Gå til innhold
Hundesonen.no

Tidlig ute - når bestiller dere overnatting?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal på en beardisutstilling i juni neste år (Morokulien). Tror det blir masse hunder der, både fra Norge og Sverige, og antallet campinghytter er begrenset. Derfor har jeg allerede booket hytte! Nå lurer jeg på: Hvor lang tid i forveien bestiller dere sted å bo når dere skal på utstillinger? Er ni måneder i forveien normalt, eller helt på trynet tidlig?

Er det forresten noen som har vært på utstilling på Morokulien? Jeg tror det er flere raser som bruker dette til spesialutstillinger.

Skrevet
Jeg skal på en beardisutstilling i juni neste år (Morokulien). Tror det blir masse hunder der, både fra Norge og Sverige, og antallet campinghytter er begrenset. Derfor har jeg allerede booket hytte! Nå lurer jeg på: Hvor lang tid i forveien bestiller dere sted å bo når dere skal på utstillinger? Er ni måneder i forveien normalt, eller helt på trynet tidlig?

Er det forresten noen som har vært på utstilling på Morokulien? Jeg tror det er flere raser som bruker dette til spesialutstillinger.

Det varierer veldig mye.

VV neste år, i Stockholm, ble bestilt mer enn et år i forveien.

På rasespesialen bestiller vi hytta for neste år når vi sjekker ut. Vi er en gjeng venner som har nytte i nærheten av hverandre, og prøver å opprettholde det fra år til år, så vi kan hygge oss sammen på kveldene.

På Hamar bestiller vi rom for neste år når vi sjekker ut. Hotellet blir fort fullt.

I utlandet prøver jeg også å være tidlig ute, fordi det er lettere å finne kriseløsninger innenlands - men man må jo først vite at man skal dit, vite dommer, se at hunden kan stilles, osv. Mange utstillinger benytter jeg heller ikke overnatting som må bestilles, men bor hos venner, i bilen eller kjører på natta.

Ofte kan man jo også finne overnatting rett før utstillingen, hvis man er villig til å kjøre noen mil på morgenen. Man MÅ jo ikke bo 100 meter fra ringen.

Skrevet

Takk for svar! Dette er også en del av utstillingskompetansen, nå vet jeg noe jeg ikke visste før! (Heretter skal jeg ikke skule misunnelig på de som har kapret campinghytte, jeg skal sitte på en hytteveranda med en aldri så liten drink i solnedgangen selv istedet!)

Skrevet

hva med campingvogn?

Ikke alle som har tilgang til det da men.. Det skal vi låne når vi skal på verdensutstillingen neste år. Tror det meste er booket den perioden!

Å bestille lenge i forveien er slett ikke dumt! Da er du bare sikret plass, og slipper å stresse i siste liten..

Skrevet
Takk for svar! Dette er også en del av utstillingskompetansen, nå vet jeg noe jeg ikke visste før! (Heretter skal jeg ikke skule misunnelig på de som har kapret campinghytte, jeg skal sitte på en hytteveranda med en aldri så liten drink i solnedgangen selv istedet!)

Jeg lærer enda noe for nesten hver utstilling!

Blant annet har jeg lært å be om skriftlig bekreftelse på at hund skal på rom/hytte, etter å ha brent meg på det en gang. Dette gjelder i hvert fall steder i utlandet jeg ikke har vært før og jeg ikke vet om andre som har vært. Kom til et hotellrom midt på natta i Sverige, og måtte regelrett krangle for å få hundene med på rommet. Damen mente hun ikke hadde forstått meg da jeg spurte om hund på rommet, jeg mente at da fikk hun spurt meg på engelsk hva jeg mente. Jeg hadde snakket med henne tre ganger i telefon, og nevnt hundene hver gang. Og fikk svar som jeg mente betydde klarsignal. Det endte bra, men var ubehagelig. Så fra nå av - skriftlig bekreftelse.

Skrevet

Etter endel hotell- og hytte overnattinger har vi nå gått til anskaffelse av campingvogn. Vi "faste " utstillingsgjengere i rasen (5-6 par) har faktisk alle vogn, og camper & har det sosialt på de fleste overnattingsutstillinger.

Ellers gjorde vi som Emma- booket et års tid i forveien på de større utstillingene.

Edit:

Det er forøvrig MYE enklere med vogn & flere hunder enn hotellrom & flere hunder...

Synes nå jeg iallefall.

Du slipper bur/ utstyrsbæring, har alt på samme sted, pluss at det ofte er mye bedre turmuligheter på camp. plasser etc enn ved et hotell.

Skrevet
Det er forøvrig MYE enklere med vogn & flere hunder enn hotellrom & flere hunder...

Synes nå jeg iallefall.

Du slipper bur/ utstyrsbæring, har alt på samme sted, pluss at det ofte er mye bedre turmuligheter på camp. plasser etc enn ved et hotell.

Jeg kan støtte den - i hvert fall foretrekker jeg campinghytte framfor hotellrom. Det er ofte bedre beliggenhet, større enn et hotellrom, du har kanskje et uteområde du kan benytte med grinder til hjelp, og hytter er gjerne noe mer slitt enn hotell - dermed ikke samme angsten for å lage en ripe eller ødelegge noe.

Campingvognmenneske blir jeg dog aldri... Trur eg...

Men på Hamar går jeg for hotell. Årets siste utstilling, vinnergalla, spotlight, rød løper - det må hotell til da, for å få rette stemning og "glamourfølelsen".

Skrevet

Det hadde vært greit med en liten campingvogn som man kunne innredet etter behov. Lurer bare på hvor den skal stå når den ikke er i bruk. Og så lurer jeg på om jeg klarer å lære å rygge med campingvogn, jeg synes det er ille nok med en liten henger. Ellers synes jeg det er veldig greit med campinghytter hvis slike finnes i nærheter av utstillingsområdet, mye heller det enn hotellrom.

Skrevet
Jeg kan støtte den - i hvert fall foretrekker jeg campinghytte framfor hotellrom. Det er ofte bedre beliggenhet, større enn et hotellrom, du har kanskje et uteområde du kan benytte med grinder til hjelp, og hytter er gjerne noe mer slitt enn hotell - dermed ikke samme angsten for å lage en ripe eller ødelegge noe.

Campingvognmenneske blir jeg dog aldri... Trur eg...

Men på Hamar går jeg for hotell. Årets siste utstilling, vinnergalla, spotlight, rød løper - det må hotell til da, for å få rette stemning og "glamourfølelsen".

Jo, da. På Hamar -og de fleste vinterutstillinger- bor vi også på hotell.

Ellers så hadde jeg for et år siden nektet plent på noensinne å bo i camp. vogn.

Men det var før vi ble invitert inn i en på en utstilling. Helgen etter var vi vogn- eiere.

Dette med rygging er forøvrig ikke det værste. Må bare tenke "omvendt" :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...