Gå til innhold
Hundesonen.no

Schnauzerrasene


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Kjenner bare en riesen og en mellom, jeg. Vi er veldig glade i begge to. :rolleyes: Det er to stødige trygge hanner. Nei, også er det en kollega her som har en usedvanlig bråkete og stikkeavete hann. :shocked: Dessuten er jeg rimelig undrende til et kurs her borte, der jeg observerer en masse bråk både fra eiere, kursleder og hunder. Alle hundene ser ut til å være i riesenfamilien. Men jeg er redd dette har lite med rasen å gjøre.

Skrevet
Stae hissigpropper i forskjellige størrelser da eller? :icon_redface:

Tenkte mest på de små ;)

Men de store kan vel også være stae hissigpropper har jeg inntrykk av :(

Men de er fryktelig sjarmerende med det rampeblikket under luggen.

Skrevet

Hehe jeg synes gverg er en liten hissigpropp med en del lyd...

Mellom har eg ikkje noko formeining om, men riesen har en stor stjerne hos meg. Har sagt det at om eg nokon gang skal bytte rase så blir det Riesenschnauzer. Liker gemyttet og arbeidsviljen, og så har den et bra sjukdomsbilde.

Skrevet

Jeg har vel mest erfaring med risenschnauzeren (uten at jeg skal påberope meg å ha mye erfaring med de), og mitt inntrykk av de er at de er noen store klovnete sjarmtroll som kan være litt sta og stri. Dvergschnauzer har jeg inntrykk av at er som risen, bare at mindre - uten at de veit det sjøl.. hehe - Mellomvarianten har jeg bare såvidt det er hilst på, så der har jeg ikke rare inntrykket i det hele tatt :icon_redface:

Skrevet

synes de(dvergene) virker dritkule, kult "her er jeg, hva skjer?" gemytt og det virker som en hund med mye fart i.

De jeg har møtt har vært skikkelig klare for det meste og brølt i lykke, for noen skjønne hunder :Laugh:

Skrevet

De fleste dverg schnauzere jeg har mødt har bestemt været små hidsigpropper, og bestemt ikke børnevenlige/familiehunde, som var mye stædige. Har ikke så mye erfaring med riesenschnauzere, men dem jeg har mødt har været temperamentsfulde, men virkede ikke så stædige og hidsige som de små, men det kan godt være det bare er mig, da jeg selv hælder mest til store hunde :icon_redface:

Skrevet

Hunder med veldig personlighet..

Dvergene tenker jeg på som en "gammelmanns hund" :Laugh: Det er nok fordi alle som jeg har sett med dvergene har vært folk i pansjonist alder.. Vet ikke hvorfor..

Men har ikke inntrykk av at de er spesielt sinnatagger nei, men såklart temprament har de :Laugh:

Skrevet

Jeg har ALDRI kjent en schnauzer, men mitt inntrykk er at riesen er stri og ikke noe førstegangshund.

Dverg synes jeg er enormt søt, men jeg synes de virker litt sånn støl og ikke sprek i det hele tatt. Kan de å løpe? (hihi selvfølgelig kan de det, men jeg har bare aldri sett det..) Kan egentlig ikke se de for meg på agilitybanen. Mellom har jeg nesten ikke sett engang så jeg har ikke noe tanker om den.

Kanskje stikkordet er at schnauzere er utholdene?

Skrevet

Jeg kjenner/har kjent bare 4 voksne Riesen og opplever de som stabile,litt skarpe mot hunder av og til,kosete,mye energi og allsidige hunder.Jeg liker dem veldig godt!Flotte å se på,og anvendelige.

Den mellomste synes jeg virker litt lunefull,og har flere ganger blitt "trakasert på tur" av denne typen.

Den minste virker forferdelig tøff og morsom,men ikke alltid like gøy å komme på "hundeslipp" og få 3-4 småknøtt som buser mot mine og skal TA dem!Ellers tror jeg det er en av de tøffeste hundene i den størrelsen...Det jeg har sett hvertfall...

Skrevet

Dette er fryktelig morsomt å lese :icon_redface:

Dog kan jeg ikke si jeg helt kjenner igjen dvergene som de hissigproppene jeg ser dere beskriver, selv om det er sant at de tror de er minst like store som riesen. WheatenMali ser ut til å ha tatt dem på kornet :(

Skrevet

Har en nabo som har dvergschnauzer, det er liten gneldrebikkje som tror han er stor og tøff som et lokomotiv. Men snill og greit, og den leker godt med Cane.

Har kun truffet en riesen èn gang, og den pissa (markerte) på meg! Han tok meg helt på sengekanten, men han forsøkte å gjøre det en gang til og da fikk han passet påskrevet.. :rolleyes:

Skrevet

Jeg har erfaring med dverg og riesen.

Dvergene er ofte noen stae og sære hissigpropper, dog veldig sjarmerende likevel :icon_redface: Men fy fader så mye lyd det kan være i en så liten kropp!

De riesenschnauzerne jeg har truffet har vært i forbindelse med lydighetstrening og -konkurrering, alle hannhunder. Fryktelig skarpe og/eller aggressive mot andre hunder... Synes likevel det er en flott rase, jeg har nok bare truffet noen mer dårlige individer.

Guest Christine
Skrevet

Hadde en nabo med Riesen en gang, og gud, hvor herlig den var! Hilste alltid på den når jeg gikk forbi og møtte den på tur, og han virka glad og fornøyd hele tiden han! :icon_redface:

Intrykket mitt av schnauzere nå til dags er at de er gneldrete og strie...

Skrevet

Liten og mellom: sjarmerende, sta, hissige, noe terrieraktig i gemyttet. Riesen; klovnete, sjarmis, svært krevende og litt stri, undervurdert brukshund (i Norge).

Skrevet

Når jeg tenker etter har de fleste dvergschnauzerne jeg har kjent vært tisper. Morsomme, energiske, stae, litt kontrollfriktendenser. De kan ha utrolig gjennomtrengende stemmer, men bortsett fra det blir man jo sjarmert :icon_redface: Det er jo ikke alle som er like bråkete heller. Egentlig har det vært ganske store forskjeller på de jeg har kjent.

Mellomen har jeg ikke noe særlig forhold til.

Riesenschnauzere er vakre og fascinerende hunder! Ser tilsynelatende verdige ut, men det ligger mye ramp og tull og tøys under overflaten (I hvertfall hos unghundene). En rase jeg har sansen for, men til eget bruk foretrekker jeg noe som er litt mildere.

Skrevet

Jeg kjenner ingen dverg eller mellomschnauzere, så dette blit bare hvordan jeg ser for meg at de er :icon_redface:

Dvergschnauzer:

Herlige og livlige hunder med mye personlighet. Som andre nevner her, riesenschnauzere i liten versjon! Virker også som noen gneldrebikkjer:-P

Mellom:

Hunder med mye personlighet. Vet ikke hvorfor men føler de har litt terrierpreg over seg, altså at de kan være ganske sta og finne på mye sprell?! Har hørt at gemyttmessig er dvergene og riesen "bedre"?

Riesenschnauzer (den eneste jeg har litt erfaring med):

Begge riesen tispene jeg kjenner er utrolig herlige, rolige og vennlige hunder! Hun jeg kjenner best har verdens beste gemytt, er glad og snill dagen lang, lydig som bare det, snill med barn og familiens andre dyr- hun er i mine øyne perfekt. Synes riesen virker som en drømmehund, som jeg absolutt kunne tenke meg en dag :( De er nydelige, glad i å arbeide og utrolig lojale mot familien sin! Samtidig virker det som de kan være litt strie (spes hannhundene) og de kan være litt gnerldrete ovenfor fremmede.

Skrevet

Jeg er inhabil siden jeg har vokst opp med schnauzer. Men må bare flire litt og nikke gjenkjennende til endel av det som skrives. Stae, morsome, sære dyr. Utmerket beskrivelse.

Skrevet

En jeg kjenner driver Kennel Sporty som har oppdrett av Scnauzer salt&pepper. Jeg synes de er herlige og morsomme hunder. Jeg har møtt på folk som synes de ser dumme ut med de hårene over øynene. Og kjegget da x) Men jeg synes de er flotte. Men jeg ville ikke hatt det selv (enda).

  • 1 month later...
Skrevet

Som dere ser er jeg en schnauzer eier.

Kan fortelle dere at en schnauzer er alltid klar for action, nysgjerrig, lærevillig, elsker å jobbe + masse annet positivt.

Schnauzeren har lett for å varsle med bjeffing, og har den bestemt seg for noe, er den vanskelig å få til å ombestemme seg.

Digger schnauzeren fullt ut.

Den sorte og salt/pepper er to forskjellige hunder med tanke på det genetiske.(gemytt/redsel/benbygging/etc.)

mvh

Schnauzeren

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...