Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man hvis man treffer en elg i skogen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet
Litt OT, men finnes det ikke elg på vestlandet? :thumbs:

Jeg har bare møtt elg en gang... Generelt er jeg ikke redd for elg, men akkurat i det tilfellet havnet vi mellom en ung kalv og moren. La meg si det sånn at vi listet oss raskt inn i nærmeste tette kratt og gjemte oss der en laaang stund!

Dette må du ikke spørre om. Jeg lever i min lyse rosa elge verden, hvor det ikke er elg.

Jeg tror (nei, jeg vet) ikke det er elg i rogaland ihvertfall :lol:

Guest Per Olav
Skrevet
Jeg tror (nei, jeg vet) ikke det er elg i rogaland ihvertfall :thumbs:

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

Skrevet
Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

Bra at Rogaland er stort. Det er ihvertfall ikke elg hvor jeg bor :thumbs:

Guest Per Olav
Skrevet
Har du ikke hørt om kamp-elg du da. De blir jo avlet spesielt store og ekstremt aggresive :thumbs:

Æh... han hadde nok ikke hørt om det, den 17-spirs oksen som sto i åkeren for et par år tilbake. Jeg hørte at han dro kornaksa mellom tennene der han subba seg sakte langs vegen ned til huset hvor jeg bor.

Skrevet
Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

*stappe fingrene godt inn i ørene og nynne en overdøvende sang*

For det finnes ikke elg i Rogaland fortenk..... ikke huggorm eller edderkopper heller..... eller skumle lokkemenn...

*trekke seg tilbake i sin egen fornektelseverden*

Skrevet
Bra at Rogaland er stort. Det er ihvertfall ikke elg hvor jeg bor ;)

Det ble skutt en elg på Flotmyr (bussterminalen midt i Haugesund sentrum :D ) for en del år siden. Og vi har hatt streifdyr i Sveio også.

Skrevet

Det er ikke meningen å forandre temaet, men for å sette ting i et litt annet perspektiv:

Hva gjør dere når dere treffer bjørn i skogen og dere har med hund?

post-2185-1191868710_thumb.jpg

Det lille sporet til venstre tilhører hunden min og det store sporet er et bjørnespor, antakeligvis en voksen hannbjørn. Bildet ble tatt i vår cirka 5 minutter gange fra huset vi bor i, ikke langt fra E6. Det er ikke meningen å gjøre narr av dere som er redd for elg og av den grunn ikke ferdes så mye i skogen som dere kanskje kunne tenkt dere, men det er ment som en liten tankevekker.

Livet er for kort til at man skal gå rundt å være redd for alt. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig.

Skrevet

Her jeg bor (i et lite hus midt i skogen) tusser og kryr det av elg, særlig nå som elgjakta har begynt (blir så mye liv i skogen, så da foretrekker de å tusle ned i "bebyggelsen" (om man kan kalle det for bebyggelse, er vel en 5-6 hus/ hytter her). Er gjerne elgku m/ kalv som kommer, men de er kun ute etter å knaske litt på alle de fine eple-trærne som står plassert rundt omkring i diverse hager (jeg skal aldri ha eple-tre i hagen av nettopp den grunn). Er ikke så redde for de, da de som regel holder god avstand, men treffer jeg på dem så velger jeg å gå utenom, eller snu og gå motsatt vei - men går da fortsatt på tur i skogen!

Er mer disse fjordårs- kalvene jeg ikke liker - de har ikke noe særlig erfaringer ennå, og er så utrolig nysgjerrige. De kan finne på å tusle etter deg bare for å finne ut hva det er for en liten raring på to bein som kommer der *grøss* Hadde en her i fjord som stod på verandaen min i nesten en time og titta på meg, spiste litt på hagemøbler og reiv ned klesvaska - var nyinnflytta her da, så elg var jo noe av det skumleste som fantes - gikk ikke ut den dagen jeg nei, bikkja måtte pent finne seg i å være inn han også. Men etter å ha bodd her i et år, så har jeg blitt så vant til elgen. Tror de er mer redde for oss enn omvendt, i de fleste tilfeller. Men det er store, uforutsigbare dyr, så vis respekt og hold avstand, så ordner det meste seg !

men skulle man være fryktelig elgredd- så har jeg funnet ut at falsk, skjærende synging av full hals har en tendens til å tømme skogen for alt som har ører ;) (det funker i hvertfall i mitt tilfelle :D )

Det er ikke meningen å forandre temaet, men for å sette ting i et litt annet perspektiv:

Hva gjør dere når dere treffer bjørn i skogen og dere har med hund?

post-2185-1191868710_thumb.jpg

Det lille sporet til venstre tilhører hunden min og det store sporet er et bjørnespor, antakeligvis en voksen hannbjørn. Bildet ble tatt i vår cirka 5 minutter gange fra huset vi bor i, ikke langt fra E6. Det er ikke meningen å gjøre narr av dere som er redd for elg og av den grunn ikke ferdes så mye i skogen som dere kanskje kunne tenkt dere, men det er ment som en liten tankevekker.

Livet er for kort til at man skal gå rundt å være redd for alt. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig.

ugg ....... ;) så denne først nå jeg ;) litt småskummelt må jeg si.....

eneste jeg kommer på er at bjørner sliter litt med å løpe i nedover bakker - så hadde finni en nedoverbakke og løpt for harde livet..... ikke det at jeg hadde kommet så langt med den kondisen jeg har nå ;)

Skrevet

Bjørn i turområdene setter ting litt i perspektiv ja. Jeg er enig i at man får bite i seg sånne engstelser, face your fears, som det heter på godt norsk. Det skjer jo tross alt relativt sjeldent at folk som går tur med hundene sine blir forulempet av skogens ville dyr :rolleyes:

Skrevet
ugg ....... ;) så denne først nå jeg ;) litt småskummelt må jeg si.....

eneste jeg kommer på er at bjørner sliter litt med å løpe i nedover bakker - så hadde finni en nedoverbakke og løpt for harde livet..... ikke det at jeg hadde kommet så langt med den kondisen jeg har nå :D

Bjørner har ingen problemer med å løpe i nedoverbakke. Du skal ikke løpe,men fjerne deg rolig.

Skrevet

Det finnes masse uvitenskapelige tips og råd om hva du skal gjøre for å skremme bjørnen, jeg har f.eks. hørt at den blir livredd hvis du viser fram rompa di! :D

Skrevet

Jeg red på tur sammen med min første hund -en Basenji selvsagt- for mange år tilbake. Hun fikk ferten av noe inni skogen, og jeg så såvidt krøllhalen i utrettet stand forsvinne inn i buskaset. Jeg ventet en liten stund, i håp om at hun skulle komme kjapt tilbake. Det tok ikke lange tiden før jeg hørte både bulder og brak inne i skogen retning der basenjisvansen sist var observert. Hesten, stakkar, skalv i knærne og prøvde å hive seg rundt. Jeg lot han gjøre det når jeg så hva som buldret ut av skogen. En fullvoksen elgku kom mot oss i voldsom fart, og bak den føk en liten rød basenji, tydelig stolt over fangsten. "Her mamma! Se hva jeg fant! Nå har vi masse middag nå!"

Dumme bikkja hadde rent glemt at jeg både er vegetarianer og misliker at et flere hundre kilo tungt panisk dyr kommer i vill galopp mot meg. <_<

Hesten tenkte som sagt før meg, og galopperte det beina bar motsatt vei. Elgen skar tvers over i skogen på andre sida, mens bikkja ble stående i "krysset" mellom meg og elgen og lure på hvorfor i huleste mamman hennes ikke hadde tatt imot den svære middagen.

Holdt henne mye i langline etter det ja.

Jeg er i og for seg veldig glad for at jeg satt på hest da, vet ikke helt hva jeg hadde gjort om jeg gikk på beina.

Joda, Bjørner er nok mer fryktingytende å møte, de, men det er nå heldigvis ikke så ofte da. Og har hørt et par skrekkhistorier der elgen har gått til angrep på både hund og menneske.

Edit: Forøvrig har jeg hatt et særdeles ublidt møte med en elg ved en annen anledning også. Da som passasjer i bil. Det var nærkontakt jeg helst skulle vært foruten. Ikke stort å gjøre med det når man sitter som passasjer i en bil... DET er skummelt det.

Skrevet

Det er akkurat sånne ting jeg ser for meg som kan skje, sinna elg og overivrige provoserende hunder. Man får bare fokusere på at sjansen for å komme ut for noe sånt ikke står i forhold til engstelsen (mye større fare for å bli påkjørt av en bil osv...).

Skrevet

Jeg er egentlig ikke så engstelig for akkurat det der med å møte ville dyr i skauen, jeg... Tror faktisk jeg hadde klart å beholde roen og fjernet meg rolig fra situasjonen med ansiktet mitt mot dyret. Og forhåpentligvis med såpass god kontroll på bikkja at hun forlot området med meg - i bånd!

Skrevet

Kanskje akkurat mens vi satt og diskuterte dette ble en mann og hundene hans drept av bjørn 23 mil herfra. Les om det her. I artikkelen står det at en mulig årsak til at bjørnen gikk til angrep var at den ble skremt av hundene.

Skrevet

Elger er jo som oftest redde da! Far driver med elgjakt og han sier han aldri har støtt på en uredd elg :lol: Hadde vel klatra opp i et tre. Men det blir fryktelig vanskelig med en hund. Jeg hadde kanskje kastet stein etter den ? Eller prøve å virke uredd å late som jeg ikke hadde sett den å gått rolig vekk. I skogen bark huset bord det elger og det har ofte hendt at de har vært på gården :glare: Hehe , //Mathea

Skrevet

Har faktisk ikke møtt så mye elg i skogen, men har sett dem i hagen og på jorde når vi bodde i nordpå.. om vinteren.

men en sen høstdag møtte vi en, og syntes det var litt for tett møte.

Gikk tur med rottis tispa til mine foreldre på et stort jorde, da jeg plutselig ser en elgku og en kalv et stykke unna. Jeg ble ikke noe redd da de gikk motsatt vei av meg, men ropte inn Maisa som da gikk løs for sikkerhets skyld.

Plutselig så blir elgkuen skremmt av en hund som bjeffet ved huset som lå på toppen av bakken/jorde der elgkua var på vei, og bråsnur med kalven tett i hælene.. og hvor hadde hun tenkt seg, joda.. Akkurat i min retting. Og jeg står midt ute på en stooooort åpnet jorde. :D Jeg ble grepet av en smule panikk, da elgkua så like stresset ut og kom veeeldig fort i min rettning. Jeg røsket med meg Bikkja.. og la på sprang mot nærmeste gjerde/port :):rolleyes: Men klarte og snuble på veien og mistet taket i maisa som jeg bare holdt fast i halsbandet. Og hun løp mot elgkua. og havnet mellom den og kalven da de passerte rett framfor nesen hennes.. jeg ble da og løpende etter igjen for ville jo nødig kua skulle skade maisa og motsatt... men vet jo aldri.. men maisa gav opp etter en liten stund heldigvis! og jeg var så andpusten av det hele at jeg måtte sette meg ned noen minutter for og hente meg inn. Kan tro det var et hjertet som hamret ganske heftig da.

Etter dette er jeg en smule skvetten ang elger, selv om vi bare var tilfeldigvis i veien. OG meget forsiktig med og passa på hundene ved steder der man kan møte andre dyr. Dette var på jorde like nedfor huset vi bodde i da, og faktisk aldri tidligere sett elg på denne kanten av året.. da dem som regel trekker oppover da i skogen, og sjelden nede ved sjøen.

Ellers er jeg nå i finnmark en tur, og er en smule pyse og gå tur for langt fra huset... Da det er ganske mange ganger det er skutt slagbjørn i nærområdet her. Kan love dere jeg hadde bare krepert på flekken av sjokk hadde jeg gått på tur om ramlet over en slik stor bamse! ;) og spesiellt når man vet den kan faktisk være aggressiv.. Tror sjansen er liten, men sist bjørn ble vel sett bare noen km herfra, såååå innbiller meg liksom jeg kan plutselig komme over enn på tur..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...