Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste handlertips


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Som mange har fått med seg er Symra min første utstillingshund. Vi sliter litt både med trav og oppstilling, og jeg VILVILVIL få det til! Både i raseringen og grupperingen kommer vi til å møte handlere som har holdt på i mange tiår utover våren, og jeg har bare bestemt meg for at dette skal jeg fikse. Symra får masse skryt og fine kritikker, men utstillingene ender som regel med noen trøstens ord om at "dette blir kjempebra med litt mer utstillingserfaring".

Derfor håper jeg at noen kan fortelle hva som gjorde at det løsnet for dere da dere var nybegynnere. Hvordan fikk dere vofsen til å trave pent med løftet hode og stå som en statue? :lol:

Skrevet

Kom nettopp hjem fra ringtrening. Jeg ble enig med instruktøren om å prøve å stille henne opp fritt, og det gikk kjempebra! Hun blir så urolig når jeg prøver å plassere beina hennes selv om jeg gjør det veldig rolig. Nå skal vi øve masse på å stå pent uten at jeg tar på henne!

Skrevet

Ja det høres bra ut. Lykke til med videre trening. Det kommer til å kjempebra! :lol: Jeg trener selv på å få hunden i kun trav. Hun slår over til pass veldig lett. Fikk også beskjed om at jeg trente for mye lydighet med henne at det kanskje gikk ut over dette på ringtreningen. Altså hunden er for fokusert på meg ( vant til lineføring), og dermed passer hun. Så de rådet meg til å la andre handle henne.

Jeg var dessuten for nervøs til å tørre å delta på utstilling, så klarte å lure med samboeren til å handle. :P

Skrevet

Dette med utstilling er søren ikke lett. Jeg har drevet med utstilling i noen år nå og først nå begynner jeg å "kunne" å stille hund. Vel å merke mine egne ettersom jeg ikke handler andres hunder (selv om jeg kunne tenk meg å prøve andre raser også).

Jeg har dalmiser og de skal stilles fritt. De blir penest da. Har også mynder og de blir som regel penest når man flytter å beina dems.

Når det kommer til tips: Som noen nevnte reis på ringtrening:) Spør gjerne folk rundt ringen som dukjenner om tips og råd. Mange er veldig behjelpelige med dette. Ellers er det bare å øve og øve:) Vet ogs at i enkelte tilfeller er handleren (den som stiller ut hunden) nervøs og viser dette. I enkelte tilfeller blir hunden urolig pga dette. Beste råd er å gi blaffen i de rundt og kun konsentrere seg om hunden:)

Lykke til videre i ringen:)

Skrevet

Kjedelig svar, men det som skal til er trening,trening,trening,trening. Dra regelmessig på utstillingstrening.

Da Pito var rundt 1 1/2 år så gikk hun som en KU på utstilling. Helt forferdelig. Men jeg trente på det samme om, og om og om og om igjen. Nå er hun super ringtrent og vet alt som skjer i ringen, og hun shower skikkelig. Alt som skulle til var å trene MYE slik at hunden vet hva som kommer til å skje.

Skrevet

Om det er noen trøst Aris (han gale jeg vant JH med) kunne ikke stilles opp uten en godbit i kjeften før han var 2 år(!) og vi trente MYE, var på 20 utstillinger i året og alt det der..

Så like kjedelig som de andre; trening, trening, trening, trening, trening, trening, trening......

Lykke til :)

Skrevet

det som også er viktigt er at i ringen skal det være KJEMPE KJEKT!!! lek deg gjennom ringen, det var d eg gjorde med min hund, då får du en posetiv å gla hund i ringen, å det vinner du mye på. ellers så er d masse trening som skal til... å vis du har problemer med å ta på beina, så begynn med å ta på beina når dere ikke trener.. for eksempel når dere slapper av, slik at hun blir vant med dette :icon_fun: ønsker deg masse ykke til, håper du får det til å syns det er kjekt.

Skrevet
Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelserien som har vært i Hundesport (skrevet av Lene Weum og Jonna Sandén). Absolutt mye å lære, og de to damene er meget dyktige handlere, med blant annet gruppeseier på Crufts på samvittigheten :)

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1157018390048

Ja, den er lærerik, jeg har lest den :D. Takk for tips alle sammen. Jeg prøver å få med meg alt som er av valpeshow, ringtreninger og handlerkurs. Det er mye å lære av både kjente og ukjente som driver med dette, men jeg har blitt litt hemmet av motstridende råd. En instruktør mente at jeg skulle holde hodet oppe med utstillingslinen, en som vet mye om beardiser kunne fortelle at da vil hunden nødvendigvis protestere med å dra nedover av alle krefter ... Neste gang holdt jeg linen løst, og voila! Symra løp med løftet hode (endel av tiden iallefall). Sånne tips er gull verdt!

Skrevet

Hei,

Jeg holder for tiden på med et handlingkurs her hjemme (for beardiser!), så akkurat den problematikken opptar veldig mye av min fritid for øyeblikket...

På mitt kurs har vi gått igjennom anatomi på rasen, slik at man skjønner hvorfor hunden ser penere ut når den står riktig. Dessuten har jeg lært dem hvordan man meget enkelt kan SE og kjenne at hunden står korrekt - og i balanse.

Det er lettere å vise enn å forklare - men jeg prøver: Tenk deg en rett linje fra manken til hunden og rett ned i bakken. I denne linjen skal frambena stå - like loddrett som linjen er. (Okey?)

Hodet holdes litt hevet (så mye som hundens anatomi "tåler" - dvs den skal ikke DRAS lenger enn hunden ville ha holdt hodet selv - når den ser noe laaangt der borte), men snuten skal uansett være vannrett (ikke "kikke på stjernene").

Bakbena plasseres så hasene står loddrett mot gulvet/bakken.

Og DA har du en korrekt "stå" for en beardis.

Og så til endel kommentarer du har fått her.

Nei dessverre er det ikke bare "pluss" å få beardiser så veldig glade og positive i ringen.. (Misforstå meg rett her!)

De ER allerede "over the top" glade og positive - så det man må med en slik rase er jo å få dem litt mere ned på jorden, lære seg å konsentrere seg mer enn to sekunder av gangen, kunne stå rolig og akseptere alt det (sikkert mye morsommere) som skjer rundt den.. Samtidig som den skal stå stille og se pen ut.

Men ja absolutt fint om hunden kan lære seg å stå fritt - men det er tilnærmet umulig å få en yr og glad beardis til å gjøre dette når det svirrer andre hunder rundt omkring den, når dommeren kommer for å kjenne og klemme på hunden - og prater "duttete", etc.

Ja, du vet jo selv hvordan en beardis er mot folk, antar jeg...

Så derfor et absolutt NEI på mitt kurs til "freestand" (stå fritt) - fordi handlerne SKAL lære seg å stille opp en umulig, glad, stresset, lykkelig, vill og gal hund også.

Denne frittståingen lærer man seg sånn litt etter hvert - men det krever masse, masse, masse trening for hund og eier - hvis den skal funke i en utstillingsring - og derfor også årsak til at de færreste "proffe" faktisk gjør det (selv om de kan det). Men ja, kjekt å ha som en nødløsning - hvis man må (noen veldig få dommere krever det).

Viktigste tips?

Bortsett fra at uten kontakt og treningsvilje mellom hund og eier (gjelder for ALL trening)...

Jo, et av mine "hemmlige" sånne er helt enkelt å trene på å gjøre oppstillingen av hunden i ringen i slow motion. Saaaakte og rolige bevegelser roer ned deg selv og hunden, i tillegg gjør det dine handlinger meget tydelig for hunden.

Men aller, aller først - lære hunden å stå blikk-stille. Ikke tenk på bena til hunden, kun en "frys"kommando hvor hunden bare skal helt enkelt ikke røre et eneste ben, hodet eller noe som helst (dog tillater jeg logring - da beardiser jo gjør det stort sett hele tiden...).

Hvis hunden kan en "stå-stille"kommando - så er det KUN din egen teknikk som får det til å se ut som gull og glitter - eller noe heeelt annet...

Handling av hund er kanskje 80% teknikk hos handleren - resten er hundens vilje/kunnskap... Hvis man KAN teknikken selv, så kan man vise de aller fleste hunder absolutt godt nok for konkurranse. (Følg med på "proffene" i ringen - bytter hunder og "slenger" inn andre handlere med hunder hvor hund og handler aldri har møtt hverandre, etc - og det funker faktisk).

Siste punkt (som de aller fleste sliter med) er HOLDNINGEN til handleren. For å vinne kan man ikke komme inn i ringen med en "unnskyld at jeg er til"-holdning. Man MÅ gå inn i ringen med ETT eneste mål - og det er å vinne den klassen.

Nesa i skyene, rett i ryggen, masjere rett inn i ringen - kjapt komme seg på riktig plass i rekka' av hunder, stille opp hunden kvikt, og helt enkelt bare vente på at dommeren peker deg ut som vinner... (Det funker faktisk forbausende ofte)

Mitt kurs er på 6 ganger - en gang i uka' og med skravling før og etter holder vi på sånn rundt 3 timer hver gang.

Det høres vannvittig mye ut, men du verden som folk har forbedret seg bare på de 4 gangene vi har holdt på til nå!

Det er skikkelig, skikkelig moro faktisk. Og med tanke på hvor enkelt det hele egentlig er (bare å lære hunden å stå og trave pent) så får man ikke den prestasjonsangsten som man får på et weekendkurs i agility, eller et dressurkurs som ender i en "prøve" etter 10-12 ganger..

Selve "teknikken" rundt det hele trenger man ikke så lang tid for å lære, så jeg legger mye vekt på samarbeid, kontakttrening, korrekt brukt av "ris og ros" (vi riser IKKE hundene, såklart! Men du skjønner...), forståelse på hvorfor ting er som de er: anatomi kontra oppstilling, hvordan man kan lokke/lure dem til å gjøre "det rette" uten tvang, røsk og riv.

Når dette kurset er ferdig skal jeg evaluere min egenkomponerte "kursplan" sammen med deltakerne som er med. Så kan man kanskje luke vekk det som ble "for mye", og kanskje sitte igjen med en plan som hadde funket på kortere tid - f.eks. en dag eller to.. (men det avhenger av meget godt motiverte deltakere, selvsagt!)

Så da tar vi kanskje et weekendkurs i handling til neste år... (Vanskelig på vinteren å finne et sted uten snø og is å trene på!)

Så da får du være med og bli "proff" på null komma nix! (ha ha ha)

Sees!

Susanne

Skrevet

Tusen takk Susanne. Det er nummeret før jeg flytter til Oslo for å være med på de to siste kurskveldene... En litt enklere variant er kanskje å få visse beardiseksperter i midtnorge til å holde kurs. Hjelp meg å påvirke dem da! :) Men jeg kunne også utmerket godt ha funnet på å komme til Oslo på et helgekurs. Det dukker jo opp handlerkurs nå og da her også, men et som er spesialdesignet for rasen ville jo vært helt toppers.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...