Gå til innhold
Hundesonen.no

Fyrverkeri?


Line_

Er hunden deres redd for fyrverkeri?  

23 stemmer

  1. 1.

    • JA! :(
      2
    • Nei..
      13
    • har ikke ahtt hunden når det har vært raketter her!
      7
    • vet ikke...
      1


Recommended Posts

Den første nyttårsaftenen Tinka levde, da var hun to og en halv måned gammel, og klokka tolv på natta lå hun på ryggen foran ovnen og snorka. Så hun bryr seg ikke særlig om fyrverkeri, for å si det sånn.

Om hunden er redd for det går det an å kjøpe en cd på canis.no med smell og sånn på, sånn at hunden gradvis kan bli vant til det. Skal visstnok være utrolig effektivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ask bryr seg ikke om fyrverkeri han! liggr i gangen , vi har på radio da.. ikke er han skuddredd eller red for andre lyder heller, men kommer en krafti lyd brått på kan han kveppe litt. men om et tog suser forbi 50 cm, unna, så ser han ikke på det en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig nysgjerrig og spent på hva som ville skje til nyttårsaften. De begynte utpå dagen og sende opp raketter, og da begynte Hera å bli engstelig, og så opp i himmelen hele tiden. Gikk med halen mellom beina og så redd ut. Når kvelden kom kom hun og krøp under databordet. Jeg brydde meg ikke så mye om det , bare var blid i stemmen og latet som ingenting. Hunden fulgte etter meg hele tiden, og tilslutt endte ho opp under stuebordet og sovna tilslutt. Så når det alle værste begynte gikk det bedre. Da kom typen hjem fra jobb, og han lekte litt med ho inne, mens jeg fikk stå litt ute og se. Så tror ho gav opp likosm tilslutt, når ho skjønte at lydene ikke gjorde ho noe. Håper det går likedan/bedre neste gang. Tenkte på å legge ho i buret, men bestemte meg for å la ho gå hvor ho selv følte seg tryggest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder var redd fyrverkeri, men så begynte vi å spille rolig musikk i rommet han oppholdt seg i og da ble han kjempetrygg og var ikke redd neste år. Han var til og med med meg ut når jeg gikk nyttårsbukk da jeg var mindre :) Da vi fikk Cita tilbrakte hun sin første nyttårsaften med Balder. Han har trygg og stødig og derfor ble hun også det... Og selv om Balder gikk bort i fjor sommer, så var hun ikke redd på neste nyttårsaften.

Dere med redde hunder - dere kan jo prøve DAP?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mille er ikke bange, det virker som om hun ikke hører det. Hun kan fint gå tur lige forbi nogen, der skyder af. Enya har vi ikke prøvet at have nytåraften, men hun er i hvert fald ikke skuddræd på nogen måde, og tordenvejr og den slags reagerer hun ikke på, så jeg tror det skal gå greit med hende nytårsaften også . :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar synes raketter er gøy og vil helst stå på verandaen og se, det får han egentlig ikke lov til siden det kan bli skummelt for han, men han er hvertfall ikke redd, vi har fortsatt ikke opplevd noen nyttårsaften med Nena, men hun bjeffer når noe dunker så jeg tror ikke hun vil være like lett å venne til fyrverkeriet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mille er ikke bange, det virker som om hun ikke hører det. Hun kan fint gå tur lige forbi nogen, der skyder af. Enya har vi ikke prøvet at have nytåraften, men hun er i hvert fald ikke skuddræd på nogen måde, og tordenvejr og den slags reagerer hun ikke på, så jeg tror det skal gå greit med hende nytårsaften også . :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DAP?

DAP er hvis jeg ikke tar helt feil, "syntetiske" fermoner som er tilnermet lik de fermonene som tispen skille ut av spesielle kjærtler som sitter mellom pattene. Disse fermonene roer valpene ned og gir de en tryghets følelse. Har selv bruk det Teddy, når han en stund fikk det for seg at alene hjemme det skulle han absolutt ikke være! Og det fungerte veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har en cd fra Canis som går en og annen kveld her hjemme! der er det skudd, lyn og Torden på og MAsse Raketter!! så speedy reagerte ikke i det hele tatt på nyttår.. han lå på fanget til mormor og sov! hvordan Casper reagerer vet jeg ikke enda. men han har ikke reagert på cden enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmmmm...

Gamle Bearded collie `en min Jappo var redd for fyrverkeri.. så han ble dopa!

Sofus tok det egentlig ganske pent.. Vi dopet han litt ned så han ikke skulle reagere på måten jappo oppførte seg..

Mico var ikkr så veldig redd.. han reagerte på at vi sto ute på verandraen. de likte han ikke.. ville kanskje beskytte oss litt.. for hvis vi var inne så gikk det helt fint.

Tini er det bare å vente og se.. håper på det beste! tihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DAP er hvis jeg ikke tar helt feil, "syntetiske" fermoner som er tilnermet lik de fermonene som tispen skille ut av spesielle kjærtler som sitter mellom pattene. Disse fermonene roer valpene ned og gir de en tryghets følelse. Har selv bruk det Teddy, når han en stund fikk det for seg at alene hjemme det skulle han absolutt ikke være! Og det fungerte veldig bra.

hehe...-så jammen ikke denne gitt... :oops:

Heldigvis er ikke Odin redd for noe som smeller - han snorka midt på gulvet når det smalt som verst på nyttårsaften,mens jeg satt i sofaen og skalv...

Under MH test på skudd,var det rett før jeg dukka første gang det smalt,men Odin? hihih....-han dret hundre null i det.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...