Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag på rase?


Hanna

Recommended Posts

Skrevet

Hva slags rase vil dere anbefale til en førstegangshundeeier med tenåringsbarn, som hovedsakelig skal ha hunden til kos og turgåing. Noe pelsstell er greit (vandt til semilanghårede katter som må gres jevnlig), og den trenger ikke være røytefri. Helst ikke bjeffe for mye eller kreve mye aktivisering, men må tåle en god tur (i gående tempo).

Den første rasen jeg tenkte på var cavalier king charles spaniel, men vedkommende kjenner en uheldig representant for rasen...

Småpudlene er fine allsidige hunder men jeg har inntrykk av at de bjeffer en del og kan være veldig aktive. Det finnes jo også en del små terrierraser, men disse kan vel være litt stridige? Cockeren er også en herlig hund, men jeg har inntrykk av at det er noe dårlig gemytt i rasen, men den amerikanske skal være bedre?

Og så har man alle de brachycepale småhundene som mops men disse har jeg forstått kan få problemer særlig på varme dager, og den må tåle en god tur.

andre forslag:

- kinesisk nakenhund med hår

- tibetansk spaniel

?

Skrevet

Alle små hunder har en tendens til å bli bjeffete, men det gjelder bare å sette grenser fra den er valp..

Jeg har en liten hund som før i tiden ble brukt som vakt hund, og rottefanger.. Hun får lov til å bjeffe når det ringer på døren, thats it.. Sier ikke at det er eneste gangene hun bjeffer, men det er eneste gangen hun gneldrer.. Så sett grenser..

Syns ikke bjeffingen burde være grunn til å ikke kjøpe en hund..

Chinese Crested Puff, tror jeg vil være en god variant, men da må man være obs på å kjøpe fra en oppdretter som er nøye på gemytt.. Egentlig skal disse hundene ha et fantastisk gemytt, men pga useriøs avl, finnes det en del som er nervøse ol. Men er man nøye med valg av oppdretter får man nok en fantastisk hund.. (men ja, disse kan gneldre en del om man tillater det). Gå inn her for mer informasjon: CC-snakk Dette er et forum, der jeg tror man må registrere seg for å kunne lese innleggene.. Folkene der er meget hyggelige, og der finner du også mange seriøse oppdrettere..

Skrevet

Papillon/phalene? Små, aktive hunder som elsker å være med på alt. Er selv 18 og har en papillonblanding, og er fast bestemt på at skal det en liten hund i hus igjen senere så skal det være en papillon! Til og med samboeren min er nokså papillonfrelst. :P

Skrevet
Alle små hunder har en tendens til å bli bjeffete, men det gjelder bare å sette grenser fra den er valp..

Nja, ingen regel uten unntak, da. De italienske myndene jeg har kjent, har bjeffet svært lite. Kanskje ikke en rase med det utseendet trådstarter ønsker, men det er absolutt artige hunder.

Skrevet

Som nevnt ovenfor så kan det dessverre være mye lyd i små hunder, men det det kan også trenes vekk til en viss grad. :P

Mitt inntrykk av tibetansk spaniel er at den er veldig selvstendig (katteaktig), sta og ikke så veldig lett å motivere til trening? Mens Chinese Crested Powder Puff er en rase som er lettlært og kvikk, veldig førerorientert og kanskje passer bedre som førstegangshund av disse to?

Puddel, dverg/mellom kommer i praktisk størrelse, flotte hunder med mye sjarm og personlighet, men det trenger en god del pelsstell. Bichon Havanais er en annen miniatyr (mindre enn en dvergpuddel) som jeg er blitt kjempesjarmert av, en frisk rase, med masse sjarm, som også trenger en del pelsstell.

Jeg har nylig blitt kjent en alldeles skjønn Shih Tzu, den har veldig godt gemytt og nesten ikke lyd, men jeg får helt vondt når den puster og peser etter luft..

Siden familien skal bruke hunden mest til selskap, tur og kos ville jeg hovedsaklig sett på raser innen gruppe 9. Dette er raser som er avlet frem med det formål å være familie og kosehund, uten for mye jakt/vakt instinkter.

Lykke til med letingen. :P

Mvh LivB

EDIT: Jeg så nå at du skrev "...Helst ikke bjeffe for mye eller kreve mye aktivisering, men må tåle en god tur..." Alle hunder krever en del, med mindre den er laget av plysj... En puddel, Havanais eller Shih Tzu krever pelsstell, fysisk aktivisering og hjernetrim hver dag.. Kanskje ikke noe for den familien da?

Skrevet

Tenker litt på det med pelsstell... Semilanghårskatter krever nok mer pelsstell enn en korthårskatt, men sammenlignet med en del av hunderasene som nevnes her, er det vel likevel ganske beskjedent? Og ikke drar de så mye kvist og kvas og skitt med seg inn heller? Det er mye jobb med en amerikansk (eller engelsk) cocker i full pels.

Edit: I hvert fall om de skal se bra ut...

Skrevet

Ingen har nevnt sheltie <_< Anbefaler ihvertfall en kikk på rasen. Passe stor, en gjennombørsting i uka er nok, førerorientert og veldig tilpasningsdyktig ifht. aktivitet :P

Skrevet

Vil absolutt anbefale cavalier jeg da. Om man kjøper av en seriøs oppdretter vil man få en utmerket førstegangshund.

Skrevet

Jeg tenkte litt på Tibetansk Spaniel, som jeg ser du også har foreslått.

Tibben er en hund som med glede kan brukes til kos, den er svært kosete og liker å sitte nært inntil eieren sin. Samtidig er den morsom, for den kommer med sine små spillopper - jeg håper denne familien har litt humor.

Det står ikke noe om at hunden skal brukes til noe spesielt, for om den skal brukes i f.eks lydighet, bør de ikke skaffe seg tibbe. Den er sta, og du må være tålmodig når du skal trene en tibbe, men når dere først har fått dreisen på treningen, pleier det å ga ganske lett.

Når det gjelder bjeffing, er tibben en hund som opprinnelig ble brukt til å varsle munkene i klosteret om besøk, så det er klart at instinktet med å bjeffe for å passe eiendommen er der - MEN, er en konsekvent nok, kan man redusere eller fjerne denne bjeffingen fra den er valp. Pelsen til tibben er selvrengjørende - greiner og rusk setter seg ikke fast i pelsen - og du trenger bare å gre lett igjennom den hver dag..

Mange ser på tibben som late hunder, men det kommer rett og slett an på hvordan du bruker hunden. Tibben er en rase som tilpasser seg veldig lett. Er du glad i aktiviteter og lange turer, er det ikke noe problem å få den med. Den er dessuten veldig leken!

Jeg er selv en tenåringsjente, og selv om jeg har hatt mine utfordringer med min tibbe, har jeg lært masse, og fått masse glede av tibben min. Chica er en sjarmerende liten frøken, som alle rett og slett forelsker seg i :P

Skrevet

cavalier, shelite (shetland sheppdog), dvergpuddel?

Alle hunder krever oppdragelse. Men hvsi du går et valpekurs + grunnkurs (altså et par grunnleggende kurs), har dok lært nok til å få en middels lydig hund :P

Skrevet

Små hunder bjeffer hvis du lar dem få lov til det. Slik er det også med flere mellomstore og store raser. Miniatyrene er slettes ikke unike der.

Skrevet
Små hunder bjeffer hvis du lar dem få lov til det. Slik er det også med flere mellomstore og store raser. Miniatyrene er slettes ikke unike der.

Men miniatyrhunden har en tendens til å bjeffe mer enn sine større frender - det er ikke til å komme unna det.

Skrevet
Men miniatyrhunden har en tendens til å bjeffe mer enn sine større frender - det er ikke til å komme unna det.

Jeg syns ikke miniatyrhundene er unike der. Noen av dem kan ha lettere for det enn andre, men det kan også flere mellomstore og store raser.

Skal jeg si hvem som bjeffer mest av mine to(aussie og papillon) må det bli aussien.

Skrevet

Emma er en "bjeffeblanding" (papillon / yorkshire terrier - hunder som er kjente for å bruke munnen begge to) og jeg har aldri hørt henne bjeffe utendørs! :blink: Innendørs varsler hun på døra, men det begynte hun ikke med før hun nærmet seg "voksen". Som valp var hun stille som ei mus, bortsett fra når hun lekte.. Da var det knurretiknurr, og det er det ennå. :blink:

Jeg tror det blir litt som man gjør det til. Bjeffing er enklere å dempe hvis man har en valp fra "starten" av. Derimot har jeg inntrykk av at man finner individer, valper, innen ALLE raser, som bare ER pratsomme! Noen hunder bjeffer lite andre bjeffer mye. Det fine er at det kan både dempes og man kan lære dem det på kommando, og man kan lære dem hva hysj betyr.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...