Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste handlertips


Symra&Pippin

Recommended Posts

Som mange har fått med seg er Symra min første utstillingshund. Vi sliter litt både med trav og oppstilling, og jeg VILVILVIL få det til! Både i raseringen og grupperingen kommer vi til å møte handlere som har holdt på i mange tiår utover våren, og jeg har bare bestemt meg for at dette skal jeg fikse. Symra får masse skryt og fine kritikker, men utstillingene ender som regel med noen trøstens ord om at "dette blir kjempebra med litt mer utstillingserfaring".

Derfor håper jeg at noen kan fortelle hva som gjorde at det løsnet for dere da dere var nybegynnere. Hvordan fikk dere vofsen til å trave pent med løftet hode og stå som en statue? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom nettopp hjem fra ringtrening. Jeg ble enig med instruktøren om å prøve å stille henne opp fritt, og det gikk kjempebra! Hun blir så urolig når jeg prøver å plassere beina hennes selv om jeg gjør det veldig rolig. Nå skal vi øve masse på å stå pent uten at jeg tar på henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det høres bra ut. Lykke til med videre trening. Det kommer til å kjempebra! :lol: Jeg trener selv på å få hunden i kun trav. Hun slår over til pass veldig lett. Fikk også beskjed om at jeg trente for mye lydighet med henne at det kanskje gikk ut over dette på ringtreningen. Altså hunden er for fokusert på meg ( vant til lineføring), og dermed passer hun. Så de rådet meg til å la andre handle henne.

Jeg var dessuten for nervøs til å tørre å delta på utstilling, så klarte å lure med samboeren til å handle. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med utstilling er søren ikke lett. Jeg har drevet med utstilling i noen år nå og først nå begynner jeg å "kunne" å stille hund. Vel å merke mine egne ettersom jeg ikke handler andres hunder (selv om jeg kunne tenk meg å prøve andre raser også).

Jeg har dalmiser og de skal stilles fritt. De blir penest da. Har også mynder og de blir som regel penest når man flytter å beina dems.

Når det kommer til tips: Som noen nevnte reis på ringtrening:) Spør gjerne folk rundt ringen som dukjenner om tips og råd. Mange er veldig behjelpelige med dette. Ellers er det bare å øve og øve:) Vet ogs at i enkelte tilfeller er handleren (den som stiller ut hunden) nervøs og viser dette. I enkelte tilfeller blir hunden urolig pga dette. Beste råd er å gi blaffen i de rundt og kun konsentrere seg om hunden:)

Lykke til videre i ringen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig svar, men det som skal til er trening,trening,trening,trening. Dra regelmessig på utstillingstrening.

Da Pito var rundt 1 1/2 år så gikk hun som en KU på utstilling. Helt forferdelig. Men jeg trente på det samme om, og om og om og om igjen. Nå er hun super ringtrent og vet alt som skjer i ringen, og hun shower skikkelig. Alt som skulle til var å trene MYE slik at hunden vet hva som kommer til å skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst Aris (han gale jeg vant JH med) kunne ikke stilles opp uten en godbit i kjeften før han var 2 år(!) og vi trente MYE, var på 20 utstillinger i året og alt det der..

Så like kjedelig som de andre; trening, trening, trening, trening, trening, trening, trening......

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det som også er viktigt er at i ringen skal det være KJEMPE KJEKT!!! lek deg gjennom ringen, det var d eg gjorde med min hund, då får du en posetiv å gla hund i ringen, å det vinner du mye på. ellers så er d masse trening som skal til... å vis du har problemer med å ta på beina, så begynn med å ta på beina når dere ikke trener.. for eksempel når dere slapper av, slik at hun blir vant med dette :icon_fun: ønsker deg masse ykke til, håper du får det til å syns det er kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelserien som har vært i Hundesport (skrevet av Lene Weum og Jonna Sandén). Absolutt mye å lære, og de to damene er meget dyktige handlere, med blant annet gruppeseier på Crufts på samvittigheten :)

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1157018390048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelserien som har vært i Hundesport (skrevet av Lene Weum og Jonna Sandén). Absolutt mye å lære, og de to damene er meget dyktige handlere, med blant annet gruppeseier på Crufts på samvittigheten :)

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1157018390048

Ja, den er lærerik, jeg har lest den :D. Takk for tips alle sammen. Jeg prøver å få med meg alt som er av valpeshow, ringtreninger og handlerkurs. Det er mye å lære av både kjente og ukjente som driver med dette, men jeg har blitt litt hemmet av motstridende råd. En instruktør mente at jeg skulle holde hodet oppe med utstillingslinen, en som vet mye om beardiser kunne fortelle at da vil hunden nødvendigvis protestere med å dra nedover av alle krefter ... Neste gang holdt jeg linen løst, og voila! Symra løp med løftet hode (endel av tiden iallefall). Sånne tips er gull verdt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg holder for tiden på med et handlingkurs her hjemme (for beardiser!), så akkurat den problematikken opptar veldig mye av min fritid for øyeblikket...

På mitt kurs har vi gått igjennom anatomi på rasen, slik at man skjønner hvorfor hunden ser penere ut når den står riktig. Dessuten har jeg lært dem hvordan man meget enkelt kan SE og kjenne at hunden står korrekt - og i balanse.

Det er lettere å vise enn å forklare - men jeg prøver: Tenk deg en rett linje fra manken til hunden og rett ned i bakken. I denne linjen skal frambena stå - like loddrett som linjen er. (Okey?)

Hodet holdes litt hevet (så mye som hundens anatomi "tåler" - dvs den skal ikke DRAS lenger enn hunden ville ha holdt hodet selv - når den ser noe laaangt der borte), men snuten skal uansett være vannrett (ikke "kikke på stjernene").

Bakbena plasseres så hasene står loddrett mot gulvet/bakken.

Og DA har du en korrekt "stå" for en beardis.

Og så til endel kommentarer du har fått her.

Nei dessverre er det ikke bare "pluss" å få beardiser så veldig glade og positive i ringen.. (Misforstå meg rett her!)

De ER allerede "over the top" glade og positive - så det man må med en slik rase er jo å få dem litt mere ned på jorden, lære seg å konsentrere seg mer enn to sekunder av gangen, kunne stå rolig og akseptere alt det (sikkert mye morsommere) som skjer rundt den.. Samtidig som den skal stå stille og se pen ut.

Men ja absolutt fint om hunden kan lære seg å stå fritt - men det er tilnærmet umulig å få en yr og glad beardis til å gjøre dette når det svirrer andre hunder rundt omkring den, når dommeren kommer for å kjenne og klemme på hunden - og prater "duttete", etc.

Ja, du vet jo selv hvordan en beardis er mot folk, antar jeg...

Så derfor et absolutt NEI på mitt kurs til "freestand" (stå fritt) - fordi handlerne SKAL lære seg å stille opp en umulig, glad, stresset, lykkelig, vill og gal hund også.

Denne frittståingen lærer man seg sånn litt etter hvert - men det krever masse, masse, masse trening for hund og eier - hvis den skal funke i en utstillingsring - og derfor også årsak til at de færreste "proffe" faktisk gjør det (selv om de kan det). Men ja, kjekt å ha som en nødløsning - hvis man må (noen veldig få dommere krever det).

Viktigste tips?

Bortsett fra at uten kontakt og treningsvilje mellom hund og eier (gjelder for ALL trening)...

Jo, et av mine "hemmlige" sånne er helt enkelt å trene på å gjøre oppstillingen av hunden i ringen i slow motion. Saaaakte og rolige bevegelser roer ned deg selv og hunden, i tillegg gjør det dine handlinger meget tydelig for hunden.

Men aller, aller først - lære hunden å stå blikk-stille. Ikke tenk på bena til hunden, kun en "frys"kommando hvor hunden bare skal helt enkelt ikke røre et eneste ben, hodet eller noe som helst (dog tillater jeg logring - da beardiser jo gjør det stort sett hele tiden...).

Hvis hunden kan en "stå-stille"kommando - så er det KUN din egen teknikk som får det til å se ut som gull og glitter - eller noe heeelt annet...

Handling av hund er kanskje 80% teknikk hos handleren - resten er hundens vilje/kunnskap... Hvis man KAN teknikken selv, så kan man vise de aller fleste hunder absolutt godt nok for konkurranse. (Følg med på "proffene" i ringen - bytter hunder og "slenger" inn andre handlere med hunder hvor hund og handler aldri har møtt hverandre, etc - og det funker faktisk).

Siste punkt (som de aller fleste sliter med) er HOLDNINGEN til handleren. For å vinne kan man ikke komme inn i ringen med en "unnskyld at jeg er til"-holdning. Man MÅ gå inn i ringen med ETT eneste mål - og det er å vinne den klassen.

Nesa i skyene, rett i ryggen, masjere rett inn i ringen - kjapt komme seg på riktig plass i rekka' av hunder, stille opp hunden kvikt, og helt enkelt bare vente på at dommeren peker deg ut som vinner... (Det funker faktisk forbausende ofte)

Mitt kurs er på 6 ganger - en gang i uka' og med skravling før og etter holder vi på sånn rundt 3 timer hver gang.

Det høres vannvittig mye ut, men du verden som folk har forbedret seg bare på de 4 gangene vi har holdt på til nå!

Det er skikkelig, skikkelig moro faktisk. Og med tanke på hvor enkelt det hele egentlig er (bare å lære hunden å stå og trave pent) så får man ikke den prestasjonsangsten som man får på et weekendkurs i agility, eller et dressurkurs som ender i en "prøve" etter 10-12 ganger..

Selve "teknikken" rundt det hele trenger man ikke så lang tid for å lære, så jeg legger mye vekt på samarbeid, kontakttrening, korrekt brukt av "ris og ros" (vi riser IKKE hundene, såklart! Men du skjønner...), forståelse på hvorfor ting er som de er: anatomi kontra oppstilling, hvordan man kan lokke/lure dem til å gjøre "det rette" uten tvang, røsk og riv.

Når dette kurset er ferdig skal jeg evaluere min egenkomponerte "kursplan" sammen med deltakerne som er med. Så kan man kanskje luke vekk det som ble "for mye", og kanskje sitte igjen med en plan som hadde funket på kortere tid - f.eks. en dag eller to.. (men det avhenger av meget godt motiverte deltakere, selvsagt!)

Så da tar vi kanskje et weekendkurs i handling til neste år... (Vanskelig på vinteren å finne et sted uten snø og is å trene på!)

Så da får du være med og bli "proff" på null komma nix! (ha ha ha)

Sees!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Susanne. Det er nummeret før jeg flytter til Oslo for å være med på de to siste kurskveldene... En litt enklere variant er kanskje å få visse beardiseksperter i midtnorge til å holde kurs. Hjelp meg å påvirke dem da! :) Men jeg kunne også utmerket godt ha funnet på å komme til Oslo på et helgekurs. Det dukker jo opp handlerkurs nå og da her også, men et som er spesialdesignet for rasen ville jo vært helt toppers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...