Gå til innhold
Hundesonen.no

Fyrverkeri?


Line_

Er hunden deres redd for fyrverkeri?  

23 stemmer

  1. 1.

    • JA! :(
      2
    • Nei..
      13
    • har ikke ahtt hunden når det har vært raketter her!
      7
    • vet ikke...
      1


Recommended Posts

Den første nyttårsaftenen Tinka levde, da var hun to og en halv måned gammel, og klokka tolv på natta lå hun på ryggen foran ovnen og snorka. Så hun bryr seg ikke særlig om fyrverkeri, for å si det sånn.

Om hunden er redd for det går det an å kjøpe en cd på canis.no med smell og sånn på, sånn at hunden gradvis kan bli vant til det. Skal visstnok være utrolig effektivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ask bryr seg ikke om fyrverkeri han! liggr i gangen , vi har på radio da.. ikke er han skuddredd eller red for andre lyder heller, men kommer en krafti lyd brått på kan han kveppe litt. men om et tog suser forbi 50 cm, unna, så ser han ikke på det en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig nysgjerrig og spent på hva som ville skje til nyttårsaften. De begynte utpå dagen og sende opp raketter, og da begynte Hera å bli engstelig, og så opp i himmelen hele tiden. Gikk med halen mellom beina og så redd ut. Når kvelden kom kom hun og krøp under databordet. Jeg brydde meg ikke så mye om det , bare var blid i stemmen og latet som ingenting. Hunden fulgte etter meg hele tiden, og tilslutt endte ho opp under stuebordet og sovna tilslutt. Så når det alle værste begynte gikk det bedre. Da kom typen hjem fra jobb, og han lekte litt med ho inne, mens jeg fikk stå litt ute og se. Så tror ho gav opp likosm tilslutt, når ho skjønte at lydene ikke gjorde ho noe. Håper det går likedan/bedre neste gang. Tenkte på å legge ho i buret, men bestemte meg for å la ho gå hvor ho selv følte seg tryggest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder var redd fyrverkeri, men så begynte vi å spille rolig musikk i rommet han oppholdt seg i og da ble han kjempetrygg og var ikke redd neste år. Han var til og med med meg ut når jeg gikk nyttårsbukk da jeg var mindre :) Da vi fikk Cita tilbrakte hun sin første nyttårsaften med Balder. Han har trygg og stødig og derfor ble hun også det... Og selv om Balder gikk bort i fjor sommer, så var hun ikke redd på neste nyttårsaften.

Dere med redde hunder - dere kan jo prøve DAP?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mille er ikke bange, det virker som om hun ikke hører det. Hun kan fint gå tur lige forbi nogen, der skyder af. Enya har vi ikke prøvet at have nytåraften, men hun er i hvert fald ikke skuddræd på nogen måde, og tordenvejr og den slags reagerer hun ikke på, så jeg tror det skal gå greit med hende nytårsaften også . :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar synes raketter er gøy og vil helst stå på verandaen og se, det får han egentlig ikke lov til siden det kan bli skummelt for han, men han er hvertfall ikke redd, vi har fortsatt ikke opplevd noen nyttårsaften med Nena, men hun bjeffer når noe dunker så jeg tror ikke hun vil være like lett å venne til fyrverkeriet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mille er ikke bange, det virker som om hun ikke hører det. Hun kan fint gå tur lige forbi nogen, der skyder af. Enya har vi ikke prøvet at have nytåraften, men hun er i hvert fald ikke skuddræd på nogen måde, og tordenvejr og den slags reagerer hun ikke på, så jeg tror det skal gå greit med hende nytårsaften også . :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DAP?

DAP er hvis jeg ikke tar helt feil, "syntetiske" fermoner som er tilnermet lik de fermonene som tispen skille ut av spesielle kjærtler som sitter mellom pattene. Disse fermonene roer valpene ned og gir de en tryghets følelse. Har selv bruk det Teddy, når han en stund fikk det for seg at alene hjemme det skulle han absolutt ikke være! Og det fungerte veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har en cd fra Canis som går en og annen kveld her hjemme! der er det skudd, lyn og Torden på og MAsse Raketter!! så speedy reagerte ikke i det hele tatt på nyttår.. han lå på fanget til mormor og sov! hvordan Casper reagerer vet jeg ikke enda. men han har ikke reagert på cden enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmmmm...

Gamle Bearded collie `en min Jappo var redd for fyrverkeri.. så han ble dopa!

Sofus tok det egentlig ganske pent.. Vi dopet han litt ned så han ikke skulle reagere på måten jappo oppførte seg..

Mico var ikkr så veldig redd.. han reagerte på at vi sto ute på verandraen. de likte han ikke.. ville kanskje beskytte oss litt.. for hvis vi var inne så gikk det helt fint.

Tini er det bare å vente og se.. håper på det beste! tihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DAP er hvis jeg ikke tar helt feil, "syntetiske" fermoner som er tilnermet lik de fermonene som tispen skille ut av spesielle kjærtler som sitter mellom pattene. Disse fermonene roer valpene ned og gir de en tryghets følelse. Har selv bruk det Teddy, når han en stund fikk det for seg at alene hjemme det skulle han absolutt ikke være! Og det fungerte veldig bra.

hehe...-så jammen ikke denne gitt... :oops:

Heldigvis er ikke Odin redd for noe som smeller - han snorka midt på gulvet når det smalt som verst på nyttårsaften,mens jeg satt i sofaen og skalv...

Under MH test på skudd,var det rett før jeg dukka første gang det smalt,men Odin? hihih....-han dret hundre null i det.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...