Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klør på omplasseringshund


Aussieglis

Recommended Posts

Jeg er en av de som dillet og dallet en stund med kloklipp på min egen hund for å gjøre det enklere for meg selv :rolleyes: og har akkurat fått "omvendt" henne og nå har vi en omplasseringshund i hus som blir å bli her en god stund fremover som jeg mistenker for å ikke akkurat være fortrolig med kloklipp. Klørne hans er nokså lange og tar mye i parketten her han tusler rundt så det må vi få gjort noe med. Kan ikke være godt å gå sånn heller. Han er en stor hanhund og er sterk så det holder, men han er utrolig underlegen ovenfor både mennesker og andre hunder. Hvert pip og knurr fra frøkna mi taes med største alvor og han trekker seg tilbake med en gang. Når det gjelder mennesker så reagerer han ved å hoppe tilbake hvis vi gjør veldig brå bevegelser med armene. Samme med "plutselige" høye lyder.

Jeg har lyst til å få han trygg på det, men jeg kan ikke ha han på benken på badet liksom. Noen tips? Tid har vi nok mye av... Heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, med min egen omplasseringshund var jeg også veldig spent. Hun er vár for det meste, men kloklippen går egentlig ganske greit. Første gang bestemte jeg meg for bare å ta noen få klør, og da etter at hun hadde vært ute, var utslitt, og lå ganske rolig. Null problem - og denne hunden hadde tidligere fått klipt klørne sine hos veterinær.

Så at hun ikke likte det noe særlig, og holdt meg derfor til planen med å klippe noen få klør om gangen (hun har 28 av dem (lundehund), så jeg økte antallet litt for hver dag...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, enig med Bardmand her - noen få klør av gangen, og når hunden er god og sliten og slapper av hjemme.

På hunder (som man ikke kjenner) kan det også være enklere hvis klørne er skikkelig våte (f.eks. etter et bad, tur ute i regn/snø, etc). Da er klørne mye mykere og det virker som om hundene ikke synes det er fullt så "ekkelt" da.

Et annet godt tips er jo å "tørrtrene" endel ganger før man faktisk setter kloen inn i klotangen. Dvs sjekke hvordan hunden reagerer på at man tar på, klemmer litt (forsiktig) og holder på med klørne til den. Noen hunder er rolige som en sekk poteter helt til de hører klotangen - og vips har man et sprellende uhyre i hendene...

Siste tips i den forbindelse - når man klipper klør på hundene bør man holde labben/benet til hunden fullt utstrakt.

Dette fordi at HVIS hunden spreller til idet man klipper trekker den i alle fall kloen/foten VEKK fra tangen (ikke trer den lenger inn).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som dillet og dallet en stund med kloklipp på min egen hund for å gjøre det enklere for meg selv :rolleyes: og har akkurat fått "omvendt" henne og nå har vi en omplasseringshund i hus som blir å bli her en god stund fremover som jeg mistenker for å ikke akkurat være fortrolig med kloklipp. Klørne hans er nokså lange og tar mye i parketten her han tusler rundt så det må vi få gjort noe med. Kan ikke være godt å gå sånn heller. Han er en stor hanhund og er sterk så det holder, men han er utrolig underlegen ovenfor både mennesker og andre hunder. Hvert pip og knurr fra frøkna mi taes med største alvor og han trekker seg tilbake med en gang. Når det gjelder mennesker så reagerer han ved å hoppe tilbake hvis vi gjør veldig brå bevegelser med armene. Samme med "plutselige" høye lyder.

Jeg har lyst til å få han trygg på det, men jeg kan ikke ha han på benken på badet liksom. Noen tips? Tid har vi nok mye av... Heldigvis :)

Mulig jeg er litt treig? Du har fått i hus en hund som har klør som er så lange at de bør klippes og lurer på hva du skal gjøre med det? Klippe dem, naturligvis - UTEN å forutsette at det sikkert er et problem. Behandle hunden pent og rolig, ta det etter en tur når han ligger og er avslappet, ta en og en fot (utstrakt som SusanneL beskriver) klipp bestemt og vennlig og ferdig med det.

Jeg er sikkert rar - men hvorfor lage problemer av de absolutt enkleste ting i verden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt treig? Du har fått i hus en hund som har klør som er så lange at de bør klippes og lurer på hva du skal gjøre med det? Klippe dem, naturligvis - UTEN å forutsette at det sikkert er et problem. Behandle hunden pent og rolig, ta det etter en tur når han ligger og er avslappet, ta en og en fot (utstrakt som SusanneL beskriver) klipp bestemt og vennlig og ferdig med det.

Jeg er sikkert rar - men hvorfor lage problemer av de absolutt enkleste ting i verden?

Hun vil vel bare prøve å unngå at det blir et problem. Å være proaktiv, heter det visst i våre dager.

"Bestemt og vennlig," javel, men får man en hund som virkelig motsetter seg kloklipp, og en selv ikke føler seg helt komfortabel med det, så kan man få problemer.

Jeg holder derfor en knapp på at man klipper noen klør i gangen til å begynne med. Går det fint, stopp, og vent til seinere på dagen/neste dag med å fortsette. Min erfaring er i hvert fall at hunden da ikke får tid til å stresse seg sånn opp, og kloklippen går greit.

Folk får snakke så mye de vil om dilling og dalling - det fungerer i hvert fall for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mye kloklippings-usikkerhet (for et ord!) ligger i nettopp det at endel av oss (folkene) synes det er guffent å gjøre det. Hunden kjenner jo også vår usikkerhet - og synes det hele virker ganske fælt, setter seg til motverge, og en "kamp" oppstår..

Ergo vil man best hjelpe seg selv ved å være best mulig forberedt, og ikke "dille" så mye når man vel har bestemt seg for å sette igang. Jeg diller og daller når jeg venner dem til å bli håndtert - kikker (og tar) ofte på klørne, tennene, nedi ørene, peller øyegufs, etc. Når klippingen er i gang, så prøver jeg å avdramatisere hele greia for hunden.

Planlegg det til minste detalj. Sette istand slik at man har bordet/plassen på gulvet klart, godt lys allerede "innstilt", klotangen er skarp og evt. oljet (hvis den trenger det) og man selv er mentalt forberedt.

Med det mentale mener jeg DIN egen reaksjon HVIS det går galt, og blodet begynner å piple ut.. De aller, aller fleste av oss har klippet feil på klørne til hundene. Forskjellen mellom de "erfarne" kontra de som ikke har gjort dette så ofte er ofte kun vår egen reaksjon.

Ja, det gjør sikkert vondt når man klipper feil - piv fra hunden og den rykker til seg foten. Mange vil da si "filler'n", kanskje finne fram klippstopp (eller som jeg - bomullsdott med vann), avslutte klippingen og heller forbanne seg selv, bli litt redd og stelle dette blødende greiene istedenfor.

DET er ofte en god måte for å få en hund som blir ennå mere vàr for kloklipping!

Altså - det aller, aller beste å gjøre HVIS man klipper feil er faktisk bare å fortsette å klippe som om absolutt ingenting har skjedd.

Konklusjon: LAT som ingenting, la det blø noen sekunder - minutter - det spiller ingen større rolle.

Dette er ikke vondere for hunden enn når man kanskje må børste ut floker på vonde steder, fjerne borrer eller tornekvister som sitter fast, etc. Slike ting bare MÅ man gjøre, og bli ferdig med på et eller annet tidspunkt - så da fortsetter man bare som om ikke noe har skjedd.

Det ER ikke noen kunst å klippe klør, men jeg har full forståelse for at mange synes det er ekkelt, vanskelig, "farlig". Den jeg kjenner som har kortest klør på sine hunder klipper disse i nærmest mørkeret - og jeg kan love deg det går feil noen ganger også! (Anbefales IKKE)

Men disse feilklippene oppdages ikke før man er ferdig - og hundene er akkurat like uvitende som eieren...

Jeg legger hundene ned (de er jo vant til å bli børstet liggende også), har kjempegodt lys rundt meg - gjerne sollys fra vinduet, tar et godt tak i poten til hunden, skraper vekk litt sand/støv/søle fra neglen, kikker godt på den, bestemmer meg for sånn ca hvor langt jeg kan klippe - og klipper kjapt og "brutalt".

Jeg bruker en Resco tang (såkalt gilijotin), og har alltid nye blader liggende slik at den alltid er så skarp som ny. Jeg synes den er aller enklest å bruke da man så tydelig kan se nøyaktig hvor man klipper. Dog så jeg på en instruksjonsvideo for denne tangen (etter å ha hatt den i 20 år) at jeg bruker den bak-fram, men, men.. (Det er jo meg!)

Hvis hunden må stå opp når man klipper, synes jeg det er best å strekke benet man holder på med så rett ut bakover som mulig. Da vil hundens reaksjon (hvis den får det) være å rykke foten tilbake mot kroppen - altså vekk fra klotangen, som jeg sa ovenfor her.

Og ja, det er klart enklere å klippe lyse klør enn de som her pigmentert. Man kan se nerven klart og tydelig i lyse klør - det gjør man IKKE på sorte.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse gode råd fra Susanne her. Dessuten: På en voksen hund man er usikker på hvordan vil takle kloklipp, ville jeg begynt med bakbeina. Min erfaring er at de er mindre redde for dem, og da kan det være greit å begynne der, både for å få sett hunden litt an, og for å ikke stresse den for mye opp med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, med store omplasseringshunder som ikke takler å bli håndert er det faktisk ikke alltid så enkelt at det bare "er å gjøre det". :rolleyes: Prøvde den taktikken på Loke og fikk regelrett juling og en hund som ble enda mer hysterisk. Jeg ville heller ikke lagt den ned, det er ikke alle hunder som slapper av når den MÅ ligge.

Bedre å være føre var, jeg gjør ikke den feilen igjen om jeg får en ny sånn i hus.

Ta på kloen = godbit, holde fast labben = godbit, holde fast labben og ta kloatanga borti = godbit, et raskt klipp = godbit + fri noen minutter, neste raske klipp= godbit , så neste = godbit etc.. Det gikk fryktelig mye raskere enn å sloss. Tok en liten time før alle klørne var klipt i motsetning til den laaange svette timen vi brukte på å sloss uten å få klipt en eneste klo.

Jeg bruker fortsatt godbiter når jeg klipper klørne hans, mest fordi jeg ikke ser noe poeng i å ikke gjøre det så hyggelig som mulig. For meg er det blitt viktigere at en hund liker slike aktiviteter enn at den finner seg i det fordet jeg sier den.

Legger godbiter forann han og sier "hversågod" og lar han ta en og en med ujevne mellomrom når jeg klipper. Fra å ha en hund som løper og gjemer seg hver gang jeg tar frem saksa har jeg nå en hund som gleder seg når klosaksa taes frem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil vel bare prøve å unngå at det blir et problem. Å være proaktiv, heter det visst i våre dager.

"Bestemt og vennlig," javel, men får man en hund som virkelig motsetter seg kloklipp, og en selv ikke føler seg helt komfortabel med det, så kan man få problemer.

Jeg holder derfor en knapp på at man klipper noen klør i gangen til å begynne med. Går det fint, stopp, og vent til seinere på dagen/neste dag med å fortsette. Min erfaring er i hvert fall at hunden da ikke får tid til å stresse seg sånn opp, og kloklippen går greit.

Folk får snakke så mye de vil om dilling og dalling - det fungerer i hvert fall for oss.

Jeg stusser bare veldig, veldig over at man FØR man i det hele tatt har forsøkt ANTAR at det er traumatisk, problematisk, vanskelig og fælt å klippe klør på en hund. Selv om bikkja har bodd i et annet hjem tidligere så kan det jo tenkes at det er en relativt normaltfungerende hund uten alvorlige traumer og atferdsforstyrrelser? Trådstarter TROR bare det kanskje kan være et problem...

(Hva gjør dere når ungene setter seg til motverge og ikke vil klippe negler? Tar fram kinderegget?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, med store omplasseringshunder som ikke takler å bli håndert er det faktisk ikke alltid så enkelt at det bare "er å gjøre det". :rolleyes: Prøvde den taktikken på Loke og fikk regelrett juling og en hund som ble enda mer hysterisk. Jeg ville heller ikke lagt den ned, det er ikke alle hunder som slapper av når den MÅ ligge.

Bedre å være føre var, jeg gjør ikke den feilen igjen om jeg får en ny sånn i hus.

Ta på kloen = godbit, holde fast labben = godbit, holde fast labben og ta kloatanga borti = godbit, et raskt klipp = godbit + fri noen minutter, neste raske klipp= godbit , så neste = godbit etc.. Det gikk fryktelig mye raskere enn å sloss. Tok en liten time før alle klørne var klipt i motsetning til den laaange svette timen vi brukte på å sloss uten å få klipt en eneste klo.

Jeg bruker fortsatt godbiter når jeg klipper klørne hans, mest fordi jeg ikke ser noe poeng i å ikke gjøre det så hyggelig som mulig. For meg er det blitt viktigere at en hund liker slike aktiviteter enn at den finner seg i det fordet jeg sier den.

Legger godbiter forann han og sier "hversågod" og lar han ta en og en med ujevne mellomrom når jeg klipper. Fra å ha en hund som løper og gjemer seg hver gang jeg tar frem saksa har jeg nå en hund som gleder seg når klosaksa taes frem...

Er utrolig ening med Loke her.

Jeg hadde en Berner Sennen tispe her en ukestid. Og hun hadde lange klør. Og da mener jeg lange! Fatter ikke at de ikke har tatt de før...menmen. Hun var som Loke sier Loke var(*knis* Anette sa at Loke var det!) Og akuratt som jeg klarte å holde henne fast når hun ikke ville... :rolleyes:

Jeg gjorde slik som Anette gjorde jeg, og etter en stund gikk det faktisk greit, hun fikk jo godis jo! :)

Med hu mi, har jeg øvd mye å bare "late" som jeg har klippet, men jeg har aldri hatt bruk for det. Og det er jeg glad for, for hun har svarte klør og det er skummelt :P

Men er enig med Lotta og, man trenger ikke å gjøre så mye utav det. Men når de er redd er det dumt å "tvinge" dem, noe som kan gjøre vondt værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg hiver meg i båten til Lotta jeg - hvorfor i all verden lage problemer utav noe som kanskje ikke er ett problem?

Vi har hatt en og annen hund innom for omplassering - OG - vi har fått tilbake ett par hannhunder som har hatt sine ting, og en del av det å bli kjent med hunden er å klippe klør, og her klippes klørne punktum.

På de vi har hatt innom for å flytte videre har det aldri vært noe problem, på de to kjekke karene med høy sigarføring var det en del baluba - dvs. de forsøkte skremselstaktikk i form av intens knurring og prøvesmake på hender. Litt kamp ble det - på første poten, så resignerte bikkjedyra og resten av klørne ble klippet og ferdig med det. Klørne på den ene var superlange, og han ville rett og slett ikke bli fortalt hva han skulle og ikke skulle - og han var - i likhet med de fleste, slett ikke redd for å klippe klør, det passet han bare ikke. Han innså etter fire klør at her hadde han møtt overmakta - og alle fire poter ble klippet uten så mye som ett rosende ord eller en godbit. Kloklipping er en del av det en hund bare MÅ finne seg i - og da får de bare finne seg i det. Belønningen er en fornøyd matmor som gjerne tar en lekestund etter at alt er unnagjort, litt kos og vas - men når vi klipper så klipper vi - punktum. Og ja - jeg hadde en del blåmerker etter første poten med sistnevnte, men igjen - jeg spør ikke om det passer - jeg klipper jeg så får de gjøre hva de vil.

Når kloklipp er vanskelig så er det som regel fordi eier er usikker og så skaper usikkerhet hos hunden og da blir det problemer. Det er svært få som er redd for klørne sine - joda, dere kan dra frem de som må til vetten å klippe klør - men de færreste av de trenger dop - vetten tar som regel bare bikkja inn, leverer den til en dyrepleier som klipper klørne helt uten tant og fjas og så ferdig liksom. Spurte vetten her ute hvor mye kloklipping de gjorde med dop og da var svaret at det skjedde så og si aldri - og da er vel kanskje ikke hunden så redd som eier tror *ler*

Igjen, jeg hopper opp i båten til Lotta - sett igang å klipp klør som om det var den største selvfølge UTEN å lage noe vesen utav det så skal du se det går greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser bare veldig, veldig over at man FØR man i det hele tatt har forsøkt ANTAR at det er traumatisk, problematisk, vanskelig og fælt å klippe klør på en hund. Selv om bikkja har bodd i et annet hjem tidligere så kan det jo tenkes at det er en relativt normaltfungerende hund uten alvorlige traumer og atferdsforstyrrelser? Trådstarter TROR bare det kanskje kan være et problem...

(Hva gjør dere når ungene setter seg til motverge og ikke vil klippe negler? Tar fram kinderegget?)

Forhåpentligvis kjenner man sine egne barn bedre enn en nyankommet omplasseringshund, og kan anta noe om når de vil bite? ;-)

Trådstarter beskriver jo hunden som forsiktig - kanskje usikker? Det sies jo at det er en stor hund, og da ser jeg ingen grunn til å IKKE minimere sjansene for at noe galt skal skje.

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil, Lotta - folk har da ulik terskel for å be om råd, og ulike ting de lurer på og bekymrer seg for? Jeg leser heller ikke trådstarter slik at hun nødvendigvis ANTAR at dette er problem, men innser at det KAN være det - og det synes jeg er en sunn holdning i forhold til å ANTA at det IKKE er det. Positiv tenkning og optimisme all ære, men det er hyggelig å bli positivt overrasket også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og nå har vi en omplasseringshund i hus som blir å bli her en god stund fremover som jeg mistenker for å ikke akkurat være fortrolig med kloklipp.

Vel, med tanke på at hun er den eneste her inne som har sett hunden så stoler jeg på hennes vurderinger jeg...

I tilegg beskriver hun den som var for bevegelser fra mennesker så noe ser ut til å plage den.

Og hva er galt med å ta høyde for det verste når man ikke vet? Ingen trenger å fortelle meg at akkurat den og den hunden ikke liker sorte busehunder, jeg tar høyde for at de muligens ikke liker det og blir sinte, så jeg slipper ikke Loke løs der jeg kan møte på hunder som ikke liker sånne som han. Føre var heter det...

Det er ikke skadelig på noen måte å prøve å gjøre kloplipp hyggelig med godbiter og ros, å tvinge seg på en usikker hund derimot KAN være skadelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kamp ble det - på første poten, så resignerte bikkjedyra og resten av klørne ble klippet og ferdig med det. Klørne på den ene var superlange, og han ville rett og slett ikke bli fortalt hva han skulle og ikke skulle - og han var - i likhet med de fleste, slett ikke redd for å klippe klør, det passet han bare ikke.

Men det kommer jo helt ann på hundene også. Tror kanskje ikke dette hadde vært så lurt hvis hunden var redd, eller?

Edit; Tror ikke Berner Sennen tispa var redd heller. Men hun ville ikke. Og jeg hadde problemer med å holde henne fast og klippe samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hunden er ikke voksen ennå og er generellt ganske usikker av seg. Han begynte ikke å ta ordentlig kontakt med meg før idag etter en to timers tur i skogen. Grunnen til at jeg mistenker han for å ikke være fortrolig med kloklipp er fordi jeg ba typen om å spørre de forrige eierne om de hadde en klosaks vi kunne få med, men det hadde de ikke. Jeg mistenker klørne hans for å må ha slitt seg selv ned siden han kom til verden. Klørne er langt ifra kjempe lange, men nok lange til at de ikke burde få bli så mye lengre for å si det slik. Folka som hadde han var heller ikke "hundefolk" som oss her inne for å si det mildt... Hunden fikk lite tur, har aldri blitt trent og kan ikke gå i bånd. Han markerer på hver minste gresstust og er som sagt småskeptisk til mennesker i noen situasjoner.

Prøvde å titte på bakbeina hans nå, og han lot meg titte på den ene mens den andre trakk han raskt til seg. Jeg tror nok vi skal få det til på et vis med litt fiskekaker og hyggelige ord. Han er dessuten ikke så liten som frøkna mi, så han blir jo på en måte enklere å håndtere. Store sterke klør har han også, og de fleste er heldigvis lyse! :)

Jeg har ikke tenkt å lage et problem som ikke finnes fra førav, det jeg spør om er å løse et problem som allerede er eksisterende.. Med Emmas så lagde jeg meg selv et problem i begynnelsen men når jeg bestemte meg for å bli litt strengere men alikevel hyggelig så gikk det fort av seg selv. Emma står på alle fire på benken på badet når hun skal klippes klørne på, jeg tar en og en labb og holder over vasken. Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke var heller ikke redd, han hadde bare sine egne meninger om ting og erfart at håndtering = konflikt. Godbiter gjorde oss enige..

Jeg veier 57 kg og har ikke verdens sterkeste armer så å holde dyret nok i ro til at jeg fikk klipt var faktisk ikke fysisk mulig det. Jo mer jeg holdt jo mer hysterisk ble han og jeg fikk ikke bare pene blåmerker, jeg blødde. Istedet for å skulle være sjef for enhver pris lærte jeg meg raskt at joda, med Loke måtte jeg bestemme masse mer enn jeg har gjort med tidligere hunder, og vi hadde stadige "slosskamper" når det kom til å få på seg sele, ligge i ro, børste mamelukker, alt med godbit og ros når han endelig kapitulerte i noen sekunder, men å klippe klørne på en hund som spreller knurrer og glefser vilt rundt seg er etter min mening bare tåpelig med mindre man har den fysiske forutsetningen til å faktisk vinne kampen OG kunne klippe kørne på en noenlunde trygg måte.

Hvorfor gjøre det så ****** vanskelig liksom, når det hele kan løses greit og hyggelig med litt godbiter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det tror jeg er ganske vanlig. At noen hunder har erfart at håndtering og stell = konflikt.. Og det er vel ikke helt uvanlig at de prøver å unngå konflikten når de kommer til et nytt hjem og nye folk. Det må dessuten være eklere å bli holdt fast av "fremmede" for en usikker hundesjel.. Jeg har ikke lyst til å tvinge han til noe før han er blitt trygg på meg som menneske. Jeg holder en veldig selvsikker holdning på meg selv, går sakte over stuegulvet når jeg skal noen plass og snakker rolig til han. Nå ligger han for første gang og slapper av frivillig. :) Han slikket meg på panna etter vi kom inn fra tur. DA var han liksom blitt kjent med meg virket det som. :P

Jeg veier ikke stort jeg heller, faktisk knappe 50kg, og hunden veier nok sin del han også. Han er en sterk dalmatinerhann på litt over året. Tynn er han, men muskler i massevis... Jeg håper og tror han er en veldig flott hund som blir å blomstre etterhvert bare han får noen å være trygg på. Håper vi finner rette hjemmet til han etterhvert. :P Han trenger virkelig et endelig og godt hjem, jeg får nesten litt dårlig samvittighet av å må gi han fra meg... Men jeg tror vi har gjort det riktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre veteraner (Belgerpia, Lotta) har forsåvidt noen gode poeng i det med vår egen negative forventing til klo-klipp. Rart med det der, hvordan vi liksom klarer å overføre vår egen overbevisning om at noe er lite trivelig til hundene våre :P

Men samtidig syns jeg dere viser en litt nedlatende holdning til en som vil prøve en annen vinkling. Hvorfor er det så "ynkelig" å prøve å gjøre noe hyggelig, da? :) Syns det er den samme tona fra dere stadig vekk <_<

Hunden er beskrevet som stor og sterk. Dersom man feiler i forsøket på å leke eple-kjekk mot en slik hund, kan man faktisk dra på seg et ytterligere problem. Hvis du skal dra den linja, så vær sikker på at du er mentalt i stand til å gjennomføre tvangen. Du må som minimum vite at du faktisk greier å holde hunden nede fysisk, og du må aldri, aldri bli redd. Er du minste i tvil, så finn heller en annen måte å løse dette på.

Hvis du, Anniken, heller vil gå grundig til verks for å gjøre klo-klipp trivelig så se denne filmsnutten:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkelen min har en hund som jeg klipper klørne på, han finner seg ikke i det og han er en ganske usikker hund i tilegg som kan finne på å svare tilbake. Første gang fikk jeg han til å ligge og foret med godbiter for hvert lille fremskritt, det går mye godbiter med en hund som ikke engang kan ligge mer en noen sekunder om gangen :rolleyes: Fikk nå klippet klør tilslutt, men det hadde hvertfall gått en times tid. Neste gang måtte vi begynne fra start igjen.

Jeg orket ikke dette med en hund som ikke er min, men hadde heller ikke hjerte til at han skulle gå med for lange klør, så nå binder jeg han med et par cm kort bånd i en stolpe, klipper klør mens han står og er ferdig uten kjefting eller godbitforing på noen få minutt. Mye lettere for både meg og hunden, bedre med 5 minutters ubehag enn en time spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ei vennine av meg var for en tid siden krisehjem for omplasseringshunder,hvorav den ene hun hadde ei stund var rottweiler/napolitanermix. Hun turte ikke klippe klørne på den hunden,så jeg gjorde det.Tok fram klosaksa,lot henne snuse på den,deretter tok jeg litt på labber og klemte litt,og når det da ikke kom noen protester så klippet jeg. Verre var det ikke:) Takler hunden at man først har klippet litt,ser ikke jeg noen grunn til å ta pause.Bli heller ferdig og ros underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt treig? Du har fått i hus en hund som har klør som er så lange at de bør klippes og lurer på hva du skal gjøre med det? Klippe dem, naturligvis - UTEN å forutsette at det sikkert er et problem. Behandle hunden pent og rolig, ta det etter en tur når han ligger og er avslappet, ta en og en fot (utstrakt som SusanneL beskriver) klipp bestemt og vennlig og ferdig med det.

Jeg er sikkert rar - men hvorfor lage problemer av de absolutt enkleste ting i verden?

jeg har også en omplaserings hund, og han er livredd for tanga. det er ikke bare å klippe... det må bygges opp tillit til tanga før man virkelig kan begynne å ta klørne. jeg er obs på å kose mye med labbene slik at han venner seg til at jeg tar på dem, men tanga er fortsatt ikke til å akseptere. det tar tid, men det har man heldigvis. parketten har hatt bedre dager, men jeg vil at han skal vende seg til kloklipping og tar det derfor rolig og litt om gangen.

så det er ikke bare å klippe nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...