Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan roer man ned en spinnvill valp?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg tror nok jeg har lest om gode råd om å roe ned en vill valp mange ganger, og endel tips har jeg vel i hodet, men jeg tenkte altså at jeg skulle be dere komme med noen innspill likevel.

Villheten her i huset handler om at Symra vil leke. Og det må jo en valp få lov til. Men hun leker så voldsomt! Hun flyr som en gal flodhest fra møbel til møbel, lander gjerne på magen min eller fars **** :twitch:

Det er så mye OJ med det dyret! Pippin kunne løpe og hoppe masse han også, gjør det ennå av og til, men Symra er helt grenseløs når det gjelder fart og luftige svev!

Prøver å avlede, sette henne igang med roligere leker, går en tur ut, bestikker henne med en godbit, men alt det blir jo kjedelig sammenlignet med å hoppe ti meter og nesten berøre taket! (Sånn føles det iallfall).

Gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P :P Det hørtes ut som du beskriver min 5mnd gamle valp. Men hun gjør det gjerne når hun er døøøø trøtt, da blir hun virkelig hyper aktiv. Selv har jeg strenge restriksjoner etter at en tidligere valp skadet seg så mye at den måtte avlives...

Når hun begynenr slik så begynner jeg å klippe klør, tvangs kosing, har alltid noen ekstra gode ben på lager o.l. Da faller prlutselig hele valpen "dø om" når den får trekt pusten ett par ganger uten å sveve fra sofa til sofa :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problemet den gang min flatcoated var valp. Hun var overalt hele tiden! For oss ble det løst med at jeg begynte å ta i bruk "time-outs". Når hun satt igang med sine raid, satt jeg henne inn på soverommet. Hvis hun var rolig når hun kom ut, fikk hun være der, ellers ble det ny tur på soverommet. Dette, i sammenheng med at jeg tok initiativ til og avbrøt all lek og kos overså/avbrøt hennes forsøk, gjorde susen for oss.

Jeg hadde bestemt meg for at hun skulle være rolig inne, lekingen skulle vi gjøre utendørs, så sånn sett var det kanskje litt enklere å skille situasjonen for meg. Biteleker og sånt får hun holde på med sånn rolig for seg selv, men ikke fart og moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussie var til tider helt hyper som valp. Spesielt sent om kvelden. I tillegg til å løpe rundt, så bjeffet hun også for å få i gang litt action.Ikke spesielt moro når man bor i en dårlig lydisolert blokk. Det eneste som hjalp var å skru av alle lysene og legge oss. Da la hun seg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får lære valpen en "nå tar vi det med ro"-kommando, på et eller annet vis. For ikke søren om jeg akter å la noen valp styre når jeg skal til sengs!

En ting er de veldig små valpene, når de får en "løpedille". Men underveis til valpen blir noen flere måneder, så MÅ man lære den å ta det med ro, og at den gjør det på en kommando - så man kan styre det, og "nå inn". Mine hunder kan "hysj" eller "roooolig", så demper de seg fremdeles - det de lærte som unge hunder. Se på det som en ferdighet som skal trenes inn, og at man ikke må la dem lære seg mønstre som gjør at de blir "umulige" dersom de ikke får fulgt mønsteret sitt, eller la dem egentlig lære at det er greit å være vill idiot inne - altså å komme det i forkjøpet.

Som JeanetteH skriver... det kommer gjerne når de er trøtte eller oppspilte på grunn av mange inntrykk. Vet man det, så får man jobbe med å lære den å slappe av, hvis man er litt på hælen når det gjelder innlæring av ro inne. Jeg pleide å holde fast og roe valpen, og så gi litt etter, og så rolig la den gå - gjerne til en rolig aktivitet. Jeg har ingen erfaring med å bruke timeout, siden jeg synes det er en litt passiv måte som kan bli dårlig timet av mange, men hvis man har et rom rett ved så man "treffer" med timingen, så kan det jo være en ide.

Husker hvordan det ble diskutert litt her inne også, om en profilert instruktør som mente at valpen var urolig og hadde separasjonsangst, og som måtte på kurs for å lære burbruk - og så hvordan unghunden faktisk EVNET å roe seg, bare man jobbet riktig. Da kom det jo litt mer frem, fra "gamlingene" som mente "velkommen etter".... :twitch:

Noen ganger må man ta tak i det - bokstavelig talt - fordi aktive valper/unghunder ofte "låser" seg litt i aktivitet, og ikke KLARER å styre seg over på noe roligere, derfor blir det kanskje vanskeligere å bruke de vanlige, såkalte positive metodene med å belønne riktig atferd - fordi det kanskje ikke når helt inn før de har "fått det ut".

Jeg ser en bekjents hund, som fem år gammel fremdeles får "løpediller" og er HELT ukontrollert og napper og blir vill. Den tendensen hadde hunden allerede som valp, og heller ikke da fikk eier helt til dette med å lære den til å roe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner veldig godt igjen det du skriver... Jeg pleide å si at min valp løp langs taklistene, noe som blir litt av det samme... :rolleyes:

Jeg begynte å binde han inne.... Jeg hadde konstant ett bånd (kjetting faktisk, ellers gnagde han seg løs) i beinet på vedovnen. Startet han med raptussene sine, var det rett i bånd, og stå der til han ble rolig. Jeg slapp han alltid løs så snart han var rolig, og ga han ingen oppmerksomhet overhodet, mens han sto i båndet.

Som Jeanette sier, det skjer som regel når de er overtrøtte, og det endte så og si alltid at han sovnet....

Etter å ha holdt på med dette en stund, holdt det at jeg tok i båndet, og han klappet sammen på gulvet der han var og sovnet.

Jeg minsket gradvis toleransegrensen for hva jeg aksepterte av "urolighet" innendørs (jeg brukte det og ved biting, noe som og gjerne kom i slike overtrøtte perioder), og hadde etter kort tid en rolig hund inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser rett og slett ut som jeg får sette igang og lære det dyret litt god gammeldags folkeskikk! Vi har vel fokusert litt for ensidig på fjonge triks som å gå pent og stå pent. Og siden hun igrunnen er veldig grei på så mange måter så har hun fått drive på som hun vil på endel områder. (Vakre sjarmerende lillesøster-syndromet). Kanskje jeg må gå et grunnferdighetskurs med henne likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo søtt med disse valpefaktene, og man får kanskje litt dårlig samvittighet for å sette en stopper for slik glede. Men ditto viktigere er det å be dem kutte ut når det blir for voldsomt. Det er en bjørnetjeneste å la dem holde på slik selv om det er morsomt å se på, og ingen tar skade, men det handler om å lære hunden selvkontroll.

Jeg kutter leken når det blir for voldsomt, og jeg slenger att på til et noe alvorlig "kutt ut" mens jeg bare sitter helt rolig oppi valpen og venter på lydhørhet. Så leker vi igjen så fremt det går rolig og avslutter leken før det tipper over igjen.

Jeg er heller ingen fan av time-out. Mine hunder skal kunne være på et rom for seg selv og ledes dit uten at de tror de har gjort noe galt. Jeg liker å rydde opp i situasjon der og da mens vi er i situasjonen og heller avslutte leken når det har lykkes meg å nå inn med det jeg ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. føler meg nesten slem jeg, for ingen av mine har fått herje inne. Huskyen holdt seg forgod til sånt, og når Lyng kom inn i bildet så ble det forbudt å herje inne. De kunne få leke på gulvet så lenge de holdt seg i ro på et sted, ble det hopp og sprett så ble de delt, han i bånd/innafor grinda, og hun fikk kommando om å legge seg ned. Var striks på det fra starten av, så jeg har aldri hatt noen som har løpt i taket mens jeg har vært hjemme:)

Ute fikk de jo herje fritt, så lenge det gikk greit for seg det også:twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
hmm.. føler meg nesten slem jeg, for ingen av mine har fått herje inne. Huskyen holdt seg forgod til sånt, og når Lyng kom inn i bildet så ble det forbudt å herje inne. De kunne få leke på gulvet så lenge de holdt seg i ro på et sted, ble det hopp og sprett så ble de delt, han i bånd/innafor grinda, og hun fikk kommando om å legge seg ned. Var striks på det fra starten av, så jeg har aldri hatt noen som har løpt i taket mens jeg har vært hjemme:)

Ute fikk de jo herje fritt, så lenge det gikk greit for seg det også:twitch:

Syns ikke det er slemt i det hele tatt jeg. Hos meg gjelder det også null-lek inne. Bortsettfra å ligge rolig å gnage/småleke på en leke på gulvet da. Det funka veldig bra med berner-dyret (som faktisk var rimelig hyper som valp for de som har møtt henne) og hun lærte fort at raptuser hører til ute. Så lenge reglene er klare og konsekvente tror jeg ingen valp har vondt av å ikke få lov til å løpe tulling innendørs. Skulle jeg hatt 40 kg hund som løp tulling i møblene hadde det ikke vært mye møbler igjen akkurat... Det er vel ikke inni stua hunden skal få mosjonen sin? Men syns man det er greit at hundene leker inne er det vel greit å lære inn en gå og legg seg kommando som kan brukes hvis det blir for holdsomt. Forøvrig en genial kommando uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det er slemt i det hele tatt jeg. Hos meg gjelder det også null-lek inne. Bortsettfra å ligge rolig å gnage/småleke på en leke på gulvet da.

hehe - Skal ikke du ha belger nå? Tror kanskje det er hakket verre enn både husky og berner sennen :P

Men nei, det er ikke slemt å forvente en viss grad av ro innendørs. Har prøvd å være flink og gå ut i hagen når yngstemann var valp, så det ikke ble en "vane" at man leker inne, men vesla her ser ut til å være en sånn evig valp-greie, jeg sliter litt med å se at hun begynner å bli voksen, og hun har vel ikke aller mest med regler hun må følge (så alle de som har kommentert det før, trenger ikke å gjøre det igjen *hint* hehe).

- Men hun er liksom yngstebarnet, og jeg syns at eldstefrøkna her er litt for lite løssluppen, så når de begge begynner å leke, så får de faktisk lov - jeg liker det yngstemann gjør med eldstemann, liksom. De løper ikke tulling i møblene da, selv om landinga i sofaen når jeg sier det er nok, kan være litt "tung" innimellom.. For de får beskjed om at det er nok etterhvert - dvs, vesla får beskjed om at det er nok, frøkna roer ned ganske fort av seg selv (og det er ikke alltid at vesla bryr seg veldig om at hun blir ignorert, det er moro å henge i manken på mammaen sin allikevel :rolleyes: )

Jeg har et barn som er veldig flink til å gire opp yngstehunden da (hun er ikke sååå vond å be, liksom), jeg sliter vel mer med å finne avknappen hennes enn på hundene, må jeg innrømme :twitch: *flir*

EDIT: Gå og legg deg-kommandoen kan hun, merkelig nok.. Jeg kan ikke huske at den er lært inn, det bare ble sånn av seg selv.. Heldigvis, sikkert? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
hehe - Skal ikke du ha belger nå? Tror kanskje det er hakket verre enn både husky og berner sennen :whistle:

Hehe jo, men man trenger vel ikke si det er greit at de løper turbo i møblene forde? Små-hypre hunder kan også tåle litt regler. Men at det blir vanskeligere å gjennomføre enn med bernern tviler jeg ikke på (hundeplanene har forresten blitt utsatt pga bosituasjon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har nå vært borti en del hypre hunder, og er man helt konsekvent med det så er det ikke noe problem synes jeg, men da må man være konsekvent! Vi får vel valp på nyåret og da blir det samme greia. Ingen lek inne;)

Har passet og hatt på besøk noen av bestekompisene til hunden min, og de herjer tulling ute, men inne får de ikke lov. Det tar som oftest besøkshundene (3mnd- 6år) ganske kort tid å skjønne dette. Og, for de som har møtt min aussie, så er han ikke akkurat den roligste hunden i verden;) Oppdretter sier at han blir gammel når han blir 5-6år, så da har vi noen år igjen;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En måte å lære hunden å bli rolig på er å sette seg med valpen mellom beina, mens man stryker den rolig over brystet.

Ved siden av deg har du en liten haug med godbiter. Hver gang du kjenner at valpen slapper av gir du en godbit.

Gjør dette flere ganger i løpet av dagen.

Når valpen automatisk slapper av i denne posisjonen kan du begynne å legge på en kommando, roolig. f.eks.

Fungerte kjapt på min lille "racer":-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...