Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer utgangsstilling - vil ikke sitte inntil


xxx12345

Recommended Posts

Freya har endelig begynt å skjønne ting - eller jeg har blitt flinkere med henne (stryk det som ikke passer :twitch: ) og hun går nå apellmerkeprogrammet stort sett uten problemet. Det jeg sliter med å få til er å få henne til å sette seg inntil mitt venstre ben. Hun setter seg stort sett alltid en litn halvmeter unna på skrå. Ser det er flere småhunder som gjør det og jeg tror det har med størrelsen og gjøre (at hun da ser meg bedre). Spørsmålet mitt blir da om noen har tips til hvordan få henne på riktig plass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to cavalierer og hadde samme problemet. Det har nok noe med at de er små, og at de derfor vil gå lenger unna for å få øyekontakt.

Det som fungerte for meg, det var at når hunden satt, så gikk jeg inntil slik at vi kom i riktig posisjon i forhold til hverandre for utgangsstilling. Så sto jeg der og ga kommando for utgangsstilling (fot eller på plass), og da hunden fortsatt satt rolig og så på meg, så belønnet jeg.

Gjentok dette noen ganger og etter hvert så fungerte det veldig bra. Nå setter de seg stort sett helt korrekt inntil meg! :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to cavalierer og hadde samme problemet. Det har nok noe med at de er små, og at de derfor vil gå lenger unna for å få øyekontakt.

Det som fungerte for meg, det var at når hunden satt, så gikk jeg inntil slik at vi kom i riktig posisjon i forhold til hverandre for utgangsstilling. Så sto jeg der og ga kommando for utgangsstilling (fot eller på plass), og da hunden fortsatt satt rolig og så på meg, så belønnet jeg.

Gjentok dette noen ganger og etter hvert så fungerte det veldig bra. Nå setter de seg stort sett helt korrekt inntil meg! :whistle:

Jeg har prøvd dette men vet at jeg ikke har vært konsekvent nok - får prøve igjen :)

Har du forsøkt å trene utgangsstilling og fri ved foten inn til en vegg? Rundt en lyktestolpe eller tilsvarende er også fint for bakpartskontroll :)

Fri ved fot er ikke noe problem i det hele tatt, men skal prøve å kalle henne inn når jeg står ved en vegg og se :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg kan du som sagt prøve å bruke en lyktestolpe (eller hvilken som helst annen stolpe e.l.). Gå et skritt, og stopp. For hver gang du stopper må hun sette seg inntil deg, for stolpen er alltid på hennes venstre side :whistle:

I tillegg kan man tenke på hva man belønner. I starten belønner du for hver gang hun setter seg nærmere enn hun pleier, og ikke belønn når hun setter seg en halv meter unna. Etterhvert som hun kommer nærmere, belønner du kun for ønsket utgangsposisjon. De gangene hun setter seg helt inntil deg på første forsøk, løser du ut og lager "julaften"! Yndlingsleke og mer godbiter enn vanlig!

Lykke til med utgangsposisjonen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tak i en bordbit på 20x20cm og ca 5cm høy.

Lær hunden å stå på denne med forbeina. Når den kan det forflytter du deg med beina helt inntil kanten av bordbiten til du står med føttene langs klossens side (fire forflytninger, og du har gått en runde).

Hver gang hunden flytter seg etter deg klikker du og gir godbit.

Når hunden følger deg lett legger du til kommando, fot el.l. Når det er i boks fjerner du klossen, og du har en nydelig utgangsstilling:-))

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass på hvor du ser hen når du belønner. Det mange glemmer å tenke på under fvf og utgangsstilling er hva hunden vanligvis skal se i den posisjonen, og nistirrer ned på hunden mens de roser aktivt. Hunden skal se siden av ansiktet ditt når den sitter riktig, så bruk tilnærmingsmetoden at du går inntil slik en annen skrev over her, men pass så på å belønne for at hunden ser opp på deg mens du ser rett frem. Hunden skal ikke se deg rett i øynene, da går den for langt fram, så ikke belønn for det i utgangsstilling heller,så tipper jeg det løser seg ganske fort :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal jeg vite om bikkja sitter riktig hvis jeg ser rett fram da?! hehehe

Jeg skjønner hva du mener da, og jeg ser heller ikke på henne under lineføringen og fvf. Så fort jeg sluttet å se på henne gikk begge deler kjempegreit :whistle:

For det første så merker du det jo litt, da. I starten vil vel det viktigste være å få henne nærmere, det er ikke livsviktig at hun sitter på graden og millimeteren korrekt ift deg liksom? Og du merker jo om hun sitter fem eller femti cm fra deg, det er det jo ikke umulig å se i øyekroken heller.

Etterhvert, når dere kan bevege dere lengre og lengre bort fra vegg/fortauskant/gjerde/stolpe (husk å trene ved forskjellige ting, så du får generalisert det), kan du begynne å trene foran glassdører/speil og se hvordan det ser ut, eventuelt få noen til å se på dere og si ifra når hun sitter bra.

Jeg sleit en del med at Tinka satte seg for langt bort på innkomsten tidligere, og trente en del ved vegg. Når jeg begynte å trekke meg lengre og lengre bort fra veggen så var Tinka flink hun, hun hadde jo lært at hun skille sitte inntil veggen... :rolleyes:

Pass derfor på å hele tiden teste ut om hun har god utgangsstilling når du ikke bruker sånn fysisk påvirkning, slik at du ikke trener ved vegg lenger enn overhodet nødvendig.

Løsningen for Tinka og meg ble forøvrig å bytte innkomst. Å skulle gå bak og inn på plass ble litt for koordinasjonskrevende for en labrador med stor fart, så jeg trente inn innkomsten slik at hun nå kommer rett inn på plass (sånn nesten altså, det er jo veldig fristende å dulte litt på meg i samme slengen), og det fungerer mye bedre.

Jeg merker forøvrig veldig godt at Tinka plasserer seg i forhold til hvordan overkroppen min er vridd, så så lenge jeg ser og har skuldrene mine pekt rett fram går det altså som oftest greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...