Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan roer man ned en spinnvill valp?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg tror nok jeg har lest om gode råd om å roe ned en vill valp mange ganger, og endel tips har jeg vel i hodet, men jeg tenkte altså at jeg skulle be dere komme med noen innspill likevel.

Villheten her i huset handler om at Symra vil leke. Og det må jo en valp få lov til. Men hun leker så voldsomt! Hun flyr som en gal flodhest fra møbel til møbel, lander gjerne på magen min eller fars **** :twitch:

Det er så mye OJ med det dyret! Pippin kunne løpe og hoppe masse han også, gjør det ennå av og til, men Symra er helt grenseløs når det gjelder fart og luftige svev!

Prøver å avlede, sette henne igang med roligere leker, går en tur ut, bestikker henne med en godbit, men alt det blir jo kjedelig sammenlignet med å hoppe ti meter og nesten berøre taket! (Sånn føles det iallfall).

Gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P :P Det hørtes ut som du beskriver min 5mnd gamle valp. Men hun gjør det gjerne når hun er døøøø trøtt, da blir hun virkelig hyper aktiv. Selv har jeg strenge restriksjoner etter at en tidligere valp skadet seg så mye at den måtte avlives...

Når hun begynenr slik så begynner jeg å klippe klør, tvangs kosing, har alltid noen ekstra gode ben på lager o.l. Da faller prlutselig hele valpen "dø om" når den får trekt pusten ett par ganger uten å sveve fra sofa til sofa :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problemet den gang min flatcoated var valp. Hun var overalt hele tiden! For oss ble det løst med at jeg begynte å ta i bruk "time-outs". Når hun satt igang med sine raid, satt jeg henne inn på soverommet. Hvis hun var rolig når hun kom ut, fikk hun være der, ellers ble det ny tur på soverommet. Dette, i sammenheng med at jeg tok initiativ til og avbrøt all lek og kos overså/avbrøt hennes forsøk, gjorde susen for oss.

Jeg hadde bestemt meg for at hun skulle være rolig inne, lekingen skulle vi gjøre utendørs, så sånn sett var det kanskje litt enklere å skille situasjonen for meg. Biteleker og sånt får hun holde på med sånn rolig for seg selv, men ikke fart og moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussie var til tider helt hyper som valp. Spesielt sent om kvelden. I tillegg til å løpe rundt, så bjeffet hun også for å få i gang litt action.Ikke spesielt moro når man bor i en dårlig lydisolert blokk. Det eneste som hjalp var å skru av alle lysene og legge oss. Da la hun seg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får lære valpen en "nå tar vi det med ro"-kommando, på et eller annet vis. For ikke søren om jeg akter å la noen valp styre når jeg skal til sengs!

En ting er de veldig små valpene, når de får en "løpedille". Men underveis til valpen blir noen flere måneder, så MÅ man lære den å ta det med ro, og at den gjør det på en kommando - så man kan styre det, og "nå inn". Mine hunder kan "hysj" eller "roooolig", så demper de seg fremdeles - det de lærte som unge hunder. Se på det som en ferdighet som skal trenes inn, og at man ikke må la dem lære seg mønstre som gjør at de blir "umulige" dersom de ikke får fulgt mønsteret sitt, eller la dem egentlig lære at det er greit å være vill idiot inne - altså å komme det i forkjøpet.

Som JeanetteH skriver... det kommer gjerne når de er trøtte eller oppspilte på grunn av mange inntrykk. Vet man det, så får man jobbe med å lære den å slappe av, hvis man er litt på hælen når det gjelder innlæring av ro inne. Jeg pleide å holde fast og roe valpen, og så gi litt etter, og så rolig la den gå - gjerne til en rolig aktivitet. Jeg har ingen erfaring med å bruke timeout, siden jeg synes det er en litt passiv måte som kan bli dårlig timet av mange, men hvis man har et rom rett ved så man "treffer" med timingen, så kan det jo være en ide.

Husker hvordan det ble diskutert litt her inne også, om en profilert instruktør som mente at valpen var urolig og hadde separasjonsangst, og som måtte på kurs for å lære burbruk - og så hvordan unghunden faktisk EVNET å roe seg, bare man jobbet riktig. Da kom det jo litt mer frem, fra "gamlingene" som mente "velkommen etter".... :twitch:

Noen ganger må man ta tak i det - bokstavelig talt - fordi aktive valper/unghunder ofte "låser" seg litt i aktivitet, og ikke KLARER å styre seg over på noe roligere, derfor blir det kanskje vanskeligere å bruke de vanlige, såkalte positive metodene med å belønne riktig atferd - fordi det kanskje ikke når helt inn før de har "fått det ut".

Jeg ser en bekjents hund, som fem år gammel fremdeles får "løpediller" og er HELT ukontrollert og napper og blir vill. Den tendensen hadde hunden allerede som valp, og heller ikke da fikk eier helt til dette med å lære den til å roe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner veldig godt igjen det du skriver... Jeg pleide å si at min valp løp langs taklistene, noe som blir litt av det samme... :rolleyes:

Jeg begynte å binde han inne.... Jeg hadde konstant ett bånd (kjetting faktisk, ellers gnagde han seg løs) i beinet på vedovnen. Startet han med raptussene sine, var det rett i bånd, og stå der til han ble rolig. Jeg slapp han alltid løs så snart han var rolig, og ga han ingen oppmerksomhet overhodet, mens han sto i båndet.

Som Jeanette sier, det skjer som regel når de er overtrøtte, og det endte så og si alltid at han sovnet....

Etter å ha holdt på med dette en stund, holdt det at jeg tok i båndet, og han klappet sammen på gulvet der han var og sovnet.

Jeg minsket gradvis toleransegrensen for hva jeg aksepterte av "urolighet" innendørs (jeg brukte det og ved biting, noe som og gjerne kom i slike overtrøtte perioder), og hadde etter kort tid en rolig hund inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser rett og slett ut som jeg får sette igang og lære det dyret litt god gammeldags folkeskikk! Vi har vel fokusert litt for ensidig på fjonge triks som å gå pent og stå pent. Og siden hun igrunnen er veldig grei på så mange måter så har hun fått drive på som hun vil på endel områder. (Vakre sjarmerende lillesøster-syndromet). Kanskje jeg må gå et grunnferdighetskurs med henne likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo søtt med disse valpefaktene, og man får kanskje litt dårlig samvittighet for å sette en stopper for slik glede. Men ditto viktigere er det å be dem kutte ut når det blir for voldsomt. Det er en bjørnetjeneste å la dem holde på slik selv om det er morsomt å se på, og ingen tar skade, men det handler om å lære hunden selvkontroll.

Jeg kutter leken når det blir for voldsomt, og jeg slenger att på til et noe alvorlig "kutt ut" mens jeg bare sitter helt rolig oppi valpen og venter på lydhørhet. Så leker vi igjen så fremt det går rolig og avslutter leken før det tipper over igjen.

Jeg er heller ingen fan av time-out. Mine hunder skal kunne være på et rom for seg selv og ledes dit uten at de tror de har gjort noe galt. Jeg liker å rydde opp i situasjon der og da mens vi er i situasjonen og heller avslutte leken når det har lykkes meg å nå inn med det jeg ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. føler meg nesten slem jeg, for ingen av mine har fått herje inne. Huskyen holdt seg forgod til sånt, og når Lyng kom inn i bildet så ble det forbudt å herje inne. De kunne få leke på gulvet så lenge de holdt seg i ro på et sted, ble det hopp og sprett så ble de delt, han i bånd/innafor grinda, og hun fikk kommando om å legge seg ned. Var striks på det fra starten av, så jeg har aldri hatt noen som har løpt i taket mens jeg har vært hjemme:)

Ute fikk de jo herje fritt, så lenge det gikk greit for seg det også:twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
hmm.. føler meg nesten slem jeg, for ingen av mine har fått herje inne. Huskyen holdt seg forgod til sånt, og når Lyng kom inn i bildet så ble det forbudt å herje inne. De kunne få leke på gulvet så lenge de holdt seg i ro på et sted, ble det hopp og sprett så ble de delt, han i bånd/innafor grinda, og hun fikk kommando om å legge seg ned. Var striks på det fra starten av, så jeg har aldri hatt noen som har løpt i taket mens jeg har vært hjemme:)

Ute fikk de jo herje fritt, så lenge det gikk greit for seg det også:twitch:

Syns ikke det er slemt i det hele tatt jeg. Hos meg gjelder det også null-lek inne. Bortsettfra å ligge rolig å gnage/småleke på en leke på gulvet da. Det funka veldig bra med berner-dyret (som faktisk var rimelig hyper som valp for de som har møtt henne) og hun lærte fort at raptuser hører til ute. Så lenge reglene er klare og konsekvente tror jeg ingen valp har vondt av å ikke få lov til å løpe tulling innendørs. Skulle jeg hatt 40 kg hund som løp tulling i møblene hadde det ikke vært mye møbler igjen akkurat... Det er vel ikke inni stua hunden skal få mosjonen sin? Men syns man det er greit at hundene leker inne er det vel greit å lære inn en gå og legg seg kommando som kan brukes hvis det blir for holdsomt. Forøvrig en genial kommando uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det er slemt i det hele tatt jeg. Hos meg gjelder det også null-lek inne. Bortsettfra å ligge rolig å gnage/småleke på en leke på gulvet da.

hehe - Skal ikke du ha belger nå? Tror kanskje det er hakket verre enn både husky og berner sennen :P

Men nei, det er ikke slemt å forvente en viss grad av ro innendørs. Har prøvd å være flink og gå ut i hagen når yngstemann var valp, så det ikke ble en "vane" at man leker inne, men vesla her ser ut til å være en sånn evig valp-greie, jeg sliter litt med å se at hun begynner å bli voksen, og hun har vel ikke aller mest med regler hun må følge (så alle de som har kommentert det før, trenger ikke å gjøre det igjen *hint* hehe).

- Men hun er liksom yngstebarnet, og jeg syns at eldstefrøkna her er litt for lite løssluppen, så når de begge begynner å leke, så får de faktisk lov - jeg liker det yngstemann gjør med eldstemann, liksom. De løper ikke tulling i møblene da, selv om landinga i sofaen når jeg sier det er nok, kan være litt "tung" innimellom.. For de får beskjed om at det er nok etterhvert - dvs, vesla får beskjed om at det er nok, frøkna roer ned ganske fort av seg selv (og det er ikke alltid at vesla bryr seg veldig om at hun blir ignorert, det er moro å henge i manken på mammaen sin allikevel :rolleyes: )

Jeg har et barn som er veldig flink til å gire opp yngstehunden da (hun er ikke sååå vond å be, liksom), jeg sliter vel mer med å finne avknappen hennes enn på hundene, må jeg innrømme :twitch: *flir*

EDIT: Gå og legg deg-kommandoen kan hun, merkelig nok.. Jeg kan ikke huske at den er lært inn, det bare ble sånn av seg selv.. Heldigvis, sikkert? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
hehe - Skal ikke du ha belger nå? Tror kanskje det er hakket verre enn både husky og berner sennen :whistle:

Hehe jo, men man trenger vel ikke si det er greit at de løper turbo i møblene forde? Små-hypre hunder kan også tåle litt regler. Men at det blir vanskeligere å gjennomføre enn med bernern tviler jeg ikke på (hundeplanene har forresten blitt utsatt pga bosituasjon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har nå vært borti en del hypre hunder, og er man helt konsekvent med det så er det ikke noe problem synes jeg, men da må man være konsekvent! Vi får vel valp på nyåret og da blir det samme greia. Ingen lek inne;)

Har passet og hatt på besøk noen av bestekompisene til hunden min, og de herjer tulling ute, men inne får de ikke lov. Det tar som oftest besøkshundene (3mnd- 6år) ganske kort tid å skjønne dette. Og, for de som har møtt min aussie, så er han ikke akkurat den roligste hunden i verden;) Oppdretter sier at han blir gammel når han blir 5-6år, så da har vi noen år igjen;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En måte å lære hunden å bli rolig på er å sette seg med valpen mellom beina, mens man stryker den rolig over brystet.

Ved siden av deg har du en liten haug med godbiter. Hver gang du kjenner at valpen slapper av gir du en godbit.

Gjør dette flere ganger i løpet av dagen.

Når valpen automatisk slapper av i denne posisjonen kan du begynne å legge på en kommando, roolig. f.eks.

Fungerte kjapt på min lille "racer":-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...