Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvstendig Schäferhund


Tyson

Recommended Posts

Skrevet

Min Schäferhund, nå 7 mndr, har siden den var liten kunnet gå løs i min uinngjerdede hage på baksiden av huset. Men nå har den altså begynt å utforske litt på egenhånd. Fint at den er selvstendig da, men altså, det VAR jo kjempeok å kunne slippe den ut i hagen, vel vitende at den bare holdt seg der.

Hva gjør jeg nå? Å gjerde inn hele hagen er ikke aktuelt! Kan jeg lære unghunden å holde seg i hagen, eller er det pang i garden? Den kommer heller ikke på NEI kommando hvis den har bestemt seg for å gjøre noe annet enn mitt forslag. Skal jeg ha den løs så MÅ den holde seg i hagen, da her er katter og kaniner, samt hunderedde naboer her jeg bor :P

En annen ting.. Hundegarden har treverk, og jeg er redd den kan begynne å tygge der - vil ikke ha den uvanen heller.. :P

Burde jeg hatt såpass kustus på unghunden at den hadde respondert på min NEI kommando?? Hva er i såfall den beste måten å lære inn NEI negativt på?

Hva hadde DU gjort i min situasjon?

Skrevet

Jeg ville ha hatt den i løpestreng eller noe, når den ikke var under oppsikt. Ikke la hunden få mulighet til å kunne stikke av og føle gleden med det. Ha på langbånd ved trening ute og når den løper løs. Hunden er ung og i en periode hvor alt annet er veldig spennende. (og litt døv <_< ) Med bånd og kosekvent trening går det nok seg til. Ikke misbruk NEI, med å si det hele tidne og mase på hunden. Men litt tydelig og bestemt kroppspråk og at du virkelig mener det du sier, pleier å funke somregel.

Skrevet

Som tilleggsopplysning har du heller ikke lov til å ha hunden løs i hagen om ikke hagen er forsvarlig inngjerdet dersom det er helårs båndtvang der du bor/i båndtvangsperioden. Jeg ville nok definitivt ikke stolt på at hunden holder seg i hagen, men heller jobbet med hundegård/løpestreng.

Skrevet
Som tilleggsopplysning har du heller ikke lov til å ha hunden løs i hagen om ikke hagen er forsvarlig inngjerdet dersom det er helårs båndtvang der du bor/i båndtvangsperioden. Jeg ville nok definitivt ikke stolt på at hunden holder seg i hagen, men heller jobbet med hundegård/løpestreng.

Hunden skal være under oppsyn hele tida, eller være forsvarlig inngjerdet.. Samme hvilken båndtvang det er.

Er hunden løs, så skal den være under oppsyn. Er du inne og hunden ute, så er den ikke under oppsyn..

Skrevet

Vi hadde akkurat det samme med vorstehertispa vår da hun kom i den alderen. Nå er jo en vorsteher noe annet enn en schäfer da, så vi hadde jo egentlig forventet at det ville komme en dag at vi ikke kunne stole på henne lengre når det gjaldt sånne ting. Vi har jobbet mye med line og sånn og det har hjulpet litt. Hun er jo av typen som bare åpner døra og går ut hvis hun må på do, så det er jo greit at hun iallefall kan tomtegrensene hvis vi glemmer å låse ytterdøra når hun ligger i sofaen i gangen. :rolleyes: I den alderen (7 mnd og ut)var hun ikke alltid like lett å snakke til, men det er vel noe som kommer med de fleste hunder, når hormoner osv begynner å slå inn?

Skrevet

Jeg er visst litt treig, men hva har NEI med å holde seg i hagen å gjøre? Eller å komme for den del?

Skrevet
Jeg er visst litt treig, men hva har NEI med å holde seg i hagen å gjøre? Eller å komme for den del?

NEI kommer inn i bildet når valpen skal avbryte det den holder på med, og henvende seg til eieren sin :P Var det forresten et seriøst spørsmål??

Skrevet

enig i resten her.. og i boligområder er det vel også båndtvang åretrundt ?? (litt usikker på den) HAn må selvsagt ikke få sjansen til å stikke av . og at en 7 mnd herremann plutselig får litt dotter i ørene og hører dårlig er vel ikke akkurat unormalt :icon_redface:

Det jeg funderer på er , hvorfor er det uaktuelt og gjerde inn hagen ? Hvis det er helt umulig, må han igrunn bare stå i bånd ....

Skrevet
NEI kommer inn i bildet når valpen skal avbryte det den holder på med, og henvende seg til eieren sin :icon_redface: Var det forresten et seriøst spørsmål??

Det er vel i sånne situasjoner folk flest har et oppmuntrende innkallingsord ("kom her, da!") eller plystring? Jeg hadde ikke giddet å komme til noen om de hadde ropt nei i en barsk stemme, i alle fall.

Bruk langline på tur og tren innkalling, innkalling, innkalling og kontakt, kontakt, kontakt.

I hagen innstallerer du enten en løpestreng som du fester hunden i, eller så blir du med hunden ut (med langline/bånd) når den har behov for å gå på do.

Og husk - om hunden står uten oppsyn i hagen din og noen unger går bort til hunden så er det uansett du som får skylda om det skulle skje noe...

Skrevet
Det er vel i sånne situasjoner folk flest har et oppmuntrende innkallingsord ("kom her, da!") eller plystring? Jeg hadde ikke giddet å komme til noen om de hadde ropt nei i en barsk stemme, i alle fall.

Enig, jeg ville ikke brukt "nei" hver gang hunden går ut av hagen, da blir det veldig negativt.

Jeg lurer også på hvorfor det er uaktuelt å gjerde inn hele hagen, tenk så utrolig greit da.

Skrevet

Første bud for å få en hund som ikke kommer på innkalling og ikke har behov for eieren sin, la den være ute alene (been there, done that. Never again). Det første du må gjøre er å være ute sammen med hunden, hver gang, hele tiden, mens hunden er ute. Det andre jeg vil råde deg til er å jobbe med innkallingen på fremmede steder (lettere å lykkes), hjemme i hagen er valpen trygg og har kontroll på deg og situasjonen, da er ikke behovet for å komme til deg så sterkt. Jeg ville også lært hunden ett positivt nei, hvis du lurer på hvordan man gjør det, så send meg en pm. Unngå å si nei til hunden, før den faktisk kan ordet. Samme med innkalling, ikke rop på hunden hvis ikke sannsynligheten er stor for at den faktisk kommer. Meld deg på et kurs og få hjelp til å trene hunden din til å bli en trygg og trivelig hund hos deg!

Det er jo ikke alltid man eier huset man bor i, derfor ikke kan/vil/ får gjerde inn eiendommen..

Skrevet
Første bud for å få en hund som ikke kommer på innkalling og ikke har behov for eieren sin, la den være ute alene (been there, done that. Never again). Det første du må gjøre er å være ute sammen med hunden, hver gang, hele tiden, mens hunden er ute. Det andre jeg vil råde deg til er å jobbe med innkallingen på fremmede steder (lettere å lykkes), hjemme i hagen er valpen trygg og har kontroll på deg og situasjonen, da er ikke behovet for å komme til deg så sterkt. Jeg ville også lært hunden ett positivt nei, hvis du lurer på hvordan man gjør det, så send meg en pm. Unngå å si nei til hunden, før den faktisk kan ordet. Samme med innkalling, ikke rop på hunden hvis ikke sannsynligheten er stor for at den faktisk kommer. Meld deg på et kurs og få hjelp til å trene hunden din til å bli en trygg og trivelig hund hos deg!

Det er jo ikke alltid man eier huset man bor i, derfor ikke kan/vil/ får gjerde inn eiendommen..

Takk :) Det er vel beste svaret hittil !

Skrevet

Helt enig i det Gråtass skriver. Vil også anbefale en langline av passende lengde (min. 15m) som du setter på "bak-fram", dvs. med kroken i den løse enden. Alt. kan du lage en stor knute eller binde noe fast i den løse enden. Når du er ute med hunden så holder du deg i nærheten av den løse enden og det øyeblikket du ser at hunden får fokus på noe utenfor tomtegrensen så står du på kroken som altså vil virke som en brems. Du sier ikke noe til hunden før den stoppes av lina og tar kontakt med deg. Da kaller du inn som vanlig og gir mye ros når den kommer. Må du inn et ærend, så fester du langlinen i ett eller annet slik at hunden ikke får mulighet til å stikke av. En annen fordel med å ha noe slikt hengende etter seg er at hunden neppe vil komme langt hvis den først setter av gårde fordi langlinen vil surre seg fast i busker og kratt. Jeg bruker alltid denne metoden når jeg er utendørs på uinngjerdete tomter. Det skal mye til for at hunden stikker, men jeg er ikke så naiv at jeg tror en hannhund tenker klart hvis den får ferten av en løpsk tispe. Har ennå ikke skjedd, men jeg tør rett og slett ikke ta sjansen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...