Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag på rase?


Hanna

Recommended Posts

Hva slags rase vil dere anbefale til en førstegangshundeeier med tenåringsbarn, som hovedsakelig skal ha hunden til kos og turgåing. Noe pelsstell er greit (vandt til semilanghårede katter som må gres jevnlig), og den trenger ikke være røytefri. Helst ikke bjeffe for mye eller kreve mye aktivisering, men må tåle en god tur (i gående tempo).

Den første rasen jeg tenkte på var cavalier king charles spaniel, men vedkommende kjenner en uheldig representant for rasen...

Småpudlene er fine allsidige hunder men jeg har inntrykk av at de bjeffer en del og kan være veldig aktive. Det finnes jo også en del små terrierraser, men disse kan vel være litt stridige? Cockeren er også en herlig hund, men jeg har inntrykk av at det er noe dårlig gemytt i rasen, men den amerikanske skal være bedre?

Og så har man alle de brachycepale småhundene som mops men disse har jeg forstått kan få problemer særlig på varme dager, og den må tåle en god tur.

andre forslag:

- kinesisk nakenhund med hår

- tibetansk spaniel

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle små hunder har en tendens til å bli bjeffete, men det gjelder bare å sette grenser fra den er valp..

Jeg har en liten hund som før i tiden ble brukt som vakt hund, og rottefanger.. Hun får lov til å bjeffe når det ringer på døren, thats it.. Sier ikke at det er eneste gangene hun bjeffer, men det er eneste gangen hun gneldrer.. Så sett grenser..

Syns ikke bjeffingen burde være grunn til å ikke kjøpe en hund..

Chinese Crested Puff, tror jeg vil være en god variant, men da må man være obs på å kjøpe fra en oppdretter som er nøye på gemytt.. Egentlig skal disse hundene ha et fantastisk gemytt, men pga useriøs avl, finnes det en del som er nervøse ol. Men er man nøye med valg av oppdretter får man nok en fantastisk hund.. (men ja, disse kan gneldre en del om man tillater det). Gå inn her for mer informasjon: CC-snakk Dette er et forum, der jeg tror man må registrere seg for å kunne lese innleggene.. Folkene der er meget hyggelige, og der finner du også mange seriøse oppdrettere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon/phalene? Små, aktive hunder som elsker å være med på alt. Er selv 18 og har en papillonblanding, og er fast bestemt på at skal det en liten hund i hus igjen senere så skal det være en papillon! Til og med samboeren min er nokså papillonfrelst. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle små hunder har en tendens til å bli bjeffete, men det gjelder bare å sette grenser fra den er valp..

Nja, ingen regel uten unntak, da. De italienske myndene jeg har kjent, har bjeffet svært lite. Kanskje ikke en rase med det utseendet trådstarter ønsker, men det er absolutt artige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt ovenfor så kan det dessverre være mye lyd i små hunder, men det det kan også trenes vekk til en viss grad. :P

Mitt inntrykk av tibetansk spaniel er at den er veldig selvstendig (katteaktig), sta og ikke så veldig lett å motivere til trening? Mens Chinese Crested Powder Puff er en rase som er lettlært og kvikk, veldig førerorientert og kanskje passer bedre som førstegangshund av disse to?

Puddel, dverg/mellom kommer i praktisk størrelse, flotte hunder med mye sjarm og personlighet, men det trenger en god del pelsstell. Bichon Havanais er en annen miniatyr (mindre enn en dvergpuddel) som jeg er blitt kjempesjarmert av, en frisk rase, med masse sjarm, som også trenger en del pelsstell.

Jeg har nylig blitt kjent en alldeles skjønn Shih Tzu, den har veldig godt gemytt og nesten ikke lyd, men jeg får helt vondt når den puster og peser etter luft..

Siden familien skal bruke hunden mest til selskap, tur og kos ville jeg hovedsaklig sett på raser innen gruppe 9. Dette er raser som er avlet frem med det formål å være familie og kosehund, uten for mye jakt/vakt instinkter.

Lykke til med letingen. :P

Mvh LivB

EDIT: Jeg så nå at du skrev "...Helst ikke bjeffe for mye eller kreve mye aktivisering, men må tåle en god tur..." Alle hunder krever en del, med mindre den er laget av plysj... En puddel, Havanais eller Shih Tzu krever pelsstell, fysisk aktivisering og hjernetrim hver dag.. Kanskje ikke noe for den familien da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker litt på det med pelsstell... Semilanghårskatter krever nok mer pelsstell enn en korthårskatt, men sammenlignet med en del av hunderasene som nevnes her, er det vel likevel ganske beskjedent? Og ikke drar de så mye kvist og kvas og skitt med seg inn heller? Det er mye jobb med en amerikansk (eller engelsk) cocker i full pels.

Edit: I hvert fall om de skal se bra ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt på Tibetansk Spaniel, som jeg ser du også har foreslått.

Tibben er en hund som med glede kan brukes til kos, den er svært kosete og liker å sitte nært inntil eieren sin. Samtidig er den morsom, for den kommer med sine små spillopper - jeg håper denne familien har litt humor.

Det står ikke noe om at hunden skal brukes til noe spesielt, for om den skal brukes i f.eks lydighet, bør de ikke skaffe seg tibbe. Den er sta, og du må være tålmodig når du skal trene en tibbe, men når dere først har fått dreisen på treningen, pleier det å ga ganske lett.

Når det gjelder bjeffing, er tibben en hund som opprinnelig ble brukt til å varsle munkene i klosteret om besøk, så det er klart at instinktet med å bjeffe for å passe eiendommen er der - MEN, er en konsekvent nok, kan man redusere eller fjerne denne bjeffingen fra den er valp. Pelsen til tibben er selvrengjørende - greiner og rusk setter seg ikke fast i pelsen - og du trenger bare å gre lett igjennom den hver dag..

Mange ser på tibben som late hunder, men det kommer rett og slett an på hvordan du bruker hunden. Tibben er en rase som tilpasser seg veldig lett. Er du glad i aktiviteter og lange turer, er det ikke noe problem å få den med. Den er dessuten veldig leken!

Jeg er selv en tenåringsjente, og selv om jeg har hatt mine utfordringer med min tibbe, har jeg lært masse, og fått masse glede av tibben min. Chica er en sjarmerende liten frøken, som alle rett og slett forelsker seg i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små hunder bjeffer hvis du lar dem få lov til det. Slik er det også med flere mellomstore og store raser. Miniatyrene er slettes ikke unike der.

Men miniatyrhunden har en tendens til å bjeffe mer enn sine større frender - det er ikke til å komme unna det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men miniatyrhunden har en tendens til å bjeffe mer enn sine større frender - det er ikke til å komme unna det.

Jeg syns ikke miniatyrhundene er unike der. Noen av dem kan ha lettere for det enn andre, men det kan også flere mellomstore og store raser.

Skal jeg si hvem som bjeffer mest av mine to(aussie og papillon) må det bli aussien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma er en "bjeffeblanding" (papillon / yorkshire terrier - hunder som er kjente for å bruke munnen begge to) og jeg har aldri hørt henne bjeffe utendørs! :blink: Innendørs varsler hun på døra, men det begynte hun ikke med før hun nærmet seg "voksen". Som valp var hun stille som ei mus, bortsett fra når hun lekte.. Da var det knurretiknurr, og det er det ennå. :blink:

Jeg tror det blir litt som man gjør det til. Bjeffing er enklere å dempe hvis man har en valp fra "starten" av. Derimot har jeg inntrykk av at man finner individer, valper, innen ALLE raser, som bare ER pratsomme! Noen hunder bjeffer lite andre bjeffer mye. Det fine er at det kan både dempes og man kan lære dem det på kommando, og man kan lære dem hva hysj betyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...