Gå til innhold
Hundesonen.no

Pet Fashion Week


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Loke falt helt for påfugldrakten. Jeg har lovt han at han kan få den til jul om han er snill gutt, men jeg håper egentlig han glemmer hele greia innen den tid :whistle:

Skrevet

Hvis ikke pelsen og jeg kan ha like kjoler, så kan det være det samme med hele sosietetslivet. Pføy!

Skrevet

Vel... Hvis hundene er ordelig sosialisert og vant til lyder og lys så synes jeg vel egentlig ikke SYND på hundene.. Jeg tror vel egentlig ikke at det leid så mye...

Men hva jeg synes om koleksjonen er noe annet :whistle:

Skrevet

Dekkenet som dobermannen hadde på seg var jo fint,og så behagelig ut også. Men resten kan jeg styre min begeistring for.

Skrevet

Prada har vært mannekeng for første gang i sitt liv i dag. Hun er nå 6 mnd, og tok det hele som den største naturlighet.

(Bilder i bloggen for dere som vil se.)

Skrevet

Jeg lurer litt på hvorfor flesteparten av hundene ikke får gå selv jeg. Kan hende det bare var til bildet da..

Skrevet
Vel, hadde de små hundene gått selv så hadde de "forsvunnet", og meningen blitt borte.

Jeg syns ikke de var mer synlige enn et tilbehør på de bildene hvertfall... Men smak og behag.

Skrevet
Jeg syns ikke de var mer synlige enn et tilbehør på de bildene hvertfall... Men smak og behag.

Nå var det akkurat det de var da, tilbehør.

Skrevet

Nå er jo dette et moteshow som sikkert er laget med et formål for øye: Å skape oppmerksomhet rundt en bransjemesse, som selger alt fra hundehalsbånd til alt mulig nødvendig og unødvendig utstyr til firbeinte til innkjøpere. Så hundene er neppe "motetilbehør", slik de er på moteshow som retter seg mot tobeint mote.

Og akkurat som slike høyprofilerte moteshow som Paris og Milano og New York og London viser under sine moteuker har SVÆRT lite til felles med klærne folk flest ifører seg, men kan fungere som inspirasjon på "stiler" og detaljer, så er vel denne hundegreia her akkurat det samme - en showgreie som skaper gode fotomuligheter.

En motevisning for Eurosko eller Cubus eller H&M er VELDIG kjedelig å fotografere, i forhold til en visning av Jean Paul Gaultier, ikke sant? Selv om selv de trauste kjedene prøver å "rocke" opp visninger og bilder gjennom ganske sterk styling til tider... Men hvor de brukandes klærne er, vet man jo. Hvem ville giddet å ta bilder av vettuge seler og halsbånd - og sette dem på trykk? Right.

Så jeg gidder ikke hisse meg veldig mye opp over dette, akkurat som jeg ikke helt kjøper påstandene om at dagens motebransje med tynne modeller skaper anoreksi - en sykdom som var "oppfunnet" lenge før moteblader, ja, fotografiet sjøl. Det er som vanlig menneskene selv, og hvordan vi ser på hverandre - eller dyrene vi har - som er skurken. Så lenge noen føler behov for å dikke og dulle med hundene sine, så vil noen levere til dem - men behovet er nok der i utgangspunktet, og har vært der i århundrer, årtusener... bare les hundehistorikken som Liv Emma Thorsen skrev, "Hund - fornuft og følelser". I gamle dager bestilte rikingene spinndyre portrettmalerier av hundene sine! Og hvorfor BLE egentlig endel av de små hunderasene "oppfunnet", jo - for å være kjæledyr for folk som trengte dem...

Skrevet
Og akkurat som slike høyprofilerte moteshow som Paris og Milano og New York og London viser under sine moteuker har SVÆRT lite til felles med klærne folk flest ifører seg, men kan fungere som inspirasjon på "stiler" og detaljer, så er vel denne hundegreia her akkurat det samme - en showgreie som skaper gode fotomuligheter.

En motevisning for Eurosko eller Cubus eller H&M er VELDIG kjedelig å fotografere, i forhold til en visning av Jean Paul Gaultier, ikke sant? Selv om selv de trauste kjedene prøver å "rocke" opp visninger og bilder gjennom ganske sterk styling til tider... Men hvor de brukandes klærne er, vet man jo. Hvem ville giddet å ta bilder av vettuge seler og halsbånd - og sette dem på trykk? Right.

Du har et poeng der ja! :P

Skrevet

Var det bare meg, eller hadde en av hundene øredobber? (ikke ekte da...)

Det første var bare tull. UFF!

Det i bloggen til Wulfi(?) derimot, var helt annerledes;) Det likte jeg.

I de første syntes jo ikke hundene :P

Skrevet
Nå var det akkurat det de var da, tilbehør.

Aha, jeg trodde det var Pet Fashion= Dvs hundemote. Ikke pets as assecories. :P Ikke det at det spiller så stor rolle altså. :P

Skrevet
Noe av det var helt greit. Men mye av det var mange mil over grensen!

Slik tenker jeg og :P

Skrevet

Altså... visninger ER overdrevne, sånn er det bare. Enten det er for to- eller firbeinte. Vært på en motevisning noen gang? Gjett når fotografene knipser villest... det er når klærne er villest. Kommer det litt mannemoter med normale dressjakker og denslags, så gidder ingen engang ta et bilde. Show er show - greia er jo hva man gjør i hverdagen. Og iallfall jeg, som bor midt i storbyen, ser fint lite av overpåkledte småhunder som ikke får gå selv. Men så ser jeg heller ikke mange folk kledd slik heller:

http://www.telegraph.co.uk/fashion/graphic.../efparis125.jpg

http://www.webdelamoda.com/wp-content/uplo...er%20Foto10.jpg

http://www.telegraph.co.uk/fashion/graphic...ueen/queen1.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...