Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man hvis man treffer en elg i skogen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Litt OT, men finnes det ikke elg på vestlandet? :thumbs:

Jeg har bare møtt elg en gang... Generelt er jeg ikke redd for elg, men akkurat i det tilfellet havnet vi mellom en ung kalv og moren. La meg si det sånn at vi listet oss raskt inn i nærmeste tette kratt og gjemte oss der en laaang stund!

Dette må du ikke spørre om. Jeg lever i min lyse rosa elge verden, hvor det ikke er elg.

Jeg tror (nei, jeg vet) ikke det er elg i rogaland ihvertfall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg tror (nei, jeg vet) ikke det er elg i rogaland ihvertfall :thumbs:

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

Bra at Rogaland er stort. Det er ihvertfall ikke elg hvor jeg bor :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Har du ikke hørt om kamp-elg du da. De blir jo avlet spesielt store og ekstremt aggresive :thumbs:

Æh... han hadde nok ikke hørt om det, den 17-spirs oksen som sto i åkeren for et par år tilbake. Jeg hørte at han dro kornaksa mellom tennene der han subba seg sakte langs vegen ned til huset hvor jeg bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel? "I Rogaland felles rundt 150 elg i året, ifølge viltforvalter Anders Braa. Elgstammen økte utover på 90- tallet. Det gjelder for alle kommuner langs østgrensen, og Suldal og Lund er størst. De siste årene har imidlertid fellingene flatet ut pga. færre dyr i Agder-fylka. Største elgkommune i Rogaland er Lund, med 32 felte dyr sist høst. Skogbrukssjef i Lund og Sokndal kommuner, Sverre Ørsland, forteller at hjortejakta først ble åpnet for tre år siden. - I fjor ble det felt to hjorter. Pga. topografiske forhold tror jeg hjorten vil ha en bedre fremtid i kommunen enn elgen, sier han og tilføyer at hvert år omkommer drektige elgkuer grunnet røft terreng. Ørsland mener at konfliktene mellom elg og hjort foreløpig er minimale: Hjorten finner sine arealer nær kulturlandskapet, mens elgen foretrekker skoglandskapet."

*stappe fingrene godt inn i ørene og nynne en overdøvende sang*

For det finnes ikke elg i Rogaland fortenk..... ikke huggorm eller edderkopper heller..... eller skumle lokkemenn...

*trekke seg tilbake i sin egen fornektelseverden*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke meningen å forandre temaet, men for å sette ting i et litt annet perspektiv:

Hva gjør dere når dere treffer bjørn i skogen og dere har med hund?

post-2185-1191868710_thumb.jpg

Det lille sporet til venstre tilhører hunden min og det store sporet er et bjørnespor, antakeligvis en voksen hannbjørn. Bildet ble tatt i vår cirka 5 minutter gange fra huset vi bor i, ikke langt fra E6. Det er ikke meningen å gjøre narr av dere som er redd for elg og av den grunn ikke ferdes så mye i skogen som dere kanskje kunne tenkt dere, men det er ment som en liten tankevekker.

Livet er for kort til at man skal gå rundt å være redd for alt. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor (i et lite hus midt i skogen) tusser og kryr det av elg, særlig nå som elgjakta har begynt (blir så mye liv i skogen, så da foretrekker de å tusle ned i "bebyggelsen" (om man kan kalle det for bebyggelse, er vel en 5-6 hus/ hytter her). Er gjerne elgku m/ kalv som kommer, men de er kun ute etter å knaske litt på alle de fine eple-trærne som står plassert rundt omkring i diverse hager (jeg skal aldri ha eple-tre i hagen av nettopp den grunn). Er ikke så redde for de, da de som regel holder god avstand, men treffer jeg på dem så velger jeg å gå utenom, eller snu og gå motsatt vei - men går da fortsatt på tur i skogen!

Er mer disse fjordårs- kalvene jeg ikke liker - de har ikke noe særlig erfaringer ennå, og er så utrolig nysgjerrige. De kan finne på å tusle etter deg bare for å finne ut hva det er for en liten raring på to bein som kommer der *grøss* Hadde en her i fjord som stod på verandaen min i nesten en time og titta på meg, spiste litt på hagemøbler og reiv ned klesvaska - var nyinnflytta her da, så elg var jo noe av det skumleste som fantes - gikk ikke ut den dagen jeg nei, bikkja måtte pent finne seg i å være inn han også. Men etter å ha bodd her i et år, så har jeg blitt så vant til elgen. Tror de er mer redde for oss enn omvendt, i de fleste tilfeller. Men det er store, uforutsigbare dyr, så vis respekt og hold avstand, så ordner det meste seg !

men skulle man være fryktelig elgredd- så har jeg funnet ut at falsk, skjærende synging av full hals har en tendens til å tømme skogen for alt som har ører ;) (det funker i hvertfall i mitt tilfelle :D )

Det er ikke meningen å forandre temaet, men for å sette ting i et litt annet perspektiv:

Hva gjør dere når dere treffer bjørn i skogen og dere har med hund?

post-2185-1191868710_thumb.jpg

Det lille sporet til venstre tilhører hunden min og det store sporet er et bjørnespor, antakeligvis en voksen hannbjørn. Bildet ble tatt i vår cirka 5 minutter gange fra huset vi bor i, ikke langt fra E6. Det er ikke meningen å gjøre narr av dere som er redd for elg og av den grunn ikke ferdes så mye i skogen som dere kanskje kunne tenkt dere, men det er ment som en liten tankevekker.

Livet er for kort til at man skal gå rundt å være redd for alt. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig.

ugg ....... ;) så denne først nå jeg ;) litt småskummelt må jeg si.....

eneste jeg kommer på er at bjørner sliter litt med å løpe i nedover bakker - så hadde finni en nedoverbakke og løpt for harde livet..... ikke det at jeg hadde kommet så langt med den kondisen jeg har nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn i turområdene setter ting litt i perspektiv ja. Jeg er enig i at man får bite i seg sånne engstelser, face your fears, som det heter på godt norsk. Det skjer jo tross alt relativt sjeldent at folk som går tur med hundene sine blir forulempet av skogens ville dyr :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ugg ....... ;) så denne først nå jeg ;) litt småskummelt må jeg si.....

eneste jeg kommer på er at bjørner sliter litt med å løpe i nedover bakker - så hadde finni en nedoverbakke og løpt for harde livet..... ikke det at jeg hadde kommet så langt med den kondisen jeg har nå :D

Bjørner har ingen problemer med å løpe i nedoverbakke. Du skal ikke løpe,men fjerne deg rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg red på tur sammen med min første hund -en Basenji selvsagt- for mange år tilbake. Hun fikk ferten av noe inni skogen, og jeg så såvidt krøllhalen i utrettet stand forsvinne inn i buskaset. Jeg ventet en liten stund, i håp om at hun skulle komme kjapt tilbake. Det tok ikke lange tiden før jeg hørte både bulder og brak inne i skogen retning der basenjisvansen sist var observert. Hesten, stakkar, skalv i knærne og prøvde å hive seg rundt. Jeg lot han gjøre det når jeg så hva som buldret ut av skogen. En fullvoksen elgku kom mot oss i voldsom fart, og bak den føk en liten rød basenji, tydelig stolt over fangsten. "Her mamma! Se hva jeg fant! Nå har vi masse middag nå!"

Dumme bikkja hadde rent glemt at jeg både er vegetarianer og misliker at et flere hundre kilo tungt panisk dyr kommer i vill galopp mot meg. <_<

Hesten tenkte som sagt før meg, og galopperte det beina bar motsatt vei. Elgen skar tvers over i skogen på andre sida, mens bikkja ble stående i "krysset" mellom meg og elgen og lure på hvorfor i huleste mamman hennes ikke hadde tatt imot den svære middagen.

Holdt henne mye i langline etter det ja.

Jeg er i og for seg veldig glad for at jeg satt på hest da, vet ikke helt hva jeg hadde gjort om jeg gikk på beina.

Joda, Bjørner er nok mer fryktingytende å møte, de, men det er nå heldigvis ikke så ofte da. Og har hørt et par skrekkhistorier der elgen har gått til angrep på både hund og menneske.

Edit: Forøvrig har jeg hatt et særdeles ublidt møte med en elg ved en annen anledning også. Da som passasjer i bil. Det var nærkontakt jeg helst skulle vært foruten. Ikke stort å gjøre med det når man sitter som passasjer i en bil... DET er skummelt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat sånne ting jeg ser for meg som kan skje, sinna elg og overivrige provoserende hunder. Man får bare fokusere på at sjansen for å komme ut for noe sånt ikke står i forhold til engstelsen (mye større fare for å bli påkjørt av en bil osv...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ikke så engstelig for akkurat det der med å møte ville dyr i skauen, jeg... Tror faktisk jeg hadde klart å beholde roen og fjernet meg rolig fra situasjonen med ansiktet mitt mot dyret. Og forhåpentligvis med såpass god kontroll på bikkja at hun forlot området med meg - i bånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elger er jo som oftest redde da! Far driver med elgjakt og han sier han aldri har støtt på en uredd elg :lol: Hadde vel klatra opp i et tre. Men det blir fryktelig vanskelig med en hund. Jeg hadde kanskje kastet stein etter den ? Eller prøve å virke uredd å late som jeg ikke hadde sett den å gått rolig vekk. I skogen bark huset bord det elger og det har ofte hendt at de har vært på gården :glare: Hehe , //Mathea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk ikke møtt så mye elg i skogen, men har sett dem i hagen og på jorde når vi bodde i nordpå.. om vinteren.

men en sen høstdag møtte vi en, og syntes det var litt for tett møte.

Gikk tur med rottis tispa til mine foreldre på et stort jorde, da jeg plutselig ser en elgku og en kalv et stykke unna. Jeg ble ikke noe redd da de gikk motsatt vei av meg, men ropte inn Maisa som da gikk løs for sikkerhets skyld.

Plutselig så blir elgkuen skremmt av en hund som bjeffet ved huset som lå på toppen av bakken/jorde der elgkua var på vei, og bråsnur med kalven tett i hælene.. og hvor hadde hun tenkt seg, joda.. Akkurat i min retting. Og jeg står midt ute på en stooooort åpnet jorde. :D Jeg ble grepet av en smule panikk, da elgkua så like stresset ut og kom veeeldig fort i min rettning. Jeg røsket med meg Bikkja.. og la på sprang mot nærmeste gjerde/port :):rolleyes: Men klarte og snuble på veien og mistet taket i maisa som jeg bare holdt fast i halsbandet. Og hun løp mot elgkua. og havnet mellom den og kalven da de passerte rett framfor nesen hennes.. jeg ble da og løpende etter igjen for ville jo nødig kua skulle skade maisa og motsatt... men vet jo aldri.. men maisa gav opp etter en liten stund heldigvis! og jeg var så andpusten av det hele at jeg måtte sette meg ned noen minutter for og hente meg inn. Kan tro det var et hjertet som hamret ganske heftig da.

Etter dette er jeg en smule skvetten ang elger, selv om vi bare var tilfeldigvis i veien. OG meget forsiktig med og passa på hundene ved steder der man kan møte andre dyr. Dette var på jorde like nedfor huset vi bodde i da, og faktisk aldri tidligere sett elg på denne kanten av året.. da dem som regel trekker oppover da i skogen, og sjelden nede ved sjøen.

Ellers er jeg nå i finnmark en tur, og er en smule pyse og gå tur for langt fra huset... Da det er ganske mange ganger det er skutt slagbjørn i nærområdet her. Kan love dere jeg hadde bare krepert på flekken av sjokk hadde jeg gått på tur om ramlet over en slik stor bamse! ;) og spesiellt når man vet den kan faktisk være aggressiv.. Tror sjansen er liten, men sist bjørn ble vel sett bare noen km herfra, såååå innbiller meg liksom jeg kan plutselig komme over enn på tur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...