Klippe klør på omplasseringshund

[Aussieglis]

Jeg er en av de som dillet og dallet en stund med kloklipp på min egen hund for å gjøre det enklere for meg selv og har akkurat fått "omvendt" henne og nå har vi en omplasseringshund i hus som blir å bli her en god stund fremover som jeg mistenker for å ikke akkurat være fortrolig med kloklipp. Klørne hans er nokså lange og tar mye i parketten her han tusler rundt så det må vi få gjort noe med. Kan ikke være godt å gå sånn heller. Han er en stor hanhund og er sterk så det holder, men han er utrolig underlegen ovenfor både mennesker og andre hunder. Hvert pip og knurr fra frøkna mi taes med største alvor og han trekker seg tilbake med en gang. Når det gjelder mennesker så reagerer han ved å hoppe tilbake hvis vi gjør veldig brå bevegelser med armene. Samme med "plutselige" høye lyder.

Jeg har lyst til å få han trygg på det, men jeg kan ikke ha han på benken på badet liksom. Noen tips? Tid har vi nok mye av... Heldigvis

[bardmand]

Tja, med min egen omplasseringshund var jeg også veldig spent. Hun er vár for det meste, men kloklippen går egentlig ganske greit. Første gang bestemte jeg meg for bare å ta noen få klør, og da etter at hun hadde vært ute, var utslitt, og lå ganske rolig. Null problem - og denne hunden hadde tidligere fått klipt klørne sine hos veterinær.

Så at hun ikke likte det noe særlig, og holdt meg derfor til planen med å klippe noen få klør om gangen (hun har 28 av dem (lundehund), så jeg økte antallet litt for hver dag...).

[SusanneL]

Ja, enig med Bardmand her - noen få klør av gangen, og når hunden er god og sliten og slapper av hjemme.

På hunder (som man ikke kjenner) kan det også være enklere hvis klørne er skikkelig våte (f.eks. etter et bad, tur ute i regn/snø, etc). Da er klørne mye mykere og det virker som om hundene ikke synes det er fullt så "ekkelt" da.

Et annet godt tips er jo å "tørrtrene" endel ganger før man faktisk setter kloen inn i klotangen. Dvs sjekke hvordan hunden reagerer på at man tar på, klemmer litt (forsiktig) og holder på med klørne til den. Noen hunder er rolige som en sekk poteter helt til de hører klotangen - og vips har man et sprellende uhyre i hendene...

Siste tips i den forbindelse - når man klipper klør på hundene bør man holde labben/benet til hunden fullt utstrakt.

Dette fordi at HVIS hunden spreller til idet man klipper trekker den i alle fall kloen/foten VEKK fra tangen (ikke trer den lenger inn).

Susanne

[Lotta]

Jeg er en av de som dillet og dallet en stund med kloklipp på min egen hund for å gjøre det enklere for meg selv og har akkurat fått "omvendt" henne og nå har vi en omplasseringshund i hus som blir å bli her en god stund fremover som jeg mistenker for å ikke akkurat være fortrolig med kloklipp. Klørne hans er nokså lange og tar mye i parketten her han tusler rundt så det må vi få gjort noe med. Kan ikke være godt å gå sånn heller. Han er en stor hanhund og er sterk så det holder, men han er utrolig underlegen ovenfor både mennesker og andre hunder. Hvert pip og knurr fra frøkna mi taes med største alvor og han trekker seg tilbake med en gang. Når det gjelder mennesker så reagerer han ved å hoppe tilbake hvis vi gjør veldig brå bevegelser med armene. Samme med "plutselige" høye lyder.

Jeg har lyst til å få han trygg på det, men jeg kan ikke ha han på benken på badet liksom. Noen tips? Tid har vi nok mye av... Heldigvis

Mulig jeg er litt treig? Du har fått i hus en hund som har klør som er så lange at de bør klippes og lurer på hva du skal gjøre med det? Klippe dem, naturligvis - UTEN å forutsette at det sikkert er et problem. Behandle hunden pent og rolig, ta det etter en tur når han ligger og er avslappet, ta en og en fot (utstrakt som SusanneL beskriver) klipp bestemt og vennlig og ferdig med det.

Jeg er sikkert rar - men hvorfor lage problemer av de absolutt enkleste ting i verden?

[bardmand]

Mulig jeg er litt treig? Du har fått i hus en hund som har klør som er så lange at de bør klippes og lurer på hva du skal gjøre med det? Klippe dem, naturligvis - UTEN å forutsette at det sikkert er et problem. Behandle hunden pent og rolig, ta det etter en tur når han ligger og er avslappet, ta en og en fot (utstrakt som SusanneL beskriver) klipp bestemt og vennlig og ferdig med det.

Jeg er sikkert rar - men hvorfor lage problemer av de absolutt enkleste ting i verden?

Hun vil vel bare prøve å unngå at det blir et problem. Å være proaktiv, heter det visst i våre dager.

"Bestemt og vennlig," javel, men får man en hund som virkelig motsetter seg kloklipp, og en selv ikke føler seg helt komfortabel med det, så kan man få problemer.

Jeg holder derfor en knapp på at man klipper noen klør i gangen til å begynne med. Går det fint, stopp, og vent til seinere på dagen/neste dag med å fortsette. Min erfaring er i hvert fall at hunden da ikke får tid til å stresse seg sånn opp, og kloklippen går greit.

Folk får snakke så mye de vil om dilling og dalling - det fungerer i hvert fall for oss.

[SusanneL]

Jeg tror at mye kloklippings-usikkerhet (for et ord!) ligger i nettopp det at endel av oss (folkene) synes det er guffent å gjøre det. Hunden kjenner jo også vår usikkerhet - og synes det hele virker ganske fælt, setter seg til motverge, og en "kamp" oppstår..

Ergo vil man best hjelpe seg selv ved å være best mulig forberedt, og ikke "dille" så mye når man vel har bestemt seg for å sette igang. Jeg diller og daller når jeg venner dem til å bli håndtert - kikker (og tar) ofte på klørne, tennene, nedi ørene, peller øyegufs, etc. Når klippingen er i gang, så prøver jeg å avdramatisere hele greia for hunden.

Planlegg det til minste detalj. Sette istand slik at man har bordet/plassen på gulvet klart, godt lys allerede "innstilt", klotangen er skarp og evt. oljet (hvis den trenger det) og man selv er mentalt forberedt.

Med det mentale mener jeg DIN egen reaksjon HVIS det går galt, og blodet begynner å piple ut.. De aller, aller fleste av oss har klippet feil på klørne til hundene. Forskjellen mellom de "erfarne" kontra de som ikke har gjort dette så ofte er ofte kun vår egen reaksjon.

Ja, det gjør sikkert vondt når man klipper feil - piv fra hunden og den rykker til seg foten. Mange vil da si "filler'n", kanskje finne fram klippstopp (eller som jeg - bomullsdott med vann), avslutte klippingen og heller forbanne seg selv, bli litt redd og stelle dette blødende greiene istedenfor.

DET er ofte en god måte for å få en hund som blir ennå mere vàr for kloklipping!

Altså - det aller, aller beste å gjøre HVIS man klipper feil er faktisk bare å fortsette å klippe som om absolutt ingenting har skjedd.

Konklusjon: LAT som ingenting, la det blø noen sekunder - minutter - det spiller ingen større rolle.

Dette er ikke vondere for hunden enn når man kanskje må børste ut floker på vonde steder, fjerne borrer eller tornekvister som sitter fast, etc. Slike ting bare MÅ man gjøre, og bli ferdig med på et eller annet tidspunkt - så da fortsetter man bare som om ikke noe har skjedd.

Det ER ikke noen kunst å klippe klør, men jeg har full forståelse for at mange synes det er ekkelt, vanskelig, "farlig". Den jeg kjenner som har kortest klør på sine hunder klipper disse i nærmest mørkeret - og jeg kan love deg det går feil noen ganger også! (Anbefales IKKE)

Men disse feilklippene oppdages ikke før man er ferdig - og hundene er akkurat like uvitende som eieren...

Jeg legger hundene ned (de er jo vant til å bli børstet liggende også), har kjempegodt lys rundt meg - gjerne sollys fra vinduet, tar et godt tak i poten til hunden, skraper vekk litt sand/støv/søle fra neglen, kikker godt på den, bestemmer meg for sånn ca hvor langt jeg kan klippe - og klipper kjapt og "brutalt".

Jeg bruker en Resco tang (såkalt gilijotin), og har alltid nye blader liggende slik at den alltid er så skarp som ny. Jeg synes den er aller enklest å bruke da man så tydelig kan se nøyaktig hvor man klipper. Dog så jeg på en instruksjonsvideo for denne tangen (etter å ha hatt den i 20 år) at jeg bruker den bak-fram, men, men.. (Det er jo meg!)

Hvis hunden må stå opp når man klipper, synes jeg det er best å strekke benet man holder på med så rett ut bakover som mulig. Da vil hundens reaksjon (hvis den får det) være å rykke foten tilbake mot kroppen - altså vekk fra klotangen, som jeg sa ovenfor her.

Og ja, det er klart enklere å klippe lyse klør enn de som her pigmentert. Man kan se nerven klart og tydelig i lyse klør - det gjør man IKKE på sorte.

Susanne

[bardmand]

Masse gode råd fra Susanne her. Dessuten: På en voksen hund man er usikker på hvordan vil takle kloklipp, ville jeg begynt med bakbeina. Min erfaring er at de er mindre redde for dem, og da kan det være greit å begynne der, både for å få sett hunden litt an, og for å ikke stresse den for mye opp med en gang.

[Mud]

Vel, med store omplasseringshunder som ikke takler å bli håndert er det faktisk ikke alltid så enkelt at det bare "er å gjøre det". Prøvde den taktikken på Loke og fikk regelrett juling og en hund som ble enda mer hysterisk. Jeg ville heller ikke lagt den ned, det er ikke alle hunder som slapper av når den MÅ ligge.

Bedre å være føre var, jeg gjør ikke den feilen igjen om jeg får en ny sånn i hus.

Ta på kloen = godbit, holde fast labben = godbit, holde fast labben og ta kloatanga borti = godbit, et raskt klipp = godbit + fri noen minutter, neste raske klipp= godbit , så neste = godbit etc.. Det gikk fryktelig mye raskere enn å sloss. Tok en liten time før alle klørne var klipt i motsetning til den laaange svette timen vi brukte på å sloss uten å få klipt en eneste klo.

Jeg bruker fortsatt godbiter når jeg klipper klørne hans, mest fordi jeg ikke ser noe poeng i å ikke gjøre det så hyggelig som mulig. For meg er det blitt viktigere at en hund liker slike aktiviteter enn at den finner seg i det fordet jeg sier den må.

Legger godbiter forann han og sier "hversågod" og lar han ta en og en med ujevne mellomrom når jeg klipper. Fra å ha en hund som løper og gjemer seg hver gang jeg tar frem saksa har jeg nå en hund som gleder seg når klosaksa taes frem...

[Lotta]

Hun vil vel bare prøve å unngå at det blir et problem. Å være proaktiv, heter det visst i våre dager.

"Bestemt og vennlig," javel, men får man en hund som virkelig motsetter seg kloklipp, og en selv ikke føler seg helt komfortabel med det, så kan man få problemer.

Jeg holder derfor en knapp på at man klipper noen klør i gangen til å begynne med. Går det fint, stopp, og vent til seinere på dagen/neste dag med å fortsette. Min erfaring er i hvert fall at hunden da ikke får tid til å stresse seg sånn opp, og kloklippen går greit.

Folk får snakke så mye de vil om dilling og dalling - det fungerer i hvert fall for oss.

Jeg stusser bare veldig, veldig over at man FØR man i det hele tatt har forsøkt ANTAR at det er traumatisk, problematisk, vanskelig og fælt å klippe klør på en hund. Selv om bikkja har bodd i et annet hjem tidligere så kan det jo tenkes at det er en relativt normaltfungerende hund uten alvorlige traumer og atferdsforstyrrelser? Trådstarter TROR bare det kanskje kan være et problem...

(Hva gjør dere når ungene setter seg til motverge og ikke vil klippe negler? Tar fram kinderegget?)

[giggi]

Vel, med store omplasseringshunder som ikke takler å bli håndert er det faktisk ikke alltid så enkelt at det bare "er å gjøre det". Prøvde den taktikken på Loke og fikk regelrett juling og en hund som ble enda mer hysterisk. Jeg ville heller ikke lagt den ned, det er ikke alle hunder som slapper av når den MÅ ligge.

Bedre å være føre var, jeg gjør ikke den feilen igjen om jeg får en ny sånn i hus.

Ta på kloen = godbit, holde fast labben = godbit, holde fast labben og ta kloatanga borti = godbit, et raskt klipp = godbit + fri noen minutter, neste raske klipp= godbit , så neste = godbit etc.. Det gikk fryktelig mye raskere enn å sloss. Tok en liten time før alle klørne var klipt i motsetning til den laaange svette timen vi brukte på å sloss uten å få klipt en eneste klo.

Jeg bruker fortsatt godbiter når jeg klipper klørne hans, mest fordi jeg ikke ser noe poeng i å ikke gjøre det så hyggelig som mulig. For meg er det blitt viktigere at en hund liker slike aktiviteter enn at den finner seg i det fordet jeg sier den må.

Legger godbiter forann han og sier "hversågod" og lar han ta en og en med ujevne mellomrom når jeg klipper. Fra å ha en hund som løper og gjemer seg hver gang jeg tar frem saksa har jeg nå en hund som gleder seg når klosaksa taes frem...

Er utrolig ening med Loke her.

Jeg hadde en Berner Sennen tispe her en ukestid. Og hun hadde lange klør. Og da mener jeg lange! Fatter ikke at de ikke har tatt de før...menmen. Hun var som Loke sier Loke var(*knis* Anette sa at Loke var det!) Og akuratt som jeg klarte å holde henne fast når hun ikke ville...

Jeg gjorde slik som Anette gjorde jeg, og etter en stund gikk det faktisk greit, hun fikk jo godis jo!

Med hu mi, har jeg øvd mye å bare "late" som jeg har klippet, men jeg har aldri hatt bruk for det. Og det er jeg glad for, for hun har svarte klør og det er skummelt

Men er enig med Lotta og, man trenger ikke å gjøre så mye utav det. Men når de er redd er det dumt å "tvinge" dem, noe som kan gjøre vondt værre.

[Guest Belgerpia]

Jeg hiver meg i båten til Lotta jeg - hvorfor i all verden lage problemer utav noe som kanskje ikke er ett problem?

Vi har hatt en og annen hund innom for omplassering - OG - vi har fått tilbake ett par hannhunder som har hatt sine ting, og en del av det å bli kjent med hunden er å klippe klør, og her klippes klørne punktum.

På de vi har hatt innom for å flytte videre har det aldri vært noe problem, på de to kjekke karene med høy sigarføring var det en del baluba - dvs. de forsøkte skremselstaktikk i form av intens knurring og prøvesmake på hender. Litt kamp ble det - på første poten, så resignerte bikkjedyra og resten av klørne ble klippet og ferdig med det. Klørne på den ene var superlange, og han ville rett og slett ikke bli fortalt hva han skulle og ikke skulle - og han var - i likhet med de fleste, slett ikke redd for å klippe klør, det passet han bare ikke. Han innså etter fire klør at her hadde han møtt overmakta - og alle fire poter ble klippet uten så mye som ett rosende ord eller en godbit. Kloklipping er en del av det en hund bare MÅ finne seg i - og da får de bare finne seg i det. Belønningen er en fornøyd matmor som gjerne tar en lekestund etter at alt er unnagjort, litt kos og vas - men når vi klipper så klipper vi - punktum. Og ja - jeg hadde en del blåmerker etter første poten med sistnevnte, men igjen - jeg spør ikke om det passer - jeg klipper jeg så får de gjøre hva de vil.

Når kloklipp er vanskelig så er det som regel fordi eier er usikker og så skaper usikkerhet hos hunden og da blir det problemer. Det er svært få som er redd for klørne sine - joda, dere kan dra frem de som må til vetten å klippe klør - men de færreste av de trenger dop - vetten tar som regel bare bikkja inn, leverer den til en dyrepleier som klipper klørne helt uten tant og fjas og så ferdig liksom. Spurte vetten her ute hvor mye kloklipping de gjorde med dop og da var svaret at det skjedde så og si aldri - og da er vel kanskje ikke hunden så redd som eier tror *ler*

Igjen, jeg hopper opp i båten til Lotta - sett igang å klipp klør som om det var den største selvfølge UTEN å lage noe vesen utav det så skal du se det går greit.

[bardmand]

Jeg stusser bare veldig, veldig over at man FØR man i det hele tatt har forsøkt ANTAR at det er traumatisk, problematisk, vanskelig og fælt å klippe klør på en hund. Selv om bikkja har bodd i et annet hjem tidligere så kan det jo tenkes at det er en relativt normaltfungerende hund uten alvorlige traumer og atferdsforstyrrelser? Trådstarter TROR bare det kanskje kan være et problem...

(Hva gjør dere når ungene setter seg til motverge og ikke vil klippe negler? Tar fram kinderegget?)

Forhåpentligvis kjenner man sine egne barn bedre enn en nyankommet omplasseringshund, og kan anta noe om når de vil bite? ;-)

Trådstarter beskriver jo hunden som forsiktig - kanskje usikker? Det sies jo at det er en stor hund, og da ser jeg ingen grunn til å IKKE minimere sjansene for at noe galt skal skje.

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil, Lotta - folk har da ulik terskel for å be om råd, og ulike ting de lurer på og bekymrer seg for? Jeg leser heller ikke trådstarter slik at hun nødvendigvis ANTAR at dette er problem, men innser at det KAN være det - og det synes jeg er en sunn holdning i forhold til å ANTA at det IKKE er det. Positiv tenkning og optimisme all ære, men det er hyggelig å bli positivt overrasket også.

[Mud]

og nå har vi en omplasseringshund i hus som blir å bli her en god stund fremover som jeg mistenker for å ikke akkurat være fortrolig med kloklipp.

Vel, med tanke på at hun er den eneste her inne som har sett hunden så stoler jeg på hennes vurderinger jeg...

I tilegg beskriver hun den som var for bevegelser fra mennesker så noe ser ut til å plage den.

Og hva er galt med å ta høyde for det verste når man ikke vet? Ingen trenger å fortelle meg at akkurat den og den hunden ikke liker sorte busehunder, jeg tar høyde for at de muligens ikke liker det og blir sinte, så jeg slipper ikke Loke løs der jeg kan møte på hunder som ikke liker sånne som han. Føre var heter det...

Det er ikke skadelig på noen måte å prøve å gjøre kloplipp hyggelig med godbiter og ros, å tvinge seg på en usikker hund derimot KAN være skadelig.

[giggi]

Litt kamp ble det - på første poten, så resignerte bikkjedyra og resten av klørne ble klippet og ferdig med det. Klørne på den ene var superlange, og han ville rett og slett ikke bli fortalt hva han skulle og ikke skulle - og han var - i likhet med de fleste, slett ikke redd for å klippe klør, det passet han bare ikke.

Men det kommer jo helt ann på hundene også. Tror kanskje ikke dette hadde vært så lurt hvis hunden var redd, eller?

Edit; Tror ikke Berner Sennen tispa var redd heller. Men hun ville ikke. Og jeg hadde problemer med å holde henne fast og klippe samtidig.

[Aussieglis]

Vel, hunden er ikke voksen ennå og er generellt ganske usikker av seg. Han begynte ikke å ta ordentlig kontakt med meg før idag etter en to timers tur i skogen. Grunnen til at jeg mistenker han for å ikke være fortrolig med kloklipp er fordi jeg ba typen om å spørre de forrige eierne om de hadde en klosaks vi kunne få med, men det hadde de ikke. Jeg mistenker klørne hans for å må ha slitt seg selv ned siden han kom til verden. Klørne er langt ifra kjempe lange, men nok lange til at de ikke burde få bli så mye lengre for å si det slik. Folka som hadde han var heller ikke "hundefolk" som oss her inne for å si det mildt... Hunden fikk lite tur, har aldri blitt trent og kan ikke gå i bånd. Han markerer på hver minste gresstust og er som sagt småskeptisk til mennesker i noen situasjoner.

Prøvde å titte på bakbeina hans nå, og han lot meg titte på den ene mens den andre trakk han raskt til seg. Jeg tror nok vi skal få det til på et vis med litt fiskekaker og hyggelige ord. Han er dessuten ikke så liten som frøkna mi, så han blir jo på en måte enklere å håndtere. Store sterke klør har han også, og de fleste er heldigvis lyse!

Jeg har ikke tenkt å lage et problem som ikke finnes fra førav, det jeg spør om er å løse et problem som allerede er eksisterende.. Med Emmas så lagde jeg meg selv et problem i begynnelsen men når jeg bestemte meg for å bli litt strengere men alikevel hyggelig så gikk det fort av seg selv. Emma står på alle fire på benken på badet når hun skal klippes klørne på, jeg tar en og en labb og holder over vasken. Enkelt og greit.

[Mud]

Loke var heller ikke redd, han hadde bare sine egne meninger om ting og erfart at håndtering = konflikt. Godbiter gjorde oss enige..

Jeg veier 57 kg og har ikke verdens sterkeste armer så å holde dyret nok i ro til at jeg fikk klipt var faktisk ikke fysisk mulig det. Jo mer jeg holdt jo mer hysterisk ble han og jeg fikk ikke bare pene blåmerker, jeg blødde. Istedet for å skulle være sjef for enhver pris lærte jeg meg raskt at joda, med Loke måtte jeg bestemme masse mer enn jeg har gjort med tidligere hunder, og vi hadde stadige "slosskamper" når det kom til å få på seg sele, ligge i ro, børste mamelukker, alt med godbit og ros når han endelig kapitulerte i noen sekunder, men å klippe klørne på en hund som spreller knurrer og glefser vilt rundt seg er etter min mening bare tåpelig med mindre man har den fysiske forutsetningen til å faktisk vinne kampen OG kunne klippe kørne på en noenlunde trygg måte.

Hvorfor gjøre det så ****** vanskelig liksom, når det hele kan løses greit og hyggelig med litt godbiter..

[Aussieglis]

Ja, det tror jeg er ganske vanlig. At noen hunder har erfart at håndtering og stell = konflikt.. Og det er vel ikke helt uvanlig at de prøver å unngå konflikten når de kommer til et nytt hjem og nye folk. Det må dessuten være eklere å bli holdt fast av "fremmede" for en usikker hundesjel.. Jeg har ikke lyst til å tvinge han til noe før han er blitt trygg på meg som menneske. Jeg holder en veldig selvsikker holdning på meg selv, går sakte over stuegulvet når jeg skal noen plass og snakker rolig til han. Nå ligger han for første gang og slapper av frivillig. Han slikket meg på panna etter vi kom inn fra tur. DA var han liksom blitt kjent med meg virket det som.

Jeg veier ikke stort jeg heller, faktisk knappe 50kg, og hunden veier nok sin del han også. Han er en sterk dalmatinerhann på litt over året. Tynn er han, men muskler i massevis... Jeg håper og tror han er en veldig flott hund som blir å blomstre etterhvert bare han får noen å være trygg på. Håper vi finner rette hjemmet til han etterhvert. Han trenger virkelig et endelig og godt hjem, jeg får nesten litt dårlig samvittighet av å må gi han fra meg... Men jeg tror vi har gjort det riktige.

[belgerac]

Våre veteraner (Belgerpia, Lotta) har forsåvidt noen gode poeng i det med vår egen negative forventing til klo-klipp. Rart med det der, hvordan vi liksom klarer å overføre vår egen overbevisning om at noe er lite trivelig til hundene våre

Men samtidig syns jeg dere viser en litt nedlatende holdning til en som vil prøve en annen vinkling. Hvorfor er det så "ynkelig" å prøve å gjøre noe hyggelig, da? Syns det er den samme tona fra dere stadig vekk <_<

Hunden er beskrevet som stor og sterk. Dersom man feiler i forsøket på å leke eple-kjekk mot en slik hund, kan man faktisk dra på seg et ytterligere problem. Hvis du skal dra den linja, så vær sikker på at du er mentalt i stand til å gjennomføre tvangen. Du må som minimum vite at du faktisk greier å holde hunden nede fysisk, og du må aldri, aldri bli redd. Er du minste i tvil, så finn heller en annen måte å løse dette på.

Hvis du, Anniken, heller vil gå grundig til verks for å gjøre klo-klipp trivelig så se denne filmsnutten:

[Rabalder]

Onkelen min har en hund som jeg klipper klørne på, han finner seg ikke i det og han er en ganske usikker hund i tilegg som kan finne på å svare tilbake. Første gang fikk jeg han til å ligge og foret med godbiter for hvert lille fremskritt, det går mye godbiter med en hund som ikke engang kan ligge mer en noen sekunder om gangen Fikk nå klippet klør tilslutt, men det hadde hvertfall gått en times tid. Neste gang måtte vi begynne fra start igjen.

Jeg orket ikke dette med en hund som ikke er min, men hadde heller ikke hjerte til at han skulle gå med for lange klør, så nå binder jeg han med et par cm kort bånd i en stolpe, klipper klør mens han står og er ferdig uten kjefting eller godbitforing på noen få minutt. Mye lettere for både meg og hunden, bedre med 5 minutters ubehag enn en time spør du meg.

[Tonje]

ei vennine av meg var for en tid siden krisehjem for omplasseringshunder,hvorav den ene hun hadde ei stund var rottweiler/napolitanermix. Hun turte ikke klippe klørne på den hunden,så jeg gjorde det.Tok fram klosaksa,lot henne snuse på den,deretter tok jeg litt på labber og klemte litt,og når det da ikke kom noen protester så klippet jeg. Verre var det ikke:) Takler hunden at man først har klippet litt,ser ikke jeg noen grunn til å ta pause.Bli heller ferdig og ros underveis.

[Laila]

Mulig jeg er litt treig? Du har fått i hus en hund som har klør som er så lange at de bør klippes og lurer på hva du skal gjøre med det? Klippe dem, naturligvis - UTEN å forutsette at det sikkert er et problem. Behandle hunden pent og rolig, ta det etter en tur når han ligger og er avslappet, ta en og en fot (utstrakt som SusanneL beskriver) klipp bestemt og vennlig og ferdig med det.

Jeg er sikkert rar - men hvorfor lage problemer av de absolutt enkleste ting i verden?

jeg har også en omplaserings hund, og han er livredd for tanga. det er ikke bare å klippe... det må bygges opp tillit til tanga før man virkelig kan begynne å ta klørne. jeg er obs på å kose mye med labbene slik at han venner seg til at jeg tar på dem, men tanga er fortsatt ikke til å akseptere. det tar tid, men det har man heldigvis. parketten har hatt bedre dager, men jeg vil at han skal vende seg til kloklipping og tar det derfor rolig og litt om gangen.

så det er ikke bare å klippe nei.