Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag på rase?


Hanna

Recommended Posts

Hva slags rase vil dere anbefale til en førstegangshundeeier med tenåringsbarn, som hovedsakelig skal ha hunden til kos og turgåing. Noe pelsstell er greit (vandt til semilanghårede katter som må gres jevnlig), og den trenger ikke være røytefri. Helst ikke bjeffe for mye eller kreve mye aktivisering, men må tåle en god tur (i gående tempo).

Den første rasen jeg tenkte på var cavalier king charles spaniel, men vedkommende kjenner en uheldig representant for rasen...

Småpudlene er fine allsidige hunder men jeg har inntrykk av at de bjeffer en del og kan være veldig aktive. Det finnes jo også en del små terrierraser, men disse kan vel være litt stridige? Cockeren er også en herlig hund, men jeg har inntrykk av at det er noe dårlig gemytt i rasen, men den amerikanske skal være bedre?

Og så har man alle de brachycepale småhundene som mops men disse har jeg forstått kan få problemer særlig på varme dager, og den må tåle en god tur.

andre forslag:

- kinesisk nakenhund med hår

- tibetansk spaniel

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle små hunder har en tendens til å bli bjeffete, men det gjelder bare å sette grenser fra den er valp..

Jeg har en liten hund som før i tiden ble brukt som vakt hund, og rottefanger.. Hun får lov til å bjeffe når det ringer på døren, thats it.. Sier ikke at det er eneste gangene hun bjeffer, men det er eneste gangen hun gneldrer.. Så sett grenser..

Syns ikke bjeffingen burde være grunn til å ikke kjøpe en hund..

Chinese Crested Puff, tror jeg vil være en god variant, men da må man være obs på å kjøpe fra en oppdretter som er nøye på gemytt.. Egentlig skal disse hundene ha et fantastisk gemytt, men pga useriøs avl, finnes det en del som er nervøse ol. Men er man nøye med valg av oppdretter får man nok en fantastisk hund.. (men ja, disse kan gneldre en del om man tillater det). Gå inn her for mer informasjon: CC-snakk Dette er et forum, der jeg tror man må registrere seg for å kunne lese innleggene.. Folkene der er meget hyggelige, og der finner du også mange seriøse oppdrettere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon/phalene? Små, aktive hunder som elsker å være med på alt. Er selv 18 og har en papillonblanding, og er fast bestemt på at skal det en liten hund i hus igjen senere så skal det være en papillon! Til og med samboeren min er nokså papillonfrelst. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle små hunder har en tendens til å bli bjeffete, men det gjelder bare å sette grenser fra den er valp..

Nja, ingen regel uten unntak, da. De italienske myndene jeg har kjent, har bjeffet svært lite. Kanskje ikke en rase med det utseendet trådstarter ønsker, men det er absolutt artige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt ovenfor så kan det dessverre være mye lyd i små hunder, men det det kan også trenes vekk til en viss grad. :P

Mitt inntrykk av tibetansk spaniel er at den er veldig selvstendig (katteaktig), sta og ikke så veldig lett å motivere til trening? Mens Chinese Crested Powder Puff er en rase som er lettlært og kvikk, veldig førerorientert og kanskje passer bedre som førstegangshund av disse to?

Puddel, dverg/mellom kommer i praktisk størrelse, flotte hunder med mye sjarm og personlighet, men det trenger en god del pelsstell. Bichon Havanais er en annen miniatyr (mindre enn en dvergpuddel) som jeg er blitt kjempesjarmert av, en frisk rase, med masse sjarm, som også trenger en del pelsstell.

Jeg har nylig blitt kjent en alldeles skjønn Shih Tzu, den har veldig godt gemytt og nesten ikke lyd, men jeg får helt vondt når den puster og peser etter luft..

Siden familien skal bruke hunden mest til selskap, tur og kos ville jeg hovedsaklig sett på raser innen gruppe 9. Dette er raser som er avlet frem med det formål å være familie og kosehund, uten for mye jakt/vakt instinkter.

Lykke til med letingen. :P

Mvh LivB

EDIT: Jeg så nå at du skrev "...Helst ikke bjeffe for mye eller kreve mye aktivisering, men må tåle en god tur..." Alle hunder krever en del, med mindre den er laget av plysj... En puddel, Havanais eller Shih Tzu krever pelsstell, fysisk aktivisering og hjernetrim hver dag.. Kanskje ikke noe for den familien da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker litt på det med pelsstell... Semilanghårskatter krever nok mer pelsstell enn en korthårskatt, men sammenlignet med en del av hunderasene som nevnes her, er det vel likevel ganske beskjedent? Og ikke drar de så mye kvist og kvas og skitt med seg inn heller? Det er mye jobb med en amerikansk (eller engelsk) cocker i full pels.

Edit: I hvert fall om de skal se bra ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt på Tibetansk Spaniel, som jeg ser du også har foreslått.

Tibben er en hund som med glede kan brukes til kos, den er svært kosete og liker å sitte nært inntil eieren sin. Samtidig er den morsom, for den kommer med sine små spillopper - jeg håper denne familien har litt humor.

Det står ikke noe om at hunden skal brukes til noe spesielt, for om den skal brukes i f.eks lydighet, bør de ikke skaffe seg tibbe. Den er sta, og du må være tålmodig når du skal trene en tibbe, men når dere først har fått dreisen på treningen, pleier det å ga ganske lett.

Når det gjelder bjeffing, er tibben en hund som opprinnelig ble brukt til å varsle munkene i klosteret om besøk, så det er klart at instinktet med å bjeffe for å passe eiendommen er der - MEN, er en konsekvent nok, kan man redusere eller fjerne denne bjeffingen fra den er valp. Pelsen til tibben er selvrengjørende - greiner og rusk setter seg ikke fast i pelsen - og du trenger bare å gre lett igjennom den hver dag..

Mange ser på tibben som late hunder, men det kommer rett og slett an på hvordan du bruker hunden. Tibben er en rase som tilpasser seg veldig lett. Er du glad i aktiviteter og lange turer, er det ikke noe problem å få den med. Den er dessuten veldig leken!

Jeg er selv en tenåringsjente, og selv om jeg har hatt mine utfordringer med min tibbe, har jeg lært masse, og fått masse glede av tibben min. Chica er en sjarmerende liten frøken, som alle rett og slett forelsker seg i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små hunder bjeffer hvis du lar dem få lov til det. Slik er det også med flere mellomstore og store raser. Miniatyrene er slettes ikke unike der.

Men miniatyrhunden har en tendens til å bjeffe mer enn sine større frender - det er ikke til å komme unna det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men miniatyrhunden har en tendens til å bjeffe mer enn sine større frender - det er ikke til å komme unna det.

Jeg syns ikke miniatyrhundene er unike der. Noen av dem kan ha lettere for det enn andre, men det kan også flere mellomstore og store raser.

Skal jeg si hvem som bjeffer mest av mine to(aussie og papillon) må det bli aussien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma er en "bjeffeblanding" (papillon / yorkshire terrier - hunder som er kjente for å bruke munnen begge to) og jeg har aldri hørt henne bjeffe utendørs! :blink: Innendørs varsler hun på døra, men det begynte hun ikke med før hun nærmet seg "voksen". Som valp var hun stille som ei mus, bortsett fra når hun lekte.. Da var det knurretiknurr, og det er det ennå. :blink:

Jeg tror det blir litt som man gjør det til. Bjeffing er enklere å dempe hvis man har en valp fra "starten" av. Derimot har jeg inntrykk av at man finner individer, valper, innen ALLE raser, som bare ER pratsomme! Noen hunder bjeffer lite andre bjeffer mye. Det fine er at det kan både dempes og man kan lære dem det på kommando, og man kan lære dem hva hysj betyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...