Gå til innhold
Hundesonen.no

ÆSJ! Bein fra hund?


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

Har en fast tur rute jeg går nesten hver dag, og på en plass litt innover skogen så er det en plass emma ALLTID løper litt av veien. har ikke før idag gått ned der, da jeg gikk i 12 tiden idag. Fant ikke noe annet en en dam, men fant et bein som emma bare måtte bere med hjem.

Så ringer mora til ei veninne av meg om jeg vil bli med på tur inover der igen, for ca 1,5 time siden.

Etter å ha gått en stund fortalte jeg jo dette til henne, og til min skrekk fortalte hun at det var her deres forrige hund som døde for ca 1 år og 7 mnd. ÆSJ, den dammen er da der noe/noen har gravd opp hunden:o

http://i35.photobucket.com/albums/d171/don...en/DSCF0225.jpg

Kan dette beinet stamme fra en hund?

Tenk om det er et bein etter gode gamle Trulte som ligger på mitt badegolv:O:O:O:O

Moderatoere, flytt denne om det be feil forum

Skrevet

Kan godt være et lårbein fra en hund det, der ja. Hvis beinet har ligget så lenge ute i naturen, så ville jeg ikke ha bekymret meg særlig over at hunden spiste på det. Mine hunder har ved et par anledninger funnet bein fra hund ute og spist på dem. Ser egentlig ikke noe problem med det, så lenge beinene har ligget ute en vinter.

Skrevet
Kan godt være et lårbein fra en hund det, der ja. Hvis beinet har ligget så lenge ute i naturen, så ville jeg ikke ha bekymret meg særlig over at hunden spiste på det. Mine hunder har ved et par anledninger funnet bein fra hund ute og spist på dem. Ser egentlig ikke noe problem med det, så lenge beinene har ligget ute en vinter.

Annet enn at det er utrooooolig ekkelt, mener du?

Skrevet

Nei, syns faktisk ikke det er særlig ekkelt. Det er nå bare bein da. Annet hadde det vært hvis hundene hadde spist på en nylig nedgravd hund, tenker på eventuell smittefare.

Skrevet
Syns nesten det kan kalles kanibalisme jeg. Og det syns nå ihvertfall jeg er ekkelt..

Kannibalisme er ikke ukjent blandt hverken carnivore eller omnivore dyr. Grunnen til at mange syns det er ekkelt, er vel kanskje koblingen med diverse skrekkfilmer og den slags?

Skrevet

Ut ifra det man ser på bildet kan dette godt være et bein fra hund ja, som allerede nevnt.

Det er neppe noen fare ved at dette ble gnagd litt på, utenom at fra det menneskelige synspunkt er litt "ekkelt" i manges øyne.

Skrevet
Kannibalisme er ikke ukjent blandt hverken carnivore eller omnivore dyr. Grunnen til at mange syns det er ekkelt, er vel kanskje koblingen med diverse skrekkfilmer og den slags?

Skrekkfilmer er gøy. Dette var ekkelt. :D

Skrevet

ææk ! iiik!

Vi fant en rev/liten hund skjelett i stranda en gang. Den hadde ligget der lenge, evt blitt skylt i land for bene var helt hvitt. Bare litt lysebrun hår på den ene labben..

Det var litt ekkelt :S

Skrevet

Men atte (bare for å være enda mer ekkel..) hvordan kan dere være så sikre på at det ikke er ben fra et menneske? Hva sier du Donnygutten... er det noen uløste mysterier i deres distrikt?

Skrevet

Weee gøy med bein, takk for titten! (det er mest sannsynelig et hunde bein)

Men skjønner at du som kjenner hunden syntes det er ekkelt og kanskje litt sårt :closedeyes:

Skrevet
Men atte (bare for å være enda mer ekkel..) hvordan kan dere være så sikre på at det ikke er ben fra et menneske? Hva sier du Donnygutten... er det noen uløste mysterier i deres distrikt?

Det så ut til å være et lårbein, så da må det i så fall være fra en baby..

Skrevet
Men atte (bare for å være enda mer ekkel..) hvordan kan dere være så sikre på at det ikke er ben fra et menneske? Hva sier du Donnygutten... er det noen uløste mysterier i deres distrikt?

Hehe, neei, ikke noe savnede folk i området:P

Tenkte først at beine varfor stort til å vere hund, men kom på at "lille"Trulte var jo tross alt Leonberger da :D

Skrevet

Beinet der er nok litt lite til å være fra en leonberger.

Det kan gjerne være et revebein også! Jeg er ikke sikker på om det er noen spesielle anatomiske forskjeller på lårbein fra rev og hund, men går ut i fra at de skal være slik nogenlunde like.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...