Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man hvis man treffer en elg i skogen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Litt OT, men finnes det ikke elg på vestlandet? :thumbs:

Jeg har bare møtt elg en gang... Generelt er jeg ikke redd for elg, men akkurat i det tilfellet havnet vi mellom en ung kalv og moren. La meg si det sånn at vi listet oss raskt inn i nærmeste tette kratt og gjemte oss der en laaang stund!

Dette må du ikke spørre om. Jeg lever i min lyse rosa elge verden, hvor det ikke er elg.

Jeg tror (nei, jeg vet) ikke det er elg i rogaland ihvertfall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg tror (nei, jeg vet) ikke det er elg i rogaland ihvertfall :thumbs:

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

Bra at Rogaland er stort. Det er ihvertfall ikke elg hvor jeg bor :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Har du ikke hørt om kamp-elg du da. De blir jo avlet spesielt store og ekstremt aggresive :thumbs:

Æh... han hadde nok ikke hørt om det, den 17-spirs oksen som sto i åkeren for et par år tilbake. Jeg hørte at han dro kornaksa mellom tennene der han subba seg sakte langs vegen ned til huset hvor jeg bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

*stappe fingrene godt inn i ørene og nynne en overdøvende sang*

For det finnes ikke elg i Rogaland fortenk..... ikke huggorm eller edderkopper heller..... eller skumle lokkemenn...

*trekke seg tilbake i sin egen fornektelseverden*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke meningen å forandre temaet, men for å sette ting i et litt annet perspektiv:

Hva gjør dere når dere treffer bjørn i skogen og dere har med hund?

post-2185-1191868710_thumb.jpg

Det lille sporet til venstre tilhører hunden min og det store sporet er et bjørnespor, antakeligvis en voksen hannbjørn. Bildet ble tatt i vår cirka 5 minutter gange fra huset vi bor i, ikke langt fra E6. Det er ikke meningen å gjøre narr av dere som er redd for elg og av den grunn ikke ferdes så mye i skogen som dere kanskje kunne tenkt dere, men det er ment som en liten tankevekker.

Livet er for kort til at man skal gå rundt å være redd for alt. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor (i et lite hus midt i skogen) tusser og kryr det av elg, særlig nå som elgjakta har begynt (blir så mye liv i skogen, så da foretrekker de å tusle ned i "bebyggelsen" (om man kan kalle det for bebyggelse, er vel en 5-6 hus/ hytter her). Er gjerne elgku m/ kalv som kommer, men de er kun ute etter å knaske litt på alle de fine eple-trærne som står plassert rundt omkring i diverse hager (jeg skal aldri ha eple-tre i hagen av nettopp den grunn). Er ikke så redde for de, da de som regel holder god avstand, men treffer jeg på dem så velger jeg å gå utenom, eller snu og gå motsatt vei - men går da fortsatt på tur i skogen!

Er mer disse fjordårs- kalvene jeg ikke liker - de har ikke noe særlig erfaringer ennå, og er så utrolig nysgjerrige. De kan finne på å tusle etter deg bare for å finne ut hva det er for en liten raring på to bein som kommer der *grøss* Hadde en her i fjord som stod på verandaen min i nesten en time og titta på meg, spiste litt på hagemøbler og reiv ned klesvaska - var nyinnflytta her da, så elg var jo noe av det skumleste som fantes - gikk ikke ut den dagen jeg nei, bikkja måtte pent finne seg i å være inn han også. Men etter å ha bodd her i et år, så har jeg blitt så vant til elgen. Tror de er mer redde for oss enn omvendt, i de fleste tilfeller. Men det er store, uforutsigbare dyr, så vis respekt og hold avstand, så ordner det meste seg !

men skulle man være fryktelig elgredd- så har jeg funnet ut at falsk, skjærende synging av full hals har en tendens til å tømme skogen for alt som har ører ;) (det funker i hvertfall i mitt tilfelle :D )

Det er ikke meningen å forandre temaet, men for å sette ting i et litt annet perspektiv:

Hva gjør dere når dere treffer bjørn i skogen og dere har med hund?

post-2185-1191868710_thumb.jpg

Det lille sporet til venstre tilhører hunden min og det store sporet er et bjørnespor, antakeligvis en voksen hannbjørn. Bildet ble tatt i vår cirka 5 minutter gange fra huset vi bor i, ikke langt fra E6. Det er ikke meningen å gjøre narr av dere som er redd for elg og av den grunn ikke ferdes så mye i skogen som dere kanskje kunne tenkt dere, men det er ment som en liten tankevekker.

Livet er for kort til at man skal gå rundt å være redd for alt. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig.

ugg ....... ;) så denne først nå jeg ;) litt småskummelt må jeg si.....

eneste jeg kommer på er at bjørner sliter litt med å løpe i nedover bakker - så hadde finni en nedoverbakke og løpt for harde livet..... ikke det at jeg hadde kommet så langt med den kondisen jeg har nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn i turområdene setter ting litt i perspektiv ja. Jeg er enig i at man får bite i seg sånne engstelser, face your fears, som det heter på godt norsk. Det skjer jo tross alt relativt sjeldent at folk som går tur med hundene sine blir forulempet av skogens ville dyr :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ugg ....... ;) så denne først nå jeg ;) litt småskummelt må jeg si.....

eneste jeg kommer på er at bjørner sliter litt med å løpe i nedover bakker - så hadde finni en nedoverbakke og løpt for harde livet..... ikke det at jeg hadde kommet så langt med den kondisen jeg har nå :D

Bjørner har ingen problemer med å løpe i nedoverbakke. Du skal ikke løpe,men fjerne deg rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg red på tur sammen med min første hund -en Basenji selvsagt- for mange år tilbake. Hun fikk ferten av noe inni skogen, og jeg så såvidt krøllhalen i utrettet stand forsvinne inn i buskaset. Jeg ventet en liten stund, i håp om at hun skulle komme kjapt tilbake. Det tok ikke lange tiden før jeg hørte både bulder og brak inne i skogen retning der basenjisvansen sist var observert. Hesten, stakkar, skalv i knærne og prøvde å hive seg rundt. Jeg lot han gjøre det når jeg så hva som buldret ut av skogen. En fullvoksen elgku kom mot oss i voldsom fart, og bak den føk en liten rød basenji, tydelig stolt over fangsten. "Her mamma! Se hva jeg fant! Nå har vi masse middag nå!"

Dumme bikkja hadde rent glemt at jeg både er vegetarianer og misliker at et flere hundre kilo tungt panisk dyr kommer i vill galopp mot meg. <_<

Hesten tenkte som sagt før meg, og galopperte det beina bar motsatt vei. Elgen skar tvers over i skogen på andre sida, mens bikkja ble stående i "krysset" mellom meg og elgen og lure på hvorfor i huleste mamman hennes ikke hadde tatt imot den svære middagen.

Holdt henne mye i langline etter det ja.

Jeg er i og for seg veldig glad for at jeg satt på hest da, vet ikke helt hva jeg hadde gjort om jeg gikk på beina.

Joda, Bjørner er nok mer fryktingytende å møte, de, men det er nå heldigvis ikke så ofte da. Og har hørt et par skrekkhistorier der elgen har gått til angrep på både hund og menneske.

Edit: Forøvrig har jeg hatt et særdeles ublidt møte med en elg ved en annen anledning også. Da som passasjer i bil. Det var nærkontakt jeg helst skulle vært foruten. Ikke stort å gjøre med det når man sitter som passasjer i en bil... DET er skummelt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat sånne ting jeg ser for meg som kan skje, sinna elg og overivrige provoserende hunder. Man får bare fokusere på at sjansen for å komme ut for noe sånt ikke står i forhold til engstelsen (mye større fare for å bli påkjørt av en bil osv...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ikke så engstelig for akkurat det der med å møte ville dyr i skauen, jeg... Tror faktisk jeg hadde klart å beholde roen og fjernet meg rolig fra situasjonen med ansiktet mitt mot dyret. Og forhåpentligvis med såpass god kontroll på bikkja at hun forlot området med meg - i bånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elger er jo som oftest redde da! Far driver med elgjakt og han sier han aldri har støtt på en uredd elg :lol: Hadde vel klatra opp i et tre. Men det blir fryktelig vanskelig med en hund. Jeg hadde kanskje kastet stein etter den ? Eller prøve å virke uredd å late som jeg ikke hadde sett den å gått rolig vekk. I skogen bark huset bord det elger og det har ofte hendt at de har vært på gården :glare: Hehe , //Mathea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk ikke møtt så mye elg i skogen, men har sett dem i hagen og på jorde når vi bodde i nordpå.. om vinteren.

men en sen høstdag møtte vi en, og syntes det var litt for tett møte.

Gikk tur med rottis tispa til mine foreldre på et stort jorde, da jeg plutselig ser en elgku og en kalv et stykke unna. Jeg ble ikke noe redd da de gikk motsatt vei av meg, men ropte inn Maisa som da gikk løs for sikkerhets skyld.

Plutselig så blir elgkuen skremmt av en hund som bjeffet ved huset som lå på toppen av bakken/jorde der elgkua var på vei, og bråsnur med kalven tett i hælene.. og hvor hadde hun tenkt seg, joda.. Akkurat i min retting. Og jeg står midt ute på en stooooort åpnet jorde. :D Jeg ble grepet av en smule panikk, da elgkua så like stresset ut og kom veeeldig fort i min rettning. Jeg røsket med meg Bikkja.. og la på sprang mot nærmeste gjerde/port :):rolleyes: Men klarte og snuble på veien og mistet taket i maisa som jeg bare holdt fast i halsbandet. Og hun løp mot elgkua. og havnet mellom den og kalven da de passerte rett framfor nesen hennes.. jeg ble da og løpende etter igjen for ville jo nødig kua skulle skade maisa og motsatt... men vet jo aldri.. men maisa gav opp etter en liten stund heldigvis! og jeg var så andpusten av det hele at jeg måtte sette meg ned noen minutter for og hente meg inn. Kan tro det var et hjertet som hamret ganske heftig da.

Etter dette er jeg en smule skvetten ang elger, selv om vi bare var tilfeldigvis i veien. OG meget forsiktig med og passa på hundene ved steder der man kan møte andre dyr. Dette var på jorde like nedfor huset vi bodde i da, og faktisk aldri tidligere sett elg på denne kanten av året.. da dem som regel trekker oppover da i skogen, og sjelden nede ved sjøen.

Ellers er jeg nå i finnmark en tur, og er en smule pyse og gå tur for langt fra huset... Da det er ganske mange ganger det er skutt slagbjørn i nærområdet her. Kan love dere jeg hadde bare krepert på flekken av sjokk hadde jeg gått på tur om ramlet over en slik stor bamse! ;) og spesiellt når man vet den kan faktisk være aggressiv.. Tror sjansen er liten, men sist bjørn ble vel sett bare noen km herfra, såååå innbiller meg liksom jeg kan plutselig komme over enn på tur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...