Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva med alt hundeutstyret?


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Prøver å finne ut hva jeg skal gjøre jeg, så spør dere: Hva gjør dere med alt hundeutstyret når dere mister hundene? Tar dere vare på alt eller selger dere noe eller?

Jeg har masse utstyr etter både Rikke og Aro, noe er pakket ned og skal være med meg "for alltid". Men så er det jo endel igjen da. Og veldig lite av det passer til knøttis. Hvor skal jeg gjøre av det? ;) Det føles litt vondt å skulle selge det også...

Skrevet

Jeg tar vare på det som betyr mest, og gir bort resten... Jeg klarte ikke å selge det liksom, men jeg ga det bort til noen som trengte det mer! (God følelse når mennesker blir glade ^_^ )

Skrevet

Her taes ting vare på. Og plutselig en dag, har man en ny hund som arver noe. Og det er koselig. Vida har arva en del fra gamletispa mi. Bogar sitt er pakka ned nå, men en dag så kan det hende at noen arver hans sitt også.

Skrevet

Jeg kommer nok også til å pakke ned mitt når det (dessverre) blir nødvendig. Det har altfor stor affeksjonsverdi, i tillegg til at jeg synes det er koselig hvis jeg etter hvert får en hund som kan arve det. Forutsatt at jeg klarer å takle å se tingene fra gamle hunden uten å briste i gråt da selvfølgelig ;)

Skrevet

Jeg tar vare på det meste, noe selger jeg eller gir bort alt etter prisen på utstyret og hvor stor sjangs det er for at jeg kommer til å bruke det igjen. (eks lite trolig at det dukker opp en Schäfer gutt på 40kg igjen i huset)

Det siste Halsbåndet til en død hund bruker jeg aldri igjen.... det taes vare på og pakkes bort. :closedeyes:

Skrevet

Jeg mistet hunden min Theodor for 4 uker siden - og jeg klarte ikke å gå rundt og se på alt utstyret hans som var plassert rundt i huset, Så jeg vasket bur og kurv, pakket det godt inn i plast og plasserte det på loftet. De båndene som var fine og hele vasket jeg og tok vare på, det samme gjaldt halsbånd, leker, refleksvester osv. Alt av hundefor & go`biter gav jeg bort til min søsters hund. Det var en vond og trist prosess - men er glad for at jeg gjorde det - for nå har jeg en masse fint utstyr som den nye valpen min Ella skal få arve når hun kommer i hus om 7uker, utstyr som inneholder en rekke gode minner om veslegutten min.

Hadde tatt vare på noe utstyr som jeg vet blir altforstort til den nye valpen, så det gav jeg bort til to veninner av meg, noe de ble svært så lykkelige for ;)

Skrevet

Vi pakket alt ned etter GD'en vår,selvom vi vet at mye ikke kunne brukes senere med mindre hvis vi fikk en gd igjen.

Etter pepsi tok vi var på alt og det meste passer storpuddelen sofie så når hun er her bruker vi det utstyret til henne.

Jeg syns det er godt å se utstyret men mye av det har sofie fått med seg hjem(hos bestemor og bestefar) men om vi skulle trenge det så får vi garantert det tilbake ;)

Det er nemlig sånn det funker i familien ;)

Pek på den og da får jeg låne :P

Skrevet

Jeg tar vare på alt... ;) Mat og sånt gis bort, men alt av utstyr tar jeg vare på. Halsbåndet til den forrige hunden min henger fremme vedsiden av et bilde av henne. Alt annet har jeg pakket ned og det kommer frem fra tid til annen...

Skrevet

Lærhalsbåndet til Ebbe ligger på hylla i peis-stua sammen med premiene hans. Resten har jeg gitt bort. Bortsett fra ett retriever kobbel og ei lang lær lenke, det har Molly arvet.

Skrevet

Blir nok til at jeg beholder det meste tenker jeg. Knøttis har jo alt arvet noe, bur og skåler og sånt, og planen er stor hund igjen om et par år. Da kan vel det meste brukes på nytt på et eller annet stadie. Gamlemor fikk en seng da, den adopterte hun allerede i sommer, så der var det ikke så mye tvil om hvem som kunne få den.

Her står fremdeles buret, senga og endel av båndene og sånt til Aro fremme. Har ikke fått meg til å pakke det ned enda. Lenge leve fortrengelsen.

Skrevet

Jeg skal beholde alt :) Nå har jeg jo flere hunder, så de bruker de samme tingene, men har noe som er " sitt". Spesielt Tella og Betty som det trenes mest med har mye jeg kommer til å få bruk for når jeg får nye hunder senere i livet..

Skrevet

Jeg har gitt bort noe, solgt noe, men det meste ble spart... Og nå har jo Bridie fått nytte av noe av det iallefall.

Valpehalsbåndet til Buffy henger på bildet hennes som står sammen med urna. Ellers fikk Bridie arve det siste halsbåndet etter Buffy. den gamle selen til Buffy ligger fortsatt her, selv om den er for stor for bridie. Men noe av det nyeste utstyret til Buffy ble solgt eller gitt bort. Liksom ingen affeksjonsverdi i det i den grad.

Mye av utstyret etter Buffy er ikke blitt solgt/gitt bort før nå som ny hund er i hus.. Da først kunne jeg se hva jeg trengte videre osv.

Skrevet

Valpehalsbåndet og det siste halsbåndet kaster jeg aldri. (Spesielt ikke når det står navn på..) Skåler som ikke har vært så flittig brukt kan jeg gi bort, men seler og sånt går i arv. Men det skal sies at det ligger leeenge før det blir tatt i bruk, og det er med vemod at den nye hunden får det på seg.. Tepper vaskes slett ikke med det første, men etterhvert går de også i arv. Jeg pakker det jeg vil beholde i en eske for seg selv, og så ligger det ett eller annet sted og venter på å bli funnet igjen. Huff.. dette var en ekkel tråd.

Skrevet

Jeg tar vare på alt. Det sist brukte halsbåndet ligger sammen med bildet som står på tven min. Ellers så har jo Bono brukt noe da. Og senere hunder vil også bruke det :wub:

Skrevet

Det er lite sansynlig at jeg velger med 50kg hunder, slik som moren min alltid har gjort (som jeg siden tok over). Har jo titalls halsbånd, så tar vare på de som er fine, resten kastes. Er det samme størrelse på hunden som er gått bort og de som lever, har jeg ikke behov for å kaste noe. Jeg har ikke noe fast utstyr til hver enkel hund, utstyr er felles for alle hundene. Seler som er veldig slitte, kastes, mens de fine kan selges eller gis bort. Alt av bur, kobbel, leker, senger og treningsutstyr bruker jeg felles for alle hundene, så der blir ikke noe kastet.

Skrevet

Jeg kaster det som har blitt veldig slitt, det andre tar jeg vare på og bruker det; men ikke før det har gått ei lang stund. Det er også kjekt å ha noe liggende i bilen i tilfelle du skulle komme over en løshund og som kanskje kan trenge hjelp til å finne hjem igjen.

Skrevet

Må innrømme at jeg er svært lite sentimental når det kommer til hundeutstyr. Det brukes om hverandre om det passer neste hund, det som ikke passer gir jeg bort til folk som har hunder det passer til :wub:

Skrevet

Ifra cocker tispa har jeg et halsbånd,det hun brukte den siste tiden. Resten er jeg ikke sikker på hvor ble av faktisk.. Ifra schæferen vi hadde fra jeg var 5 til jeg var 16,har jeg også et halsbånd. Har også ei vannskål etter han som jeg har med i bilen.

Skrevet

Jeg synes det er forferdelig vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal beholde. Hver ting jeg finner betyr litt synes jeg. Halsbånd, kobbel og pynteskjerf ol. beholder jeg. Refleksvester, blinkehalsband og ruffwear selen har jeg venner som er interessert i. Noe sender jeg til FOD tenker jeg. Jeg synes det er godt å tenke på at noen andre kan bruke tingene hans videre. Men de to hundesengene hans står på plassene sine fremdeles og jeg klarer ikke helt å kvitte meg med dem ennå, enda han nesten aldri sov i de, og de er alt for store for en evnt ny hund.

Jeg tar en ting av gangen, tror jeg.

Skrevet
Jeg synes det er forferdelig vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal beholde. Hver ting jeg finner betyr litt synes jeg. Halsbånd, kobbel og pynteskjerf ol. beholder jeg. Refleksvester, blinkehalsband og ruffwear selen har jeg venner som er interessert i. Noe sender jeg til FOD tenker jeg. Jeg synes det er godt å tenke på at noen andre kan bruke tingene hans videre. Men de to hundesengene hans står på plassene sine fremdeles og jeg klarer ikke helt å kvitte meg med dem ennå, enda han nesten aldri sov i de, og de er alt for store for en evnt ny hund.

Jeg tar en ting av gangen, tror jeg.

Samme her... En ting om gangen er nok lurt. Funnet ut at biabeden kan selges, den tar bare opp plass. Et bur og jeg tror jeg skal prøve å få solgt. Men tror det får holde for nå. Plass er liksom en ting å tenke på også hos meg, har veldig begrensa med lagringsplass.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...