Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man hvis man treffer en elg i skogen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Litt OT, men finnes det ikke elg på vestlandet? :thumbs:

Jeg har bare møtt elg en gang... Generelt er jeg ikke redd for elg, men akkurat i det tilfellet havnet vi mellom en ung kalv og moren. La meg si det sånn at vi listet oss raskt inn i nærmeste tette kratt og gjemte oss der en laaang stund!

Dette må du ikke spørre om. Jeg lever i min lyse rosa elge verden, hvor det ikke er elg.

Jeg tror (nei, jeg vet) ikke det er elg i rogaland ihvertfall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg tror (nei, jeg vet) ikke det er elg i rogaland ihvertfall :thumbs:

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

Bra at Rogaland er stort. Det er ihvertfall ikke elg hvor jeg bor :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Har du ikke hørt om kamp-elg du da. De blir jo avlet spesielt store og ekstremt aggresive :thumbs:

Æh... han hadde nok ikke hørt om det, den 17-spirs oksen som sto i åkeren for et par år tilbake. Jeg hørte at han dro kornaksa mellom tennene der han subba seg sakte langs vegen ned til huset hvor jeg bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

*stappe fingrene godt inn i ørene og nynne en overdøvende sang*

For det finnes ikke elg i Rogaland fortenk..... ikke huggorm eller edderkopper heller..... eller skumle lokkemenn...

*trekke seg tilbake i sin egen fornektelseverden*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke meningen å forandre temaet, men for å sette ting i et litt annet perspektiv:

Hva gjør dere når dere treffer bjørn i skogen og dere har med hund?

post-2185-1191868710_thumb.jpg

Det lille sporet til venstre tilhører hunden min og det store sporet er et bjørnespor, antakeligvis en voksen hannbjørn. Bildet ble tatt i vår cirka 5 minutter gange fra huset vi bor i, ikke langt fra E6. Det er ikke meningen å gjøre narr av dere som er redd for elg og av den grunn ikke ferdes så mye i skogen som dere kanskje kunne tenkt dere, men det er ment som en liten tankevekker.

Livet er for kort til at man skal gå rundt å være redd for alt. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor (i et lite hus midt i skogen) tusser og kryr det av elg, særlig nå som elgjakta har begynt (blir så mye liv i skogen, så da foretrekker de å tusle ned i "bebyggelsen" (om man kan kalle det for bebyggelse, er vel en 5-6 hus/ hytter her). Er gjerne elgku m/ kalv som kommer, men de er kun ute etter å knaske litt på alle de fine eple-trærne som står plassert rundt omkring i diverse hager (jeg skal aldri ha eple-tre i hagen av nettopp den grunn). Er ikke så redde for de, da de som regel holder god avstand, men treffer jeg på dem så velger jeg å gå utenom, eller snu og gå motsatt vei - men går da fortsatt på tur i skogen!

Er mer disse fjordårs- kalvene jeg ikke liker - de har ikke noe særlig erfaringer ennå, og er så utrolig nysgjerrige. De kan finne på å tusle etter deg bare for å finne ut hva det er for en liten raring på to bein som kommer der *grøss* Hadde en her i fjord som stod på verandaen min i nesten en time og titta på meg, spiste litt på hagemøbler og reiv ned klesvaska - var nyinnflytta her da, så elg var jo noe av det skumleste som fantes - gikk ikke ut den dagen jeg nei, bikkja måtte pent finne seg i å være inn han også. Men etter å ha bodd her i et år, så har jeg blitt så vant til elgen. Tror de er mer redde for oss enn omvendt, i de fleste tilfeller. Men det er store, uforutsigbare dyr, så vis respekt og hold avstand, så ordner det meste seg !

men skulle man være fryktelig elgredd- så har jeg funnet ut at falsk, skjærende synging av full hals har en tendens til å tømme skogen for alt som har ører ;) (det funker i hvertfall i mitt tilfelle :D )

Det er ikke meningen å forandre temaet, men for å sette ting i et litt annet perspektiv:

Hva gjør dere når dere treffer bjørn i skogen og dere har med hund?

post-2185-1191868710_thumb.jpg

Det lille sporet til venstre tilhører hunden min og det store sporet er et bjørnespor, antakeligvis en voksen hannbjørn. Bildet ble tatt i vår cirka 5 minutter gange fra huset vi bor i, ikke langt fra E6. Det er ikke meningen å gjøre narr av dere som er redd for elg og av den grunn ikke ferdes så mye i skogen som dere kanskje kunne tenkt dere, men det er ment som en liten tankevekker.

Livet er for kort til at man skal gå rundt å være redd for alt. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig.

ugg ....... ;) så denne først nå jeg ;) litt småskummelt må jeg si.....

eneste jeg kommer på er at bjørner sliter litt med å løpe i nedover bakker - så hadde finni en nedoverbakke og løpt for harde livet..... ikke det at jeg hadde kommet så langt med den kondisen jeg har nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn i turområdene setter ting litt i perspektiv ja. Jeg er enig i at man får bite i seg sånne engstelser, face your fears, som det heter på godt norsk. Det skjer jo tross alt relativt sjeldent at folk som går tur med hundene sine blir forulempet av skogens ville dyr :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ugg ....... ;) så denne først nå jeg ;) litt småskummelt må jeg si.....

eneste jeg kommer på er at bjørner sliter litt med å løpe i nedover bakker - så hadde finni en nedoverbakke og løpt for harde livet..... ikke det at jeg hadde kommet så langt med den kondisen jeg har nå :D

Bjørner har ingen problemer med å løpe i nedoverbakke. Du skal ikke løpe,men fjerne deg rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg red på tur sammen med min første hund -en Basenji selvsagt- for mange år tilbake. Hun fikk ferten av noe inni skogen, og jeg så såvidt krøllhalen i utrettet stand forsvinne inn i buskaset. Jeg ventet en liten stund, i håp om at hun skulle komme kjapt tilbake. Det tok ikke lange tiden før jeg hørte både bulder og brak inne i skogen retning der basenjisvansen sist var observert. Hesten, stakkar, skalv i knærne og prøvde å hive seg rundt. Jeg lot han gjøre det når jeg så hva som buldret ut av skogen. En fullvoksen elgku kom mot oss i voldsom fart, og bak den føk en liten rød basenji, tydelig stolt over fangsten. "Her mamma! Se hva jeg fant! Nå har vi masse middag nå!"

Dumme bikkja hadde rent glemt at jeg både er vegetarianer og misliker at et flere hundre kilo tungt panisk dyr kommer i vill galopp mot meg. <_<

Hesten tenkte som sagt før meg, og galopperte det beina bar motsatt vei. Elgen skar tvers over i skogen på andre sida, mens bikkja ble stående i "krysset" mellom meg og elgen og lure på hvorfor i huleste mamman hennes ikke hadde tatt imot den svære middagen.

Holdt henne mye i langline etter det ja.

Jeg er i og for seg veldig glad for at jeg satt på hest da, vet ikke helt hva jeg hadde gjort om jeg gikk på beina.

Joda, Bjørner er nok mer fryktingytende å møte, de, men det er nå heldigvis ikke så ofte da. Og har hørt et par skrekkhistorier der elgen har gått til angrep på både hund og menneske.

Edit: Forøvrig har jeg hatt et særdeles ublidt møte med en elg ved en annen anledning også. Da som passasjer i bil. Det var nærkontakt jeg helst skulle vært foruten. Ikke stort å gjøre med det når man sitter som passasjer i en bil... DET er skummelt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat sånne ting jeg ser for meg som kan skje, sinna elg og overivrige provoserende hunder. Man får bare fokusere på at sjansen for å komme ut for noe sånt ikke står i forhold til engstelsen (mye større fare for å bli påkjørt av en bil osv...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ikke så engstelig for akkurat det der med å møte ville dyr i skauen, jeg... Tror faktisk jeg hadde klart å beholde roen og fjernet meg rolig fra situasjonen med ansiktet mitt mot dyret. Og forhåpentligvis med såpass god kontroll på bikkja at hun forlot området med meg - i bånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elger er jo som oftest redde da! Far driver med elgjakt og han sier han aldri har støtt på en uredd elg :lol: Hadde vel klatra opp i et tre. Men det blir fryktelig vanskelig med en hund. Jeg hadde kanskje kastet stein etter den ? Eller prøve å virke uredd å late som jeg ikke hadde sett den å gått rolig vekk. I skogen bark huset bord det elger og det har ofte hendt at de har vært på gården :glare: Hehe , //Mathea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk ikke møtt så mye elg i skogen, men har sett dem i hagen og på jorde når vi bodde i nordpå.. om vinteren.

men en sen høstdag møtte vi en, og syntes det var litt for tett møte.

Gikk tur med rottis tispa til mine foreldre på et stort jorde, da jeg plutselig ser en elgku og en kalv et stykke unna. Jeg ble ikke noe redd da de gikk motsatt vei av meg, men ropte inn Maisa som da gikk løs for sikkerhets skyld.

Plutselig så blir elgkuen skremmt av en hund som bjeffet ved huset som lå på toppen av bakken/jorde der elgkua var på vei, og bråsnur med kalven tett i hælene.. og hvor hadde hun tenkt seg, joda.. Akkurat i min retting. Og jeg står midt ute på en stooooort åpnet jorde. :D Jeg ble grepet av en smule panikk, da elgkua så like stresset ut og kom veeeldig fort i min rettning. Jeg røsket med meg Bikkja.. og la på sprang mot nærmeste gjerde/port :):rolleyes: Men klarte og snuble på veien og mistet taket i maisa som jeg bare holdt fast i halsbandet. Og hun løp mot elgkua. og havnet mellom den og kalven da de passerte rett framfor nesen hennes.. jeg ble da og løpende etter igjen for ville jo nødig kua skulle skade maisa og motsatt... men vet jo aldri.. men maisa gav opp etter en liten stund heldigvis! og jeg var så andpusten av det hele at jeg måtte sette meg ned noen minutter for og hente meg inn. Kan tro det var et hjertet som hamret ganske heftig da.

Etter dette er jeg en smule skvetten ang elger, selv om vi bare var tilfeldigvis i veien. OG meget forsiktig med og passa på hundene ved steder der man kan møte andre dyr. Dette var på jorde like nedfor huset vi bodde i da, og faktisk aldri tidligere sett elg på denne kanten av året.. da dem som regel trekker oppover da i skogen, og sjelden nede ved sjøen.

Ellers er jeg nå i finnmark en tur, og er en smule pyse og gå tur for langt fra huset... Da det er ganske mange ganger det er skutt slagbjørn i nærområdet her. Kan love dere jeg hadde bare krepert på flekken av sjokk hadde jeg gått på tur om ramlet over en slik stor bamse! ;) og spesiellt når man vet den kan faktisk være aggressiv.. Tror sjansen er liten, men sist bjørn ble vel sett bare noen km herfra, såååå innbiller meg liksom jeg kan plutselig komme over enn på tur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...