Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste handlertips


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Som mange har fått med seg er Symra min første utstillingshund. Vi sliter litt både med trav og oppstilling, og jeg VILVILVIL få det til! Både i raseringen og grupperingen kommer vi til å møte handlere som har holdt på i mange tiår utover våren, og jeg har bare bestemt meg for at dette skal jeg fikse. Symra får masse skryt og fine kritikker, men utstillingene ender som regel med noen trøstens ord om at "dette blir kjempebra med litt mer utstillingserfaring".

Derfor håper jeg at noen kan fortelle hva som gjorde at det løsnet for dere da dere var nybegynnere. Hvordan fikk dere vofsen til å trave pent med løftet hode og stå som en statue? :lol:

Skrevet

Kom nettopp hjem fra ringtrening. Jeg ble enig med instruktøren om å prøve å stille henne opp fritt, og det gikk kjempebra! Hun blir så urolig når jeg prøver å plassere beina hennes selv om jeg gjør det veldig rolig. Nå skal vi øve masse på å stå pent uten at jeg tar på henne!

Skrevet

Ja det høres bra ut. Lykke til med videre trening. Det kommer til å kjempebra! :lol: Jeg trener selv på å få hunden i kun trav. Hun slår over til pass veldig lett. Fikk også beskjed om at jeg trente for mye lydighet med henne at det kanskje gikk ut over dette på ringtreningen. Altså hunden er for fokusert på meg ( vant til lineføring), og dermed passer hun. Så de rådet meg til å la andre handle henne.

Jeg var dessuten for nervøs til å tørre å delta på utstilling, så klarte å lure med samboeren til å handle. :P

Skrevet

Dette med utstilling er søren ikke lett. Jeg har drevet med utstilling i noen år nå og først nå begynner jeg å "kunne" å stille hund. Vel å merke mine egne ettersom jeg ikke handler andres hunder (selv om jeg kunne tenk meg å prøve andre raser også).

Jeg har dalmiser og de skal stilles fritt. De blir penest da. Har også mynder og de blir som regel penest når man flytter å beina dems.

Når det kommer til tips: Som noen nevnte reis på ringtrening:) Spør gjerne folk rundt ringen som dukjenner om tips og råd. Mange er veldig behjelpelige med dette. Ellers er det bare å øve og øve:) Vet ogs at i enkelte tilfeller er handleren (den som stiller ut hunden) nervøs og viser dette. I enkelte tilfeller blir hunden urolig pga dette. Beste råd er å gi blaffen i de rundt og kun konsentrere seg om hunden:)

Lykke til videre i ringen:)

Skrevet

Kjedelig svar, men det som skal til er trening,trening,trening,trening. Dra regelmessig på utstillingstrening.

Da Pito var rundt 1 1/2 år så gikk hun som en KU på utstilling. Helt forferdelig. Men jeg trente på det samme om, og om og om og om igjen. Nå er hun super ringtrent og vet alt som skjer i ringen, og hun shower skikkelig. Alt som skulle til var å trene MYE slik at hunden vet hva som kommer til å skje.

Skrevet

Om det er noen trøst Aris (han gale jeg vant JH med) kunne ikke stilles opp uten en godbit i kjeften før han var 2 år(!) og vi trente MYE, var på 20 utstillinger i året og alt det der..

Så like kjedelig som de andre; trening, trening, trening, trening, trening, trening, trening......

Lykke til :)

Skrevet

det som også er viktigt er at i ringen skal det være KJEMPE KJEKT!!! lek deg gjennom ringen, det var d eg gjorde med min hund, då får du en posetiv å gla hund i ringen, å det vinner du mye på. ellers så er d masse trening som skal til... å vis du har problemer med å ta på beina, så begynn med å ta på beina når dere ikke trener.. for eksempel når dere slapper av, slik at hun blir vant med dette :icon_fun: ønsker deg masse ykke til, håper du får det til å syns det er kjekt.

Skrevet
Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelserien som har vært i Hundesport (skrevet av Lene Weum og Jonna Sandén). Absolutt mye å lære, og de to damene er meget dyktige handlere, med blant annet gruppeseier på Crufts på samvittigheten :)

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1157018390048

Ja, den er lærerik, jeg har lest den :D. Takk for tips alle sammen. Jeg prøver å få med meg alt som er av valpeshow, ringtreninger og handlerkurs. Det er mye å lære av både kjente og ukjente som driver med dette, men jeg har blitt litt hemmet av motstridende råd. En instruktør mente at jeg skulle holde hodet oppe med utstillingslinen, en som vet mye om beardiser kunne fortelle at da vil hunden nødvendigvis protestere med å dra nedover av alle krefter ... Neste gang holdt jeg linen løst, og voila! Symra løp med løftet hode (endel av tiden iallefall). Sånne tips er gull verdt!

Skrevet

Hei,

Jeg holder for tiden på med et handlingkurs her hjemme (for beardiser!), så akkurat den problematikken opptar veldig mye av min fritid for øyeblikket...

På mitt kurs har vi gått igjennom anatomi på rasen, slik at man skjønner hvorfor hunden ser penere ut når den står riktig. Dessuten har jeg lært dem hvordan man meget enkelt kan SE og kjenne at hunden står korrekt - og i balanse.

Det er lettere å vise enn å forklare - men jeg prøver: Tenk deg en rett linje fra manken til hunden og rett ned i bakken. I denne linjen skal frambena stå - like loddrett som linjen er. (Okey?)

Hodet holdes litt hevet (så mye som hundens anatomi "tåler" - dvs den skal ikke DRAS lenger enn hunden ville ha holdt hodet selv - når den ser noe laaangt der borte), men snuten skal uansett være vannrett (ikke "kikke på stjernene").

Bakbena plasseres så hasene står loddrett mot gulvet/bakken.

Og DA har du en korrekt "stå" for en beardis.

Og så til endel kommentarer du har fått her.

Nei dessverre er det ikke bare "pluss" å få beardiser så veldig glade og positive i ringen.. (Misforstå meg rett her!)

De ER allerede "over the top" glade og positive - så det man må med en slik rase er jo å få dem litt mere ned på jorden, lære seg å konsentrere seg mer enn to sekunder av gangen, kunne stå rolig og akseptere alt det (sikkert mye morsommere) som skjer rundt den.. Samtidig som den skal stå stille og se pen ut.

Men ja absolutt fint om hunden kan lære seg å stå fritt - men det er tilnærmet umulig å få en yr og glad beardis til å gjøre dette når det svirrer andre hunder rundt omkring den, når dommeren kommer for å kjenne og klemme på hunden - og prater "duttete", etc.

Ja, du vet jo selv hvordan en beardis er mot folk, antar jeg...

Så derfor et absolutt NEI på mitt kurs til "freestand" (stå fritt) - fordi handlerne SKAL lære seg å stille opp en umulig, glad, stresset, lykkelig, vill og gal hund også.

Denne frittståingen lærer man seg sånn litt etter hvert - men det krever masse, masse, masse trening for hund og eier - hvis den skal funke i en utstillingsring - og derfor også årsak til at de færreste "proffe" faktisk gjør det (selv om de kan det). Men ja, kjekt å ha som en nødløsning - hvis man må (noen veldig få dommere krever det).

Viktigste tips?

Bortsett fra at uten kontakt og treningsvilje mellom hund og eier (gjelder for ALL trening)...

Jo, et av mine "hemmlige" sånne er helt enkelt å trene på å gjøre oppstillingen av hunden i ringen i slow motion. Saaaakte og rolige bevegelser roer ned deg selv og hunden, i tillegg gjør det dine handlinger meget tydelig for hunden.

Men aller, aller først - lære hunden å stå blikk-stille. Ikke tenk på bena til hunden, kun en "frys"kommando hvor hunden bare skal helt enkelt ikke røre et eneste ben, hodet eller noe som helst (dog tillater jeg logring - da beardiser jo gjør det stort sett hele tiden...).

Hvis hunden kan en "stå-stille"kommando - så er det KUN din egen teknikk som får det til å se ut som gull og glitter - eller noe heeelt annet...

Handling av hund er kanskje 80% teknikk hos handleren - resten er hundens vilje/kunnskap... Hvis man KAN teknikken selv, så kan man vise de aller fleste hunder absolutt godt nok for konkurranse. (Følg med på "proffene" i ringen - bytter hunder og "slenger" inn andre handlere med hunder hvor hund og handler aldri har møtt hverandre, etc - og det funker faktisk).

Siste punkt (som de aller fleste sliter med) er HOLDNINGEN til handleren. For å vinne kan man ikke komme inn i ringen med en "unnskyld at jeg er til"-holdning. Man MÅ gå inn i ringen med ETT eneste mål - og det er å vinne den klassen.

Nesa i skyene, rett i ryggen, masjere rett inn i ringen - kjapt komme seg på riktig plass i rekka' av hunder, stille opp hunden kvikt, og helt enkelt bare vente på at dommeren peker deg ut som vinner... (Det funker faktisk forbausende ofte)

Mitt kurs er på 6 ganger - en gang i uka' og med skravling før og etter holder vi på sånn rundt 3 timer hver gang.

Det høres vannvittig mye ut, men du verden som folk har forbedret seg bare på de 4 gangene vi har holdt på til nå!

Det er skikkelig, skikkelig moro faktisk. Og med tanke på hvor enkelt det hele egentlig er (bare å lære hunden å stå og trave pent) så får man ikke den prestasjonsangsten som man får på et weekendkurs i agility, eller et dressurkurs som ender i en "prøve" etter 10-12 ganger..

Selve "teknikken" rundt det hele trenger man ikke så lang tid for å lære, så jeg legger mye vekt på samarbeid, kontakttrening, korrekt brukt av "ris og ros" (vi riser IKKE hundene, såklart! Men du skjønner...), forståelse på hvorfor ting er som de er: anatomi kontra oppstilling, hvordan man kan lokke/lure dem til å gjøre "det rette" uten tvang, røsk og riv.

Når dette kurset er ferdig skal jeg evaluere min egenkomponerte "kursplan" sammen med deltakerne som er med. Så kan man kanskje luke vekk det som ble "for mye", og kanskje sitte igjen med en plan som hadde funket på kortere tid - f.eks. en dag eller to.. (men det avhenger av meget godt motiverte deltakere, selvsagt!)

Så da tar vi kanskje et weekendkurs i handling til neste år... (Vanskelig på vinteren å finne et sted uten snø og is å trene på!)

Så da får du være med og bli "proff" på null komma nix! (ha ha ha)

Sees!

Susanne

Skrevet

Tusen takk Susanne. Det er nummeret før jeg flytter til Oslo for å være med på de to siste kurskveldene... En litt enklere variant er kanskje å få visse beardiseksperter i midtnorge til å holde kurs. Hjelp meg å påvirke dem da! :) Men jeg kunne også utmerket godt ha funnet på å komme til Oslo på et helgekurs. Det dukker jo opp handlerkurs nå og da her også, men et som er spesialdesignet for rasen ville jo vært helt toppers.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...