Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hunden spiser grus


daoops

Recommended Posts

Vi har nettopp fått oss en BC i huset som er litt over 2 måneder gammel. Er grusomt fæl til å spise grus, og nekter å gjøre fra seg ute. Den venter heller til den kommer inn for å gjøre fra seg. Vi er ofte ute å lufter oss, men den eneste interressen er å spise grus og gress. Noen forslag. Er også utrolig rastløs. Søskene hans er mye roligere.

Noen forslag

Eivind

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ta den med på et fast sted (der det ikke er grus) når du vet den skal gjøre fra seg, og vent til den har gjort det... ta med niste om det skal ta lang tid :blink:

ellers hadde vi samme problemet med vår BC, spiste grus og stein hele tiden.. unngå steder med masse grus, og pass på hele tiden.. stein kan lett sette seg fast i magen, og det er farlig, spesielt for en valp...

gress er det ikke farlig at den spiser, men det kan vel være tegn på at den har vondt i magen eller mangler noen næringsstoffer? Ellers så ha vi også en BC som spiser gress hele tiden, (ikke alle typer da) hun syns rett og slett det er godt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er da nettopp ferdig med en ormekur også da den hadde orm i magen. Kanskje dette har noen sammenheng at han kanskje ikke er ferdig med ormene.

Ta den normalt ut på plenen for å gå på do, men det er jo alltid noe grus i nærheten. Og så plukker han litt opp på veien.

Og sånn utenom så går det jo alt annet også i magen på hunden, mark og annet dill og dall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår BC valp prøver også å spise alt den kommer over...bark, løv, gress,sand... Prøvde t.o.m å sluke en stor mus som kattene hadde lagt fra seg utenfor, var bare så vidt vi fikk tak i den. Virker som jo mere noe lukter, jo mer interessert er han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg hørte om en valp som døde fordi den spiste grus. Ta fra den alt den tar i munnen som ikke har noe der å gjøre.

Jeg kjenner til voksne hunder av store raser også som har dødd av å spise mye og/eller storsteina grus, så det er noe å passe på ja. Steinspising kan være farlig

Red: Ikke for å skremme altså, er selvfølgelig mange seinspisere som lever helt fint med det også. Bekrefta det bare for å poengtere hvor viktig det er å prøve å bryte vanen så tidlig som mulig. Men kan tenke meg det ikke er så lett siden stein og grus finnes over alt. Men prøv å hindre han og håp at han du får plukket det av ham. Det er en del som slutter med det av seg selv også når de blir voksne, men jeg ville ikke tatt sjangsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min steinspiser BC en min holdt på å komme i en farlig situasjon.. Hadde en stein (så stor at man akkurat såvidt får plass til den inni knyttneven) i magen, og så gikk den inn i tarmene.. Hun slapp såvidt unna operasjon, var inne å tok røntgen ofte i en periode, men utrolig nok kom steinen ut av seg selv..

I dag har BC en flate hjørnetenner, pga steinene har slipt dem ned.. Hun sluttet vel med steinspising når hun var rundt 1,5 år.. Jeg vet hvor vanskelig det er å holde en steinspiser vekke fra stein, men det er veldig viktig!

Min BC slukte i seg alle steier som om hun var besatt..

Kanskje det kan hjelpe å ha med en leke ut med noe godt i? En kong med leverpostei som dere kan leke med sammen, som blir mer kul enn steinene?? Jeg vet ikke altså, bare lufter tanker :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...