Gå til innhold
Hundesonen.no

Planenen deres i fremtiden?


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Dere som er ganske unge og har en eller flere hunder?.. Hvilke planer har dere framover? Tenker da på utdanning. Hvis dere har tenkt å utdanne dere hjemmefra, eller tilogmed utenlands.. Hva gjør dere da med hunden/hundene.. Bare jeg som lurer :D

Har så lyst på en hund til, men vet ikke hva som skjer etter vidergående =S .

Skrevet

Jeg går på vg2 nå, og har èn hund som jeg eier sammen med mamma og pappa. Etter vgs har jeg planer om et år på folkehøyskole, og der kan jeg jo definitivt ikke ha med Tinka, så hun blir boende hos mamma og pappa når jeg flytter ut. Etter fhs skal jeg nok studere et eller annet sted, muligens på NTNU, men kanskje i utlandet? Uansett kommer nok Tinka til å fortsette å bo hos mamma og pappa av gammel vane samt at det kommer til å bli en del stress å finne hybel hvor jeg kan ha med hund. Skal jeg studere i utlandet så blir det enda verre...

Egentlig kunne jeg gjerne tenkt meg å kjøpe meg valp nå, men jeg dropper det nettopp fordi framtida mi er såpass usikker og fordi det eneste sikre om den er at hund blir vanskelig å kombinere. Mamma og pappa har sagt seg villig til å ta over Tinka, men de kunne aldri tenkt seg å ha ansvaret for to hunder.

Og egentlig så har jeg det jo fint med bare en hund også, så kan jeg heller glede meg til seinere i livet hvor jeg kan anskaffe meg drømmebrukshunden og kanskje en til...?

Skrevet

Jeg skal studere på et eller annet vis, men jeg kan ikke gi fra meg Kaizer, det kommer IKKE på tale... Ikke for et år engang. Så i så fall blir det kanskje nettstudier? Hvis det går an? :D

Skrevet

Hunden er med på flyttelasset der jeg flytter, ikke noe problem. Som student har man ofte mye fritid og mye tid til hund, og det er kjekt. Jeg har måtte ofre noe også for dette, jeg har alltid hatt lyst til å studere i Storbritannia, men det blir vanskelig med ett stykk Knott på laget, og det er greit. Det er mitt valg, og jeg kan alltid dra utenlands etter jeg har studert, eller for å ta videreutdanning.

Skrevet

Vet ikke om jeg er ung nok, jeg. Men prøver likevel. Da jeg flytta tok jeg med en hund. Gamlemor på 9 fikk bli hjemme hos mamma, mens cavalieren ble med på lasset. Tilfeldighetene ville det slik at jeg fikk en til veldig kort tid etter det, så sist jeg flytta var det to med på lasset. Nå har jeg bare en, men selv da jeg hadde to og vurderte utlandet en stund så fikk jeg klar beskjed av mamma og co at dersom jeg ville til utlandet, var det bare å sende hundene til dem. Bortskjemt? Jeg? Aaaldri.

Skrevet
Vet ikke om jeg er ung nok, jeg. Men prøver likevel. Da jeg flytta tok jeg med en hund. Gamlemor på 9 fikk bli hjemme hos mamma, mens cavalieren ble med på lasset. Tilfeldighetene ville det slik at jeg fikk en til veldig kort tid etter det, så sist jeg flytta var det to med på lasset. Nå har jeg bare en, men selv da jeg hadde to og vurderte utlandet en stund så fikk jeg klar beskjed av mamma og co at dersom jeg ville til utlandet, var det bare å sende hundene til dem. Bortskjemt? Jeg? Aaaldri.

Samme her, jeg har jo muligheten.. Dersom jeg vil det nok. Det har jeg ikke villet hittil.

Skrevet
Nå har jeg bare en, men selv da jeg hadde to og vurderte utlandet en stund så fikk jeg klar beskjed av mamma og co at dersom jeg ville til utlandet, var det bare å sende hundene til dem. Bortskjemt? Jeg? Aaaldri.

Moren min kunne sikkert hatt Kaizer hun og hvis jeg vil til utlandet, men det vil jeg ikke.

Skrevet

Nå går jeg på VG1 I Sauda. VG2 skal jeg enten gå i Gran Canaria eller Stavanger. Mamma flytter også hvis jeg flytter, og Aron blir selvfølgelig med uansett hvor vi skal. Etter VG skal jeg mest sannsynlig studere jus. (Kanskje det blir et friår på meg. Får masse tid til hundene, jobbe og kanskje forbedre noen av karakterene) En veninne av meg studerer 2 år jus i Stavanger (altså på kveldstid da). De siste tre årene skal hun ta i Oslo. Lurer på om jeg skal gjøre det samme. Har gjerne lyst å bo i Stavanger så lenge jeg kan. Mamma har tilbydd seg å ha Aron viss jeg skal studere i utlandet, men det er heller uaktuelt for min del. Aron blir hos meg. hehe

Hund nr 2 vil nok også komme en gang iløpet av VGS håper jeg :D

Skrevet

Jeg er ferdig med VGS og har et jobbeår. Prøver å finne meg et sted å bo , for jeg ønsker å flytte hjemmenifra, det er ikke sånn kjempelett med to hunder og en katt, men nå har jeg faktisk funnet 4 plasser hvor jeg kunne ha hunder, men har måtte si dem fra meg av andre grunner...Virker som om folk liker at de er små ;)

En annen ting er at jeg jobber i butikk med utrolig teite jobb tider, så jeg føler at jeg for tiden ikke har så mye tid til hundene mine som jeg skulle ønske og som jeg er vant med. (da jeg gikk på skolen var jeg ferdig senest 15.00 mens nå er jeg ofte på jobb til 20.00) så jeg gleder meg til å begynne å studere igjen, og faktisk ha mer fritid sånn at jeg kan gjøre mye gøye ting med hundene igjen..... :D

Skrevet

Jeg går på Vg1.. Har tenkt å forsette der i tre år nå.. Drømmen er å bli veterinær, men det ser ikke så lyst ut.. Siden karakterene mine ikke er verdens beste.. Man må jo nesten bare ha seksere + Tillegspoeng for å komme inn på veterinærhøyskolen i Norge.. Så vil heller finne på noe annet å jobbe med.. Men er et vanskelig valg.. Vil jobbe med dyr(Så viss dere har forslag til jobb, så si ifra)

Eller så kunne jeg tenkt meg å utdanne meg i miliæret.. Er ganske skolelei egentlig =/.. Noe som hjelper veldig på med karakterene <_< ..

Gjenomsnittskarakteren min er 4, et eller annet.

Skrevet

Jeg går andre året av mine studier nå, i tillegg til at jeg jobber tre ganger i uken. Dette går foreløpig veldig greit, og jeg synes jeg har nok fritid. Jeg bor riktignok foreløpig hjemme, og kan få avlastning dersom det er nødvendig, men ser ikke for meg at det blir noe stort problem når jeg flytter heller. Da skal selvfølgelig begge hundene være med, men foreldrene mine har heldigvis sagt seg villige til å ha Orry her når det blir løpetid på minstefrøkna. Utenlandsstudier har jeg ikke vurdert, jeg holder meg nok i Norge hele tiden.

Skrevet

Flyttet ut hjemmefra som 16åring, er nå 18 og har èn hund og planlegger nr. 2. Har ikke fullført VGS av forskjellige grunner deriblant sykdom, og veit ikke når jeg blir å prøve meg på skolebenken igjen. Når den tid kommer blir det ikke fulle dager og èn uke i strekk med skole, det blir nok et år på to år eller noe lignende. Ærlig talt har jeg ikke snøring på hva det skal bli av meg, men jeg veit at hundene er en del av akkurat det og sånn kommer det alltid til å være. Jeg gikk skole når jeg fikk Emma, men hadde ikke mange timer i uka jeg måtte være på skolen.

Emma har vært med på et flyttelass til nå og taklet ny leilighet supert, og jeg tror hun blir å trives enda bedre når hun får en hund å dele hverdagen med. Siden jeg er hjemmeværende nå uten skole og jobb så har jeg utrolig mye tid å slå ihjel, og der kommer også hundene inn. De holder dessuten liv i meg ved å dra meg ut i skogen til alle døgnets tider :rolleyes:

Hund er en livsstil, og skal alltid bestå av min "way of life" - det er igrunnen det eneste jeg er sikker på :blink:

Skrevet

Jeg går nå i tiende klasse og har to hunder. Drømmen er å bli veterinær:) Jeg har ingen planer om å flytte ut før om en god stund men når jeg gjør det vil jo hunden som jeg eier og har ansvaret for bli med, men hun er jo ganske gammel da...Sannsynelig vis blir det flere hunder i familien. Men jeg har fått tilbud av pappa om å flytte inn i den lille hybelen vi leier ut som ligger på vår tomt. Da har jeg mitt eget lille sted og kan ha hunder som bor der med meg:D Men hvis jeg skal ha en hund som da blir MIN hund nr 2. Skal det være meget nøye planlagt hele fremtiden min først og om den hunden passer inn.

Skrevet

Uansett hva jeg velger å gjøre, kommer Tulla til å være med. Det er litt usannsynlig at jeg kommer til å studere i utlandet, men det er mulig vi kommer til å bo i England et år eller to. Og da kommer Tulla til å være med. Definitivt.

Ellers er jeg kanskje sånn halvveis ut i studietiden, og har hatt hund siden jeg sluttet på vgs. Har aldri vært noe problem, og hybler har vi funnet med snille folk. Faktisk det siste stedet vi leide (nå har vi kjøpt), fikk vi leiligheten nettopp FORDI vi hadde hund. Til og med to, hvorav en var valp da. Så jeg har gode erfaringer med å ha hund og studere og flytte på meg. Har flyttet fire ganger i løpet av de siste fire årene, og hundene har taklet det veldig bra. Vekslingen mellom at jeg studerer og til tider har jobbet eller begge deler, har også hundene taklet fint. Nå er det mulig vi skal flytte igjen til neste høst, og jeg tenker ikke engang på hunden oppi det hele. Selvsagt skal den være med, og selvsagt kommer det til å gå helt fint!

Skrevet

Jeg har bare gått VGS og jobbet siden jeg var 19, har ikke studert da jeg ikke trives på skolebenken, og kommer nok ikke til å studere heller, da må jeg nok flytte på meg og det vil nok ikke Mike takle så bra.Og jeg og samboern har kjøpt leilighet og vil nok ikke ha råd til å betale på det lånet hvis jeg skulle studert, da måtte jeg ha jobbet ved siden av, og da hadde det ikke blitt mye tid til hund. Har en ok jobb og trives bra der, skal kanskje ikke sitte der til jeg er 40, men tar en dag av gangen. Uansett hva det vil bli, så vil Mike være med.

Skrevet

Jeg flyttet ut da jeg var 17 og har vært et par år i jobb før mere skole nå. Mikey kommer alltid til å følge med på mine flyttelass og det er uaktuelt å finne på ting som krever langvarig hundepass så lenge han er i live.. :blink:

Skrevet
Jeg går nå i tiende klasse og har to hunder. Drømmen er å bli veterinær:) Jeg har ingen planer om å flytte ut før om en god stund men når jeg gjør det vil jo hunden som jeg eier og har ansvaret for bli med, men hun er jo ganske gammel da...Sannsynelig vis blir det flere hunder i familien. Men jeg har fått tilbud av pappa om å flytte inn i den lille hybelen vi leier ut som ligger på vår tomt. Da har jeg mitt eget lille sted og kan ha hunder som bor der med meg:D Men hvis jeg skal ha en hund som da blir MIN hund nr 2. Skal det være meget nøye planlagt hele fremtiden min først og om den hunden passer inn.

Jeg bare lurer,... Men kunne du tenke deg og si snittet ditt :lol: (eller sånn cirka hva du ligger på).. Siden du også vil bli veterinær... Vil bare se hva andre folk har i forhold til meg :/ . Tror nesten jeg bare skal gi opp det med veterinær nå jeg ... Jeg kommer ikke til å klare skole så lenge.. blir for mye stillesitting.. Jeg trenger noe praktisk.. Går nå på allmenn og blir nesten overlykkelig når vi skal ha gym :rolleyes: .. Helldigvis så er det ikke alltid så lange dager.. savner Kunst og Håndverk, matlaging(som vi hadde i 9), gildere gymtimer(alt er så strukturert, før spilte vi bare fotball og andre ting og hadde det gøy)

Gymmen på vidergående er så karakterbevisst.. Det eneste du tenker på er karakteren. På ungdommskolen så såg bare læreren på oss, og satt en karakter for seg selv. Så hadde vi kanskje noen tester i ny og ne.. På VGS så får man vite den dagen læreren skal vurdere.. Han sier når han vurderer og går rundt og ser.. Vi har hatt fotball nå i det siste.. Så skulle vi bare stå og sentre mens han gikk og skrev notater.. Så skulle han se hvordan overstegsfinta vårs var osv... Ei begjunte og grine (hun er litt rar, hadde visst fått 2 i gym og fikk framvisningsangst)Etterpå ble vi delt inn i hvem som har spilt mest og minst fotball. Så spilte vi litt. Det er jo ikke gøy. Ja, nå snakker jeg meg helt bort fra saken her :P

Skrevet

Jeg ville forresten aldri skaffet meg en hund nr. to dersom du er usikker på hva du skal gjøre med hund nr. en etter vgs.

Skrevet

fremtidsplanenn min er flytende, MEN jeg er student på 2. året med hund og tenkte jeg kunne si to ord om hvordan det går. Der jeg gikk ifjor er det nesten like mange hunder som studenter (70 mot 140) så å ha med hund der var totalt ukomplisert. Det er hundegård på skolen og tillatt med hund på nesten alle av de 70 hyblene på skolen. Mye jakthunder (da skolen har utmark, skog og jakt som fagområder), men også en god miks av andre ting. Ifjor da jeg gikk der hadde vi en jeg fikk intrykk av at var aktiv innen hundesport med sine terver. Så denne skolen var jo rimleig grei å ha med å gjøre. Skulle jeg bort en helg var det ca 90 stk som var aktuelle som hundepassere:)

Når jeg i år flyttet til ny by var det litt jobb med å finne et sted å bo der jeg fikk ha hund. Men til slutt hadde jeg (og mine 2 samboere) flaks og fant en leilighet med kort vei til alt, inkl. skogen. Letter man og vil man så ordner det seg:) Når jeg har vært borte har jeg enten hatt en av samboerne mine til å passe på han eller mamma og pappa (lånte han med seg på jakt i 14 dager). Jeg er veldig heldig når det kommer til pass da pappa har blitt helforelsket i Rex og derfor gjerne passer han av og til, men blir litt styr da de bor i oslo og jeg på lillehammer. Men hunden er min så det er begrenset hvro mye mamma og pappa vil passe på han da hunden tross alt er mitt ansvar.

Det var litt om min vei i studentlivet med hund. Festing, sosialisering og studering har til nå vært lite problem. Eneste er at jeg må holde Rex på rommet om folk kommer til oss for å drikke da jeg er den eneste han liker å "prate" med når folk er påvirket.

Forøvrig har jeg vurdert utenlandsopphold jeg også og til nå så har jeg en bror med kjæreste som har sagt seg villig til å passe hunden et halvt år om det skulle trenges. Bare å lete litt rundt segså går det fin fint.

Lykke til alle sammen!

vil dere så går det, har man hund så tilpasser man seg automatisk det. Man trenger kanskje lengre tid for å få ting på plass, men jeg tror at det alltid vil gå.

Skrevet

"Jeg ville forresten aldri skaffet meg en hund nr. to dersom du er usikker på hva du skal gjøre med hund nr. en etter vgs"

Svarer til

Aya

hehe.. Nai, det kommer ikke til å skje altså :lol: .. men det er lov å drømme.. Dessuten ser jeg at noen her på sonen har skaffet seg en hund nummer to, og er kanskje yngre enn meg.. Bare derfor jeg lurer på hva planene dems er...

Så det er sakt, så venter jeg til jeg har satt meg litt mer til ro et sted. Dessuten så vil ikke foreldrene mine at jeg skal ha en til =/

Skrevet

Tja, er 19 nå, og om jeg noengang skal gå skole igjen er uvisst, en god del av min fremtid er "uplanlagt", vet ikke riktig hva som kommer til å skje.

Eneste jeg vet er at hundene skal være en del av det, det er en livsstil jeg ikke vil gi slipp på.

Så jeg kommer alltid til å velge slik at jeg kan ha med meg mine hunder.

Men jeg har likevell en nødløsning: mine foreldre, om det nå skulle bli slik at jeg bo borte fra mine hunder eller ikke kan ha dem i en periode av andre årsaker så har jeg mine foreldre til hjelp, dog skal jeg strekke meg herfra og til månen før det skjer :lol:

Skrevet

Jeg er 16, går 2.året på vgs og har en hund + 2 katter, og har flyttet hjemmefra (er på leting etter ny leil. nå)..

Tenkte først på veterinær jeg og, men jeg har ikke bra nok karakterer (4,7 i snitt eller no), og jeg får fort vondt i leddene mine om jeg arbeider med mye stillestående osv som f.eks under større operasjoner.. fant ut det etter at jeg var en uke på dyreklinikk :lol:

Det jeg tenker på nå er dyrepleier faktisk, vet du må ha gode karakterer der og, men så vil jeg prøve å ta ett ekstraår etter vgs for å bedre karakterer osv. Hvordan samler man poeng forresten? utenom karakterene..

Skrevet
Hvordan samler man poeng forresten? utenom karakterene..

Hvis du tar matte r1+r2, også tror jeg fysikken gir poeng (halvt poeng for andre + halvt poeng for tredje, det samme gjelder matten). Mulig du får poeng for å velge t-matte i stedet for p i første, dessuten kan det finnes flere ting (jeg får et poeng tror jeg fordi jeg hadde deler av naturfagen min på engelsk i fjor). Det er ikke fordypningspoeng lenger pga at alle nå må ha minst to fag innenfor samme område på allmenn.

Ett år på folkehøyskole gir tre studiepoeng, i tillegg får man et par poeng om man er 20 eller eldre når man begynner å studere (gjelder i alle fall på universitet).

Meget mulig det er flere ting.

Skrevet

Jeg har ikke levd èn eneste dag uten en hund rundt meg, så jeg skal nok fortsette å ha det uansett. Jeg skal også ha oppdrett når jeg blir "stor" x) Jeg vurderer å ta hestelinja kanskje.. Jeg vet ikke enda!

Skrevet

Jeg går 10ende nå, og skal gå vidergående etterpå. Jeg kommer nok kke til å gå så mye mer på skole...får jeg HATER skolen, er skikkelig skolelei! Men uansett, jeg "planlegger" jo hund nr.2, men det er ikke før om 2,3, kanskje 4år til den kommer i hus.

Uansett hva det bli til kommer alltid hunden som nr.1,selv om det gjør at jeg får mindre utannelse av ulike grunner :) Er hunder jeg skal satse på uansett, får være fattig da heller :D Ikke t det er slik jeg ser på det, men hvis jeg måtte velge. Rotet dette her så jeg tror jeg stopper å skrive...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • De fleste steder i Norge nå er det nok ikke for varmt. Prøv å gå barbent selv?
    • Jeg har også vært her for mange år siden.
    • Hundene er ikke redd for torden og Lyn bortsett om det slår ned rett i nærheten. Er dere da hjemme om det er meldt torden og Lyn på yr.no?   Tenkte jeg skulle ett sted men dumt å dra da kanskje?
    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...