Gå til innhold
Hundesonen.no

Det beste med å ha hund


JailyTina

Recommended Posts

Av alt du gjør sammen med hunden din, hva er dine favoritt øyeblikk? Hva syns du er aller best med å ha hund?

For meg er det å være langt unna alt og alle gjerne på en fjelltopp med bare meg og Mikey. Bare sitte og være oss to og ingen andre. Høre på stillheten og Mikey som er på snusetokt i lyngen. Det finnes ingen bedre øyeblikk enn det for meg. :lol: Selskapet en hund gir er det ingenting som overgår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å våkne om morgenen med to kosegriser i senga mi. Pippin som legger seg på ryggen og strekker seg og sukker av lykke når jeg klør han på magen, og Symra som stikker bustehodet sitt opp av dynene og sier "voff!" Og så elsker jeg å se verden gjennom hundeøyne når vi går tur, alle ting og situasjoner som jeg ikke ville lagt merke til hvis jeg gikk alene. Følelsen av kontakt med hundene, som er til å bli helt rørt av noen ganger. Og den smittende gleden deres når de møter meg i døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye det... Er godt å ha han trykket ved siden av meg i senga når jeg våkner om morgningen, elsker å være timer ute i skogen langt langt borte fra alle folk, bare sitte å se han fyker rundt og snuser og koser seg.

Utrolig gøy når han gjør fremskritt med ting vi sliter med. Jeg blir helt i hundre når vi har gått en tur hvis han ikke har bjeffet på passerende ting...

Generelt så er hele hundeholdet godt, av og til byr det på problemer, men ingen er for store til at det går ann å gjøre noe med :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bedste ved at have hund!

Det er vel nok at have nogle at gå ture med, være ude og nyde naturen med dem, og det altid at have nogen der kan få en i godt humør, på en dårlig dag.

Men jeg har altid elsket at have hund, så det er nok det bedste + de er begge nogle personligheder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å føle at du er på bølgelengde medet individ av en helt annen art, og kjenne hvordan kontakt og bånd kan knyttes på tross av stoore språkproblemer og til tider forvirrende oppførsel fra begge kanter. Å våkne opp med en liten knott ved siden av meg, og å se henne løpe og leke og ha det kjekt i naturen. Å gå tur med venner, f.eks Pointerguri og Cane, og se hvor mye både hund og menneske trives med å være sammen. Å kjenne at hun er knyttet til meg og bare meg - uavhengig av grunn- at jeg er den aller viktigste i hennes liv, og at hun er en av de viktigste i mitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. I et drøyt halvår for tre år siden, var vi uten hund i huset for første gang på over tjue år. Det var jo helt sprøtt å ikke måtte ut hver eneste dag tre ganger om dagen og jeg gidder iallfall ikke å gå tur uten hund. Det er jo helt meningsløst. :lol: Da Solo kom til oss for å bli noen dager i vinterferien 2004 (den vinterferien ble verdens lengste og hun reiste aldri fra oss igjen :P), falt plutselig alt på plass, da jeg hørte tassingen av poter over gulvet. Det var det som hadde manglet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da vi hadde gått en laaang tur i skauen og kom slitne hjem, og jeg satte meg for eksempel foran dataen, og Maja (som luktet våt hund etter gjørmebading og dusjing) la seg i fanget og sov. Det høres ganske merkelig ut, men dette er faktisk noe av det jeg savner mest ved å ha hund... Den roen eller hva jeg skal kalle det jeg (vi?) følte da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kunne gjøre (nesten) alt sammen. jeg reiser aldri på en konkurranse alene ^_^

Det sosiale, du er heller aldri alene ellers. Og du får lett kontakt med andre (hundemiljøet).

En tur uten hund, er ingen tur. jeg hadde nok aldri kommet med ut døren uten hunden.

Også er det alt det andre også da, kosen, dullingen, dillingen, rare dyret, søte dyret osv osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig en ordentlig sofagris og uten hund hadde jeg for det meste holdt meg innendørs fra oktober til mars. Nå elsker jeg turer i skikkelig drittvær. Ingenting er bedre enn å komme inn fra tur, våt og kald, for så å skifte til tørt tøy.

Hunden min får meg også til å le mye i hverdagen. Her en kveld var han ekstra masete. Jeg gikk lei og ga hunden beskjed om å legge seg hvorpå jeg hører han tasser ut i gangen. Jeg setter meg i til i sofaen med avis og kaffe og ser frem til litt 'alenetid'. Etter noen minutter føler jeg at noen ser på meg og titter opp. Ingenting å se og jeg fordyper meg i avisen igjen. Denne følelsen av å være beglodd gir seg ikke og jeg titter rundt meg igjen. Under sidebordet som står ved sofaen er det et par glitrende, mørkebrune øyne som stirrer på meg. Hunden har da listet seg inn i fra gangen og står helt musstille med hodet under bordet og resten av kroppen gjemt bak en vegg. Man kan ikke annet enn å le av sånt :-) Da jeg begynner å le så hopper en logrende og fornøyd hund frem. Matmor er blid igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er best ved å ha Chicka!!

Setter pris på alle turene vi har sammen, selvom det regner, er kaldt osv, hun finner på så mye rart som får meg til å trekke på smile båndet.

Jeg elsker å sette meg ned på tur sammen hun og kose (vi har spesielle stoppe steder på turene våre hvor vi koser), kjenne roen og den frisk luften og kjenne den myke pelsen som sitter tett inntil meg.

Å våkne opp om morgenen av to forventingsfulle blåe øyne som kikker på meg, enten fra senge sin på gulvet eller oppi sengen min.

Å alltid (nesten) ha hun rundt meg, at hun er såpass rolig og lite stresset at hun kan være med meg rundt om kring.

Som sagt alt i hverdagen er best når Chicka er rundt meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turene, det å komme ut i all slags vær, som faktisk er godt, bare dørstokkmila er overstått...

Samspillet, den uforbeholdne gleden og kjærligheten, hundens gode og smittende humør. Varmen fra han i sofakroken. Alle de nye bekjentskapene og vennene jeg har fått.

Ikke bare å gå på tur er meningsløst uten hund, hele livet er meningsløst uten hund... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at man aldri føler seg alene. Det at hunden aldri dømmer en. Det at man alltid har noe å gjøre med hund i huset.

Alle turene, i uansett vær. Selv pissregn er givende å gå tur i, jeg syns det er morsomt å se Emma glemme regnet og kose seg på tur alikevel. Bli litt skitten og være hund rett og slett.

Å føle seg på en måte "ett" med dyr av en helt annen art... Å forstå og ikke helt forså hverandre...

Jeg vil aldri være uten hund igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med å ha hund:

Ha noen som er avhengig av deg, som tar deg akkurat som du er, som ser opp til deg, som blir glad av små ting, som muntrer deg opp uansett - og som får deg til å føle deg som verdens beste person.

Det beste for meg er når jeg går ut av døra med en overlykkelig hund, som ikke kan vente med å ha det moro, som gjør at jeg - uansett hvilket humør jeg er i eller hvilke beskymringer jeg har - må glemme alt og bare ha det moro med hunden.

Det er så deilig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med å ha hund er..

.. å få selskap når jeg er alene hjemme og mørkeredd

.. å se poletten ramle ned i automaten hos hunden, se den forstå nye ting

.. å se lekenheten i øynene hennes når hun står i lekeposisjon, rett før hun "tar av" og hopper mot meg og "tar" meg

.. å la henne suse rundt i vannkanten og bade, plaske og sprute vann overalt

.. å oppleve kjemi og samarbeid med hunden

.. å se gleden hunden opplever med å gjøre ting den liker (les: apportere)

nlmkosestund2.JPG

"Nå går du inn på jaktprøva og gjør alt du har lært, ok?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååh, hvor skal jeg begynne? Alt er fantastisk med å ha hund, jeg elsker hvert sekund med Phoebe!

Når av det beste med å ha hund må være:

- Å våkne hver morgen til verdens skjønneste, lykkeligste ansikt!

- At hun hopper opp i sengen min hver morgen, og logrer like mye som hun ville gjort om det var flere uker siden hun hadde sett meg.

- De lange turene vi har nede ved sjøen, kun Phoebe meg og naturen!

- Å se det lekne, våkne, ivrige og ikke minst rampete blikket hennes, når hun løper frem og tilbake og bruker opp all energien på fotballbanen!

- Å se tv, mens hun sover i fanget mitt.

- å bli overfalt så fort jeg kommer inn døra, etter en lang kjedelig skoledag.

- Når vi trener, og Phoebe lærer noe nytt.

- Ansvaret for et dyr og den enorme kjærligheten- det er bare fantastisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt!

-Når jeg er på jobb(eller noe annet kjedelig) og bare det å tenke på hunden som venter hjemme gjør meg glad.

-Turene i skog og mark.

-At han alltid er klar for trening og nesten for ivrig etter å lære til tider.

-Gjensynsgleden.

-Det rampete blikket når vi leker.

-At han alltid gjør meg glad, uansett hvor sint, sur, trist o.s.v. jeg er kommer jeg alltid hjem med et smil om munnen etter en tur med Balder.

-Alt det rare han finner på.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...