Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag på rase?


Hanna

Recommended Posts

Hva slags rase vil dere anbefale til en førstegangshundeeier med tenåringsbarn, som hovedsakelig skal ha hunden til kos og turgåing. Noe pelsstell er greit (vandt til semilanghårede katter som må gres jevnlig), og den trenger ikke være røytefri. Helst ikke bjeffe for mye eller kreve mye aktivisering, men må tåle en god tur (i gående tempo).

Den første rasen jeg tenkte på var cavalier king charles spaniel, men vedkommende kjenner en uheldig representant for rasen...

Småpudlene er fine allsidige hunder men jeg har inntrykk av at de bjeffer en del og kan være veldig aktive. Det finnes jo også en del små terrierraser, men disse kan vel være litt stridige? Cockeren er også en herlig hund, men jeg har inntrykk av at det er noe dårlig gemytt i rasen, men den amerikanske skal være bedre?

Og så har man alle de brachycepale småhundene som mops men disse har jeg forstått kan få problemer særlig på varme dager, og den må tåle en god tur.

andre forslag:

- kinesisk nakenhund med hår

- tibetansk spaniel

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle små hunder har en tendens til å bli bjeffete, men det gjelder bare å sette grenser fra den er valp..

Jeg har en liten hund som før i tiden ble brukt som vakt hund, og rottefanger.. Hun får lov til å bjeffe når det ringer på døren, thats it.. Sier ikke at det er eneste gangene hun bjeffer, men det er eneste gangen hun gneldrer.. Så sett grenser..

Syns ikke bjeffingen burde være grunn til å ikke kjøpe en hund..

Chinese Crested Puff, tror jeg vil være en god variant, men da må man være obs på å kjøpe fra en oppdretter som er nøye på gemytt.. Egentlig skal disse hundene ha et fantastisk gemytt, men pga useriøs avl, finnes det en del som er nervøse ol. Men er man nøye med valg av oppdretter får man nok en fantastisk hund.. (men ja, disse kan gneldre en del om man tillater det). Gå inn her for mer informasjon: CC-snakk Dette er et forum, der jeg tror man må registrere seg for å kunne lese innleggene.. Folkene der er meget hyggelige, og der finner du også mange seriøse oppdrettere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon/phalene? Små, aktive hunder som elsker å være med på alt. Er selv 18 og har en papillonblanding, og er fast bestemt på at skal det en liten hund i hus igjen senere så skal det være en papillon! Til og med samboeren min er nokså papillonfrelst. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle små hunder har en tendens til å bli bjeffete, men det gjelder bare å sette grenser fra den er valp..

Nja, ingen regel uten unntak, da. De italienske myndene jeg har kjent, har bjeffet svært lite. Kanskje ikke en rase med det utseendet trådstarter ønsker, men det er absolutt artige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt ovenfor så kan det dessverre være mye lyd i små hunder, men det det kan også trenes vekk til en viss grad. :P

Mitt inntrykk av tibetansk spaniel er at den er veldig selvstendig (katteaktig), sta og ikke så veldig lett å motivere til trening? Mens Chinese Crested Powder Puff er en rase som er lettlært og kvikk, veldig førerorientert og kanskje passer bedre som førstegangshund av disse to?

Puddel, dverg/mellom kommer i praktisk størrelse, flotte hunder med mye sjarm og personlighet, men det trenger en god del pelsstell. Bichon Havanais er en annen miniatyr (mindre enn en dvergpuddel) som jeg er blitt kjempesjarmert av, en frisk rase, med masse sjarm, som også trenger en del pelsstell.

Jeg har nylig blitt kjent en alldeles skjønn Shih Tzu, den har veldig godt gemytt og nesten ikke lyd, men jeg får helt vondt når den puster og peser etter luft..

Siden familien skal bruke hunden mest til selskap, tur og kos ville jeg hovedsaklig sett på raser innen gruppe 9. Dette er raser som er avlet frem med det formål å være familie og kosehund, uten for mye jakt/vakt instinkter.

Lykke til med letingen. :P

Mvh LivB

EDIT: Jeg så nå at du skrev "...Helst ikke bjeffe for mye eller kreve mye aktivisering, men må tåle en god tur..." Alle hunder krever en del, med mindre den er laget av plysj... En puddel, Havanais eller Shih Tzu krever pelsstell, fysisk aktivisering og hjernetrim hver dag.. Kanskje ikke noe for den familien da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker litt på det med pelsstell... Semilanghårskatter krever nok mer pelsstell enn en korthårskatt, men sammenlignet med en del av hunderasene som nevnes her, er det vel likevel ganske beskjedent? Og ikke drar de så mye kvist og kvas og skitt med seg inn heller? Det er mye jobb med en amerikansk (eller engelsk) cocker i full pels.

Edit: I hvert fall om de skal se bra ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt på Tibetansk Spaniel, som jeg ser du også har foreslått.

Tibben er en hund som med glede kan brukes til kos, den er svært kosete og liker å sitte nært inntil eieren sin. Samtidig er den morsom, for den kommer med sine små spillopper - jeg håper denne familien har litt humor.

Det står ikke noe om at hunden skal brukes til noe spesielt, for om den skal brukes i f.eks lydighet, bør de ikke skaffe seg tibbe. Den er sta, og du må være tålmodig når du skal trene en tibbe, men når dere først har fått dreisen på treningen, pleier det å ga ganske lett.

Når det gjelder bjeffing, er tibben en hund som opprinnelig ble brukt til å varsle munkene i klosteret om besøk, så det er klart at instinktet med å bjeffe for å passe eiendommen er der - MEN, er en konsekvent nok, kan man redusere eller fjerne denne bjeffingen fra den er valp. Pelsen til tibben er selvrengjørende - greiner og rusk setter seg ikke fast i pelsen - og du trenger bare å gre lett igjennom den hver dag..

Mange ser på tibben som late hunder, men det kommer rett og slett an på hvordan du bruker hunden. Tibben er en rase som tilpasser seg veldig lett. Er du glad i aktiviteter og lange turer, er det ikke noe problem å få den med. Den er dessuten veldig leken!

Jeg er selv en tenåringsjente, og selv om jeg har hatt mine utfordringer med min tibbe, har jeg lært masse, og fått masse glede av tibben min. Chica er en sjarmerende liten frøken, som alle rett og slett forelsker seg i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små hunder bjeffer hvis du lar dem få lov til det. Slik er det også med flere mellomstore og store raser. Miniatyrene er slettes ikke unike der.

Men miniatyrhunden har en tendens til å bjeffe mer enn sine større frender - det er ikke til å komme unna det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men miniatyrhunden har en tendens til å bjeffe mer enn sine større frender - det er ikke til å komme unna det.

Jeg syns ikke miniatyrhundene er unike der. Noen av dem kan ha lettere for det enn andre, men det kan også flere mellomstore og store raser.

Skal jeg si hvem som bjeffer mest av mine to(aussie og papillon) må det bli aussien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma er en "bjeffeblanding" (papillon / yorkshire terrier - hunder som er kjente for å bruke munnen begge to) og jeg har aldri hørt henne bjeffe utendørs! :blink: Innendørs varsler hun på døra, men det begynte hun ikke med før hun nærmet seg "voksen". Som valp var hun stille som ei mus, bortsett fra når hun lekte.. Da var det knurretiknurr, og det er det ennå. :blink:

Jeg tror det blir litt som man gjør det til. Bjeffing er enklere å dempe hvis man har en valp fra "starten" av. Derimot har jeg inntrykk av at man finner individer, valper, innen ALLE raser, som bare ER pratsomme! Noen hunder bjeffer lite andre bjeffer mye. Det fine er at det kan både dempes og man kan lære dem det på kommando, og man kan lære dem hva hysj betyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...