Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste handlertips


Symra&Pippin

Recommended Posts

Som mange har fått med seg er Symra min første utstillingshund. Vi sliter litt både med trav og oppstilling, og jeg VILVILVIL få det til! Både i raseringen og grupperingen kommer vi til å møte handlere som har holdt på i mange tiår utover våren, og jeg har bare bestemt meg for at dette skal jeg fikse. Symra får masse skryt og fine kritikker, men utstillingene ender som regel med noen trøstens ord om at "dette blir kjempebra med litt mer utstillingserfaring".

Derfor håper jeg at noen kan fortelle hva som gjorde at det løsnet for dere da dere var nybegynnere. Hvordan fikk dere vofsen til å trave pent med løftet hode og stå som en statue? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom nettopp hjem fra ringtrening. Jeg ble enig med instruktøren om å prøve å stille henne opp fritt, og det gikk kjempebra! Hun blir så urolig når jeg prøver å plassere beina hennes selv om jeg gjør det veldig rolig. Nå skal vi øve masse på å stå pent uten at jeg tar på henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det høres bra ut. Lykke til med videre trening. Det kommer til å kjempebra! :lol: Jeg trener selv på å få hunden i kun trav. Hun slår over til pass veldig lett. Fikk også beskjed om at jeg trente for mye lydighet med henne at det kanskje gikk ut over dette på ringtreningen. Altså hunden er for fokusert på meg ( vant til lineføring), og dermed passer hun. Så de rådet meg til å la andre handle henne.

Jeg var dessuten for nervøs til å tørre å delta på utstilling, så klarte å lure med samboeren til å handle. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med utstilling er søren ikke lett. Jeg har drevet med utstilling i noen år nå og først nå begynner jeg å "kunne" å stille hund. Vel å merke mine egne ettersom jeg ikke handler andres hunder (selv om jeg kunne tenk meg å prøve andre raser også).

Jeg har dalmiser og de skal stilles fritt. De blir penest da. Har også mynder og de blir som regel penest når man flytter å beina dems.

Når det kommer til tips: Som noen nevnte reis på ringtrening:) Spør gjerne folk rundt ringen som dukjenner om tips og råd. Mange er veldig behjelpelige med dette. Ellers er det bare å øve og øve:) Vet ogs at i enkelte tilfeller er handleren (den som stiller ut hunden) nervøs og viser dette. I enkelte tilfeller blir hunden urolig pga dette. Beste råd er å gi blaffen i de rundt og kun konsentrere seg om hunden:)

Lykke til videre i ringen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig svar, men det som skal til er trening,trening,trening,trening. Dra regelmessig på utstillingstrening.

Da Pito var rundt 1 1/2 år så gikk hun som en KU på utstilling. Helt forferdelig. Men jeg trente på det samme om, og om og om og om igjen. Nå er hun super ringtrent og vet alt som skjer i ringen, og hun shower skikkelig. Alt som skulle til var å trene MYE slik at hunden vet hva som kommer til å skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst Aris (han gale jeg vant JH med) kunne ikke stilles opp uten en godbit i kjeften før han var 2 år(!) og vi trente MYE, var på 20 utstillinger i året og alt det der..

Så like kjedelig som de andre; trening, trening, trening, trening, trening, trening, trening......

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det som også er viktigt er at i ringen skal det være KJEMPE KJEKT!!! lek deg gjennom ringen, det var d eg gjorde med min hund, då får du en posetiv å gla hund i ringen, å det vinner du mye på. ellers så er d masse trening som skal til... å vis du har problemer med å ta på beina, så begynn med å ta på beina når dere ikke trener.. for eksempel når dere slapper av, slik at hun blir vant med dette :icon_fun: ønsker deg masse ykke til, håper du får det til å syns det er kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelserien som har vært i Hundesport (skrevet av Lene Weum og Jonna Sandén). Absolutt mye å lære, og de to damene er meget dyktige handlere, med blant annet gruppeseier på Crufts på samvittigheten :)

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1157018390048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelserien som har vært i Hundesport (skrevet av Lene Weum og Jonna Sandén). Absolutt mye å lære, og de to damene er meget dyktige handlere, med blant annet gruppeseier på Crufts på samvittigheten :)

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1157018390048

Ja, den er lærerik, jeg har lest den :D. Takk for tips alle sammen. Jeg prøver å få med meg alt som er av valpeshow, ringtreninger og handlerkurs. Det er mye å lære av både kjente og ukjente som driver med dette, men jeg har blitt litt hemmet av motstridende råd. En instruktør mente at jeg skulle holde hodet oppe med utstillingslinen, en som vet mye om beardiser kunne fortelle at da vil hunden nødvendigvis protestere med å dra nedover av alle krefter ... Neste gang holdt jeg linen løst, og voila! Symra løp med løftet hode (endel av tiden iallefall). Sånne tips er gull verdt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg holder for tiden på med et handlingkurs her hjemme (for beardiser!), så akkurat den problematikken opptar veldig mye av min fritid for øyeblikket...

På mitt kurs har vi gått igjennom anatomi på rasen, slik at man skjønner hvorfor hunden ser penere ut når den står riktig. Dessuten har jeg lært dem hvordan man meget enkelt kan SE og kjenne at hunden står korrekt - og i balanse.

Det er lettere å vise enn å forklare - men jeg prøver: Tenk deg en rett linje fra manken til hunden og rett ned i bakken. I denne linjen skal frambena stå - like loddrett som linjen er. (Okey?)

Hodet holdes litt hevet (så mye som hundens anatomi "tåler" - dvs den skal ikke DRAS lenger enn hunden ville ha holdt hodet selv - når den ser noe laaangt der borte), men snuten skal uansett være vannrett (ikke "kikke på stjernene").

Bakbena plasseres så hasene står loddrett mot gulvet/bakken.

Og DA har du en korrekt "stå" for en beardis.

Og så til endel kommentarer du har fått her.

Nei dessverre er det ikke bare "pluss" å få beardiser så veldig glade og positive i ringen.. (Misforstå meg rett her!)

De ER allerede "over the top" glade og positive - så det man må med en slik rase er jo å få dem litt mere ned på jorden, lære seg å konsentrere seg mer enn to sekunder av gangen, kunne stå rolig og akseptere alt det (sikkert mye morsommere) som skjer rundt den.. Samtidig som den skal stå stille og se pen ut.

Men ja absolutt fint om hunden kan lære seg å stå fritt - men det er tilnærmet umulig å få en yr og glad beardis til å gjøre dette når det svirrer andre hunder rundt omkring den, når dommeren kommer for å kjenne og klemme på hunden - og prater "duttete", etc.

Ja, du vet jo selv hvordan en beardis er mot folk, antar jeg...

Så derfor et absolutt NEI på mitt kurs til "freestand" (stå fritt) - fordi handlerne SKAL lære seg å stille opp en umulig, glad, stresset, lykkelig, vill og gal hund også.

Denne frittståingen lærer man seg sånn litt etter hvert - men det krever masse, masse, masse trening for hund og eier - hvis den skal funke i en utstillingsring - og derfor også årsak til at de færreste "proffe" faktisk gjør det (selv om de kan det). Men ja, kjekt å ha som en nødløsning - hvis man må (noen veldig få dommere krever det).

Viktigste tips?

Bortsett fra at uten kontakt og treningsvilje mellom hund og eier (gjelder for ALL trening)...

Jo, et av mine "hemmlige" sånne er helt enkelt å trene på å gjøre oppstillingen av hunden i ringen i slow motion. Saaaakte og rolige bevegelser roer ned deg selv og hunden, i tillegg gjør det dine handlinger meget tydelig for hunden.

Men aller, aller først - lære hunden å stå blikk-stille. Ikke tenk på bena til hunden, kun en "frys"kommando hvor hunden bare skal helt enkelt ikke røre et eneste ben, hodet eller noe som helst (dog tillater jeg logring - da beardiser jo gjør det stort sett hele tiden...).

Hvis hunden kan en "stå-stille"kommando - så er det KUN din egen teknikk som får det til å se ut som gull og glitter - eller noe heeelt annet...

Handling av hund er kanskje 80% teknikk hos handleren - resten er hundens vilje/kunnskap... Hvis man KAN teknikken selv, så kan man vise de aller fleste hunder absolutt godt nok for konkurranse. (Følg med på "proffene" i ringen - bytter hunder og "slenger" inn andre handlere med hunder hvor hund og handler aldri har møtt hverandre, etc - og det funker faktisk).

Siste punkt (som de aller fleste sliter med) er HOLDNINGEN til handleren. For å vinne kan man ikke komme inn i ringen med en "unnskyld at jeg er til"-holdning. Man MÅ gå inn i ringen med ETT eneste mål - og det er å vinne den klassen.

Nesa i skyene, rett i ryggen, masjere rett inn i ringen - kjapt komme seg på riktig plass i rekka' av hunder, stille opp hunden kvikt, og helt enkelt bare vente på at dommeren peker deg ut som vinner... (Det funker faktisk forbausende ofte)

Mitt kurs er på 6 ganger - en gang i uka' og med skravling før og etter holder vi på sånn rundt 3 timer hver gang.

Det høres vannvittig mye ut, men du verden som folk har forbedret seg bare på de 4 gangene vi har holdt på til nå!

Det er skikkelig, skikkelig moro faktisk. Og med tanke på hvor enkelt det hele egentlig er (bare å lære hunden å stå og trave pent) så får man ikke den prestasjonsangsten som man får på et weekendkurs i agility, eller et dressurkurs som ender i en "prøve" etter 10-12 ganger..

Selve "teknikken" rundt det hele trenger man ikke så lang tid for å lære, så jeg legger mye vekt på samarbeid, kontakttrening, korrekt brukt av "ris og ros" (vi riser IKKE hundene, såklart! Men du skjønner...), forståelse på hvorfor ting er som de er: anatomi kontra oppstilling, hvordan man kan lokke/lure dem til å gjøre "det rette" uten tvang, røsk og riv.

Når dette kurset er ferdig skal jeg evaluere min egenkomponerte "kursplan" sammen med deltakerne som er med. Så kan man kanskje luke vekk det som ble "for mye", og kanskje sitte igjen med en plan som hadde funket på kortere tid - f.eks. en dag eller to.. (men det avhenger av meget godt motiverte deltakere, selvsagt!)

Så da tar vi kanskje et weekendkurs i handling til neste år... (Vanskelig på vinteren å finne et sted uten snø og is å trene på!)

Så da får du være med og bli "proff" på null komma nix! (ha ha ha)

Sees!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Susanne. Det er nummeret før jeg flytter til Oslo for å være med på de to siste kurskveldene... En litt enklere variant er kanskje å få visse beardiseksperter i midtnorge til å holde kurs. Hjelp meg å påvirke dem da! :) Men jeg kunne også utmerket godt ha funnet på å komme til Oslo på et helgekurs. Det dukker jo opp handlerkurs nå og da her også, men et som er spesialdesignet for rasen ville jo vært helt toppers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...