Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag på rase?


Hanna

Recommended Posts

Skrevet

Hva slags rase vil dere anbefale til en førstegangshundeeier med tenåringsbarn, som hovedsakelig skal ha hunden til kos og turgåing. Noe pelsstell er greit (vandt til semilanghårede katter som må gres jevnlig), og den trenger ikke være røytefri. Helst ikke bjeffe for mye eller kreve mye aktivisering, men må tåle en god tur (i gående tempo).

Den første rasen jeg tenkte på var cavalier king charles spaniel, men vedkommende kjenner en uheldig representant for rasen...

Småpudlene er fine allsidige hunder men jeg har inntrykk av at de bjeffer en del og kan være veldig aktive. Det finnes jo også en del små terrierraser, men disse kan vel være litt stridige? Cockeren er også en herlig hund, men jeg har inntrykk av at det er noe dårlig gemytt i rasen, men den amerikanske skal være bedre?

Og så har man alle de brachycepale småhundene som mops men disse har jeg forstått kan få problemer særlig på varme dager, og den må tåle en god tur.

andre forslag:

- kinesisk nakenhund med hår

- tibetansk spaniel

?

Skrevet

Alle små hunder har en tendens til å bli bjeffete, men det gjelder bare å sette grenser fra den er valp..

Jeg har en liten hund som før i tiden ble brukt som vakt hund, og rottefanger.. Hun får lov til å bjeffe når det ringer på døren, thats it.. Sier ikke at det er eneste gangene hun bjeffer, men det er eneste gangen hun gneldrer.. Så sett grenser..

Syns ikke bjeffingen burde være grunn til å ikke kjøpe en hund..

Chinese Crested Puff, tror jeg vil være en god variant, men da må man være obs på å kjøpe fra en oppdretter som er nøye på gemytt.. Egentlig skal disse hundene ha et fantastisk gemytt, men pga useriøs avl, finnes det en del som er nervøse ol. Men er man nøye med valg av oppdretter får man nok en fantastisk hund.. (men ja, disse kan gneldre en del om man tillater det). Gå inn her for mer informasjon: CC-snakk Dette er et forum, der jeg tror man må registrere seg for å kunne lese innleggene.. Folkene der er meget hyggelige, og der finner du også mange seriøse oppdrettere..

Skrevet

Papillon/phalene? Små, aktive hunder som elsker å være med på alt. Er selv 18 og har en papillonblanding, og er fast bestemt på at skal det en liten hund i hus igjen senere så skal det være en papillon! Til og med samboeren min er nokså papillonfrelst. :P

Skrevet
Alle små hunder har en tendens til å bli bjeffete, men det gjelder bare å sette grenser fra den er valp..

Nja, ingen regel uten unntak, da. De italienske myndene jeg har kjent, har bjeffet svært lite. Kanskje ikke en rase med det utseendet trådstarter ønsker, men det er absolutt artige hunder.

Skrevet

Som nevnt ovenfor så kan det dessverre være mye lyd i små hunder, men det det kan også trenes vekk til en viss grad. :P

Mitt inntrykk av tibetansk spaniel er at den er veldig selvstendig (katteaktig), sta og ikke så veldig lett å motivere til trening? Mens Chinese Crested Powder Puff er en rase som er lettlært og kvikk, veldig førerorientert og kanskje passer bedre som førstegangshund av disse to?

Puddel, dverg/mellom kommer i praktisk størrelse, flotte hunder med mye sjarm og personlighet, men det trenger en god del pelsstell. Bichon Havanais er en annen miniatyr (mindre enn en dvergpuddel) som jeg er blitt kjempesjarmert av, en frisk rase, med masse sjarm, som også trenger en del pelsstell.

Jeg har nylig blitt kjent en alldeles skjønn Shih Tzu, den har veldig godt gemytt og nesten ikke lyd, men jeg får helt vondt når den puster og peser etter luft..

Siden familien skal bruke hunden mest til selskap, tur og kos ville jeg hovedsaklig sett på raser innen gruppe 9. Dette er raser som er avlet frem med det formål å være familie og kosehund, uten for mye jakt/vakt instinkter.

Lykke til med letingen. :P

Mvh LivB

EDIT: Jeg så nå at du skrev "...Helst ikke bjeffe for mye eller kreve mye aktivisering, men må tåle en god tur..." Alle hunder krever en del, med mindre den er laget av plysj... En puddel, Havanais eller Shih Tzu krever pelsstell, fysisk aktivisering og hjernetrim hver dag.. Kanskje ikke noe for den familien da?

Skrevet

Tenker litt på det med pelsstell... Semilanghårskatter krever nok mer pelsstell enn en korthårskatt, men sammenlignet med en del av hunderasene som nevnes her, er det vel likevel ganske beskjedent? Og ikke drar de så mye kvist og kvas og skitt med seg inn heller? Det er mye jobb med en amerikansk (eller engelsk) cocker i full pels.

Edit: I hvert fall om de skal se bra ut...

Skrevet

Ingen har nevnt sheltie <_< Anbefaler ihvertfall en kikk på rasen. Passe stor, en gjennombørsting i uka er nok, førerorientert og veldig tilpasningsdyktig ifht. aktivitet :P

Skrevet

Vil absolutt anbefale cavalier jeg da. Om man kjøper av en seriøs oppdretter vil man få en utmerket førstegangshund.

Skrevet

Jeg tenkte litt på Tibetansk Spaniel, som jeg ser du også har foreslått.

Tibben er en hund som med glede kan brukes til kos, den er svært kosete og liker å sitte nært inntil eieren sin. Samtidig er den morsom, for den kommer med sine små spillopper - jeg håper denne familien har litt humor.

Det står ikke noe om at hunden skal brukes til noe spesielt, for om den skal brukes i f.eks lydighet, bør de ikke skaffe seg tibbe. Den er sta, og du må være tålmodig når du skal trene en tibbe, men når dere først har fått dreisen på treningen, pleier det å ga ganske lett.

Når det gjelder bjeffing, er tibben en hund som opprinnelig ble brukt til å varsle munkene i klosteret om besøk, så det er klart at instinktet med å bjeffe for å passe eiendommen er der - MEN, er en konsekvent nok, kan man redusere eller fjerne denne bjeffingen fra den er valp. Pelsen til tibben er selvrengjørende - greiner og rusk setter seg ikke fast i pelsen - og du trenger bare å gre lett igjennom den hver dag..

Mange ser på tibben som late hunder, men det kommer rett og slett an på hvordan du bruker hunden. Tibben er en rase som tilpasser seg veldig lett. Er du glad i aktiviteter og lange turer, er det ikke noe problem å få den med. Den er dessuten veldig leken!

Jeg er selv en tenåringsjente, og selv om jeg har hatt mine utfordringer med min tibbe, har jeg lært masse, og fått masse glede av tibben min. Chica er en sjarmerende liten frøken, som alle rett og slett forelsker seg i :P

Skrevet

cavalier, shelite (shetland sheppdog), dvergpuddel?

Alle hunder krever oppdragelse. Men hvsi du går et valpekurs + grunnkurs (altså et par grunnleggende kurs), har dok lært nok til å få en middels lydig hund :P

Skrevet

Små hunder bjeffer hvis du lar dem få lov til det. Slik er det også med flere mellomstore og store raser. Miniatyrene er slettes ikke unike der.

Skrevet
Små hunder bjeffer hvis du lar dem få lov til det. Slik er det også med flere mellomstore og store raser. Miniatyrene er slettes ikke unike der.

Men miniatyrhunden har en tendens til å bjeffe mer enn sine større frender - det er ikke til å komme unna det.

Skrevet
Men miniatyrhunden har en tendens til å bjeffe mer enn sine større frender - det er ikke til å komme unna det.

Jeg syns ikke miniatyrhundene er unike der. Noen av dem kan ha lettere for det enn andre, men det kan også flere mellomstore og store raser.

Skal jeg si hvem som bjeffer mest av mine to(aussie og papillon) må det bli aussien.

Skrevet

Emma er en "bjeffeblanding" (papillon / yorkshire terrier - hunder som er kjente for å bruke munnen begge to) og jeg har aldri hørt henne bjeffe utendørs! :blink: Innendørs varsler hun på døra, men det begynte hun ikke med før hun nærmet seg "voksen". Som valp var hun stille som ei mus, bortsett fra når hun lekte.. Da var det knurretiknurr, og det er det ennå. :blink:

Jeg tror det blir litt som man gjør det til. Bjeffing er enklere å dempe hvis man har en valp fra "starten" av. Derimot har jeg inntrykk av at man finner individer, valper, innen ALLE raser, som bare ER pratsomme! Noen hunder bjeffer lite andre bjeffer mye. Det fine er at det kan både dempes og man kan lære dem det på kommando, og man kan lære dem hva hysj betyr.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...