Gå til innhold
Hundesonen.no

Schnauzerrasene


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Kjenner bare en riesen og en mellom, jeg. Vi er veldig glade i begge to. :rolleyes: Det er to stødige trygge hanner. Nei, også er det en kollega her som har en usedvanlig bråkete og stikkeavete hann. :shocked: Dessuten er jeg rimelig undrende til et kurs her borte, der jeg observerer en masse bråk både fra eiere, kursleder og hunder. Alle hundene ser ut til å være i riesenfamilien. Men jeg er redd dette har lite med rasen å gjøre.

Skrevet
Stae hissigpropper i forskjellige størrelser da eller? :icon_redface:

Tenkte mest på de små ;)

Men de store kan vel også være stae hissigpropper har jeg inntrykk av :(

Men de er fryktelig sjarmerende med det rampeblikket under luggen.

Skrevet

Hehe jeg synes gverg er en liten hissigpropp med en del lyd...

Mellom har eg ikkje noko formeining om, men riesen har en stor stjerne hos meg. Har sagt det at om eg nokon gang skal bytte rase så blir det Riesenschnauzer. Liker gemyttet og arbeidsviljen, og så har den et bra sjukdomsbilde.

Skrevet

Jeg har vel mest erfaring med risenschnauzeren (uten at jeg skal påberope meg å ha mye erfaring med de), og mitt inntrykk av de er at de er noen store klovnete sjarmtroll som kan være litt sta og stri. Dvergschnauzer har jeg inntrykk av at er som risen, bare at mindre - uten at de veit det sjøl.. hehe - Mellomvarianten har jeg bare såvidt det er hilst på, så der har jeg ikke rare inntrykket i det hele tatt :icon_redface:

Skrevet

synes de(dvergene) virker dritkule, kult "her er jeg, hva skjer?" gemytt og det virker som en hund med mye fart i.

De jeg har møtt har vært skikkelig klare for det meste og brølt i lykke, for noen skjønne hunder :Laugh:

Skrevet

De fleste dverg schnauzere jeg har mødt har bestemt været små hidsigpropper, og bestemt ikke børnevenlige/familiehunde, som var mye stædige. Har ikke så mye erfaring med riesenschnauzere, men dem jeg har mødt har været temperamentsfulde, men virkede ikke så stædige og hidsige som de små, men det kan godt være det bare er mig, da jeg selv hælder mest til store hunde :icon_redface:

Skrevet

Hunder med veldig personlighet..

Dvergene tenker jeg på som en "gammelmanns hund" :Laugh: Det er nok fordi alle som jeg har sett med dvergene har vært folk i pansjonist alder.. Vet ikke hvorfor..

Men har ikke inntrykk av at de er spesielt sinnatagger nei, men såklart temprament har de :Laugh:

Skrevet

Jeg har ALDRI kjent en schnauzer, men mitt inntrykk er at riesen er stri og ikke noe førstegangshund.

Dverg synes jeg er enormt søt, men jeg synes de virker litt sånn støl og ikke sprek i det hele tatt. Kan de å løpe? (hihi selvfølgelig kan de det, men jeg har bare aldri sett det..) Kan egentlig ikke se de for meg på agilitybanen. Mellom har jeg nesten ikke sett engang så jeg har ikke noe tanker om den.

Kanskje stikkordet er at schnauzere er utholdene?

Skrevet

Jeg kjenner/har kjent bare 4 voksne Riesen og opplever de som stabile,litt skarpe mot hunder av og til,kosete,mye energi og allsidige hunder.Jeg liker dem veldig godt!Flotte å se på,og anvendelige.

Den mellomste synes jeg virker litt lunefull,og har flere ganger blitt "trakasert på tur" av denne typen.

Den minste virker forferdelig tøff og morsom,men ikke alltid like gøy å komme på "hundeslipp" og få 3-4 småknøtt som buser mot mine og skal TA dem!Ellers tror jeg det er en av de tøffeste hundene i den størrelsen...Det jeg har sett hvertfall...

Skrevet

Dette er fryktelig morsomt å lese :icon_redface:

Dog kan jeg ikke si jeg helt kjenner igjen dvergene som de hissigproppene jeg ser dere beskriver, selv om det er sant at de tror de er minst like store som riesen. WheatenMali ser ut til å ha tatt dem på kornet :(

Skrevet

Har en nabo som har dvergschnauzer, det er liten gneldrebikkje som tror han er stor og tøff som et lokomotiv. Men snill og greit, og den leker godt med Cane.

Har kun truffet en riesen èn gang, og den pissa (markerte) på meg! Han tok meg helt på sengekanten, men han forsøkte å gjøre det en gang til og da fikk han passet påskrevet.. :rolleyes:

Skrevet

Jeg har erfaring med dverg og riesen.

Dvergene er ofte noen stae og sære hissigpropper, dog veldig sjarmerende likevel :icon_redface: Men fy fader så mye lyd det kan være i en så liten kropp!

De riesenschnauzerne jeg har truffet har vært i forbindelse med lydighetstrening og -konkurrering, alle hannhunder. Fryktelig skarpe og/eller aggressive mot andre hunder... Synes likevel det er en flott rase, jeg har nok bare truffet noen mer dårlige individer.

Guest Christine
Skrevet

Hadde en nabo med Riesen en gang, og gud, hvor herlig den var! Hilste alltid på den når jeg gikk forbi og møtte den på tur, og han virka glad og fornøyd hele tiden han! :icon_redface:

Intrykket mitt av schnauzere nå til dags er at de er gneldrete og strie...

Skrevet

Liten og mellom: sjarmerende, sta, hissige, noe terrieraktig i gemyttet. Riesen; klovnete, sjarmis, svært krevende og litt stri, undervurdert brukshund (i Norge).

Skrevet

Når jeg tenker etter har de fleste dvergschnauzerne jeg har kjent vært tisper. Morsomme, energiske, stae, litt kontrollfriktendenser. De kan ha utrolig gjennomtrengende stemmer, men bortsett fra det blir man jo sjarmert :icon_redface: Det er jo ikke alle som er like bråkete heller. Egentlig har det vært ganske store forskjeller på de jeg har kjent.

Mellomen har jeg ikke noe særlig forhold til.

Riesenschnauzere er vakre og fascinerende hunder! Ser tilsynelatende verdige ut, men det ligger mye ramp og tull og tøys under overflaten (I hvertfall hos unghundene). En rase jeg har sansen for, men til eget bruk foretrekker jeg noe som er litt mildere.

Skrevet

Jeg kjenner ingen dverg eller mellomschnauzere, så dette blit bare hvordan jeg ser for meg at de er :icon_redface:

Dvergschnauzer:

Herlige og livlige hunder med mye personlighet. Som andre nevner her, riesenschnauzere i liten versjon! Virker også som noen gneldrebikkjer:-P

Mellom:

Hunder med mye personlighet. Vet ikke hvorfor men føler de har litt terrierpreg over seg, altså at de kan være ganske sta og finne på mye sprell?! Har hørt at gemyttmessig er dvergene og riesen "bedre"?

Riesenschnauzer (den eneste jeg har litt erfaring med):

Begge riesen tispene jeg kjenner er utrolig herlige, rolige og vennlige hunder! Hun jeg kjenner best har verdens beste gemytt, er glad og snill dagen lang, lydig som bare det, snill med barn og familiens andre dyr- hun er i mine øyne perfekt. Synes riesen virker som en drømmehund, som jeg absolutt kunne tenke meg en dag :( De er nydelige, glad i å arbeide og utrolig lojale mot familien sin! Samtidig virker det som de kan være litt strie (spes hannhundene) og de kan være litt gnerldrete ovenfor fremmede.

Skrevet

Jeg er inhabil siden jeg har vokst opp med schnauzer. Men må bare flire litt og nikke gjenkjennende til endel av det som skrives. Stae, morsome, sære dyr. Utmerket beskrivelse.

Skrevet

En jeg kjenner driver Kennel Sporty som har oppdrett av Scnauzer salt&pepper. Jeg synes de er herlige og morsomme hunder. Jeg har møtt på folk som synes de ser dumme ut med de hårene over øynene. Og kjegget da x) Men jeg synes de er flotte. Men jeg ville ikke hatt det selv (enda).

  • 1 month later...
Skrevet

Som dere ser er jeg en schnauzer eier.

Kan fortelle dere at en schnauzer er alltid klar for action, nysgjerrig, lærevillig, elsker å jobbe + masse annet positivt.

Schnauzeren har lett for å varsle med bjeffing, og har den bestemt seg for noe, er den vanskelig å få til å ombestemme seg.

Digger schnauzeren fullt ut.

Den sorte og salt/pepper er to forskjellige hunder med tanke på det genetiske.(gemytt/redsel/benbygging/etc.)

mvh

Schnauzeren

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...