Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste handlertips


Symra&Pippin

Recommended Posts

Som mange har fått med seg er Symra min første utstillingshund. Vi sliter litt både med trav og oppstilling, og jeg VILVILVIL få det til! Både i raseringen og grupperingen kommer vi til å møte handlere som har holdt på i mange tiår utover våren, og jeg har bare bestemt meg for at dette skal jeg fikse. Symra får masse skryt og fine kritikker, men utstillingene ender som regel med noen trøstens ord om at "dette blir kjempebra med litt mer utstillingserfaring".

Derfor håper jeg at noen kan fortelle hva som gjorde at det løsnet for dere da dere var nybegynnere. Hvordan fikk dere vofsen til å trave pent med løftet hode og stå som en statue? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom nettopp hjem fra ringtrening. Jeg ble enig med instruktøren om å prøve å stille henne opp fritt, og det gikk kjempebra! Hun blir så urolig når jeg prøver å plassere beina hennes selv om jeg gjør det veldig rolig. Nå skal vi øve masse på å stå pent uten at jeg tar på henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det høres bra ut. Lykke til med videre trening. Det kommer til å kjempebra! :lol: Jeg trener selv på å få hunden i kun trav. Hun slår over til pass veldig lett. Fikk også beskjed om at jeg trente for mye lydighet med henne at det kanskje gikk ut over dette på ringtreningen. Altså hunden er for fokusert på meg ( vant til lineføring), og dermed passer hun. Så de rådet meg til å la andre handle henne.

Jeg var dessuten for nervøs til å tørre å delta på utstilling, så klarte å lure med samboeren til å handle. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med utstilling er søren ikke lett. Jeg har drevet med utstilling i noen år nå og først nå begynner jeg å "kunne" å stille hund. Vel å merke mine egne ettersom jeg ikke handler andres hunder (selv om jeg kunne tenk meg å prøve andre raser også).

Jeg har dalmiser og de skal stilles fritt. De blir penest da. Har også mynder og de blir som regel penest når man flytter å beina dems.

Når det kommer til tips: Som noen nevnte reis på ringtrening:) Spør gjerne folk rundt ringen som dukjenner om tips og råd. Mange er veldig behjelpelige med dette. Ellers er det bare å øve og øve:) Vet ogs at i enkelte tilfeller er handleren (den som stiller ut hunden) nervøs og viser dette. I enkelte tilfeller blir hunden urolig pga dette. Beste råd er å gi blaffen i de rundt og kun konsentrere seg om hunden:)

Lykke til videre i ringen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig svar, men det som skal til er trening,trening,trening,trening. Dra regelmessig på utstillingstrening.

Da Pito var rundt 1 1/2 år så gikk hun som en KU på utstilling. Helt forferdelig. Men jeg trente på det samme om, og om og om og om igjen. Nå er hun super ringtrent og vet alt som skjer i ringen, og hun shower skikkelig. Alt som skulle til var å trene MYE slik at hunden vet hva som kommer til å skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst Aris (han gale jeg vant JH med) kunne ikke stilles opp uten en godbit i kjeften før han var 2 år(!) og vi trente MYE, var på 20 utstillinger i året og alt det der..

Så like kjedelig som de andre; trening, trening, trening, trening, trening, trening, trening......

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det som også er viktigt er at i ringen skal det være KJEMPE KJEKT!!! lek deg gjennom ringen, det var d eg gjorde med min hund, då får du en posetiv å gla hund i ringen, å det vinner du mye på. ellers så er d masse trening som skal til... å vis du har problemer med å ta på beina, så begynn med å ta på beina når dere ikke trener.. for eksempel når dere slapper av, slik at hun blir vant med dette :icon_fun: ønsker deg masse ykke til, håper du får det til å syns det er kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelserien som har vært i Hundesport (skrevet av Lene Weum og Jonna Sandén). Absolutt mye å lære, og de to damene er meget dyktige handlere, med blant annet gruppeseier på Crufts på samvittigheten :)

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1157018390048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelserien som har vært i Hundesport (skrevet av Lene Weum og Jonna Sandén). Absolutt mye å lære, og de to damene er meget dyktige handlere, med blant annet gruppeseier på Crufts på samvittigheten :)

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1157018390048

Ja, den er lærerik, jeg har lest den :D. Takk for tips alle sammen. Jeg prøver å få med meg alt som er av valpeshow, ringtreninger og handlerkurs. Det er mye å lære av både kjente og ukjente som driver med dette, men jeg har blitt litt hemmet av motstridende råd. En instruktør mente at jeg skulle holde hodet oppe med utstillingslinen, en som vet mye om beardiser kunne fortelle at da vil hunden nødvendigvis protestere med å dra nedover av alle krefter ... Neste gang holdt jeg linen løst, og voila! Symra løp med løftet hode (endel av tiden iallefall). Sånne tips er gull verdt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg holder for tiden på med et handlingkurs her hjemme (for beardiser!), så akkurat den problematikken opptar veldig mye av min fritid for øyeblikket...

På mitt kurs har vi gått igjennom anatomi på rasen, slik at man skjønner hvorfor hunden ser penere ut når den står riktig. Dessuten har jeg lært dem hvordan man meget enkelt kan SE og kjenne at hunden står korrekt - og i balanse.

Det er lettere å vise enn å forklare - men jeg prøver: Tenk deg en rett linje fra manken til hunden og rett ned i bakken. I denne linjen skal frambena stå - like loddrett som linjen er. (Okey?)

Hodet holdes litt hevet (så mye som hundens anatomi "tåler" - dvs den skal ikke DRAS lenger enn hunden ville ha holdt hodet selv - når den ser noe laaangt der borte), men snuten skal uansett være vannrett (ikke "kikke på stjernene").

Bakbena plasseres så hasene står loddrett mot gulvet/bakken.

Og DA har du en korrekt "stå" for en beardis.

Og så til endel kommentarer du har fått her.

Nei dessverre er det ikke bare "pluss" å få beardiser så veldig glade og positive i ringen.. (Misforstå meg rett her!)

De ER allerede "over the top" glade og positive - så det man må med en slik rase er jo å få dem litt mere ned på jorden, lære seg å konsentrere seg mer enn to sekunder av gangen, kunne stå rolig og akseptere alt det (sikkert mye morsommere) som skjer rundt den.. Samtidig som den skal stå stille og se pen ut.

Men ja absolutt fint om hunden kan lære seg å stå fritt - men det er tilnærmet umulig å få en yr og glad beardis til å gjøre dette når det svirrer andre hunder rundt omkring den, når dommeren kommer for å kjenne og klemme på hunden - og prater "duttete", etc.

Ja, du vet jo selv hvordan en beardis er mot folk, antar jeg...

Så derfor et absolutt NEI på mitt kurs til "freestand" (stå fritt) - fordi handlerne SKAL lære seg å stille opp en umulig, glad, stresset, lykkelig, vill og gal hund også.

Denne frittståingen lærer man seg sånn litt etter hvert - men det krever masse, masse, masse trening for hund og eier - hvis den skal funke i en utstillingsring - og derfor også årsak til at de færreste "proffe" faktisk gjør det (selv om de kan det). Men ja, kjekt å ha som en nødløsning - hvis man må (noen veldig få dommere krever det).

Viktigste tips?

Bortsett fra at uten kontakt og treningsvilje mellom hund og eier (gjelder for ALL trening)...

Jo, et av mine "hemmlige" sånne er helt enkelt å trene på å gjøre oppstillingen av hunden i ringen i slow motion. Saaaakte og rolige bevegelser roer ned deg selv og hunden, i tillegg gjør det dine handlinger meget tydelig for hunden.

Men aller, aller først - lære hunden å stå blikk-stille. Ikke tenk på bena til hunden, kun en "frys"kommando hvor hunden bare skal helt enkelt ikke røre et eneste ben, hodet eller noe som helst (dog tillater jeg logring - da beardiser jo gjør det stort sett hele tiden...).

Hvis hunden kan en "stå-stille"kommando - så er det KUN din egen teknikk som får det til å se ut som gull og glitter - eller noe heeelt annet...

Handling av hund er kanskje 80% teknikk hos handleren - resten er hundens vilje/kunnskap... Hvis man KAN teknikken selv, så kan man vise de aller fleste hunder absolutt godt nok for konkurranse. (Følg med på "proffene" i ringen - bytter hunder og "slenger" inn andre handlere med hunder hvor hund og handler aldri har møtt hverandre, etc - og det funker faktisk).

Siste punkt (som de aller fleste sliter med) er HOLDNINGEN til handleren. For å vinne kan man ikke komme inn i ringen med en "unnskyld at jeg er til"-holdning. Man MÅ gå inn i ringen med ETT eneste mål - og det er å vinne den klassen.

Nesa i skyene, rett i ryggen, masjere rett inn i ringen - kjapt komme seg på riktig plass i rekka' av hunder, stille opp hunden kvikt, og helt enkelt bare vente på at dommeren peker deg ut som vinner... (Det funker faktisk forbausende ofte)

Mitt kurs er på 6 ganger - en gang i uka' og med skravling før og etter holder vi på sånn rundt 3 timer hver gang.

Det høres vannvittig mye ut, men du verden som folk har forbedret seg bare på de 4 gangene vi har holdt på til nå!

Det er skikkelig, skikkelig moro faktisk. Og med tanke på hvor enkelt det hele egentlig er (bare å lære hunden å stå og trave pent) så får man ikke den prestasjonsangsten som man får på et weekendkurs i agility, eller et dressurkurs som ender i en "prøve" etter 10-12 ganger..

Selve "teknikken" rundt det hele trenger man ikke så lang tid for å lære, så jeg legger mye vekt på samarbeid, kontakttrening, korrekt brukt av "ris og ros" (vi riser IKKE hundene, såklart! Men du skjønner...), forståelse på hvorfor ting er som de er: anatomi kontra oppstilling, hvordan man kan lokke/lure dem til å gjøre "det rette" uten tvang, røsk og riv.

Når dette kurset er ferdig skal jeg evaluere min egenkomponerte "kursplan" sammen med deltakerne som er med. Så kan man kanskje luke vekk det som ble "for mye", og kanskje sitte igjen med en plan som hadde funket på kortere tid - f.eks. en dag eller to.. (men det avhenger av meget godt motiverte deltakere, selvsagt!)

Så da tar vi kanskje et weekendkurs i handling til neste år... (Vanskelig på vinteren å finne et sted uten snø og is å trene på!)

Så da får du være med og bli "proff" på null komma nix! (ha ha ha)

Sees!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Susanne. Det er nummeret før jeg flytter til Oslo for å være med på de to siste kurskveldene... En litt enklere variant er kanskje å få visse beardiseksperter i midtnorge til å holde kurs. Hjelp meg å påvirke dem da! :) Men jeg kunne også utmerket godt ha funnet på å komme til Oslo på et helgekurs. Det dukker jo opp handlerkurs nå og da her også, men et som er spesialdesignet for rasen ville jo vært helt toppers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...