Skrevet

Hva med dem som tok med seg setteren sin - med gigantisk lampeskjerm på - og slapp den løs i parken? Den løp som settere pleier å løpe, sosial var den også - så innimellom fuglesøket så rakk den å sneie borti atskillige av de andre hundene, som på sin side trodde fanden selv hadde kommet på besøk.

Det er mulig at denne settereieren tenker i blant, men det streifet meg også at det var endel ubrukt kapasitet der ja... :)

Men det er rart med forklaringer. En bekjent fikk beskjed om med sin beinskadde setter "å ta det med ro". Dermed kuttet han ned fra to-tre timers skogturer til "bare" en time - der hunden fikk fly like mye som før... og det var MYE...

Og ikke skjønte han hvorfor det tok tid for bikkja å bli bedre... før jeg sa til ham at han fikk fortelle dyrlegen sin om turene, og hvordan hunden i praksis hadde det (og DA fikk han så hatten passet, selv om veterinæren kanskje burde være pedagogisk og få eierne til å gjenta instruksjonene for å se om de EGENTLIG har skjønt dem).

Vel var denne karen førstegangseier, men han er en ellers oppegående fyr som trener aktivt selv - og jeg trodde da at de fleste ville se sammenhenger, at det som gjelder folk også gjelder dyr? Nei, det er mystifistisk...

Skrevet

Tja, skjerm på tur er vel å overdrive en smule, men har hatt flere hunder som har trengt skjerm og med ulik erfaring.

2 av hundene trengte bare skjerm på natta og når jeg ikke var tilstede, disse 2 likte heller ikke å gå med den. Men den 3 hunden måtte ha skjerm hele tiden, det nyttet ikke å snakke til henne, hun skulle bare slikke. Så hvis hun ikke skulle ha hatt skjerm på seg måtte jeg ha holdt henne fast hele tiden. Så det er faktisk forskjeller ute å går her også som med alt annet. Verden er ikke svart/hvit.

Skrevet

Å gå tur med den er å gå for langt synes jeg ja. Men som Bitteliten sier, så er faktisk ikke alle hunder så lette å snakke til. Noen hunder kan man ikke snu ryggen til et halvt sekund en gang før de er i gang med å sleike, og man må sitte å holde på de fysisk for å hindre de. Da synes jeg det er enklere å sette på en skjerm, enn å mase på de om den sleikinga i hvert fall.

Skrevet

Chicka har kun hatt skjerm en gang i livet og da var den av når jeg var til stede, og jeg gikk ikke turer med den på.

Gøy å høre det Akela forteller, for det opplever man noen ganger i rehabiliteringen at folk ikke helt skjønner hva vi mener eller syntes hunden ser så frisk ut at den får være med på skogstur i helgene og der ligger bikkja dagen etterpå.

Så man må sette seg godt ned med eier og forklare nøye hva man mener med turer og aktivisering, gi tid på turer og skrive det ned så eier har det sort på hvitt så de husker det når de kommer hjem også, jeg stoler ikke på at de husker det og enda hender det at folk missforstår, men de fleste er veldig flinke til å ringer og spørr hvis de er usikre.

Skrevet

Veldig bra, Renate! Skrive ned instruksene, gi konkrete instrukser og tider må jo være lettere for rehab-terapaut og eier? Da får man med seg alle instrukser og hunden blir jo bedre mye fortere da (hvertfall stort sett). Det syntes jeg de var veldig flinke på da jeg gikk med Spike til aquadog. Men lampeskjermen hadde jeg aldri på hele tiden, selv om vetten ikke sa noe annet enn at den skulle være på. Tok det litt som en selvfølge at han måtte ha litt fri fra den...

Skrevet
Veldig bra, Renate! Skrive ned instruksene, gi konkrete instrukser og tider må jo være lettere for rehab-terapaut og eier? Da får man med seg alle instrukser og hunden blir jo bedre mye fortere da (hvertfall stort sett). Det syntes jeg de var veldig flinke på da jeg gikk med Spike til aquadog. Men lampeskjermen hadde jeg aldri på hele tiden, selv om vetten ikke sa noe annet enn at den skulle være på. Tok det litt som en selvfølge at han måtte ha litt fri fra den...

Hi hi ja jeg blir jo opplært av Wenche så vi har samme måte å gjøre det på :)

Ofte så er det mye info og mye rare ting for en vanlig hundeeier å få med seg og da syntes jeg det er greit at de får med seg et skjema for hva som skal gjøres, også må man pressisere at det er bedre å ta en tlf for mye enn en for lite.

Skrevet

Den første hunden jeg hadde måtte ha skjerm på seg hele tiden i den perioden det var nødvendig. (hvis ikke jeg hadde funnet en annen løsning) Han var helt gal etter å slikke og la seg heller ned på utsiden av døren for å slikke enn å gå tur. Han var også døv så derfor ikke lett å avlede eller snakke til... Men fant ut til slutt at sokker på labbene fungerte bedre, de lot han være og han slapp skjerm...

Skrevet

Helt uten å ha lest hva andre skriver, jeg svarer for meg selv nå...

Bridie går med skjermen HELE tiden, så sant hu ikke ligger i fanget mitt for å kose, hu spiser, eller er ute i hagen på do... Dette er av den enkle grunn at jeg ikke har to øyne på den bikkja HVERT ENESTE LEDIGE sekund som er! Det er nok at jeg snur ryggen til et halvt sekund, så henger tunga til Bridie fast på magen hennes... Gud forby om jeg måtte gå på do og ratt bli der noen minutter! Da mistenker jeg at hu hadde revet et sting eller tre med engang. Og siden jeg ikke er intr i hverken forlenget sykeperiode, større veterinærutgifter eller enda lenger periode med skjerm, så har Bridie denne på seg hele tiden...

Forklaring god nok???:icon_redface:

Nå er det stor forskjell på hunder.. Gamle BUffy hadde jeg vel knapt nok skjerm på et døgn totalt etter hu ble sterilisert, hu gadd bare ikke bry seg om såret. Men Bridie er stikk motsatt, og syns nok på sin side hu hadde gjort denne operasjonen på ny i blinde... :icon_redface:

og som ekstra opplysning... For å kanskje understreke dette med at verden absolutt ikke er helt svart/hvitt og at det er store forskjeller...

Det første veterinæren sa når jeg kom inn for å hente Bridie "ja-a, der kommer du til å få en jobb. Men det var du vel klar over. Hu har ligget med hodet klistret til magen siden hu åpna øynene".

Forøvrig holder det heller ikke med skjerm hele tida på bridie. I tilegg til den obligatoriske bodyen, har jeg måtte tape på henne 4 lag med sokker på begge bakbeina, fordi hu klorer og sparker magen sin konstant så fort hu har mulighet.

Så ja, det ER forskjell på hunder.. Noen er ekstreme. ;)Trodde da virkelig at du BP hadde øyne oppe for sånn? :blink:

Skrevet

Vanligvis bruker vi skjerm kun når hunden er uten tilsyn, evt. body, alt etter som.

Men det finnes jo faktisk unntak.

Gamletispa mi måtte operere øyet, og blinkhinna ble sydd igjen for at øyet skulle beskyttes... Bikkja prøvde alt som var for få klødd på øyet, hun lagde t.o.m en "øy" av tepper og puter som hun kunne tre skjermen rundt for å trykke øyet i mot. Tok jeg skjermen av kastet hun seg straks ned på gulvet/bakken for å gni øyet. Alt ble sett på som potensielle kløstillemidler, stoler, bokhyller, trær, gjerder osv... Og ja, hun var vanligvis veldig tilsnakkendes, men hun var helt besatt av å klø på dette øyet, og jeg var rimelig panisk i forhold til at hun skulle dra i sund noen av stingene... (Vi hadde en mer enn traumatisk opplevelse både før, under og etter operasjon)

Ikke veldig praktisk med skjerm ute, særlig ikke når det er for å beskytte ett øye, og skjermen gjerne førte busker og kratt rett inn i skjermen. Vi måtte derfor planlegge ruta omhyggelig, og unngå steder med hekker og annet buskas.

Etter et par dager hadde dette selvfølgelig gått seg til, og hun fikk gå uten skjermen på tur og når hun var under tilsyn...

EDIT: Og ja, vi har og tatt bilder av hunden med skjerm, også de gangene den kun blir brukt når hunden er uten tilsyn... At det finnes bilder av hunder med skjerm, er vel intet "bevis" for at de går med skermen støtt..`???

Skrevet

Det kommer da helt an på hunden! Noen hunder synes kanskje mere synd på seg selv og må slikke på stingene uansett hva vi trener hunden til, men andre bryr seg heller lite. Rar diskusjon...

Skrevet
Vanligvis bruker vi skjerm kun når hunden er uten tilsyn, evt. body, alt etter som.

Men det finnes jo faktisk unntak.

Gamletispa mi måtte operere øyet, og blinkhinna ble sydd igjen for at øyet skulle beskyttes... Bikkja prøvde alt som var for få klødd på øyet, hun lagde t.o.m en "øy" av tepper og puter som hun kunne tre skjermen rundt for å trykke øyet i mot. Tok jeg skjermen av kastet hun seg straks ned på gulvet/bakken for å gni øyet. Alt ble sett på som potensielle kløstillemidler, stoler, bokhyller, trær, gjerder osv... Og ja, hun var vanligvis veldig tilsnakkendes, men hun var helt besatt av å klø på dette øyet, og jeg var rimelig panisk i forhold til at hun skulle dra i sund noen av stingene... (Vi hadde en mer enn traumatisk opplevelse både før, under og etter operasjon)

Ikke veldig praktisk med skjerm ute, særlig ikke når det er for å beskytte ett øye, og skjermen gjerne førte busker og kratt rett inn i skjermen. Vi måtte derfor planlegge ruta omhyggelig, og unngå steder med hekker og annet buskas.

Etter et par dager hadde dette selvfølgelig gått seg til, og hun fikk gå uten skjermen på tur og når hun var under tilsyn...

EDIT: Og ja, vi har og tatt bilder av hunden med skjerm, også de gangene den kun blir brukt når hunden er uten tilsyn... At det finnes bilder av hunder med skjerm, er vel intet "bevis" for at de går med skermen støtt..`???

Syntes du sier det veldig bra her, noen har faktisk mer problemer med at hunden biter på operasjonsstedet enn andre, har man ikke hatt det problemet før så er det nok lett å ikke skjønne problemet.

Jeg ville helt klart heller hatt skjermen på litt oftere og vært sikker på at hunden ble frisk, hvis jeg hadde hatt en sånn biter, enn å ta den av og ødelegge en operasjon, og det vil jeg faktisk kalle verre for dyret å måtte gjennomgå at operasjon til fordi hunden har bitt på såret.

Hunden min er heldigvis snill og ikke biter, men jeg har forståelse for de som faktisk må ha den på fordi hundene henger seg helt opp og VIL tygge på stedet.

Skrevet

Utrolig deilig med en hund som ikke rører sårene...

Hun prøvde å slikke 2 ganger første dagen, fikk et nei og etter det har hun ikke rørt det :)

Når hun ikke er under tilsyn har hun bandasje på benet, rører ikke den. Fikk beskjed av dyrlegen om å bruke skjerm til sårene var grodd (ca 3uker) men den har hun ikke sett noe til.

Men det at hun er så flink er vel fordi hun kommer fra BP :D

Skrevet

Jeg har vært velsignet med greie dyr jeg og - både hunder og katter - som har latt sår være når de har fått beskjed om det. Hannkatten jeg hadde, hadde vel ikke på seg noe etter at han ble kastrert (men han ble ikke sydd heller, når jeg tenker meg om), Gubbelille hadde skjerm den dagen vi kom hjem, Zarten hadde ikke skjerm i det hele tatt, og Marikatten brukte body de første dagene. Ingen av de har revet opp sting eller vært overdrevent opptatt av sår.

Eneste jeg har hatt problemer med, var surpurkekatta Belgerpia fikk (så hyggelig er jeg at jeg gir bort grinete katter.. hehe) Hun var sur fra hun våknet av narkosen, så jeg stengte henne på badet første natta med bodyen på. Første turen på badet morgenen etter var ikke veldig koselig, var blod overalt, bodyen lå på gulvet og katta knurra fra toppen av klesskapet - må innrømme at jeg ikke hadde veldig lyst til å ta i henne da - så for meg alle sting borte og innvoller hengende ut av såret og ei katte med så store smerter at hun var uhåndterbar :)

Men det hadde - merkelig nok - gått bra, hun hadde revet opp et sting, så etter å ha vasket og sjekket henne hos veterinær, så ble det ikke gjort noe, hun fikk plaster som satt ordentlig godt på og vi dilla ikke mer med det. Problemet hennes var mer bodyen enn selve såret, liksom.

(Må vel nevne at surpus faktisk har blitt ei trivelig frøken som liker å kose nå, selv om hun har sine meninger om de andre dyrene i huset *flir* Hun er vel ikke spesielt redd for å hevde de heller)

Skrevet
Det kommer da helt an på hunden! Noen hunder synes kanskje mere synd på seg selv og må slikke på stingene uansett hva vi trener hunden til, men andre bryr seg heller lite. Rar diskusjon...

Er litt enig med deg, jeg. Hunden min er en typisk sleiker så alternativet til ikke å skjermen på er å gå å mase på hunden - hele tiden. Med skjermen på så slapper hunden fint av.

Men på tur...da har vi faktisk husket å ta den av, så settereier er jeg ikke!

:):D

Skrevet

Vel, jeg har gått tur, tatt bilde og trent med hunden min mens hun hadde lampeskjermp på. Av den enkle grunn at hun hadde sting på øret, på leppa og på haka. Er så surt når hun går på tur uten, lukter på noe og kanskje kommer borti noe rusk og rask som kanskje slår opp stingene. Å ha body på hunden midt i trynet hadde vel kanskje sett litt dumt og vært veldig upraktisk for hunden vil jeg tro :)

Skrevet
Jeg har ett spørsmål jeg, etter at jeg gang på gang på gang ser folk som går TUR med hundene sine MED lampeskjem på hodet, eller tar bilde av dyret (altså, tydelig at skjermen er på når også eier er tilstede).

Hva er det for en greie?

Hvorfor tar man ikke skjermen av den stakkars hunden sålenge den er under oppsyn?

Jeg synes oppriktig synd på hunder som aldri får pause fra skjermen, det er jo ingen grunn til å ha den på sålenge man er sammen med hunden, det er jo når den er alene og man ikke kan forhindre sleiking osv. at skjermen er kjekk å ha..

Noen som har en vettug forklaring på det?

Helt alvorlig - folk er iherdige burmotstandere, men skjermen skal liksom ikke av??

Vel.. det kommer vel helt an på hvilken hund det er snakk om. Forrige hunden måtte faktisk ha den på, selv når jeg var til stede. Han prøvde kronisk å slikke seg på såret, og jeg visste ikke om andre alternativer. Han måtte også ha den på for å bli vant til den. Hadde jeg skullet ta den av, for så å ta den på når han skulle være alene, så hadde han blitt mer nervevrak. Når han hadde skjermen på, stod han bare helt i ro, turte ikke å røre seg. Jeg måtte hjelpe han å finne ut at det gikk an å bevege seg med den, og det tror jeg ikke han ville gjort hadde han vært alene. Skjermen gjorde også sitt til at han ble roligere, noe som er praktisk når man har fått beskjed om å holde hunden i ro. Med Tulla var det helt annerledes, jeg tror nesten ikke hun brukte den i det hele tatt, ikke om natten heller. Men hun var vel knapt klar over at hun hadde sydd en tredepute..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...