Gå til innhold
Hundesonen.no

Det beste med å ha hund


JailyTina

Recommended Posts

Av alt du gjør sammen med hunden din, hva er dine favoritt øyeblikk? Hva syns du er aller best med å ha hund?

For meg er det å være langt unna alt og alle gjerne på en fjelltopp med bare meg og Mikey. Bare sitte og være oss to og ingen andre. Høre på stillheten og Mikey som er på snusetokt i lyngen. Det finnes ingen bedre øyeblikk enn det for meg. :lol: Selskapet en hund gir er det ingenting som overgår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å våkne om morgenen med to kosegriser i senga mi. Pippin som legger seg på ryggen og strekker seg og sukker av lykke når jeg klør han på magen, og Symra som stikker bustehodet sitt opp av dynene og sier "voff!" Og så elsker jeg å se verden gjennom hundeøyne når vi går tur, alle ting og situasjoner som jeg ikke ville lagt merke til hvis jeg gikk alene. Følelsen av kontakt med hundene, som er til å bli helt rørt av noen ganger. Og den smittende gleden deres når de møter meg i døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye det... Er godt å ha han trykket ved siden av meg i senga når jeg våkner om morgningen, elsker å være timer ute i skogen langt langt borte fra alle folk, bare sitte å se han fyker rundt og snuser og koser seg.

Utrolig gøy når han gjør fremskritt med ting vi sliter med. Jeg blir helt i hundre når vi har gått en tur hvis han ikke har bjeffet på passerende ting...

Generelt så er hele hundeholdet godt, av og til byr det på problemer, men ingen er for store til at det går ann å gjøre noe med :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bedste ved at have hund!

Det er vel nok at have nogle at gå ture med, være ude og nyde naturen med dem, og det altid at have nogen der kan få en i godt humør, på en dårlig dag.

Men jeg har altid elsket at have hund, så det er nok det bedste + de er begge nogle personligheder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å føle at du er på bølgelengde medet individ av en helt annen art, og kjenne hvordan kontakt og bånd kan knyttes på tross av stoore språkproblemer og til tider forvirrende oppførsel fra begge kanter. Å våkne opp med en liten knott ved siden av meg, og å se henne løpe og leke og ha det kjekt i naturen. Å gå tur med venner, f.eks Pointerguri og Cane, og se hvor mye både hund og menneske trives med å være sammen. Å kjenne at hun er knyttet til meg og bare meg - uavhengig av grunn- at jeg er den aller viktigste i hennes liv, og at hun er en av de viktigste i mitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. I et drøyt halvår for tre år siden, var vi uten hund i huset for første gang på over tjue år. Det var jo helt sprøtt å ikke måtte ut hver eneste dag tre ganger om dagen og jeg gidder iallfall ikke å gå tur uten hund. Det er jo helt meningsløst. :lol: Da Solo kom til oss for å bli noen dager i vinterferien 2004 (den vinterferien ble verdens lengste og hun reiste aldri fra oss igjen :P), falt plutselig alt på plass, da jeg hørte tassingen av poter over gulvet. Det var det som hadde manglet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da vi hadde gått en laaang tur i skauen og kom slitne hjem, og jeg satte meg for eksempel foran dataen, og Maja (som luktet våt hund etter gjørmebading og dusjing) la seg i fanget og sov. Det høres ganske merkelig ut, men dette er faktisk noe av det jeg savner mest ved å ha hund... Den roen eller hva jeg skal kalle det jeg (vi?) følte da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kunne gjøre (nesten) alt sammen. jeg reiser aldri på en konkurranse alene ^_^

Det sosiale, du er heller aldri alene ellers. Og du får lett kontakt med andre (hundemiljøet).

En tur uten hund, er ingen tur. jeg hadde nok aldri kommet med ut døren uten hunden.

Også er det alt det andre også da, kosen, dullingen, dillingen, rare dyret, søte dyret osv osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig en ordentlig sofagris og uten hund hadde jeg for det meste holdt meg innendørs fra oktober til mars. Nå elsker jeg turer i skikkelig drittvær. Ingenting er bedre enn å komme inn fra tur, våt og kald, for så å skifte til tørt tøy.

Hunden min får meg også til å le mye i hverdagen. Her en kveld var han ekstra masete. Jeg gikk lei og ga hunden beskjed om å legge seg hvorpå jeg hører han tasser ut i gangen. Jeg setter meg i til i sofaen med avis og kaffe og ser frem til litt 'alenetid'. Etter noen minutter føler jeg at noen ser på meg og titter opp. Ingenting å se og jeg fordyper meg i avisen igjen. Denne følelsen av å være beglodd gir seg ikke og jeg titter rundt meg igjen. Under sidebordet som står ved sofaen er det et par glitrende, mørkebrune øyne som stirrer på meg. Hunden har da listet seg inn i fra gangen og står helt musstille med hodet under bordet og resten av kroppen gjemt bak en vegg. Man kan ikke annet enn å le av sånt :-) Da jeg begynner å le så hopper en logrende og fornøyd hund frem. Matmor er blid igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er best ved å ha Chicka!!

Setter pris på alle turene vi har sammen, selvom det regner, er kaldt osv, hun finner på så mye rart som får meg til å trekke på smile båndet.

Jeg elsker å sette meg ned på tur sammen hun og kose (vi har spesielle stoppe steder på turene våre hvor vi koser), kjenne roen og den frisk luften og kjenne den myke pelsen som sitter tett inntil meg.

Å våkne opp om morgenen av to forventingsfulle blåe øyne som kikker på meg, enten fra senge sin på gulvet eller oppi sengen min.

Å alltid (nesten) ha hun rundt meg, at hun er såpass rolig og lite stresset at hun kan være med meg rundt om kring.

Som sagt alt i hverdagen er best når Chicka er rundt meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turene, det å komme ut i all slags vær, som faktisk er godt, bare dørstokkmila er overstått...

Samspillet, den uforbeholdne gleden og kjærligheten, hundens gode og smittende humør. Varmen fra han i sofakroken. Alle de nye bekjentskapene og vennene jeg har fått.

Ikke bare å gå på tur er meningsløst uten hund, hele livet er meningsløst uten hund... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at man aldri føler seg alene. Det at hunden aldri dømmer en. Det at man alltid har noe å gjøre med hund i huset.

Alle turene, i uansett vær. Selv pissregn er givende å gå tur i, jeg syns det er morsomt å se Emma glemme regnet og kose seg på tur alikevel. Bli litt skitten og være hund rett og slett.

Å føle seg på en måte "ett" med dyr av en helt annen art... Å forstå og ikke helt forså hverandre...

Jeg vil aldri være uten hund igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med å ha hund:

Ha noen som er avhengig av deg, som tar deg akkurat som du er, som ser opp til deg, som blir glad av små ting, som muntrer deg opp uansett - og som får deg til å føle deg som verdens beste person.

Det beste for meg er når jeg går ut av døra med en overlykkelig hund, som ikke kan vente med å ha det moro, som gjør at jeg - uansett hvilket humør jeg er i eller hvilke beskymringer jeg har - må glemme alt og bare ha det moro med hunden.

Det er så deilig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med å ha hund er..

.. å få selskap når jeg er alene hjemme og mørkeredd

.. å se poletten ramle ned i automaten hos hunden, se den forstå nye ting

.. å se lekenheten i øynene hennes når hun står i lekeposisjon, rett før hun "tar av" og hopper mot meg og "tar" meg

.. å la henne suse rundt i vannkanten og bade, plaske og sprute vann overalt

.. å oppleve kjemi og samarbeid med hunden

.. å se gleden hunden opplever med å gjøre ting den liker (les: apportere)

nlmkosestund2.JPG

"Nå går du inn på jaktprøva og gjør alt du har lært, ok?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååh, hvor skal jeg begynne? Alt er fantastisk med å ha hund, jeg elsker hvert sekund med Phoebe!

Når av det beste med å ha hund må være:

- Å våkne hver morgen til verdens skjønneste, lykkeligste ansikt!

- At hun hopper opp i sengen min hver morgen, og logrer like mye som hun ville gjort om det var flere uker siden hun hadde sett meg.

- De lange turene vi har nede ved sjøen, kun Phoebe meg og naturen!

- Å se det lekne, våkne, ivrige og ikke minst rampete blikket hennes, når hun løper frem og tilbake og bruker opp all energien på fotballbanen!

- Å se tv, mens hun sover i fanget mitt.

- å bli overfalt så fort jeg kommer inn døra, etter en lang kjedelig skoledag.

- Når vi trener, og Phoebe lærer noe nytt.

- Ansvaret for et dyr og den enorme kjærligheten- det er bare fantastisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt!

-Når jeg er på jobb(eller noe annet kjedelig) og bare det å tenke på hunden som venter hjemme gjør meg glad.

-Turene i skog og mark.

-At han alltid er klar for trening og nesten for ivrig etter å lære til tider.

-Gjensynsgleden.

-Det rampete blikket når vi leker.

-At han alltid gjør meg glad, uansett hvor sint, sur, trist o.s.v. jeg er kommer jeg alltid hjem med et smil om munnen etter en tur med Balder.

-Alt det rare han finner på.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...