Gå til innhold
Hundesonen.no

den jokkegale valp...


Shilamon

Recommended Posts

Skrevet

vet det har blitt skrevet litt av hvert om jokking her tidligere, men jeg spør nå på vegne av en vennine.

Vanligvis tenker vi at jokking er dominans, men hennes finske lapphund på nesten 4 mnd er helt vill til å jokke på et kosedyr. Han jokker ikke på mennesker og har bare så vidt jokket på andre hunder i en gira situasjon (tror det kom av stress, ikke dominans).

Men hvorfor jokker han sånn på kosekua si? Er det dominans? eller noe annet? hvorfor jokker han så mye?

Denne er som sagt det eneste han jokker på, men det er hele tiden. Han får nok tur mat vil jeg tro.

håper på noen gode teorier:)

Skrevet

Øhm... Hvorfor la han jokke på kosedyret da? Tipper det kommer av stress. Emma jokket på et kosedyr når hun var lita hun også. Vi fjernet kosedyret og lot henne ikke ha det tilgjengelig.. Nå jokker hun ikke når hun ser samme kosedyret lengre. Valper er snåle.

Jeg ville tipset henne om å fjerne kosedyret. Hvorfor i all verden skal hun få jokke løs på det hele tiden?

Skrevet

Valpen min jokker på en sånn leke sko i stoff, kjøpt på dyreavdelingen på IKEA.. Vi lar han selfølgelig ikke så der jokke på den! Vi fjerner den.. Er det så vanskelig, hunden er vell ikke avhengig av kosedyret? Eller :cool:

Skrevet

men hvorfor skule det være stress?

Hun kommer nok til å fjerne kosedyret, lurte igrunn på om noen teorier på hva det kan komme av. Hvorofor er det ikke noe annet han jokker på (selv om han andre leker og tilgang til andre kosedyr)?

Skrevet

du må være konsekvent fra begynnelsen av og IKKE la han jokke!

Hvorfor skal han få lov til det ? Jeg tilater ikke noen form for jokking på verken folk eller bamse.

Skrevet

Hvorfor kan det være stress?

Valpen skjønner da ikke hva kosedyret er for noe. Den ser noe rart noe med pels som alikevel ikke lukter hund, og den sitter helt i ro. Jeg hadde blitt stressa jeg også var jeg valp å så et stort kosedyr!

Skrevet

men hvorfor er det bare dette ene kosedyret da? det er flere kosedyr i huset som er stille og "dødt". Han jokker ikke på dem. Heller ikke når han var med eieren sin hjem i helt nye omgivelser med masse opplevelser jokket han på noe. Men med en gang han var tilbake til kjent hus og kjent bamse begynte han på igjen. Litt rart om den ene bamsen er stressfaktor, men ingen andre faktorer gir samme utslag?

Bare undres jeg...

Skrevet

Hunden min jokker også på en bestemt bamse (sjeldent det skjer, men det skjer når han herjer).

Trenger ikke være stress, opphisset! Min hund jokket på bursdagsgjester her for en mnd siden, og han så ikke stresset ut.. men var trolig det pga all folket!

Skrevet
Han får nok tur mat vil jeg tro.

håper på noen gode teorier:)

Vet ikke helt hva du mener her, men er det en mulighet for at han får for mye tur, kanskje? Gi valpen hodebry, slik at man sikrer at den ikke er understimulert. Passe masse mosjon, slik at den ikke blir overstimulert og mat etter alder, aktivitet og vekt. Det skal ikke være enkelt. :cool: Dessuten er jeg helt enig i at kosedyret må fjernes. For all del, unngå kjefting og "neiing".

Skrevet

kjefting og slikt har vel aldri vært i bruk på akkurat denne situasjonen, og kosedyret er fjernet da stua ble full av "innmat". Men man undres nå fortsatt på hva jokkingen kommer av.

Han får nå ca 1 times tur + småturer hver dag, bygget seg opp til dette fra starten av. Ellers får han så mye mat han trenger for å holde seg i rett hold. Han har en godbitball som ting detter ut av, men kanskje jeg skal tipse henne om mer hodebry. Godt forslag! Men kan jokkingen komme av at han har fått for lite utfordringer for hjernen? og hvorfor er det bare denne ene bamsen? hmm..

Skrevet
kjefting og slikt har vel aldri vært i bruk på akkurat denne situasjonen, og kosedyret er fjernet da stua ble full av "innmat". Men man undres nå fortsatt på hva jokkingen kommer av.

Han får nå ca 1 times tur + småturer hver dag, bygget seg opp til dette fra starten av. Ellers får han så mye mat han trenger for å holde seg i rett hold. Han har en godbitball som ting detter ut av, men kanskje jeg skal tipse henne om mer hodebry. Godt forslag! Men kan jokkingen komme av at han har fått for lite utfordringer for hjernen? og hvorfor er det bare denne ene bamsen? hmm..

Kort fortalt - hunder er sære..... Det var bare meg tispa mi red på da hun boblet over av hormoner enda hun hadde tilgang på de tre andre i familien også - men det var bare meg det gikk utover (noe jeg selvfølgelig oppfatta som veldig kjipt siden det var jeg som faktisk hadde lyst til å HA hund, ikke bare rusle rundt i nabolaget med den). Kanskje bamsen er det eneste valpen føler seg "trygg" nok på til å ri på?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...