Gå til innhold
Hundesonen.no

Sorg hos mor ved valpesalg?


Sølvjenta

Recommended Posts

Har et kull valper dvergschnauzer som skal reise til helgen. Jeg tenker på mammaen, som tydelig elsker sine små. Hun riktig koser seg sammen med dem, leker og ruller rundt med dem, vasker og steller. Er det noen med erfaring på om hun opplever savn, sorg? Vi skal beholde en av valpene, men vil hun lete etter de andre? Har lest at tispene skal være ganske leie av ungene nå, de blir 9,5 uker til helgen, men hun elsker dem virkelig. Er det noe måte vi kan gjøre det lettere for henne på? Gruer på hennes vegne, og får vondt i meg når jeg ser dem sammen.. Så onde vi er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt valpekull, men kattunger! Jeg har hørt hund og katt er like på denne måten..

Kattemorern merket ikke at en og en dro, tror jeg? Hun ble roligere.. vi hadde SYV kattunger da.hehe.

Det eneste vi merket var da den siste kattungen vi beholdte selv skrek etter den siste dro.

For å si det sånn, det var JEG som tuta mest når kullet forlot hjemmet.hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, det der har jeg også lurt på. Har prøvd å trøste meg selv med at hundemoren sikkert er så sliten og lei at hun opplever det mest som en lettelse, selv om det sikkert er rart i begynnelsen.

Pippin sin mor og den ene valpen dro hjem til familien som hadde dem på for mens resten av valpene ble igjen hos oppdretter for å selges. Symra sin mor skulle også beholde en valp (for å si det sånn), oppdretteren der skulle i tillegg være dagmamma for en valp en stund framover, så der ble overgangen ganske myk.

Men hvordan er det der alle valpene plutselig forsvinner? Spent på å høre om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for hun virker ikke lei dem i det hele tatt, bare lykkelig og glad, og koser seg med dem. Det er 6 stykker, så det vil merkes at de reiser. Men man føler seg unektelig litt slem som selger ungene hennes uten hennes viten og vilje. Er veldig spent på hvordan det vil gå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en god del år siden hadde mine foreldre ett kull på nå sin avdøde rottis tispe, det var 11 valper.

Hun var en super mor og brukte masse tid og krefter på dem.. Litt sørmodig var hun da det ble tomt i huset etter valpene var dratt, men tok ikke lenge før det var "ute av syne ,ute av sinn"..

Så lenge man selv ikke lager stor sene, og legger ved alt for mye mennekelige følelser i tispa, lar dagene gå som normalt, kanskje ta henne ut på en ekstra tur.. så vil nok livet går helt fint videre ;)Hunder er gode signal lesere og hvis man driver og ser på henne , og blir veldig mye * ååå stakkars deg* og ellers forandrer oppførsel ovenfor tispa, vil hun selv kanskje ikke pga valpene, men pga eiers rare oppførsel bli litt urolig også :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har jeg aldri hatt valpekull, men kattunger. Vet ikke om det blir det samme, men uansett: gamlekatta vår var en skikkelig gårdskatt som ofte kunne være ute på vift et par dager og det som skulle vært et fint system med p-piller hver dag gikk rett i dass. Resultatet ble som dere kanskje kan tenke dere en god del kull. Men så er det jo sånn at det er veldig mange flere katter enn gode hjem her i verden og da ble det ofte til at vi avlivet alle kattungene mens de var veldig små. Fikk hun f.eks. 6 kattunger avlivet vi først tre med en gang, da merket hun ikke at noen mangla en gang. Også tok vi de andre noen dager senere (for at hun skulle få minst mulig melkespreng). Og da begynt hun å lete. Gikk rastløs rundt i huset og mjaua og lette etter kattungene. Men det tok bare et par dager så var de ungene glemt.

Men, så var det også noen ganger vi så muligheten til å få gitt bort noen kattunger til gode hjem, og da fikk de selvfølgelig vokse opp. Men da reagerte hun ikke i det hele tatt når kattungene ble henta en etter en i 8-9 ukers alder. Ikke no leting i det hele tatt. Før den siste kattungen ble henta. Da var det litt roping, men snart glemt den og. Hehe katter kan ihvertfall ikke telle:P

Så jeg vet ikke jeg. Jeg følte det alltid slemt eller ondskapsfult å måtte avlive en liten kattunge på bare noen få dager, men tenkte aldri på at det var noe ille å gi bort en kattunge til et nytt godt hjem. Men sånn egentlig så er det vel litt slemt å ta fra et flokkdyr ungene sine ja. Men sånn er jo livet. Du kan jo ikke akkurat beholde alle 6. Ville isåfall blitt ganske livat :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tispe var en fantastisk mor, og stelte, oppdro og ordnet med valpene sine på en måte jeg aldri før har sett- og tviler på at jeg noensinne vil se igjen- det var virkerlig utrolig å se måten hun var med dem på.

Snakk om fulltidsmamma!

Hver gang det dro en lette hun i lang tid, og når den siste var dratt gikk hun regelrett inn i depresjoner, og hadde i en periode også spisevegring- Hun ble skrekkelig tynn.

Etter hennes andre kull fikk vi en ny valp i hus 3 dager etter at hennes siste forlot redet, og makan til gledesutbrudd har jeg sjelden sett. Tispa- som egentlig ikke likte andre hunder i særlig grad- rundslikket den stakkars valpen, hoppet opp i senga for en liten gledesdans, jodlet høyt og lenge, hoppet ned, rundslikket valpen igjen, jodlet, tok en liten runddans, jodlet, rundslikket valpen osv..... i over en halvtime holdt hun på slik. Det var virkerlig en opplevelse. Jeg har aldri opplevd makan til gledesutbrudd på en hund noen gang. Iallefall ikke på en hund som så det #under sin verdighet" å vrikke på halen mer enn to ganger ved en gledelig anledning, og ellers var royaliteten og selvbeherskelsen selv. De to ble senere uskillbare, hun oppdro valpen som sin egen (det var pent lite jeg trengte å gjøre. Alt fra husren- trening- til innkalling tok hun seg av. Selv ved matfatet- der de måtte gjøre triks for å få maten servert- Lærte eldstehunden hva valpen skulle gjøre for å få maten.)

Ved mine senere kull - der tispene også har vært veldig gode mødre- har de blitt litt lei av valpene når de når en 6-7 uker, og innen de er 8-10 uker er det litt "Good riddons"- attitude ute og går...

Jeg vil ikke si at det er normalt for tispene å savne valpene når de forlater redet i moden alder. Det er iallefall ikke inntrykket jeg sitter inne med, trass i min første erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
    • Jeg har en Dvergpuddel gutte valp som er 5 mnd. Han har siden han var ny hatt oppheng i sokker og biter og henger seg etter føttene dine så lenge d har sokker på. Hvordan få det til å slutte.    Å jokker på andre hunder under samvær ute, møtes på tur og får hilse og på alle størrelser og hunder i alle aldre. Hva gjør jeg? - helt fersk i hunde verden, ønsker kun seriøse svar😅😭
    • Er vel først fra fjerde generasjon at de potensielt kan stambokføres etter typegodkjenning?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...