Gå til innhold
Hundesonen.no

Økologisk hundemat?


Shilamon

Recommended Posts

noen som vet om det finnes økologisk hundemat i Norge?

Når rent er best for meg og naturen må det jo være best for hunden også?

Så i en annen tråd her om fôret til handlers.no, men på sidene deres sto det ikke noe om at fôret var økologisk. Noen som vet?

Vet st. Hippolyt har et vegetabilsk fôr som er ment å blandes med kjøtt, og så vidt jeg vet er vel iallefall hestefôret deres ganske så "rent".

Tar imot gode idèer:)

(fôrer 50/50 tørrfôr (hills) og kjøtt (v&h) idag og tenker å fortsette med det, men helst med økologiske varer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen som vet om det finnes økologisk hundemat i Norge?

Når rent er best for meg og naturen må det jo være best for hunden også?

Så i en annen tråd her om fôret til handlers.no, men på sidene deres sto det ikke noe om at fôret var økologisk. Noen som vet?

Vet st. Hippolyt har et vegetabilsk fôr som er ment å blandes med kjøtt, og så vidt jeg vet er vel iallefall hestefôret deres ganske så "rent".

Tar imot gode idèer:)

(fôrer 50/50 tørrfôr (hills) og kjøtt (v&h) idag og tenker å fortsette med det, men helst med økologiske varer:)

Er nok jeg som fant det på handlers, og det jeg fant var fordi jeg fikk et ark i posten, og på siden kan jeg finne følgende:

Belcando

Belcando er en high premium serie økologisk fremstilt for. Det er lagt spesielt stor vekt på at alle råvarer er fremstilt økologisk og med optimal ernæring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ved at Dandog laver en økologisk grønsagsblanding til hunde, som man så selv supplerer op med kød.Den indeholder de mineraler og vitaminer hundene har behov for og er lavet til fodring af hunde på Barf metoden. Jeg fodrede selv med den i Danmark, hvor den koster 199Dkr, men kender desværre ikke nogen forhandler af det her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så det på handlers siden nå, lette nok ikke godt nok tidligere.

hmm, josera? Det er kanskje uten mye dill og dall, men det spørs hvordan det står til med ingrediensene.. men takk for tips. Tar gladelig imot flere.

forresten, noen som har testet Nature`s best fra Hills?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer valpen min med Natures Best puppy fra Hills blandet med vom, veldig fornøyd. Blank og fin i pelsen!

Natures Best skal visst ikke være heeelt økologisk, men nært! Koster heller ikke mer enn de andre Hills produktene, noe som er veldig kjekt. Har også hørt at mange kresne hunder liker Natures Best, skal være mer smak på det foret enn på andre Hills fòr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fodrer mine hunde med Hill's Natures best, mine hunde er utrolig glade for det, de har plank Pels, og minimum røyting. Som valp ville min cocker ikke spise Hill's science plan puppy food, men hellere natures best, så jeg er bestemt glad for det, og som sagt bruger de bedre råvarer i det. Jeg har selv prøvet at have problemer med andre produkter, da min cocker fordøjer sin mad hurtigt, og er nødt til at få mad 3 gange om dagen, men Hill's natures best er for mig det optimale fuldkost blanding til min cocker.

Men kender også en der fodrede sin hund med det, og hendes hund begyndte at røyte meget, så det er forskelligt fra hund til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg fôrer hundene mine med Vom & Hundemat og andre former for rå, kjøttbaserte råvarer. Dette er ikke økologisk, men er likevel et godt stykke bedre enn å fôre med økologisk tørrfôr, siden de fleste tørrfôr inneholder altfor store mengder vegetabilske ingredienser. Hundens fordøyelsessystem er tilpasset mat som hovedsaklig består av animalske råvarer (kjøtt, bein, innmat), og da er Vom & Hundemat og andre rå, animalske matvarer langt å foretrekke framfor korn o.l., uansett om det er økologisk eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he, du råforer eller?

Det er nå vel en grunn til at hundefôr inneholder det det inneholder, utenom at det skal være billig... Det kan være at råfôring er det mest "naturlige", men det er ikke sikkert det er det beste for hunden alikevel... Men det er igrunn en annen diskusjon som man kanskje aldri blir helt enig om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he, du råforer eller?

Det er nå vel en grunn til at hundefôr inneholder det det inneholder, utenom at det skal være billig... Det kan være at råfôring er det mest "naturlige", men det er ikke sikkert det er det beste for hunden alikevel... Men det er igrunn en annen diskusjon som man kanskje aldri blir helt enig om...

He he, ja, jeg råfôrer. Og du he he tørrfôrer, eller?

Det som er den naturlige maten for et dyr, vil alltid være det beste for den. Dvs, hvis en dyreart - f.eks. ulv, villhund, tamhund, eller andre dyr med tilsvarende fordøyelsessystem - i tusenvis av år har tilpasset seg en spesiell matseddel bestående av hovedsaklig rått kjøtt, så vil det være det beste for arten. Skal man utvikle noe annet, må man uansett ta utgangspunkt i hva dyreartens fordøyselsessystem er tilpasset. Og skal man utvilke noe som er "like godt", må man la være å ta hensyn til menneskers preferanser, som f.eks. at det skal være enkelt å fôre med.

Hva grunnen er for de ulike bestanddelene i tørrfôr, skal jeg ikke begynne å gjette på. Men en god del av ingrediensene har kun som oppgave å muliggjøre oppbevaring ved romtemperatur. Det er f.eks. vanskelig og dyrt å lage et holdbart tørrfôr uten en stor mengde lettørket korn. Ingen påstår at hunder trenger korn, såvidt meg bekjent. Men like fullt er det en av hovedbestanddelene i tørrfôr - tilogmed i kattefôr, selv om katten er en ren kjøtteter!

Det er også vanskelig å lage holdbart tørrfôr med enkelte typer fett, for fett harskner raskt i romtemperatur. Så da velger man å bruke fett-råvarer som holder seg lengst. Men det er store næringsmessige forskjeller mellom ulike fettråvarer, og jeg vil påstå at rått, animalsk fett er mer naturlig - og derfor bedre - for hunder enn prosessert plantefett.

Det er også stor forskjell på næringsinnholdet i rått kjøtt, og i det samme kjøttet etter oppmaling, koking, tørking, og oppbevaring i romtemperatur over tid. Dessuten vet jeg at kjøttet har hatt kort reise fra produsentene (som er norske; henholdsvis firmaet Vom & Hundemat i Østfold, og etpar slakterier jeg kjøper råvarer fra direkte) til min fryseboks.

Tror jeg at mine hunder har en bedre matseddel enn tørrfôrede hunder? Ja, så absolutt, ellers hadde jeg ikke fôret dem rått. Det betyr ikke at jeg prøver å prakke mine meninger over på andre. De fleste av mine hundevenner har forlengst gått over til råfôring, uten min påvirkning.

Men noen få av mine hundevenner foretrekker tørrfôr, og begrunnelsen deres er at "det er så mye enklere". Ja, jeg er enig i det, på samme måte som at det er mye enklere å kjøpe bakevarer på butikken enn det er å bake selv. Ulempen er at man får med en del ting på kjøpet som man ikke har kontroll over, f.eks. herdet vegetabilsk fett (transfett), som er mye debattert pga diverse negative effekter.

Herdet vegetabilsk fett finnes i kjeks, potetgull, kjøpekaker og andre bakevarer, men også i ferdigmat og fast food. Det er en svært usunn type fett, men det er billig og det gir varene månedslang holdbarhet i romtemperatur. Men det er IKKE påkrevd å merke matvarene med at de inneholder transfett - det er lov å kun kalle det "vegetabilsk fett". Og dette gjelder altså menneskemat! Hva vet vi så om innholdet av slikt fett i tørrfôr? Ingenting, for kravene om merking av dyrefôr er langt mindre strenge enn for menneskemat.

Det er dokumentert i forskningen på mennesker at denne typen fett forbindes med hjerte-/karsykdommer og kroniske sykdommer. Det har negativ effekt på kolesterol og det påvirker betennelsestilstander. Det påvirker også insulinet ved diabetes, og øker risikoen for kreft. Pussig, da, at hjertelidelser, overvekt, diabetes, kreft og diverse kroniske sykdommer er så økende at media skriver at vi overfører livsstilssykdommene til hundene våre.

Så ja, he he, jeg fôrer rått, og har ingen problemer med å gjøre det. Jeg foretrekker å vite hva jeg putter i hundene mine, og jeg er generelt veldig skeptisk til produkter som kan oppbevares i måneder ved romtemperatur, enten det nå er tørrfôr til hunder eller matvarer til mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

først av alt: unnskyld hvis du oppfattet innledningen min på forrige innlegg som en sarkasme til deg.

Selv er jeg en kombifôrer som gir både kjøtt og tørrfôr. Jeg tror at "naturlig" så er nok kjøtt, bein og litt grøntfôr (type BARF-dietten) bra, MEN jeg er ikke så sikker på om denne dietten er den beste om man skal få best mulig sammensetning av vitaminer/ mineraler og andre næringstoffer hunden har behov for. Har ikke lest så mye bakpå hundefôrsekker, men i menneskesammenheng må transfett hete delvis herdet, må det ikke? Tørrfôr alene tror jeg ikke er ideelt det heller, men man får antakelig en riktigere sammensetting av næringstoffer. Men dette er vel egentlig en diskusjon som det ikke er vits i å begynne under denne tråden da den har blitt diskutert opp og ned ørten ganger før under andre tråder.

Økologisk tørrfôr og økologisk kjøtt med timesvis i fri natur er kanskje det beste for vofsen? men hvem vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

først av alt: unnskyld hvis du oppfattet innledningen min på forrige innlegg som en sarkasme til deg.

Takk! Ja, jeg syntes kanskje det virket litt... ikke sarkastisk, men mer i retning "åjahaja, så du driver med sånt no' vås, du da...". Men det er lett å få feil "tone" i tekst i forhold til i tale, og det vet jeg jo godt etter å ha vært på internett siden 1993. :-)

Selv er jeg en kombifôrer som gir både kjøtt og tørrfôr. Jeg tror at "naturlig" så er nok kjøtt, bein og litt grøntfôr (type BARF-dietten) bra, MEN jeg er ikke så sikker på om denne dietten er den beste om man skal få best mulig sammensetning av vitaminer/ mineraler og andre næringstoffer hunden har behov for. Har ikke lest så mye bakpå hundefôrsekker, men i menneskesammenheng må transfett hete delvis herdet, må det ikke? Tørrfôr alene tror jeg ikke er ideelt det heller, men man får antakelig en riktigere sammensetting av næringstoffer. Men dette er vel egentlig en diskusjon som det ikke er vits i å begynne under denne tråden da den har blitt diskutert opp og ned ørten ganger før under andre tråder.

Jeg begynte selv som BARFer, men gikk over til ren råfôring fordi hunden jeg hadde da ikke likte frukt og grønt. Jeg la merke til hva slags vegetabilske råvarer han ville ha, og det begrenset seg egentlig til overmodne nedfalls-plommer og bredbladet, grønt gress. Han spiste også gjerne hestemøkk, men kun hvis den var helt fersk. Så leste jeg en god del om råfôring, om hundens fordøyelsessystem, om forskning på hundens ernæringsbehov, om næringsstoffene i ulike råvarer, osv, og ikke minst om hva ville ulver spiser (og da mener jeg ville ulver, ikke dyrehage- og reservat-ulver, som det dessverre er skrevet mest om - både når det gjelder ernæring og adferd...).

Jeg lærte da at overmoden (men ikke råtnende!) frukt inneholder mye lettfordøyelige karbohydrater (fruktsukker). Jeg fant ingen forklaring på hundenes interesse for bredbladet gress, men jeg leter fremdeles - og jeg har noen egne teorier. Jeg leste at fersk hestemøkk inneholder mye delvis fordøyd gressfiber og massevis av mineraler og sporstoffer, pluss tarmbakterier. Og jeg leste at grønnsaker for det meste inneholder karbohydrater i form av stivelse og fiber, og at begge deler er dårlig fordøyelig i hundens korte tarmsystem. Kornsorter som ris, hvete, mais osv inneholder forøvrig nesten ingen fiber, så jeg blir litt trist når jeg leser at folk koker ris til hundene sine "fordi de trenger fiber".

Sett at en ulv lever sitt naturlige liv, utenfor alt som heter dyrehager og små, innegjerdede reservater. Den har tilgang til sin naturlige mat: store og små byttedyr, og åtsler. Den lever i et nordlig klima, med kort sesong for spiselige plantevekster. Om høsten eter den litt bær, og kanskje eter den også litt mineralrik jord. Og den eter sikkert bredbladet, grønt gress - men ikke vissent, dødt gress, selv om det også inneholder fiber (min teori er at hunder/ulver eter gress pga et eller annet stoff som finnes i gresset mens det er grønt og friskt). Ulven eter sikkert også litt møkk etter gressetende dyr, og kanskje også fuglemøkk (jeg vet om flere hunder som gjør det). Og slik har altså ulven levd i hundretusenvis av år, og den har trivdes og formert seg.

Hunden har utviklet seg fra ulven, i samliv med mennesker. Det skjedde mens menneskene ennå var jegere og samlere, lenge før de ble korn- og grønnsaksdyrkende bønder. Hundene skaffet seg det meste av mat selv, enten gjennom egen jakt eller ved å ransake avfallsdyngene. Der fant de hovedsaklig kjøtt-/bein-avfall, for det var fremdeles jakt som var hovedkilden til mat. Sånn fortsatte det i tusenvis av år, til menneskene langsomt begynte å dyrke jorda og holde husdyr. Men dyrkingen var vanskelig og tidkrevende, og mesteparten av jorda ble benyttet til beite til husdyr. Kjøtt fra husdyr og vilt var fremdeles en hovedkilde til mat. Menneskepopulasjonen var lav, befolkede områder var små og omkranset av store skoger. Hundene gikk fremdeles løse og jaktet sin egen mat.

Det var først i ganske nær tid at mer tettbebodde, spesialiserte samfunn utviklet seg. Det oppsto spesialiserte yrker som håndverkere, smeder, pottemakere, handelsmenn osv, og disse produserte ikke egen mat - de måtte kjøpe den fra andre spesialiserte yrkesgrupper, som slaktere, bakere, osv. Men de aller fleste menneskene produserte fremdeles sin egen mat - bare at nå solgte de også overskuddet til de som bodde i tettstedene. Skogene var nå betydelig mindre, jordene, åkrene og beitemarkene større, og det fantes mindre vilt. Skogene, og jaktrettighetene, tilhørte høvdinger og småkonger, men de brydde seg mest om storvilt. Småviltet var "fritt vilt" for alle. Hundene ble også mer spesialiserte: sporende jakthunder, hetsende jakthunder, hi-jakthunder, apporterende vann-jakthunder, vakthunder, vokterhunder til buskap, gjeterhunder - og nå også rene kjælehunder. Men folk hadde ennå husdyr, selv midt i disse små "byene", og det var ikke lange veien ut til gårdene rundt handelskjernen. Kjøtt var ennå lett å få tak i, og mat- og slakteavfall ble dumpet rett utfor husveggene.

Det er faktisk ikke mange hundre år siden en stor del av den hundeeiende befolkningen i verden levde slik!

En dyreart bruker lang tid på å venne seg til en ny type mat, spesielt hvis den nye maten er veldig ulik det dyrearten er tilpasset til fra før av. Å tilvenne hunden en matseddel fra hovedsaklig kjøtt med noe grønt og middagsrester, til hovedsaklig raffinert korn og industrielt prosessert kjøtt, krever mer enn 100 år. Og tørrfôr har faktisk ikke eksistert så lenge. At tørrfôret er tilsatt allverdens vitaminer og mineraler er faktisk ikke så rart, med tanke på alle vitaminene og mineralene som blir ødelagt ved hard koking og tørking. Tenk deg at du har et rått stykke kjøtt - f.eks. en kotelett m/bein - med alle dens næringsstoffer. Så maler du den opp, koker den lenge ved høy temperatur, tørker den, lager pellets av den, og putter det hele i en pose som oppbevares ved romtemperatur. Tror du koteletten nå har samme næringsverdi? Neppe! Da må man tilsette vitaminer og mineraler for å kompensere for det.

Det samme må man hvis man fôrer ensidig på enkelte råvarer, og vi som råfôrer er opptatt av å ha størst mulig variasjon i råvarene. Jeg fôrer på en basis av Vom & Hundemat, og varierer med kjøtt/bein/innmat av høns, kalkun, svin, lam, storfe, og også egg fra mine egne høner. I tillegg spiser hundene mine bredbladet gress. De bryr seg overhodet ikke om frukt/bær, grønnsaker, eller brød. Når de eter middagsrester, unngår de grønnsakene. Jeg gir dem hele høns fra egen hønsegård, og da unngår de kråsen, kroa og tarmen - altså der det finnes korn og grønt. De har også fått hel kanin, og da unngår de også mage-/tarminnholdet. De jafser i seg en munnfull hestemøkk hvis de finner det, men kun hvis den er helt fersk. Daggammel hestemøkk har tydeligvis mistet den nærings-nytten som gjør at de eter møkk. Siden gammel møkk har like mye fiber som fersk møkk, antar jeg at det ikke er fiberinnholdet som gjør at hunder eter møkk.

Økologisk tørrfôr og økologisk kjøtt med timesvis i fri natur er kanskje det beste for vofsen? men hvem vet...

Økologiske råvarer har - sannsynligvis - høyere næringsinnhold enn ikke-økologiske. Men hvis man ihjelkoker og ihjeltørker råvarene, så spørs det om ikke vinninga går opp i spinninga uansett. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har du lest deg opp noe sted om ernæriing? (gode linker mottas med takk om de finnes...)

Det finnes ingen enkel metode for å lese seg opp om ernæring, dessverre. Det er mye propaganda ute og går, og man må ofte lese mellom linjene. Men jeg har lest Nutrient Requirements of Dogs and Cats (2006) mens hele publikasjonen var å finne på internett. Nå må man kjøpe den... Her er en brosjyre om den: http://dels.nas.edu/dels/rpt_briefs/dog_nutrition_final.pdf. Den er den eneste "offisielle" sammenfatning av ernæringsforskning som er utgitt i USA, og det er veldig tungt lesestoff - men veldig interessant også. Spesielt kapittelet om hvorvidt hunder egentlig trenger karbohydrater.

Ellers har jeg så mange lenker at det blir en hel jobb å poste dem her. Men her er noen tilfeldig valgte:

http://iml.jou.ufl.edu/projects/Spring04/P...od/Contents.htm

http://home.earthlink.net/~pawsreflect/nutrition.html

http://www.nal.usda.gov/fnic/foodcomp/search/

http://www.njboxers.com/faqs.htm#plans

http://www.barfworld.com/html/barfworld/analysis.html

http://www.barfworld.com/

http://www.geocities.com/Petsburgh/1771/webring.htm

http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site...on/Canidae.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...