Gå til innhold
Hundesonen.no

Rex løs i skogen for første gang


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Rex har ikke alltid hvert drømmehunden kan man si. Og helt siden han var valp var han den som alltid stakk. Og har han mulighet så har han stukket her hjemme også, og i det heltatt med engang sjangsen har hvert der. Men han begynner å bli mer voksen nå, og noen ting jeg har opplevd har fått meg til å lure på om han stikker om vi er på tur i skogen eller ikke. Blant annet har jeg mistet båndet, men han har stoppet når heg har sagt ifra. Og et mislykket kennelopphold (med meg) gjorde at han stakk ut av hundegården. Men ropte jeg på han, så kom han.

Så jeg har en stund tenkt litt på om jeg faktisk skal prøve og bare slippe han. Og idag fikk jeg med pappa som rex hører mer på. Vi reiste langt ut i skogen, der det ikke er en bil og se på lang lang avstand. Slapp han ut av bilen, og sa fri. Og han løp nedover traktorveien, men så plystret jeg, og da bråsnudde han og var i nærheten. Fant frem kongen jeg hadde tatt med, og ropte igjen, og han kom rett til meg. og ble heftig drakamp. Fikk den fra han og sa fri igjen. Og var herlig å se Rex fri. Var som en ny hund, mye mer lykkelig. Og hver gang jeg ropte kom han for en drakamp. Han ville ikke engang komme når pappa ropte, så det var jo litt morsomt å se, siden jeg alltid har ment han er en pappadalt.

Vi hadde han løs i en time eller noe, med mange innkallinger. Og han løp aldri langt unna. Jeg prøvde også litt i lydighetssammenheng, innkalling fra sitt, med lang avstand. Og han kom som et skudd. (har filmet det, så skal se om jeg får den ut på hjemmesiden min snart).

Så nå er jeg oppi skyene, over å ha en hund som hvertfall ikke stikker om vi er langt nok ut i skogen. Nå gjennstår det bare å se om jeg kan ha han løs på vanlige store, åpne områder, som f.eks fotballbaner, åkre og liknende. Men det tar vi senere.

Måtte bare dele det med dere, for nå er jeg så utrolig glad. Og tror Rex satte pris på den friheten.

Bocca hadde vi også løs, men ho stakk nok litt lengre enn jeg hadde trodd. Men det som var litt morsomt da var at Rex løp etter henne, og på en måte hentet henne tilbake. Så han passer nok på henne :P Lille rare Rexe-gutt.

Skrevet

Gratulerer! :P Noe av det flotteste med å ha hund er å se de løpe løs i skogen. Deilig for Rex og deilig for deg! Nå tipper jeg det blir mange fine skogsturer med karbonader, kong og all mulig snacks på lur i lomma :P

Skrevet
Gratulerer! :P Noe av det flotteste med å ha hund er å se de løpe løs i skogen. Deilig for Rex og deilig for deg! Nå tipper jeg det blir mange fine skogsturer med karbonader, kong og all mulig snacks på lur i lomma :P

Det skal jeg love deg. Jeg er uten bil, men får nok smiske litt med pappa, eller noen andre :P

Skrevet

Gratulerer så mye! :icon_fun: Dette har du vel ønsket deg lenge. Bare si fra hvis du ønsker turfølge i skogen. Jeg kjører ikke bil, slipper ikke Fibi hvor som helst, men vi finner veien til skogen og koser oss der! :rolleyes:

Skrevet

Så bra! :P Det er herlig å ha pelsen løs på tur, kjempe flott at du og Rex får oppleve det mer fremover. Kanskje det bare var litt modning i topplokket som skulle til? :P Moro å lese at han "henter inn" Bocca når hun går langt unna, det er vel typisk gjeterhund igrunnen. Flokken må jo være samlet mener vel Rex. :P

  • 3 weeks later...
Guest Just me!!
Skrevet

Så deilig da! Kan ikke ha dyret løs jeg da, for han lukker øra og stikker straks det kommer en annen hund uventet. :)

Skrevet
Så deilig da! Kan ikke ha dyret løs jeg da, for han lukker øra og stikker straks det kommer en annen hund uventet. :)

Derfor vi dro såpass langt inn i skogen ;) Ellers hadde nok ikke jeg prøvd det heller.

Skrevet

Jeg er heller ikke helt komfortabel med å slippe Freya da hun har det med å forsvinne inn i sin egen verden. Men i går benyttet jeg sjansen da jeg fant en slags strand langt fra folk med stort jorde ved siden av så det var ingen fare for at hun skulle løpe ut på veien eller noen skulle komme overraskende på oss. Nå skal dyret få løpe tenkte jeg, men dengang ei. Tasset bare rundt med nesen (les skjegget) i søla og ble grisemøkkete hun. Fikk litt fart på henne til slutt da ved å kaste pinner :)

Guest Just me!!
Skrevet

Archie har løpt løs rundt på vår gudsforlatte hytte, herrrlig. :)

Skrevet

Å så deilig det høres ut. Jeg drømmer om å prøve det samme med Pippin. Men jeg ser for meg at jeg aldri får tak i han igjen, når han har stukket av har han holdt seg i nærheten, men alltid minst tre meter unna <_<

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...