Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer utgangsstilling - vil ikke sitte inntil


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Freya har endelig begynt å skjønne ting - eller jeg har blitt flinkere med henne (stryk det som ikke passer :twitch: ) og hun går nå apellmerkeprogrammet stort sett uten problemet. Det jeg sliter med å få til er å få henne til å sette seg inntil mitt venstre ben. Hun setter seg stort sett alltid en litn halvmeter unna på skrå. Ser det er flere småhunder som gjør det og jeg tror det har med størrelsen og gjøre (at hun da ser meg bedre). Spørsmålet mitt blir da om noen har tips til hvordan få henne på riktig plass?

Skrevet

Jeg har to cavalierer og hadde samme problemet. Det har nok noe med at de er små, og at de derfor vil gå lenger unna for å få øyekontakt.

Det som fungerte for meg, det var at når hunden satt, så gikk jeg inntil slik at vi kom i riktig posisjon i forhold til hverandre for utgangsstilling. Så sto jeg der og ga kommando for utgangsstilling (fot eller på plass), og da hunden fortsatt satt rolig og så på meg, så belønnet jeg.

Gjentok dette noen ganger og etter hvert så fungerte det veldig bra. Nå setter de seg stort sett helt korrekt inntil meg! :twitch:

Skrevet

Har du forsøkt å trene utgangsstilling og fri ved foten inn til en vegg? Rundt en lyktestolpe eller tilsvarende er også fint for bakpartskontroll :twitch:

Skrevet
Jeg har to cavalierer og hadde samme problemet. Det har nok noe med at de er små, og at de derfor vil gå lenger unna for å få øyekontakt.

Det som fungerte for meg, det var at når hunden satt, så gikk jeg inntil slik at vi kom i riktig posisjon i forhold til hverandre for utgangsstilling. Så sto jeg der og ga kommando for utgangsstilling (fot eller på plass), og da hunden fortsatt satt rolig og så på meg, så belønnet jeg.

Gjentok dette noen ganger og etter hvert så fungerte det veldig bra. Nå setter de seg stort sett helt korrekt inntil meg! :whistle:

Jeg har prøvd dette men vet at jeg ikke har vært konsekvent nok - får prøve igjen :)

Har du forsøkt å trene utgangsstilling og fri ved foten inn til en vegg? Rundt en lyktestolpe eller tilsvarende er også fint for bakpartskontroll :)

Fri ved fot er ikke noe problem i det hele tatt, men skal prøve å kalle henne inn når jeg står ved en vegg og se :P

Skrevet

I tillegg kan du som sagt prøve å bruke en lyktestolpe (eller hvilken som helst annen stolpe e.l.). Gå et skritt, og stopp. For hver gang du stopper må hun sette seg inntil deg, for stolpen er alltid på hennes venstre side :whistle:

I tillegg kan man tenke på hva man belønner. I starten belønner du for hver gang hun setter seg nærmere enn hun pleier, og ikke belønn når hun setter seg en halv meter unna. Etterhvert som hun kommer nærmere, belønner du kun for ønsket utgangsposisjon. De gangene hun setter seg helt inntil deg på første forsøk, løser du ut og lager "julaften"! Yndlingsleke og mer godbiter enn vanlig!

Lykke til med utgangsposisjonen! :)

Skrevet

Få tak i en bordbit på 20x20cm og ca 5cm høy.

Lær hunden å stå på denne med forbeina. Når den kan det forflytter du deg med beina helt inntil kanten av bordbiten til du står med føttene langs klossens side (fire forflytninger, og du har gått en runde).

Hver gang hunden flytter seg etter deg klikker du og gir godbit.

Når hunden følger deg lett legger du til kommando, fot el.l. Når det er i boks fjerner du klossen, og du har en nydelig utgangsstilling:-))

Lykke til!

Skrevet

Pass på hvor du ser hen når du belønner. Det mange glemmer å tenke på under fvf og utgangsstilling er hva hunden vanligvis skal se i den posisjonen, og nistirrer ned på hunden mens de roser aktivt. Hunden skal se siden av ansiktet ditt når den sitter riktig, så bruk tilnærmingsmetoden at du går inntil slik en annen skrev over her, men pass så på å belønne for at hunden ser opp på deg mens du ser rett frem. Hunden skal ikke se deg rett i øynene, da går den for langt fram, så ikke belønn for det i utgangsstilling heller,så tipper jeg det løser seg ganske fort :whistle:

Skrevet

Men hvordan skal jeg vite om bikkja sitter riktig hvis jeg ser rett fram da?! hehehe

Jeg skjønner hva du mener da, og jeg ser heller ikke på henne under lineføringen og fvf. Så fort jeg sluttet å se på henne gikk begge deler kjempegreit :whistle:

Skrevet
Men hvordan skal jeg vite om bikkja sitter riktig hvis jeg ser rett fram da?! hehehe

Jeg skjønner hva du mener da, og jeg ser heller ikke på henne under lineføringen og fvf. Så fort jeg sluttet å se på henne gikk begge deler kjempegreit :whistle:

For det første så merker du det jo litt, da. I starten vil vel det viktigste være å få henne nærmere, det er ikke livsviktig at hun sitter på graden og millimeteren korrekt ift deg liksom? Og du merker jo om hun sitter fem eller femti cm fra deg, det er det jo ikke umulig å se i øyekroken heller.

Etterhvert, når dere kan bevege dere lengre og lengre bort fra vegg/fortauskant/gjerde/stolpe (husk å trene ved forskjellige ting, så du får generalisert det), kan du begynne å trene foran glassdører/speil og se hvordan det ser ut, eventuelt få noen til å se på dere og si ifra når hun sitter bra.

Jeg sleit en del med at Tinka satte seg for langt bort på innkomsten tidligere, og trente en del ved vegg. Når jeg begynte å trekke meg lengre og lengre bort fra veggen så var Tinka flink hun, hun hadde jo lært at hun skille sitte inntil veggen... :rolleyes:

Pass derfor på å hele tiden teste ut om hun har god utgangsstilling når du ikke bruker sånn fysisk påvirkning, slik at du ikke trener ved vegg lenger enn overhodet nødvendig.

Løsningen for Tinka og meg ble forøvrig å bytte innkomst. Å skulle gå bak og inn på plass ble litt for koordinasjonskrevende for en labrador med stor fart, så jeg trente inn innkomsten slik at hun nå kommer rett inn på plass (sånn nesten altså, det er jo veldig fristende å dulte litt på meg i samme slengen), og det fungerer mye bedre.

Jeg merker forøvrig veldig godt at Tinka plasserer seg i forhold til hvordan overkroppen min er vridd, så så lenge jeg ser og har skuldrene mine pekt rett fram går det altså som oftest greit.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...